Gå til innhold
Hundesonen.no

Valpevaksine


janne og pippi

Recommended Posts

Pippi er bare 10 uker gammel og vil få vaksine først om ca 14 dager. Etter det begynner vi på valpekurs :icon_redface:

Har vært litt opptatt av å ikke la henne treffe andre hunder, i frykt for bærbare sykdommer.

Men synes det er så synd at hun ikke får sosial omgang med andre hunder i denne viktige valpetiden.

Noen som vil dele synspunkt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pippi er bare 10 uker gammel og vil få vaksine først om ca 14 dager. Etter det begynner vi på valpekurs :icon_redface:

Har vært litt opptatt av å ikke la henne treffe andre hunder, i frykt for bærbare sykdommer.

Men synes det er så synd at hun ikke får sosial omgang med andre hunder i denne viktige valpetiden.

Noen som vil dele synspunkt?

Jeg har en valp på 13 uker, og hun har nettopp fått vaksinen. Vi lot henne hilse på hunder før vi tok vaksinen. Jeg mener å ha hørt at det ikke er farlig å la valper hilse på andre hunder, men mindre det er snakk om store ansamlinger med hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lyra fikk sin første vaksine 14 uker gammel og før det hadde hun vært på fellestreninger, sonentreff, "ferie hos en oppdretter etc.. Måtte utsette vaksinen 2 uker da jeg brått måtte på 2 ukers kurs med jobben, pratet med min meget dyktige vetrinær og hun sa at det var nada problem. Skulle det brått dukke opp en parvo epidemi i området så skulle hun ringe meg sa hun :) Det falt meg uansett ikke inn å skjerme valpen fra andre hunder til den ble vaksinert. Når jeg fikk min første egne valp for 10 år siden tenkte jeg at jeg skulle skjerme den fra andre hunder så lenge som det var anbefalt iht vaksinen på den tiden. Heldigvis hadde jeg også da en dyrlege som sa at sjansen for at valpen ville bli syk er svært svært liten og å ikke la de sosialiseres med andre hunder så tidlig som mulig ville sannsynligvis få verre konsekvenser.

Jeg synes det er litt spesiellt at du har sett flere valper dø av parvo? Etter hva jeg har fått inntrykk av er dødelig parvo svært sjelden i Norge? Hadde i sin tid en omplasseringshund som hadde Parvo virus som valp og det virket som de på den lokale dyreklinikken min synes det var fryktelig spennende å se et spill levende "parvo offer". Vetrinæren spurte meg om han hadde vært i utlandet å fått det derfra fordi det var fryktelig sjelden valper i Norge fikk parvo.. Det virket heller ikke som noen av de andre vetrinærene jeg har pratet med om parvo mente det var særlig sannsynlig at hundene mine ville komme i kontakt med smitten til tross for at jeg drar de med meg på utstillinger etc?

Hvis du har sett flere valper dø på 2 år så er det vel kanskje en epidemi på gang? :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også jobbet to år på dyreklinikk, aldri sett parvovirus...

Men kennelhoste på hunder dog ikke så små valper har jeg sett...

Og 10 mnd ikke vaksinert valp kom med kennelhoste.

Jeg har også forstått at parvo er sjeldent og at Peico har fått sin vaksine gjennom moren.

Han skal jo også vaksineres nå om 2 uker. (12 ukers vaksine)

Han har truffet masse hunder, og blitt sosialisert.

han har fått mye ros for tydelig kropsspråk og i går møtte han en Chitzu med MASSE pels, da var han skremt i starten, men de ble gode venner de også. (bare pels, han så ikke kropsspråket hennes)

Jeg tror det er lurt å la de møte så mye som mulig så tidlig som mulig, da alt de opplever fra 8 uker til 4 mnd har stor betyning for reaksjoner senere.

Og 8-12 uker er de mest avgjørende ukene, har jeg hørt da.

Jeg tror du ikke utsetter Pippi for noen reell fare, med å møte andre hunder. Da de aller fleste jo er vaksinerte. Du kan jo også snakke med vetterinæren om det?

Du jobber jo på klinikk. Jeg antar du er dyrlegeassistent? (Jeg var det)

Lykke til:)

Pippi var så utrolig nydelig, flotte øyne på henne:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei,

Jeg synes også det er klart viktigere for valpen å kunne sosialiseres med andre hunder (snille, kjente - ikke "Hvermannsens hund i parken") enn å gå rundt og være redd for sykdommer.

Parvovirus har man jo knapt hørt om i Norge (ok, har vel hørt om et par-tre tilfeller på noen-og-tyve år), men kennelhoste derimot er klart den vanligste av de sykdommene man vaksinerer imot.

