Gå til innhold
Hundesonen.no

Spøkelseshistorier


Nina

Recommended Posts

Å, sånne tråder som dette her elsker jeg ;)

Har ikke opplevd noe selv, men har venninner som har fortalt at de har opplved noe.

Det er veldig lenge siden jeg hørte de historiene, så forteller dem utifra det jeg husker..

M var alene hjemme, hadde lagd seg mat, og var på vei opp trappen til loftstuen da hun så en skikkelse av en tenåringsjente i hvit nattkjole i trappa. Hun mistet fatet med mat hun bærte på, løp over til naboen og var der til foreldrene kom hjem. Dagen etter søkte hun på nettet, for å sjekke hvem som hadde bodd i huset før dem. Da kom det opp at det hadde bodd en jente i huset for 10 eller 20 år siden som hadde tatt livet av seg...

M fortalte dette til noen av vennene sine, og de samlet seg hos henne for å prøve å få kontakt med dette spøkelset(sånt åndespill, husker ikke hva det heter). M så ikke spøkelset igjen, men det gjorde to av vennene hennes. De hadde blitt skikkelig rare, men ikke fortalt noen ting.. Flere uker etterpå fortalte de at de også hadde sett denne spøkelsesskikkelsen av tenåringsjenta.

Bestemoren til en venninne var gift med en mann som alltid så på hesteveddeløp på tv. For flere år siden, døde denne mannen, og bestemoren var knust. En kveld hun var hjemme, slo plutselig tv`en på av seg selv og den viste hesteveddeløp. Hun kunne ikke skjønne hvordan tv`en hadde skrudd på seg selv, fordi selve tv`en var skrudd av, og ikke bare med kontrollen. Og det på hesteveddeløp da.. Hun var ikke redd, men så på det som at mannen henens var tilstede og passet på henne. Hun hadde også flere ganger opplevd at musikkspilleren slo seg på av seg selv..

En venninne fortalte meg en gang om en historie som gikk på stallen til stemoren sin. Den gikk ut på at en aldri måtte se mot en spesiell dør inn til stallen om kvelden - da kunne man se en som hadde hengt seg..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjekk tråd ;) Elsker spøkelsehistorier!

Har "desverre" selv aldri opplevd å sitt noe. Bara følt kulde og noe som sa "du er ikke velkommen her!"

Men søstera mi satt barnevakt me ei venninne en gang for lenge siden. Først så hørte de skritt fra andre etasje så sprang jenta opp og de gikk etter. da de kom opp sto hun med ryggen til dem og pekte ut i lufta mens hun ropte "se den mannen!" Litt skummelt ;)

Hun som bodde nede i kjeller leiligheten vår før hadde katter. de nektet å gå innpå soverommet, de sto bare og freste før de sprang bort til døren. Noen ganger var også hele kjeller leiligheten "farlig" hun nektet å komme inn og måtte få maten ut :/ (heldigvis har hverken hunder, katter eller kaniner reagert her i andre etasje!)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

M fortalte dette til noen av vennene sine, og de samlet seg hos henne for å prøve å få kontakt med dette spøkelset(sånt åndespill, husker ikke hva det heter).

er det spiritisme du mener?

Elsker sånne tråder! ;)

Satt hos venninna mi en gang jeg hadde overnattet der, og satt på kjøkkenet og spise frokost. Jeg satt da med ryggen mot døra, og så satt venninna mi tvers over meg.

og så prøver jeg å fortelle noe, men ser at hun stadig ser rart "på meg". etter litt oppdaget jeg at hun så BAK meg, og jeg ble veldig forvirret. Jeg så bak meg, og det var da ingenting der.

Jeg ble enda mer forvirret, og lurte på hva i helsiken hun glor sånn på, og så sier hun med rolig stemme "Vi har fått besøk".

og da viste det seg at hun hadde sett en mannsskikkelse, som hadde gått inn og stått bak meg, sett rart på meg, og så gått videre inn på kjøkkenet.

Litt synd at jeg ikke så han selv, men jeg kjente at jeg fikk frysninger, og så ble jeg liiiivredd ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har tre historier som jeg virkelig tror på!

Den ene kan jeg ikke fortelle her... den må høres!

