Gå til innhold
Hundesonen.no

Spøkelseshistorier


Nina

Recommended Posts

Å, sånne tråder som dette her elsker jeg ;)

Har ikke opplevd noe selv, men har venninner som har fortalt at de har opplved noe.

Det er veldig lenge siden jeg hørte de historiene, så forteller dem utifra det jeg husker..

M var alene hjemme, hadde lagd seg mat, og var på vei opp trappen til loftstuen da hun så en skikkelse av en tenåringsjente i hvit nattkjole i trappa. Hun mistet fatet med mat hun bærte på, løp over til naboen og var der til foreldrene kom hjem. Dagen etter søkte hun på nettet, for å sjekke hvem som hadde bodd i huset før dem. Da kom det opp at det hadde bodd en jente i huset for 10 eller 20 år siden som hadde tatt livet av seg...

M fortalte dette til noen av vennene sine, og de samlet seg hos henne for å prøve å få kontakt med dette spøkelset(sånt åndespill, husker ikke hva det heter). M så ikke spøkelset igjen, men det gjorde to av vennene hennes. De hadde blitt skikkelig rare, men ikke fortalt noen ting.. Flere uker etterpå fortalte de at de også hadde sett denne spøkelsesskikkelsen av tenåringsjenta.

Bestemoren til en venninne var gift med en mann som alltid så på hesteveddeløp på tv. For flere år siden, døde denne mannen, og bestemoren var knust. En kveld hun var hjemme, slo plutselig tv`en på av seg selv og den viste hesteveddeløp. Hun kunne ikke skjønne hvordan tv`en hadde skrudd på seg selv, fordi selve tv`en var skrudd av, og ikke bare med kontrollen. Og det på hesteveddeløp da.. Hun var ikke redd, men så på det som at mannen henens var tilstede og passet på henne. Hun hadde også flere ganger opplevd at musikkspilleren slo seg på av seg selv..

En venninne fortalte meg en gang om en historie som gikk på stallen til stemoren sin. Den gikk ut på at en aldri måtte se mot en spesiell dør inn til stallen om kvelden - da kunne man se en som hadde hengt seg..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjekk tråd ;) Elsker spøkelsehistorier!

Har "desverre" selv aldri opplevd å sitt noe. Bara følt kulde og noe som sa "du er ikke velkommen her!"

Men søstera mi satt barnevakt me ei venninne en gang for lenge siden. Først så hørte de skritt fra andre etasje så sprang jenta opp og de gikk etter. da de kom opp sto hun med ryggen til dem og pekte ut i lufta mens hun ropte "se den mannen!" Litt skummelt ;)

Hun som bodde nede i kjeller leiligheten vår før hadde katter. de nektet å gå innpå soverommet, de sto bare og freste før de sprang bort til døren. Noen ganger var også hele kjeller leiligheten "farlig" hun nektet å komme inn og måtte få maten ut :/ (heldigvis har hverken hunder, katter eller kaniner reagert her i andre etasje!)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

M fortalte dette til noen av vennene sine, og de samlet seg hos henne for å prøve å få kontakt med dette spøkelset(sånt åndespill, husker ikke hva det heter).

er det spiritisme du mener?

Elsker sånne tråder! ;)

Satt hos venninna mi en gang jeg hadde overnattet der, og satt på kjøkkenet og spise frokost. Jeg satt da med ryggen mot døra, og så satt venninna mi tvers over meg.

og så prøver jeg å fortelle noe, men ser at hun stadig ser rart "på meg". etter litt oppdaget jeg at hun så BAK meg, og jeg ble veldig forvirret. Jeg så bak meg, og det var da ingenting der.

Jeg ble enda mer forvirret, og lurte på hva i helsiken hun glor sånn på, og så sier hun med rolig stemme "Vi har fått besøk".

og da viste det seg at hun hadde sett en mannsskikkelse, som hadde gått inn og stått bak meg, sett rart på meg, og så gått videre inn på kjøkkenet.