En eller annen form for kennelhoste har jeg på hundene mine minst en gang i året (mye utstillinger, treffer mye fremmende hunder), men med årlig vaksine synes jeg det er tydelig at de får klart mindre plager enn de som er uvaksinerte mot dette.

Så en viss forsiktighet med å møte helt fremmende hunder (men det gjelder jo også mtp valpens sosiale utvikling) - men ingen "hysteri" er mitt motto.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

For det første skal valpen ha antistoffer fra moren (som jeg regner med er vaksinert) helt frem til 12 ukersvaksina tas. Så sansynligheten for å bli smitta er liten. For det andre er denne perioden så viktig å benytte seg av til sosialisering med andre hunder at det er verdt den bitte lille risikoen. Tid

Parvo finnes forresten i norge. Ikke veldig vanelig, men det fins. Og selv på valper er det en del som overlever. Jeg kjenner en som fikk Parvovirus som valp og som overlevde. Den fikk "naturlig nok" det treffende navnet Parvo.

Tidligere ble det anbefalt å ikke la uvaksinerte valper hilse på andre hunder, men dette har både veterinærer og produsentene av vaksinene gått helt bort i fra. Hvorfor vet jeg ikke, enten pga bedre vaksiner eller fordi de har lært mer om hvor lenge vaksinene den fikk fra moren sitter i valpekroppen. Jeg vet ikke. Ihvertfall er dette gammel praksis som man ikke lenger ser noen grunn til.

Nei, la valpen din treffe andre hunder også før vaksina. Det er ekstremt viktig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lyra fikk sin første vaksine 14 uker gammel og før det hadde hun vært på fellestreninger, sonentreff, "ferie hos en oppdretter etc.. Måtte utsette vaksinen 2 uker da jeg brått måtte på 2 ukers kurs med jobben, pratet med min meget dyktige vetrinær og hun sa at det var nada problem. Skulle det brått dukke opp en parvo epidemi i området så skulle hun ringe meg sa hun :) Det falt meg uansett ikke inn å skjerme valpen fra andre hunder til den ble vaksinert. Når jeg fikk min første egne valp for 10 år siden tenkte jeg at jeg skulle skjerme den fra andre hunder så lenge som det var anbefalt iht vaksinen på den tiden. Heldigvis hadde jeg også da en dyrlege som sa at sjansen for at valpen ville bli syk er svært svært liten og å ikke la de sosialiseres med andre hunder så tidlig som mulig ville sannsynligvis få verre konsekvenser.

Jeg synes det er litt spesiellt at du har sett flere valper dø av parvo? Etter hva jeg har fått inntrykk av er dødelig parvo svært sjelden i Norge? Hadde i sin tid en omplasseringshund som hadde Parvo virus som valp og det virket som de på den lokale dyreklinikken min synes det var fryktelig spennende å se et spill levende "parvo offer". Vetrinæren spurte meg om han hadde vært i utlandet å fått det derfra fordi det var fryktelig sjelden valper i Norge fikk parvo.. Det virket heller ikke som noen av de andre vetrinærene jeg har pratet med om parvo mente det var særlig sannsynlig at hundene mine ville komme i kontakt med smitten til tross for at jeg drar de med meg på utstillinger etc?

Hvis du har sett flere valper dø på 2 år så er det vel kanskje en epidemi på gang? :icon_redface:

Kjære deg... du må lære deg å lese teksten. Jeg har IKKE sagt at jeg har sett valper dø av parvo!

JEG HAR SETT TILFELLER MED VALPER SOM HAR HATT PARVO OG FÅTT BEHANDLING MED GODT RESULTAT!

Jeg ønsker bare ikke at hunden min skal få noen sykdommer. Thats it!

---

Takk for fine tilbakemeldinger.

Nå har ikke Pippi vært helt skjermet for sine artsfrender, hun har to kompisser som vi møter ganske ofte.

Men disse hundene vet jeg er vaksinerte og da er det greit.

Det er dem vi møter på gata som hun så gjerne vil treffe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for fine tilbakemeldinger.

Nå har ikke Pippi vært helt skjermet for sine artsfrender, hun har to kompisser som vi møter ganske ofte.

Men disse hundene vet jeg er vaksinerte og da er det greit.

Det er dem vi møter på gata som hun så gjerne vil treffe.

Jeg tror Pippi har det kjempe bra jeg:)

Klart vi ikke ønsker hundene våre syke.

Men å hilse på fremmede hunder på gata, det er jo en smakssak.

Noen vil jo at hunden ikke skal hilse på andre hunder når den er i band.

Vi tar det som en trening å gå forbi hunder på gata. Er jo ikke alle hunder som er valpevennlige, og noen er store og ville, da kan de jo skade Peico, selv om de er aldri så vennlige.

Mens de jeg er trygge på, de får han hilse på.

