Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvis hunden biter


Marthe

Recommended Posts

Kan fortelle en litt morsom historie.. Tok Bengi med paa en lokal trening her i Usbekistan. En av oevelsene var at treneren forsoeker aa gi en godbit til hundene, for saa aa slaa h*n paa snuten om h*n aksepterte. etterpaa skulle alle deltakerene forsoeke aa gjoere de samme med de andres hunder. De kom ca 2 meter fra Bengi med godbiten, og han forsoekte aa fly paa personen. De fant fort ut at det var liksom ingn vits aa forsoeke dette igejn

Det er normalt å lære tjenestehunder å ikke spise mat i arbeid. Men med helt andre metoder enn du beskriver her <_<

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 140
  • Created
  • Siste svar
Det er normalt å lære tjenestehunder å ikke spise mat i arbeid. Men med helt andre metoder enn du beskriver her <_<

Jeg vet, og det er derfor jeg ikke deltar i denne treningen. Jeg er ikke enig i metodene de bruker, men det er bare et fakta at en veltrent vakthund skal aldri godta mat fra fremmede. Metodene varierer fra land til land, og som sagt, jeg er ikke enig i metodene de bruker her. Det jeg saa som morsomt i dette var at min hund som har blitt trent i dette, ikke bare nekter aa godta mat eller godbit fra noen, men lar ikke fremmede komme naer nok til at de kan forsoeke aa gi han noe. Desverre er kriminalitet og innbrudd et stort problem i mange av de land jeg bor og jobber i, og metodene for aa trene vakthunder varierer mye. Her er nok fotsatt mye "gammel" laerdom som brukes i hundetreningen, men det er ikke bare her. Kan fortelle deg at metoden de bruker i dag i Syd Afrika naar de trener en vakthund er aa stappe h*n inne i en sekk, banke den kraftig, og la en lokal person aapne sekken. Brutalt? absolutt, det er dyre mishandling, men igjen, dette er land som har en ufattelig statistikk vedr. kriminalitet, og hunden er et redskap for aa sikre seg. Mitt poeng her er at vi maa nyansere litt. Mange hunderaser er avlet frem for ulike bruksomraader, som vakthunder osv, og vi kan ikke forvente at de ikke skal foelge sine instinkt naar de kommer i en gitt situasjon. Noen sa det veldig treffende her "hunden min har desverre ikke lest de nye foreskriftene i Norge", og jeg mener ogsaa at et forum som dette boer kunne inkludere synspunkter fra noen som bor i et land der hundene faktisk er den som staar for sikkerheten til mange familier. Det er ikke bare kosehundene i Norge som eksisterer, og jeg tror det kan vaere verdifullt aa hente erfaring paa hvordan de ulike rasene fungerer naar de lever under totalt andre forhold en sofakroken hjemme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje litt OT, men:

Jeg er ganske sikker på at min Shetland sheepdog hadde løpt bjeffende vekk med halen mellom bena i en hver lignende situasjon, det siste han hadde gjort er å forsvare meg, om jeg så hadde blitt grisebanka, drept eller voldtatt!

Hadde vi blitt truet på god avstand hadde han boffet og knurret med lukket munn, ved truing nærme hadde han bjeffet veldig og prøvd å løpe unna trusselen, livredd.

Ingen andre som har slike hunder?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje litt OT, men:

Jeg er ganske sikker på at min Shetland sheepdog hadde løpt bjeffende vekk med halen mellom bena i en hver lignende situasjon, det siste han hadde gjort er å forsvare meg, om jeg så hadde blitt grisebanka, drept eller voldtatt!

Hadde vi blitt truet på god avstand hadde han boffet og knurret med lukket munn, ved truing nærme hadde han bjeffet veldig og prøvd å løpe unna trusselen, livredd.

Ingen andre som har slike hunder?

jo da! hehe..Maja hadde nok ikke gjort noen ting...stilt seg bak meg "ordne opp du mamma" hehe! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje litt OT, men:

Jeg er ganske sikker på at min Shetland sheepdog hadde løpt bjeffende vekk med halen mellom bena i en hver lignende situasjon, det siste han hadde gjort er å forsvare meg, om jeg så hadde blitt grisebanka, drept eller voldtatt!

