Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva kan man forvente?


starlight

Recommended Posts

Bare er litt nysgjerrig på hva andre "forventer" av en valp på 5 måneder? Hva mener dere en valp bør kunne? Hvordan var deres valper ved slik alder i forhold til:

-andre folk

-hunder/andre dyr

-utstilling

-lydighet (innkalling, triks osv)

Er spesielt interessert i å høre hvordan andre Sheltieeiere oppfatter/oppfattet sine hunder ved denne alderen, men også andre:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare er litt nysgjerrig på hva andre "forventer" av en valp på 5 måneder? Hva mener dere en valp bør kunne? Hvordan var deres valper ved slik alder i forhold til:

-andre folk

-hunder/andre dyr

-utstilling

-lydighet (innkalling, triks osv)

Er spesielt interessert i å høre hvordan andre Sheltieeiere oppfatter/oppfattet sine hunder ved denne alderen, men også andre:)

Personlig syns jeg at hunder/valper er mest skjønne i 5-mnds alderen. Det er relativt få uhell inne, hunden begynner å virkelig finne seg til rette, og man lærer å kjenne personligheten til hunden. Kanskje kommer den mer tydelig frem da?

Har hatt to hunder som ble fem mnd; Casper, blanding, kunne sånn passe innkalling, en hel haug med triks. Var ikke redd folk, men høflig. Kunne gå forbi, eller hilse pent. Gikk mye løs da. Hadde blitt banket av en annen hund, men virket ikke som han reagerte på fremmede hunder likevel (det kom senere). Trente masse triks med han i denne perioden, siden jeg hadde et brukket kne.

Tulla kunne nesten ingenting da hun var 5 mnd. Innkallingen var vel det eneste som begynte å bli ganske bra, trente hver dag. Hun kunne tilby noe atferd, men det var også begrenset. Hun virket ikke så trygg på verden hele tiden, kunne buste en hel tur, og holdt seg helst til meg. Men da hun ble 5 mnd begynte dette å bedre seg (så fikk hun en knekk ved ca 9mnds alderen, men nå har dette blitt helt bra). Jeg trente mye mindre med Tulla enn hva jeg gjorde med Casper. Hadde glemt hvor mye tid jeg hadde brukt på han, og tenkte at det kom "av seg selv". <_< Det gjør det altså ikke.. :)

Hva jeg forventer er jeg jammen ikke sikker på.. båndtreningen bør begynne å gå nokså bra, i alle fall i kjent miljø. Jeg kommer til å gjøre ting annerledes med neste hund, og da kommer jeg til å forvente noe annet enn jeg har gjort før. Jeg kunne jo heller ikke forvente at Tulla skulle være superlydig hvis jeg sjelden trente lydighet, så det kommer jo an på hva man gjør også..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...