Men kan fortelle de to andre da:

Mine forfedre (tippoldemor osv.) bodde på en gård, da de levde. Som ligger ved Snillfjorden, rundt Trøndelag en plass. Husker ikke årstall nå, men det skjedde ca. når min vet ikke hvor mange tipper-oldemor var 5 år. Det var en av sønnene på gården (på ca. 20 år) som hadde satt barn på en av tjenestejentene på gården. Dette var jo en skam. Så da barnet ble født tok de å drepte det å gikk å grov babyliket ned ute i skogen, tjenestepiken ble forvist fra gården. Flere kvelder på rad, etter dette, var det nesten ingen på gården som som fikk sove om natten. Dette var fordi de hørte babygråt fra skogen. Etter noen netter uten søvn, grov de opp babyen og gav den en ordentlig grav ved gravplassen. Etter dette hørte de ikke babyskrik mer.

Det som er litt skummelt, er at vi har denne gården som hytte. OG da oldemor levde viste hun meg plassen der denne babyen ble gravlagt først. Og hver gang jeg går der, får jeg frysninger i nakken... SKUMMELT!

Jeg har ei venninne som forsker veldig mye på historie osv. Hun jobber på museum :icon_redface:

Hennes oldemor møtte en gang en rik mann. Selv var hun ikke så veldig rik. Da han fridde til min venninnes oldemor, var oldemoren (som jeg kaller Olga) veldig usikker. Da hun var sikker på at denne rike mannen kom til å forlate henne. Men han lovte både da han forlovet seg og da han giftet seg med Olga at han aldri skulle forlate henne. Da det kom til at de skulle ha barn, da var Olga helt sikker på at mannen ville forlate henne. Da lovte han MED TO FINGRER PÅ HJERTET, at han aldri skulle forlate henne. Men etter to år ble Olga og barnet forlatt. Mannen forlot henne for ei rikere dame. Da denne rike mannen og damen fikk en sønn, manglet barnet TO FINGRE!! Ekkelt...

Ikke akkurat spøkelse historier da...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

er det spiritisme du mener?

Ja, der har vi ordet :icon_redface:

Jeg har ei venninne som forsker veldig mye på historie osv. Hun jobber på museum :P

Hennes oldemor møtte en gang en rik mann. Selv var hun ikke så veldig rik. Da han fridde til min venninnes oldemor, var oldemoren (som jeg kaller Olga) veldig usikker. Da hun var sikker på at denne rike mannen kom til å forlate henne. Men han lovte både da han forlovet seg og da han giftet seg med Olga at han aldri skulle forlate henne. Da det kom til at de skulle ha barn, da var Olga helt sikker på at mannen ville forlate henne. Da lovte han MED TO FINGRER PÅ HJERTET, at han aldri skulle forlate henne. Men etter to år ble Olga og barnet forlatt. Mannen forlot henne for ei rikere dame. Da denne rike mannen og damen fikk en sønn, manglet barnet TO FINGRE! Ekkelt...

Ikke akkurat spøkelse historier da...

Oi, så ekkelt.. Var det tilfeldighetene eller..!? :shocked:

Kan ikke du fortelle den siste historien også, please? :rolleyes::P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, der har vi ordet :icon_redface:

Oi, så ekkelt.. Var det tilfeldighetene eller..!? :shocked:

Vet ikke om det var tilfeldig, men ja, sykt ekkelt da!

Kan ikke du fortelle den siste historien også, please? :rolleyes::P

Niks :P

Da ødelegger jeg historien! Den må fortelles :closedeyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har jobbet på hotell der det stadig vekk sprang noen i gangene, enda hotellet var stengt for sesongen, og bare jeg var der og hadde nøkkel. Det stoppet hver gang jeg kikket ut, og startet da jeg gikk inn på rommene igjen. Ikke så skummelt egentlig, bare veldig irriterende.... :icon_redface:

I spisesalen forsvant stadig serviettene fra den ene enden av salen til den andre, og i vaskekjelleren var det noen som plystret. Trodde det var kjæresten min på den tiden som var der nede, og gikk ned, men der var det tomt gitt, og rett etterpå kom han inn døren oppe han.

Er vokst opp i et over hundre år gammelt hus, og der flyttet ting på seg stadig vekk, gjør det sikkert enda også..

Farfar bodde hjemme hos oss da han levde. Han var en meget sprek mann på 86 år, og hogget stadig ved med øks og ryddet rundt huset.