Hadde vi blitt truet på god avstand hadde han boffet og knurret med lukket munn, ved truing nærme hadde han bjeffet veldig og prøvd å løpe unna trusselen, livredd.

Ingen andre som har slike hunder?

Hvis jeg forstår 2ne og Akela rett så enten HAR de slike hunder eller så ØNSKER de seg slike (og at alle vi andre skal ha det også). Forøvrig mener jeg at Argyros har dekket det meste her...

(Personlig vil jeg mye heller ha en hund som setter tenna i en mann som angriper meg, enn en som løper vekk med halen mellom beina, uansett... )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

(Personlig vil jeg mye heller ha en hund som setter tenna i en mann som angriper meg, enn en som løper vekk med halen mellom beina, uansett... )

Det er vel bare det at hunden ikke alltid skiller mellom lek og alvor og du risikerer å få en hund som angriper en gammel venn du hiver deg rundt halsen på for å gi en bjørneklem...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

dumme er ikke mine hunder engang :)

Det er mine.... :) De liker ikke sånn klemming, men vi gjør det likevel og overlever litt pistring og småhopping. Litt drøyt å kalle det angrep, men hadde de vært trent til å angripe i tilsvarende situasjoner, så kanskje. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mine.... :icon_redface: De liker ikke sånn klemming, men vi gjør det likevel og overlever litt pistring og småhopping. Litt drøyt å kalle det angrep, men hadde de vært trent til å angripe i tilsvarende situasjoner, så kanskje. :icon_confused:

Jeg synes det merkelige i denne diskusjonen er at det kan synes som om det ikke finnes noe samspill mellom hund og eier.

Normale bikkjer er da tilsnakkendes (og normale folk som får en klem vil vel gjerne kunne kommunisere med omgivelsene sine?) - og da er det jo bare å fortelle dyret at alt er OK når man får en klem? I truede situasjoner vil man ha et annet kroppspråk, stemme og lukt enn normalt - hunder merker selvsagt slikt og reagerer deretter. (Hvor mange ganger brukes ikke føreres nervøsitet, usikkerhet etc som forklaring på dårlige eller uventede prestasjoner på lydighetsbanen, f eks?)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det merkelige i denne diskusjonen er at det kan synes som om det ikke finnes noe samspill mellom hund og eier.

Normale bikkjer er da tilsnakkendes (og normale folk som får en klem vil vel gjerne kunne kommunisere med omgivelsene sine?) - og da er det jo bare å fortelle dyret at alt er OK når man får en klem? I truede situasjoner vil man ha et annet kroppspråk, stemme og lukt enn normalt - hunder merker selvsagt slikt og reagerer deretter. (Hvor mange ganger brukes ikke føreres nervøsitet, usikkerhet etc som forklaring på dårlige eller uventede prestasjoner på lydighetsbanen, f eks?)

Nå ser jeg for meg enda en vending i denne tråden, men kan altså bare snakke for egne bikkjer. Vi samspiller,da. :icon_confused: Nå vet vel de fleste at Fibi ikke akkurat er avlsobjekt med tanke på hennes mentale usikkerhet, så at hun syns det er litt skummelt når flokkmedlemmene hennes står på bakbeina og slenger forlabbene om nakken på hverandre, ser jeg som en helt naturlig reaksjon fra hennes side. Selvfølgelig sier jeg at alt er greit og vi klemmer gjerne til hun sitter og avventer situasjonen og avslutter med ros og kos fordi hun var flink å stole på at mor ordnet opp selv!