Litt synd at jeg ikke så han selv, men jeg kjente at jeg fikk frysninger, og så ble jeg liiiivredd ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har tre historier som jeg virkelig tror på!

Den ene kan jeg ikke fortelle her... den må høres!

Men kan fortelle de to andre da:

Mine forfedre (tippoldemor osv.) bodde på en gård, da de levde. Som ligger ved Snillfjorden, rundt Trøndelag en plass. Husker ikke årstall nå, men det skjedde ca. når min vet ikke hvor mange tipper-oldemor var 5 år. Det var en av sønnene på gården (på ca. 20 år) som hadde satt barn på en av tjenestejentene på gården. Dette var jo en skam. Så da barnet ble født tok de å drepte det å gikk å grov babyliket ned ute i skogen, tjenestepiken ble forvist fra gården. Flere kvelder på rad, etter dette, var det nesten ingen på gården som som fikk sove om natten. Dette var fordi de hørte babygråt fra skogen. Etter noen netter uten søvn, grov de opp babyen og gav den en ordentlig grav ved gravplassen. Etter dette hørte de ikke babyskrik mer.

Det som er litt skummelt, er at vi har denne gården som hytte. OG da oldemor levde viste hun meg plassen der denne babyen ble gravlagt først. Og hver gang jeg går der, får jeg frysninger i nakken... SKUMMELT!

Jeg har ei venninne som forsker veldig mye på historie osv. Hun jobber på museum :icon_redface:

Hennes oldemor møtte en gang en rik mann. Selv var hun ikke så veldig rik. Da han fridde til min venninnes oldemor, var oldemoren (som jeg kaller Olga) veldig usikker. Da hun var sikker på at denne rike mannen kom til å forlate henne. Men han lovte både da han forlovet seg og da han giftet seg med Olga at han aldri skulle forlate henne. Da det kom til at de skulle ha barn, da var Olga helt sikker på at mannen ville forlate henne. Da lovte han MED TO FINGRER PÅ HJERTET, at han aldri skulle forlate henne. Men etter to år ble Olga og barnet forlatt. Mannen forlot henne for ei rikere dame. Da denne rike mannen og damen fikk en sønn, manglet barnet TO FINGRE!! Ekkelt...

Ikke akkurat spøkelse historier da...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

er det spiritisme du mener?

Ja, der har vi ordet :icon_redface:

Jeg har ei venninne som forsker veldig mye på historie osv. Hun jobber på museum :P

Hennes oldemor møtte en gang en rik mann. Selv var hun ikke så veldig rik. Da han fridde til min venninnes oldemor, var oldemoren (som jeg kaller Olga) veldig usikker. Da hun var sikker på at denne rike mannen kom til å forlate henne. Men han lovte både da han forlovet seg og da han giftet seg med Olga at han aldri skulle forlate henne. Da det kom til at de skulle ha barn, da var Olga helt sikker på at mannen ville forlate henne. Da lovte han MED TO FINGRER PÅ HJERTET, at han aldri skulle forlate henne. Men etter to år ble Olga og barnet forlatt. Mannen forlot henne for ei rikere dame. Da denne rike mannen og damen fikk en sønn, manglet barnet TO FINGRE! Ekkelt...

Ikke akkurat spøkelse historier da...

Oi, så ekkelt.. Var det tilfeldighetene eller..!? :shocked:

Kan ikke du fortelle den siste historien også, please? :rolleyes::P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, der har vi ordet :icon_redface:

Oi, så ekkelt.. Var det tilfeldighetene eller..!? :shocked:

Vet ikke om det var tilfeldig, men ja, sykt ekkelt da!

