Gå til innhold
Hundesonen.no

En kvinnelig hundefører er...


Guest Jonna

Recommended Posts

Guest Jonna

*En kvinnlig hundförare är:

Svår att vara till lags. Smeker gärna den raggiga hunden men ber maken gå

och raka sig.

Fenomenal på att komma på när hennes hundar är födda och kan rabbla

registreringsnumret både fram och baklänges. Däremot hennes barn, mans

födelsedagar eller bröllopsdag kommer hon på en vecka efter de inträffat.

En social stjärna med fantastisk konversationsförmåga förutsatt att festen

ges av en hundkollega. Annars somnar hon i ett hörn av soffan, eller

ursäktar sig med att hunden behöver ses till och åker hem för 1 timmes

spårträning.

Ekonomiskt sinnad. Slösar inte pengar på festklänningar och högklackade skor

utan handlar kammobrallor och kängor på överskottsbolaget. Finns inte en

zoobutik som hon inte varit inne i, för att hitta de bästa kopplen,

spårlinor och apporter.

En kulinarisk perfektionist. Hon blandar till hundens egen matskål med

perfekt avvägda vitaminer och tillsatser medan familjen får snabbmat från

mikron.

En perfektionist på alla sätt. Finns inte en hundbok ute på marknaden som

hon inte läst. Har synpunkter och ideer på allt från klickerträning, till

hur man skall få hunden att inte bakspåra.

Fenomenal på att packa bilen. Lyckas lätt få in två barn, två hundburar (med

hundar i), 2 utställningstält, 4 hopfällbara stolar, kylväska, 1 flak komage

på burk, puffat ris, makaroner, extrakläder, 1 låda vit Donelli och sig

själv i kombin.

Lätt att klä. Förutom hundkläderna att gå i hemma behövs bara en snygg topp,

ett par jeans och ett par gympadojor.

Fotograferar gärna. Inramade vackra fotografier av olika hundar pryder hela

hemmet. Korten av make och barn är några skrynkliga semesterbilder

nertryckta i plånboken.

Utrustad med ett selektivt luktsinne. Lider av lukten av cigarr men känner

inte om hela köket stinker av färsk komage.

En hängiven föreningsmänniska. Sitter med i styrelsen för den lokala

Brukshundklubben, är även aktiv inom disktrikt och rasklubben. Alla

föreningar som har orden hund, bruks eller utställning med i namnet är

intressant för henne.

Utbildar sig snabbt till instruktör, tävlingsledare och domare. Detta för

att då kan hon diskutera ännu mer hund och problemlösningar med

likasinnande.

Rädd om familjens fritid. Hon befriar maken från att klippa gräsmattan genom

att sätta staket runt den och låta hundarna förvandla den till lera När nytt

hus skall inköpas, mäter hon upp tomten så hon kan göra om den till

appellplan eller utställningsring.

En mästare i konversation. Pladdrar på i timmar om nyaste vaccinet,

avmaskning, senaste reglerna, för och nackdelar med skall på sökhundar.

Tyvärr ofta i telefonen. På Internet sitter hon ofta sent in på nätterna på

olika hundsidor och forum, där hon delger sina funderingar och ideer till

andra kvinnliga hundförare. Manliga hundförare göre sig inget besvär att

komma in.

Lätt att göra glad. En ny skyddsärm, spårlina, Arrak jacka eller hopfällbara

stolar gör att du vinner hennes hjärta.

Kärvänlig på ett något annorlunda sätt. Om hon klappar dig på huvudet och

säger "du är en fin kille", tro´t eller ej men hon menar att hon älskar dig

-----------------------------------------------------------------------

Jeg kjenner meg litt for mye igjen i dette..... :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde skrevet det lange innlegget med fine quoter og sånt, også måtte det bli tull <_<

Men ihvertfall.. Jeg er flink på datoer, så jeg husker en hel haug av de, både bursdager og andre merkedager i større eller mindre grad (bare spør Margrete.. hehe) Også skal jeg ikke si noe om at jeg husker bursdagen til ene lillebroren til eksen fordi han hadde bursdag på samme dag som Gubbelille :rolleyes:

Jeg ga linken til denne til min av og på-kjærste gjennom 6 år, og han påsto at det var mye som stemte.. Og når jeg sa at jeg hadde faktisk TO penkjoler, så sa han "Åja?".. Og jeg må jo innrømme at de er fortsatt pene, de penkjolene, til tross for at de er minst 10 år gamle (de er heldigvis klassiske, og går ikke av moten.. hehe), så de er vel ikke akkurat mye brukt? hehe :icon_redface:

Og jeg har bilder av barna mine på veggen, ikke hundene - de bildene ligger for øyeblikket i en pappeske i påvente av å bli hengt opp.. hehe - De får mat og, faktisk.. Men det er kanskje mest fordi det ikke har kommet tørrfor til barn enda? *kremt*

Så nei, jeg kjenner meg ikke igjen.. Eller? hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heldigvis kjenner jeg meg ikke helt igjen i alt, men jeg har vel møtt et par som passer beskrivelsen. Morsomste (skjønt, irriterende dumt også) var en hjemmeside for en kennel som presenterte sønnen i huset slik: "NN er født tre dager etter at "Pippi" ble Best in Show." Da himler jeg litt med øynene, ja...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Du skal i prinsippet alltid gå/kjøre på rødt inn til Norge.
    • De kjører via Sverige, og har rabies og ormebehandling. Men trenger de å kjøre på rødt ved grenseovergangen til Norge på tilbakereisen?? Finnes det også skjema en kan fylle ut når en reiser med hund mellom EU/EØS land? Finner ingenting på Mattilsynet sine sider.    Takk for hjelp
    • Og så en helt ok dag. Var forberedt på det verste, gitt erfaringer fra stedet vi var på. Fikk fineste adferden tilbudt uten krav. Innfridde samtlige forespørsler. .. lenge. Så skjedde tydligvis noe med ham jeg ikke aner årsaken til, og han begynte stresse og sluttet oppføre seg pent, uten å bli veldig vanskelig heller. La seg pent ned på matten sin for å slappe av i 30 minutter på bussholdeplassen, og begynte ikke flippe før de siste 10, da han ble ufyselig vokal mot to huskyer på andre siden av gaten, nyankomne ventende til holdeplassen og livet og universet og alt. 30 min venting akkurat der, rett oppi en travelt trafikkert vei med mye støy fra tungtransport ble å tøye strikken for mye, altså. Han holdt ut fint i 20 min før han fikk eksistensiell angst av å vente så mye lenger enn han er vant med fra før.  Ikke på sitt mest avslappede, men muttern har gått på skole og lært om former og vinkler og komposisjon og sånn derre der, så vi velger heller det bildet som føles mer behagelig å se på, enn det klønete og keitete som viser hvor flink gutt han kan være, men som ikke lar seg beskjære pent:
    • Ups and DOWNS. Helvetes ***** spoiled brætt drittunge av en byksefaen prepubertal ***** dritt har kommet dit at omgivelsene er mer interessante enn både leker og mat, og han krangler tilbake mot disiplinering. Synes ingenting om å bli avkrevd å holde kontakten og gå ved min side, og enda mindre om å bli straffet med time outs fordi han ikke hører etter. Aggressivt vokal i sure protester mot tyrannen som begrenser hans frie utfoldelse.  Han skal få for at han etter femogtredve *SITT* til slutt setter seg lydig ned og er oppmerksom i noen sekunder uten at det er nødvendig å ty til mer maktbruk, men **** for en håndfull av en forbanna dritt han kan være. Vimser og BYKSER og er MANISK på å gå FORAN meg.  Det hjelper IKKE å mosjonere ham mer. For å få ham sliten må en nemlig gå langt over hva som er anbefalt mtp kroppens utvikling, og det blir også en ond sirkel, hvor han bare krever mer og mer for å føle seg vel.  I dag er første gangen lek ikke har vært mer interessant enn omgivelsene. Godis ville han ha, men han ville ikke oppføre seg pent for å få det, så det ble også en konflikt. Forbanna mareritt av en forbanna kontak-nekt byksebikkje. Vi måtte rekke this and that, så han slapp i for stor grad unna med alt også. Fikk fremdrift på tross av den fullstendig uakseptable adferden.  Mamsen kan trenge valium for å komme seg emosjonelt uberørt gjennom dette, tror jeg. Synd fastlegen antakelig er uenig i at trening av hund er en legit reason for å skrive ut en resept -_- Vel, i morgen har vi ikke noe vi trenger å rekke, så den ***** drittbikkja skal få samme turen som i dag, uten en centimeter fremdrift på FEIL adferd. Han skal få holde KONTAKT og han skal få holde seg på siden av meg, og om den jævelungen BYKSER en gang til etter advarsel, så binder jeg ham i en stolpe og ***** går fra ham - for alltid! ..eller til den lille dritten ***** samler seg og slapper for i ******* av.  Jeg er så lei. Jeg gleder meg så intenst til han er voksen og har mer impulskontroll.  *Aaarrgh* Her legges frem klær og utstyr for en lang dag i drittvær, med kakao og boller og powerbank til mobilen. Den lille rotta skal få lære at å bykse og vimse og ikke høre etter meg når jeg ikke har noe jeg trenger komme tidsnok til - det får dørgende kjedelige konsekvenser for ham.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...