Må bare si det, selvom det er helt OT: I går var det et gammelt par som passerte oss i skogen. Dama hadde staver, så jeg hadde Fibi i sitt, sånn på siden av stien, for sikkerhets skyld bare. Mannen stoppet og sa: "Det var da en meget veloppdragen hund, du har der!" :icon_redface: Dette er jo en hund som har måttet samspilles fra å ha utfall mot alt og alle som ikke har oppført seg som en stødig og dempende hund. Av en eller annen grunn er det svært lite i hennes verden som går i en bue utenom, snuser med siden til, setter seg på huk med hodet vendt bort og ingen hender strukket fram, etc. :ahappy:

Det er vel noe av grunnen til at jeg har fulgt denne tråden med interesse. For meg er det utenkelig å gi hunden min noen erfaring på utfall, dvs angrep, i det hele tatt, noensinne. Det vil jo sette vår hovedutfordring på hodet. Jeg lever i et trygt land med lav kriminalitet og skulle noen prøve å overfalle meg likevel, ville nok den lille pysa skremme dem vekk før det var noen reell fare på ferde. Ikke fordi hun ville passe på meg eller seg selv, men fordi hun har en lang historie på at angrep er det beste forsvar! <_<

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis jeg forstår 2ne og Akela rett så enten HAR de slike hunder eller så ØNSKER de seg slike (og at alle vi andre skal ha det også). Forøvrig mener jeg at Argyros har dekket det meste her...

(Personlig vil jeg mye heller ha en hund som setter tenna i en mann som angriper meg, enn en som løper vekk med halen mellom beina, uansett... )

Jeg går utfra at bare det at jeg har med mine hunder, er nok til å få en med "skumle hensikter" til å tenke seg om et par ganger til. Det er "beskyttelse" nok det, for min del.. De trenger ikke å være troendes til å fly på alt og alle som kan være ubehagelige av den grunn..

Det er vel bare det at hunden ikke alltid skiller mellom lek og alvor og du risikerer å få en hund som angriper en gammel venn du hiver deg rundt halsen på for å gi en bjørneklem...

dumme er ikke mine hunder engang :icon_confused:

Siden vi alt er personlige og snakker om "våre hunder" her, og vi har kommet frem til at hunder kan lese utfra eieren hvordan situasjonen er.. Jeg liker ikke fulle folk, jeg syns de er ubehagelige når de ramler bortom og skal prate om den minste lille filleting eller klappe hundene eller ett eller annet.. Sånt gjør meg ille til mote - og da, om jeg forstår deg rett, så mener du at hunder vil skille på det ubehaget jeg vil føle i en sånn situasjon, i forhold til det ubehaget jeg vil føle i en situasjon hvor jeg kanskje ble truet? Sorry, jeg har ikke en sånn tiltro til dyrene mine jeg, nettopp fordi de er hunder.. Så vidt jeg veit så leser de ikke tankene mine, ei heller ressonerer de..

Ikke liker jeg "gamle venner som hiver seg rundt halsen på meg for å gi meg en bjørneklem" heller.. Men jeg misliker det ikke nok til å unne disse "gamle vennene" å bli bitt fordi bikkja mistolker situasjonen av den grunn.. Og mistolking tror jeg det ville blitt, så dumme er hunder..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min forrige hund var helt trygg på fremmede, MEN dersom noen kom litt brått på, kastet seg rundt halsen min, tøyseslåss litt o.l. advarte han først med bjeffing, og så tok han forsiktig tak rundt armen til den personen. Slutter man ikke der og da ville han nok ha bitt. Ikke OK å ha en sånn hund (selv om jeg syntes det var betryggende og greit å vite at dersom en overfallsmann skulle komme så ville hunden GJØRE noe), fordi det ikke skal være hundens ansvar å passe på meg (eller forsvare seg selv), for jeg vil være den som tar ansvar, passer på og sørger for at hunden ikke trenger å ordne opp selv. Å ha en sånn hund som du har "reknes" fungerer kanskje i uzbekistan, men ville aldri fungert i Norge- HELDIGVIS.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og du har shaefer??

