Gå til innhold
Hundesonen.no

Spøkelseshistorier


Nina

Recommended Posts

Å, sånne tråder som dette her elsker jeg ;)

Har ikke opplevd noe selv, men har venninner som har fortalt at de har opplved noe.

Det er veldig lenge siden jeg hørte de historiene, så forteller dem utifra det jeg husker..

M var alene hjemme, hadde lagd seg mat, og var på vei opp trappen til loftstuen da hun så en skikkelse av en tenåringsjente i hvit nattkjole i trappa. Hun mistet fatet med mat hun bærte på, løp over til naboen og var der til foreldrene kom hjem. Dagen etter søkte hun på nettet, for å sjekke hvem som hadde bodd i huset før dem. Da kom det opp at det hadde bodd en jente i huset for 10 eller 20 år siden som hadde tatt livet av seg...

M fortalte dette til noen av vennene sine, og de samlet seg hos henne for å prøve å få kontakt med dette spøkelset(sånt åndespill, husker ikke hva det heter). M så ikke spøkelset igjen, men det gjorde to av vennene hennes. De hadde blitt skikkelig rare, men ikke fortalt noen ting.. Flere uker etterpå fortalte de at de også hadde sett denne spøkelsesskikkelsen av tenåringsjenta.

Bestemoren til en venninne var gift med en mann som alltid så på hesteveddeløp på tv. For flere år siden, døde denne mannen, og bestemoren var knust. En kveld hun var hjemme, slo plutselig tv`en på av seg selv og den viste hesteveddeløp. Hun kunne ikke skjønne hvordan tv`en hadde skrudd på seg selv, fordi selve tv`en var skrudd av, og ikke bare med kontrollen. Og det på hesteveddeløp da.. Hun var ikke redd, men så på det som at mannen henens var tilstede og passet på henne. Hun hadde også flere ganger opplevd at musikkspilleren slo seg på av seg selv..

En venninne fortalte meg en gang om en historie som gikk på stallen til stemoren sin. Den gikk ut på at en aldri måtte se mot en spesiell dør inn til stallen om kvelden - da kunne man se en som hadde hengt seg..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjekk tråd ;) Elsker spøkelsehistorier!

Har "desverre" selv aldri opplevd å sitt noe. Bara følt kulde og noe som sa "du er ikke velkommen her!"

Men søstera mi satt barnevakt me ei venninne en gang for lenge siden. Først så hørte de skritt fra andre etasje så sprang jenta opp og de gikk etter. da de kom opp sto hun med ryggen til dem og pekte ut i lufta mens hun ropte "se den mannen!" Litt skummelt ;)

Hun som bodde nede i kjeller leiligheten vår før hadde katter. de nektet å gå innpå soverommet, de sto bare og freste før de sprang bort til døren. Noen ganger var også hele kjeller leiligheten "farlig" hun nektet å komme inn og måtte få maten ut :/ (heldigvis har hverken hunder, katter eller kaniner reagert her i andre etasje!)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

M fortalte dette til noen av vennene sine, og de samlet seg hos henne for å prøve å få kontakt med dette spøkelset(sånt åndespill, husker ikke hva det heter).

er det spiritisme du mener?

Elsker sånne tråder! ;)

Satt hos venninna mi en gang jeg hadde overnattet der, og satt på kjøkkenet og spise frokost. Jeg satt da med ryggen mot døra, og så satt venninna mi tvers over meg.

og så prøver jeg å fortelle noe, men ser at hun stadig ser rart "på meg". etter litt oppdaget jeg at hun så BAK meg, og jeg ble veldig forvirret. Jeg så bak meg, og det var da ingenting der.

Jeg ble enda mer forvirret, og lurte på hva i helsiken hun glor sånn på, og så sier hun med rolig stemme "Vi har fått besøk".

og da viste det seg at hun hadde sett en mannsskikkelse, som hadde gått inn og stått bak meg, sett rart på meg, og så gått videre inn på kjøkkenet.

Litt synd at jeg ikke så han selv, men jeg kjente at jeg fikk frysninger, og så ble jeg liiiivredd ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har tre historier som jeg virkelig tror på!

Den ene kan jeg ikke fortelle her... den må høres!

