Gå til innhold
Hundesonen.no

Vil i fred Hope


Turnip
 Share

Recommended Posts

Du kom til oss en kald høstdag for 6 år siden, du lå nesten livløs i hagen vår, mer enn 12 uker var du nok ikke. Pappa sa til meg, får du liv i denne, så kan du beholde den. Jeg døpte deg for Hope. Du var tilsølt med olje og var bare skinn og bein. Jeg og mamma byttet på å passe på deg om natta, det var tider det så svart ut pga du var så sint og ville ikke ha mat. Du var en villkatt... ingen vet hvorfor du la deg i akkurat vår hage, kanskje det var fordi du visste vi ville hjelpe deg.

Tiden gikk og du ble en stor fin katt, redd fremmede var du alltid, det var bare jeg, mamma og pappa som fikk ta på deg og kose med deg. Etter mange fine år med deg, så fikk du epilepsi. Vi gjorde det vi kunne for deg med medisiner og alt, du kom alltid inn kl 16-17 tiden for å få kos og få medisinene dine... men en dag så kom du ikke lenger... Det er vondt å vite hva som kan ha skjedd med deg, jeg skulle ønske jeg kunne hjelpe... Du har virkelig vært en stor del av livet vårt Hope, helt spesiell var du... du leste våre tanker og forsto at vi ville hjelpe deg hele tiden. Vi ble ekstra knyttet til deg da vi reddet livet ditt og kjempet for deg dag og natt. Jeg håper du vet hvor høyt du var elsket og at du alltid kommer til å ha en egen plass i hjertet vårt, du var one of a kind... Ingenting er det samme uten deg lenger. Vil i fred Hope, vi vil alltid savne deg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så herlig at ferien din har begynt, og at du og hunden din skal nyte den sammen! Det høres ut som dere kommer til å få masse kvalitetstid sammen, noe som er så viktig. Når det gjelder naboene og hundevennen din, det er jo flott at de har så mye tillit til deg, men jeg skjønner godt at du ikke vil overta flere hunder! Det er jo en stor forpliktelse, og det er viktig å kjenne sine egne grenser. Håper dere får en fantastisk ferie sammen, du og hunden din! ❤️
    • Odin var også dement mot slutten, og det var tøft. Han hadde ikke samme uroen, han var bare forvirret, og ville være inntil oss hele tiden (nok en kombinasjon av døvhet/blindhet også). Vi fikk Eldepryl hos Renate Nydal, det hjalp litt en stund på uroen, men ikke store forandringer. Kan være verdt forsøket.
    • Du kan ta pulsen ved å kjenne på blodåren som går ned på innsiden av låret.
    • Frøkna her begynner å bli dement, og det er utrolig vanskelig å forholde seg til. Så snart det er "dødtid" hjemme begynner hun enten å vandre frem og tilbake, eller å gå i ring. Hvis jeg avbryter henne og tar henne med ut på tur eller trening "våkner" hun og er seg selv igjen, men hun må altså ha mental input hele tiden for å ikke gå inn i disse tvangshandlingene. Jeg antar at det i stor grad skyldes kjedsomhet og uro, men ettersom hun har en ødelagt skulder er det ikke mulig å gå lange turer med henne heller. Lite fysisk aktivitet bidrar helt sikkert til problemet. Hun går på Karsivan, men synes ikke det hjelper så veldig. Det er ikke noe særlig til livskvalitet sånn som hun har det nå, men jeg kan jo ikke underholde henne konstant. Er det noen som har hatt dement hund som har noen tips til hva jeg kan gjøre for henne? Andre typer medisiner som hjelper?
    • Jeg vet ikke hvordan det skilles mellom de ulike dachsrasene, men avlsrådet i raseklubben vil kunne hjelpe deg med dette. Jeg ser ingen grunn til at det skulle bli komplikasjoner hvis begge er friske, men det er mange andre hensyn å ta før man velger å avle, så ta kontakt med avlsrådet og be om hjelp der.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...