Jeg vet, og det er derfor jeg ikke deltar i denne treningen. Jeg er ikke enig i metodene de bruker, men det er bare et fakta at en veltrent vakthund skal aldri godta mat fra fremmede. Metodene varierer fra land til land, og som sagt, jeg er ikke enig i metodene de bruker her. Det jeg saa som morsomt i dette var at min hund som har blitt trent i dette, ikke bare nekter aa godta mat eller godbit fra noen, men lar ikke fremmede komme naer nok til at de kan forsoeke aa gi han noe. Desverre er kriminalitet og innbrudd et stort problem i mange av de land jeg bor og jobber i, og metodene for aa trene vakthunder varierer mye. Her er nok fotsatt mye "gammel" laerdom som brukes i hundetreningen, men det er ikke bare her. Kan fortelle deg at metoden de bruker i dag i Syd Afrika naar de trener en vakthund er aa stappe h*n inne i en sekk, banke den kraftig, og la en lokal person aapne sekken. Brutalt? absolutt, det er dyre mishandling, men igjen, dette er land som har en ufattelig statistikk vedr. kriminalitet, og hunden er et redskap for aa sikre seg. Mitt poeng her er at vi maa nyansere litt. Mange hunderaser er avlet frem for ulike bruksomraader, som vakthunder osv, og vi kan ikke forvente at de ikke skal foelge sine instinkt naar de kommer i en gitt situasjon. Noen sa det veldig treffende her "hunden min har desverre ikke lest de nye foreskriftene i Norge", og jeg mener ogsaa at et forum som dette boer kunne inkludere synspunkter fra noen som bor i et land der hundene faktisk er den som staar for sikkerheten til mange familier. Det er ikke bare kosehundene i Norge som eksisterer, og jeg tror det kan vaere verdifullt aa hente erfaring paa hvordan de ulike rasene fungerer naar de lever under totalt andre forhold en sofakroken hjemme.

Ja det har du helt rett i, men det jeg reagerte på er hvorfor du mener dette er normal trening for en Schäfer og at da skal mann vite hvorfor den metoden har blitt brukt?? Klarer ikke helt se sammenhengen og blir litt forvirret av det ene svaret ditt når mann spør etter årsaken til brukern av den metoden :icon_confused:

Først gir du ett inntrykk av at den metoden bør alle som trener tjenestehund kjenne til og bruke, spesiellt dem med Schäfer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det merkelige i denne diskusjonen er at det kan synes som om det ikke finnes noe samspill mellom hund og eier.

Normale bikkjer er da tilsnakkendes (og normale folk som får en klem vil vel gjerne kunne kommunisere med omgivelsene sine?) - og da er det jo bare å fortelle dyret at alt er OK når man får en klem? I truede situasjoner vil man ha et annet kroppspråk, stemme og lukt enn normalt - hunder merker selvsagt slikt og reagerer deretter. (Hvor mange ganger brukes ikke føreres nervøsitet, usikkerhet etc som forklaring på dårlige eller uventede prestasjoner på lydighetsbanen, f eks?)

Nå ser jeg for meg enda en vending i denne tråden, men kan altså bare snakke for egne bikkjer. Vi samspiller,da. :icon_confused: Nå vet vel de fleste at Fibi ikke akkurat er avlsobjekt med tanke på hennes mentale usikkerhet, så at hun syns det er litt skummelt når flokkmedlemmene hennes står på bakbeina og slenger forlabbene om nakken på hverandre, ser jeg som en helt naturlig reaksjon fra hennes side. Selvfølgelig sier jeg at alt er greit og vi klemmer gjerne til hun sitter og avventer situasjonen og avslutter med ros og kos fordi hun var flink å stole på at mor ordnet opp selv!

Ja - og ikke biter hun heller, om jeg forstår deg rett - MEN, hvis hun skulle bli "inspirert" av dine redselsskrik, ferten av adrenalin og "ville kroppspråk" når du forsvarer deg mot en av disse "sjeldne" voldsmennene her i landet, så hadde det kanskje vært både forståelig, takknemlig OG normalt at hun faktisk beit?

Det er vel noe av grunnen til at jeg har fulgt denne tråden med interesse. For meg er det utenkelig å gi hunden min noen erfaring på utfall, dvs angrep, i det hele tatt, noensinne.

Insinuerer du at jeg (eller andre som har gitt uttrykk for at det er forklarig og OK om en hund biter i forsvar av eier) aktivt oppsøker situasjoner der dette skulle skje? (Da har du i beste fall misforstått det jeg sier, ihvertfall).

Det vil jo sette vår hovedutfordring på hodet. Jeg lever i et trygt land med lav kriminalitet og skulle noen prøve å overfalle meg likevel, ville nok den lille pysa skremme dem vekk før det var noen reell fare på ferde. Ikke fordi hun ville passe på meg eller seg selv, men fordi hun har en lang historie på at angrep er det beste forsvar! <_<

Som flere her har forsøkt å si så er det normal hundeatferd å bite i gitte situasjoner - det er ikke noe en hund behøver å ha lang erfaring med å gjøre...