Men kan fortelle de to andre da:

Mine forfedre (tippoldemor osv.) bodde på en gård, da de levde. Som ligger ved Snillfjorden, rundt Trøndelag en plass. Husker ikke årstall nå, men det skjedde ca. når min vet ikke hvor mange tipper-oldemor var 5 år. Det var en av sønnene på gården (på ca. 20 år) som hadde satt barn på en av tjenestejentene på gården. Dette var jo en skam. Så da barnet ble født tok de å drepte det å gikk å grov babyliket ned ute i skogen, tjenestepiken ble forvist fra gården. Flere kvelder på rad, etter dette, var det nesten ingen på gården som som fikk sove om natten. Dette var fordi de hørte babygråt fra skogen. Etter noen netter uten søvn, grov de opp babyen og gav den en ordentlig grav ved gravplassen. Etter dette hørte de ikke babyskrik mer.

Det som er litt skummelt, er at vi har denne gården som hytte. OG da oldemor levde viste hun meg plassen der denne babyen ble gravlagt først. Og hver gang jeg går der, får jeg frysninger i nakken... SKUMMELT!

Jeg har ei venninne som forsker veldig mye på historie osv. Hun jobber på museum :icon_redface:

Hennes oldemor møtte en gang en rik mann. Selv var hun ikke så veldig rik. Da han fridde til min venninnes oldemor, var oldemoren (som jeg kaller Olga) veldig usikker. Da hun var sikker på at denne rike mannen kom til å forlate henne. Men han lovte både da han forlovet seg og da han giftet seg med Olga at han aldri skulle forlate henne. Da det kom til at de skulle ha barn, da var Olga helt sikker på at mannen ville forlate henne. Da lovte han MED TO FINGRER PÅ HJERTET, at han aldri skulle forlate henne. Men etter to år ble Olga og barnet forlatt. Mannen forlot henne for ei rikere dame. Da denne rike mannen og damen fikk en sønn, manglet barnet TO FINGRE!! Ekkelt...

Ikke akkurat spøkelse historier da...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

er det spiritisme du mener?

Ja, der har vi ordet :icon_redface:

Jeg har ei venninne som forsker veldig mye på historie osv. Hun jobber på museum :P

Hennes oldemor møtte en gang en rik mann. Selv var hun ikke så veldig rik. Da han fridde til min venninnes oldemor, var oldemoren (som jeg kaller Olga) veldig usikker. Da hun var sikker på at denne rike mannen kom til å forlate henne. Men han lovte både da han forlovet seg og da han giftet seg med Olga at han aldri skulle forlate henne. Da det kom til at de skulle ha barn, da var Olga helt sikker på at mannen ville forlate henne. Da lovte han MED TO FINGRER PÅ HJERTET, at han aldri skulle forlate henne. Men etter to år ble Olga og barnet forlatt. Mannen forlot henne for ei rikere dame. Da denne rike mannen og damen fikk en sønn, manglet barnet TO FINGRE! Ekkelt...

Ikke akkurat spøkelse historier da...

Oi, så ekkelt.. Var det tilfeldighetene eller..!? :shocked:

Kan ikke du fortelle den siste historien også, please? :rolleyes::P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, der har vi ordet :icon_redface:

Oi, så ekkelt.. Var det tilfeldighetene eller..!? :shocked:

Vet ikke om det var tilfeldig, men ja, sykt ekkelt da!

Kan ikke du fortelle den siste historien også, please? :rolleyes::P

Niks :P

Da ødelegger jeg historien! Den må fortelles :closedeyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har jobbet på hotell der det stadig vekk sprang noen i gangene, enda hotellet var stengt for sesongen, og bare jeg var der og hadde nøkkel. Det stoppet hver gang jeg kikket ut, og startet da jeg gikk inn på rommene igjen. Ikke så skummelt egentlig, bare veldig irriterende.... :icon_redface:

I spisesalen forsvant stadig serviettene fra den ene enden av salen til den andre, og i vaskekjelleren var det noen som plystret. Trodde det var kjæresten min på den tiden som var der nede, og gikk ned, men der var det tomt gitt, og rett etterpå kom han inn døren oppe han.

Er vokst opp i et over hundre år gammelt hus, og der flyttet ting på seg stadig vekk, gjør det sikkert enda også..

Farfar bodde hjemme hos oss da han levde. Han var en meget sprek mann på 86 år, og hogget stadig ved med øks og ryddet rundt huset.

Etter at han døde gikk jeg en kveld på do kl. halv 3 om natten. Dovinduet vender mot hoggestabben oppe ved vedhuset, og mens jeg satt der hørte jeg plutselig lyden av noen som hogg ved. Øksen i hoggestabben, og vedkubber som datt ned på bakken. Gudene vet jeg kjenner den lyden godt...

Stilte meg på dolokket og så ut vinduet, men da stoppet det plutselig og ble dønn stille. Gikk ned igjen, tenkte jeg var blitt sprø, men da begynte lyden igjen. Da gikk jeg bare å la meg, og lot farfar hogge veden sin i fred...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...