Kan ikke du fortelle den siste historien også, please? :rolleyes::P

Niks :P

Da ødelegger jeg historien! Den må fortelles :closedeyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har jobbet på hotell der det stadig vekk sprang noen i gangene, enda hotellet var stengt for sesongen, og bare jeg var der og hadde nøkkel. Det stoppet hver gang jeg kikket ut, og startet da jeg gikk inn på rommene igjen. Ikke så skummelt egentlig, bare veldig irriterende.... :icon_redface:

I spisesalen forsvant stadig serviettene fra den ene enden av salen til den andre, og i vaskekjelleren var det noen som plystret. Trodde det var kjæresten min på den tiden som var der nede, og gikk ned, men der var det tomt gitt, og rett etterpå kom han inn døren oppe han.

Er vokst opp i et over hundre år gammelt hus, og der flyttet ting på seg stadig vekk, gjør det sikkert enda også..

Farfar bodde hjemme hos oss da han levde. Han var en meget sprek mann på 86 år, og hogget stadig ved med øks og ryddet rundt huset.

Etter at han døde gikk jeg en kveld på do kl. halv 3 om natten. Dovinduet vender mot hoggestabben oppe ved vedhuset, og mens jeg satt der hørte jeg plutselig lyden av noen som hogg ved. Øksen i hoggestabben, og vedkubber som datt ned på bakken. Gudene vet jeg kjenner den lyden godt...

Stilte meg på dolokket og så ut vinduet, men da stoppet det plutselig og ble dønn stille. Gikk ned igjen, tenkte jeg var blitt sprø, men da begynte lyden igjen. Da gikk jeg bare å la meg, og lot farfar hogge veden sin i fred...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg skal hente valp om 14 dager, og nå ser det ut som tispen min får løpetid svært snart. Har noen erfaring med å få en ny valp inn i familien samtidig med at den voksne hunden får løpetid? Bør jeg be om å utsette henting av valpen?
    • Det er mange måter å gjøre dette på. Og man bør definitivt ha en plan, for alenetrening fram til en hel arbeidsdag kan ta tid. Med den siste hunden vår tok det 6 mnd. Jeg var da delvis ufør, så mannen hadde ham med på kontoret de dagene jeg var på jobb. Personlig mener jeg at man bør være hjemme med valpen minimum en uke, helst to, for å bruke tid sammen, bli kjent både med hverandre og den nye hverdagen, og etablere litt rutiner, før man i det hele tatt kan starte alenetreningen gradvis. Så bruker man tiden man har, men minst et par uker med systematisk alenetrening hjelper for de fleste. Når man må tilbake på jobb er det mange muligheter. Det viktigste er å ikke pushe valpen for lenge for tidlig, da risikerer man i verste fall å få en hund som ikke tåler å være alene hjemme i det hele tatt, og det er ganske slitsomt. Hjemmekontor. Ta med hunden på jobb.  Hundepasser/hundebarnehage (NB! Vær ekstremt nøye på hundebarnehage, der trenger valpen også tilvenning, og 5 dager i uken er alt for mye. Det er MYE stimuli, stress og påvirkning på slike steder, og det bør være en god plan for hvordan hundene får nok ro i løpet av dagen. Sjekk gjerne at de som håndterer hundene til daglig, altså ikke bare daglig leder, har kursing og faktisk kunnskap om språk og adferd hos hund, å "bare være glad i hunder" er ikke nok på slike steder). Om man er flere i huset, kan man flekse på jobbtid slik at en kan dra tidlig på jobb og komme tidlig hjem, og den andre drar sent. Nabo/familie/venn som passer valpen på dagtid og etterhvert stikker innom og lufter. Omplasseringshund som er vant til å være alene hjemme, heller enn valp. Da bør man også bruke tid på å bli kjent, og starte rolig og gå forsiktig frem med alenetrening på nytt sted, men så lenge de er vant til (og komfortabel med!) å være alene så bør treningen gå ganske raskt.  
    • Jeg lurer på hvor lenge man bør ta fri fra jobb for å være hjemme med den nye valpen, dersom man ikke har mulighet for hjemmekontor? Jeg har en valpebok der det anbefales 5-6 uker, men dette er jo ikke så enkelt i praksis. Det kan sikkert variere mye når valpen er tilvendt å være alene hjemme også. Noen tips?
    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...