Jeg går utfra at bare det at jeg har med mine hunder, er nok til å få en med "skumle hensikter" til å tenke seg om et par ganger til. Det er "beskyttelse" nok det, for min del.. De trenger ikke å være troendes til å fly på alt og alle som kan være ubehagelige av den grunn..

Visvas. Det er jo INGEN her som har antydet at det er normalt, forståelig, forklarlig, ønskelig eller prisverdig at en hund "flyr på alt og alle som kan være ubehagelig". Jeg må si du har et skremmende naivt bilde av hund hvis du ikke ser for deg at de i en truet situasjon kan komme deg til unnsetning og bite eller gjøre utfall som for å bite...

Siden vi alt er personlige og snakker om "våre hunder" her, og vi har kommet frem til at hunder kan lese utfra eieren hvordan situasjonen er.. Jeg liker ikke fulle folk, jeg syns de er ubehagelige når de ramler bortom og skal prate om den minste lille filleting eller klappe hundene eller ett eller annet.. Sånt gjør meg ille til mote - og da, om jeg forstår deg rett, så mener du at hunder vil skille på det ubehaget jeg vil føle i en sånn situasjon, i forhold til det ubehaget jeg vil føle i en situasjon hvor jeg kanskje ble truet? Sorry, jeg har ikke en sånn tiltro til dyrene mine jeg, nettopp fordi de er hunder.. Så vidt jeg veit så leser de ikke tankene mine, ei heller ressonerer de..

Nå er det ikke jeg som mener at hunder hverken kan lese tanker eller vurdere "reelle" farer ved sin intellektuelle kapasitet alene. Snarere tvert imot - jeg mener at hunder reagerer på stemmen din, kommandoene du gir, lukten du avgir og kroppspråket ditt. - Og jeg forventer at de er såpass i vater (se over) at man faktisk kan SNAKKE til dem i en gitt situasjon...

Ikke liker jeg "gamle venner som hiver seg rundt halsen på meg for å gi meg en bjørneklem" heller.. Men jeg misliker det ikke nok til å unne disse "gamle vennene" å bli bitt fordi bikkja mistolker situasjonen av den grunn.. Og mistolking tror jeg det ville blitt, så dumme er hunder..

Tja, så dumme er ikke mine hunder - men OM de så var, så ville jeg faktisk kunne bedt dem om å avbryte et "angrep" på en venn som ga meg en bjørneklem (ref over...) - om bikkjene er amøber, så behøver vel ikke eieren å være det, trodde jeg? (Men kanskje det er sant at alt fe er sin herre likt?)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Just me!!
Mulig jeg er litt tett.. Men hva er galt i og ha en hund som forsvarer deg om du faktisk havner i en situasjon du ikke takler alene?

Fordi bikkja får svi får det seinere?

Ikke vet jeg egentlig men, heh. :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det har du helt rett i, men det jeg reagerte på er hvorfor du mener dette er normal trening for en Schäfer og at da skal mann vite hvorfor den metoden har blitt brukt?? Klarer ikke helt se sammenhengen og blir litt forvirret av det ene svaret ditt når mann spør etter årsaken til brukern av den metoden :icon_confused:

Først gir du ett inntrykk av at den metoden bør alle som trener tjenestehund kjenne til og bruke, spesiellt dem med Schäfer?

Hei Jeanette,

Uttrykte meg nok litt dumt her, men mitt poeng er at dette er egenskaper som en vakthund ( og de er ofte shaefere) skal ha. Som du paapeker, og som jeg er 100% enig med deg er at det brukes andre metoder for denne treningen i Norge Jeg stoetter IKKE metodene de bruker verken her eller i Syd Afrika, men en eier av en shaefer boer sjoenne poenget at en hund som blir veldig mye brukt som politi, militaer,eller vakthund IKKE skal akseptere mat eller godbiter fra fremmede.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei Jeanette,

Uttrykte meg nok litt dumt her, men mitt poeng er at dette er egenskaper som en vakthund ( og de er ofte shaefere) skal ha. Som du paapeker, og som jeg er 100% enig med deg er at det brukes andre metoder for denne treningen i Norge Jeg stoetter IKKE metodene de bruker verken her eller i Syd Afrika, men en eier av en shaefer boer sjoenne poenget at en hund som blir veldig mye brukt som politi, militaer,eller vakthund IKKE skal akseptere mat eller godbiter fra fremmede.