Jeg tror ikke det er synd på Pippi som ikke får hilse på alle hunder hun har lyst å hilse på.

Nå er det jo bare 9 dager til hun kan vaksineres, de er jo 12 uker neste onsdag:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
Takk for fine tilbakemeldinger.

Nå har ikke Pippi vært helt skjermet for sine artsfrender, hun har to kompisser som vi møter ganske ofte.

Men disse hundene vet jeg er vaksinerte og da er det greit.

Det er dem vi møter på gata som hun så gjerne vil treffe.

Det er ikke på noen måte nødvendig at valpen skal få hilse på alle hunder dere møter på gata. Tverdt imot. Men jeg tror det er lurt å finne litt mer enn to hunder hun får ha som kompiser. Snakk med hundeeiere du kjenner og spør om hunden deres er vaksinert og om de kunne tenke seg å la pippi hilse på den. Det er ikke bare viktig å møte andre hunder i den alderen, men også mange forskjellige hunder av forskjellig størrelse og type. Men selvfølgelig trygge hunder. Husk å la henne møte store hunder også. Selv om det kanskje er skummelt for deg og du er redd for at den store skal tråkke på henne e.l. så er det veldig viktig. Men, selvfølgelig rolige store hunder (og dem finnes det fakstisk ganske mang av). Men hunder du tilfeldigvis møter på gata kan det kanskje være like greit at hun lærer at man ikke alltid får hilse på så hun ikke skrur forventningene opp i skyene hver gang hun ser en hund. Det er veldig nyttig å lære at man iblandt bare går rett forbi også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke på noen måte nødvendig at valpen skal få hilse på alle hunder dere møter på gata. Tverdt imot. Men jeg tror det er lurt å finne litt mer enn to hunder hun får ha som kompiser. Snakk med hundeeiere du kjenner og spør om hunden deres er vaksinert og om de kunne tenke seg å la pippi hilse på den. Det er ikke bare viktig å møte andre hunder i den alderen, men også mange forskjellige hunder av forskjellig størrelse og type. Men selvfølgelig trygge hunder. Husk å la henne møte store hunder også. Selv om det kanskje er skummelt for deg og du er redd for at den store skal tråkke på henne e.l. så er det veldig viktig. Men, selvfølgelig rolige store hunder (og dem finnes det fakstisk ganske mang av). Men hunder du tilfeldigvis møter på gata kan det kanskje være like greit at hun lærer at man ikke alltid får hilse på så hun ikke skrur forventningene opp i skyene hver gang hun ser en hund. Det er veldig nyttig å lære at man iblandt bare går rett forbi også.

Vi skal møte to nye hundevenner i morgen... En liten og en stor (kjempestor) Jippi! :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så spennende da!

Håper det går veldig bra:)

Peico hilste på en VELDIG hårete Chi tzu i helga, han var redd henne. Så ikke hunden for bare hår!

Da var jeg glad det skjedde mens han var liten, for de ble fort venner og lekte i flere timer:)

(mamma sin hund)

Han har også hilst på hunder mindre enn seg, vel så viktig det!

Og hunder som er gedigne! (er bilder av han og Hugo under hundeprat)

Lykke, lykke til i dag!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Normale og trygge valper vil gjerne hilse på alle og enhver av sin art, og gjerne løpe bort og underkaste seg litt også - det hører med. De har kanskje ikke så veldig "lyst" - men det er liksom normal dannelse og atferd som valpen har innkodet nær genetisk, at man er blid og innsmigrende med voksne hunder; da overlever man :icon_redface:

Men som noen sa, det gjelder å finne balansen - at DU blir like morsom som lekekameratene. Og det å velge, at "du får ikke hilse på den første hunden vi treffer, eller den neste, men tredje" kan være nyttig.

Er du engstelig, så "talentspeid" litt etter hyggelige hunder i nærmiljøet - kanskje eierne av de to hundene som dere nå skal treffe, vet om noen flere hyggelige hunder med ansvarlige eiere, som dere i sin tid kan treffe? Da får du en liten "garanti" om at det ikke er noen tilfeldig eier du er overlatt til. Du kan kanskje også skygge unna de som er veldig aktive på utstillinger/stevner, siden det er klassisk smittespredervei. Men som oftest går det bra da... på valper etter leveringstid som er så store at de er kommet til eier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Bare for ordens skyld..

1000-takk til dere som fikk meg til å legge fra meg "hønemor-hysteriet" og la valpen min treffe andre hunder uten å tenke på smittefare.

Siden første svar har jeg latt Pippi møte hunder hver eneste dag, i alle aldre, både store og små.

Og jeg kan tydelig se at hun begynner å lære seg hundespråket.

Superfornøyd! :D

(Nå har hun jo fått vaksine, så det er bare å fortsette sosialiseringen)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...