Gå til innhold
Hundesonen.no

En kvinnelig hundefører er...


Guest Jonna

Recommended Posts

Guest Jonna

*En kvinnlig hundförare är:

Svår att vara till lags. Smeker gärna den raggiga hunden men ber maken gå

och raka sig.

Fenomenal på att komma på när hennes hundar är födda och kan rabbla

registreringsnumret både fram och baklänges. Däremot hennes barn, mans

födelsedagar eller bröllopsdag kommer hon på en vecka efter de inträffat.

En social stjärna med fantastisk konversationsförmåga förutsatt att festen

ges av en hundkollega. Annars somnar hon i ett hörn av soffan, eller

ursäktar sig med att hunden behöver ses till och åker hem för 1 timmes

spårträning.

Ekonomiskt sinnad. Slösar inte pengar på festklänningar och högklackade skor

utan handlar kammobrallor och kängor på överskottsbolaget. Finns inte en

zoobutik som hon inte varit inne i, för att hitta de bästa kopplen,

spårlinor och apporter.

En kulinarisk perfektionist. Hon blandar till hundens egen matskål med

perfekt avvägda vitaminer och tillsatser medan familjen får snabbmat från

mikron.

En perfektionist på alla sätt. Finns inte en hundbok ute på marknaden som

hon inte läst. Har synpunkter och ideer på allt från klickerträning, till

hur man skall få hunden att inte bakspåra.

Fenomenal på att packa bilen. Lyckas lätt få in två barn, två hundburar (med

hundar i), 2 utställningstält, 4 hopfällbara stolar, kylväska, 1 flak komage

på burk, puffat ris, makaroner, extrakläder, 1 låda vit Donelli och sig

själv i kombin.

Lätt att klä. Förutom hundkläderna att gå i hemma behövs bara en snygg topp,

ett par jeans och ett par gympadojor.

Fotograferar gärna. Inramade vackra fotografier av olika hundar pryder hela

hemmet. Korten av make och barn är några skrynkliga semesterbilder

nertryckta i plånboken.

Utrustad med ett selektivt luktsinne. Lider av lukten av cigarr men känner

inte om hela köket stinker av färsk komage.

En hängiven föreningsmänniska. Sitter med i styrelsen för den lokala

Brukshundklubben, är även aktiv inom disktrikt och rasklubben. Alla

föreningar som har orden hund, bruks eller utställning med i namnet är

intressant för henne.

Utbildar sig snabbt till instruktör, tävlingsledare och domare. Detta för

att då kan hon diskutera ännu mer hund och problemlösningar med

likasinnande.

Rädd om familjens fritid. Hon befriar maken från att klippa gräsmattan genom

att sätta staket runt den och låta hundarna förvandla den till lera När nytt

hus skall inköpas, mäter hon upp tomten så hon kan göra om den till

appellplan eller utställningsring.

En mästare i konversation. Pladdrar på i timmar om nyaste vaccinet,

avmaskning, senaste reglerna, för och nackdelar med skall på sökhundar.

Tyvärr ofta i telefonen. På Internet sitter hon ofta sent in på nätterna på

olika hundsidor och forum, där hon delger sina funderingar och ideer till

andra kvinnliga hundförare. Manliga hundförare göre sig inget besvär att

komma in.

Lätt att göra glad. En ny skyddsärm, spårlina, Arrak jacka eller hopfällbara

stolar gör att du vinner hennes hjärta.

Kärvänlig på ett något annorlunda sätt. Om hon klappar dig på huvudet och

säger "du är en fin kille", tro´t eller ej men hon menar att hon älskar dig

-----------------------------------------------------------------------

Jeg kjenner meg litt for mye igjen i dette..... :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde skrevet det lange innlegget med fine quoter og sånt, også måtte det bli tull <_<

Men ihvertfall.. Jeg er flink på datoer, så jeg husker en hel haug av de, både bursdager og andre merkedager i større eller mindre grad (bare spør Margrete.. hehe) Også skal jeg ikke si noe om at jeg husker bursdagen til ene lillebroren til eksen fordi han hadde bursdag på samme dag som Gubbelille :rolleyes:

Jeg ga linken til denne til min av og på-kjærste gjennom 6 år, og han påsto at det var mye som stemte.. Og når jeg sa at jeg hadde faktisk TO penkjoler, så sa han "Åja?".. Og jeg må jo innrømme at de er fortsatt pene, de penkjolene, til tross for at de er minst 10 år gamle (de er heldigvis klassiske, og går ikke av moten.. hehe), så de er vel ikke akkurat mye brukt? hehe :icon_redface:

Og jeg har bilder av barna mine på veggen, ikke hundene - de bildene ligger for øyeblikket i en pappeske i påvente av å bli hengt opp.. hehe - De får mat og, faktisk.. Men det er kanskje mest fordi det ikke har kommet tørrfor til barn enda? *kremt*

Så nei, jeg kjenner meg ikke igjen.. Eller? hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heldigvis kjenner jeg meg ikke helt igjen i alt, men jeg har vel møtt et par som passer beskrivelsen. Morsomste (skjønt, irriterende dumt også) var en hjemmeside for en kennel som presenterte sønnen i huset slik: "NN er født tre dager etter at "Pippi" ble Best in Show." Da himler jeg litt med øynene, ja...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...