Det er vel heller metodene som brukes som jeg reagerer på. At man lærer en hund til å ikke ta godbit fra en fremmed person er en ting, å gjøre dette ved å slå den i hodet, klarer jeg bare ikke å skjønne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel heller metodene som brukes som jeg reagerer på. At man lærer en hund til å ikke ta godbit fra en fremmed person er en ting, å gjøre dette ved å slå den i hodet, klarer jeg bare ikke å skjønne.

Helt enig!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel heller metodene som brukes som jeg reagerer på. At man lærer en hund til å ikke ta godbit fra en fremmed person er en ting, å gjøre dette ved å slå den i hodet, klarer jeg bare ikke å skjønne.

Hvordan lærer man inn sånnt egentlig? :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt enig!

Da er vi i hvert fall enige om en ting da.

Morgan Spector snakket vel om noe ang tjenestehunder i USA som var lært opp til å ikke ta mat av snubletråder med positive metoder. Vil tru at det er en sikrere måte, da hunder som oftest også skal fungere i et daglig liv, der fremmede personer kan stikke bort en godis eller noe uten noe baktanke enn "søt hund". Veldig trivelig med en hund som da prøver å fly på vedkommende, og kanskje biter (et barn feks?).

Ang tjenestehunder så stiller disse i en kategori for seg selv (hos meg i hvert fall). Man lærer tjenestehunder mye rart man ikke lærer familiehunder uansett. Og dette var vel trening på en lokal hundeklubb?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Beklager om jeg blir misfortaatt her, det har nok noe med at jeg ikke bruker Norsk som kommunikasjonsspraak veldig ofte de sisste 20 aarene, men samtidig vil jeg gjerne paapeke at utenfor Norge saa blir hunder brukt mere i traad med hva de har blitt avlet frem for aa gjoere.

Vi som er Nordmenn og de som bor i Norge har tross allt en utrolig fordel som mange land, som ogsaa har hunder, ikke har. Vi har et relativt trygt land (selv om jeg synes den utviklingen gaar skremmende fort feil vei) og vi har et hundehold som jeg tror de fleste i verden kan misunne oss. Jeg har hatt hunder (Afganske mynder og Shaefere) i Norge, og jeg er enig med de fleste her, de skal ikke behoeve aa utagere for aa forsvare sine eiere. Men jeg er ogsaa enig med Lotta, med de forandringene vi har i Norge, saa tror jeg at det ville foeles trygt aa vite at min hund ville forsvare meg om jeg kommer i en gitt situasjon, og etter som jeg skjoenner, saa aapner til og med det Norske lovverk for dette. Hva jeg forsoeker aa formidle er at utenfor denne "trygge" sirkelen finnes det mange land der hunden er den som staar for sikkerheten for familien.

En vakt kan bestikkes, det kan ikke en hund om den er riktig trent. Vi representerer ca 1,4% av verdens befolkning, shaefere er den 2 mest vanlige hunderasen i verden i dag.

Majoriteten blir brukt i en form av tjeneste, ikke som kosehund. Forsoek aa forstaa hva jeg vil frem til, denne rasen er overrepresentert i gruppen vakthunder, militaere og politi. Derfor har de egenskaper som vi i Norge kanskje ikke oensker om vi har den som sofahund, men som er veldig ettertraktet der hunder er avlet for aa ta vare paa sikkerheten.