Etter at han døde gikk jeg en kveld på do kl. halv 3 om natten. Dovinduet vender mot hoggestabben oppe ved vedhuset, og mens jeg satt der hørte jeg plutselig lyden av noen som hogg ved. Øksen i hoggestabben, og vedkubber som datt ned på bakken. Gudene vet jeg kjenner den lyden godt...

Stilte meg på dolokket og så ut vinduet, men da stoppet det plutselig og ble dønn stille. Gikk ned igjen, tenkte jeg var blitt sprø, men da begynte lyden igjen. Da gikk jeg bare å la meg, og lot farfar hogge veden sin i fred...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ved henting tenker jeg at stoffburet er helt greit. Når dere kommer hjem ville jeg hatt transportburet inne, hjemme, med et mykt pledd og noen godbiter i. La valpen utforske buret og oppfordre den til å være der litt, uten å lukke. Så ville jeg prøvd å ta med buret i bilen allerede første dag, og kaste noen godbiter eller legge inn en god tyggeting de 10 minuttene du skal levere. Hvis valpen kommer fra en skikkelig oppdretter bør den har erfaring med bilkjøring fra før, selv om det ofte er med mor og/eller søsken. Hvis valpen IKKE er trygg alene de 10 minuttene så er den tryggere i et solid bilbur enn et stoffbur den kan tygge seg ut av... Hvis det viser seg å være et problem ville jeg fått noen til å sett etter den den korte tiden leveringen tar.
    • Jeg får valp imorgen. Vi er godt forberedt og skal ha fem uker fri.    Det jeg stresser med er at barnet mitt skal i barnehagen neste uke for å gi valpen litt mer ro den første uken. Det jeg bekymrer meg for er at jeg må ha den med i bilen når jeg leverer i barnehagen. Er det innafor å la den være i bilen de 10 minuttene det tar å levere barnet?    til vanlig skal jeg ha hunden i et transport bur bak i bilen, men tenker at den skal få være i et Stoffbur i passasjersetet ved siden av meg når jeg henter den imorgen og den første uken.  
    • Hadde nettopp en kjempefin tur uten noe tull, og masse pen lineføring. Ede var skikkelig på tilbudssiden og ikke engang utålmodig på godbitene. Det går virkelig fremover. Ordentlig godgutt i dag 🥰 Flink vaktbikkje også, for anledningen i Miljøpatruljen. Forsøpling tar vi alvorlig.
    • Hadde nettopp et mareritt av en "treningsøkt". Hadde alle favorittingene hans og lommene fulle av snacks. Godt vær og stille og rolig feriestemning. Ede åpnet med å hoppe opp og bite og bjeffe og jukke og være teit. Jeg trodde vi skulle ha en fin økt med den energien der, men da jeg ba om utgangsstilling for TREDJE GANG, så gikk han sakte og satte seg seigt ned. ... Eneste lyspunkt var en fin innkalling da han mens jeg prøvde samle meg vimsete avgårde på egenhånd inn i en luftegård jeg ikke har gitt ham lov til å gå i. Da spratt han opp fra sniffingen og kom løpende inn med en gang. Supert! ..men det var det ENESTE han gjorde riktig på cue. Han dekket hver gang jeg ba om stå. Så dumt på meg når jeg ba om utgangsstilling. La repeatedly fra seg apporten en meter fra meg i forsøk på å innkassere uten å måtte gi den fra seg. Fant plutselig ut at det var kewlere å gå fra front mellom beina mine til utgangsstilling istedenfor å svinge bakparten inn, og gjentok den der flere ganger. Nektet gå fot uten lure i hånden. Den økende frustrasjonen min gjorde ikke ting bedre. Han begynte holde hard rock konsert. Hoppet og bet og jukket. SÅ kom jeg på at han ikke har fått skjønnhetssøvnen sin. Han hadde vært våken fra kl 07 i morges uten å blunde et blunk. Aha! All made sense. Tok ham med meg inn igjen, og det tok ikke engang et minutt før han brøt ut i full raptus og fløy villmann mellom veggene i toddler tantrum. Stoppet plutselig og begynte krafse og grave som en manisk gærning på gulvet, og falt så dønn om, som et slakt, rett i søvn. — Har De forsøkt skru maskinen av og på igjen? 
    • Det er nok definitivt en del av "spøkelsesalderen", men det er også viktig å ta på alvor så man ikke ved uhell forsterker adferden så den blir en uvane.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...