Jeg kan garantere at jeg er en av de veldig faa utenfor Norge som har en shaefer som sover i senga mi hver natt, som er saa utrolig kosete med alle i familien inkludert hushjelpa og hundetreneren som bruker tvilsomme metoder i blandt. Men som samtidig ikke noeler med aa attakere om noen kommer innfor vaart ommrade. Det ble nevnt her at dette kanskje fungere i Uzbekistan, men ikke i Norge heldigvis. La oss alle haape paa at dette vil bli fasit ogsaa i fremtiden. Men tenk dere om litt foer dere doemmer andre som har hunder som faktisk gjoer hva de er avlet frem for. Forutsetningene er annerledes, men det er ikke alltid bare svart/vitt her i verden, ikke med hundehold heller

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da er vi i hvert fall enige om en ting da.

Morgan Spector snakket vel om noe ang tjenestehunder i USA som var lært opp til å ikke ta mat av snubletråder med positive metoder. Vil tru at det er en sikrere måte, da hunder som oftest også skal fungere i et daglig liv, der fremmede personer kan stikke bort en godis eller noe uten noe baktanke enn "søt hund". Veldig trivelig med en hund som da prøver å fly på vedkommende, og kanskje biter (et barn feks?).

Ang tjenestehunder så stiller disse i en kategori for seg selv (hos meg i hvert fall). Man lærer tjenestehunder mye rart man ikke lærer familiehunder uansett. Og dette var vel trening på en lokal hundeklubb?

Hei Nirm,

Jeg tror vi er enige om mye, men at forutsetningene vi har er litt annerledes. Paa grunn av alle de punktene jeg har tatt frem et antall ganger, saa vil jeg tro at for de fleste vil nok treningen som blir gitt her i en lokal hundeklubb overgaa hva de fleste tjenstehunder vil laere i Norge, bare fordi kravene og forventningene og bruken av hund her er saa forskjellig fra Norge

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden vi snakker om egne hunder her, så vil jeg og berette om min amstaff, som knurret til en parkeringsvakt en gang vi var i en temmelig truet situasjon. Det høres kanskje teit ut man kommer i en så kinkig situasjon med en parkeringsvakt at man faktisk føler seg truet, men det var helt reelt, og en nabo som så det hele, kom faktisk ut for å "passe på meg" etterhvert.

Som sagt tidligere, hun oppførte seg helt som vanlig hele diskusjonen igjennom. Jeg var hissig og han var hissig, uten at hun brydde seg. Etterhvert fant jeg ut at denne personen ikke var helt riktig navla, og da begynte jeg å bli redd, og bikkja "våknet". Hun stilte seg da ved siden av meg (hun var i bånd, men var mer opptatt av snusing frem til nå). Sta som jeg er, ga jeg meg ikke når vi var så langt i diskusjonen, og det var her denne mannen kom mot meg med armen i været og min kjære Selma løftet på leppa og knurret. Hva som ville skjedd videre om han hadde fortsatt planen sin vet jeg ikke, men det er nærliggende å tro at hun ville stoppet han. Hennes reaksjon var heldigvis nok til at han ombestemt seg og trakk seg tilbake, og Selma satt igjen pent ved min side. Det hele endte heldigvis godt.

En annen gang som vi var i en litt kinkig situasjon hvor jeg oppførte meg litt snodig og bikkja reagerte, var en gang vi ble stoppet av politiet. De skulle selvfølgelig se papirer på bikkja, noe jeg ikke gikk med på tissetur kl. halv ett om natta. Disse sheriff-aktige ungguttene skulle da være med meg hjem for å se papirer så de kjørte etter meg resten av turen og fulgte oss inn. Selv om papirer og alt var i orden er det en litt merkelig situasjon, og jeg var litt småstresset kan man si... Den ene politimannen var i tillegg livredd bikkja mi, så det var en merkelig situasjon, og Selma reagerte veldig på min nervøse, merkelige oppførsel. Men denne gangen la hun seg godt under kjøkkenbordet og småpeip og knurret, og var tydelig utilpass..

Hun oppfattet helt tydelig disse to hendelsene helt forskjellig, selvom kanskje min reaksjon var noe lik (annet enn at jeg ikke var hissig), og jeg tror ikke hun er noe unikum liksom...

For å si det, så tror jeg ikke hunden jeg i dag har er noen beskyttende engel... Han hadde vel antakelig prøvd å leke seg ut av situasjonen, og hadde stikki med halen mellom beina når det hadde blitt alvor...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...