Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan rutiner har dere på valpen?


netteliten

Recommended Posts

Skrevet

Når lufter og mater dere valpen?

Hvordan er deres dag med valp?

Er det forskjell på ukedager og helger?

Hvordan er dørgnrytmen med valp i hus?

Vil dere dele gode/ dårlige erfaringer?

Skrevet

Jeg kan jo fortelle litt, selv om Mike er snart voksennå, men husker tilbake til den tiden han var valp :o

Mike fikk mat 4 ganger om dagen. Kl 07:00, kl 11:00, kl 15:00, kl 19:00 . Han måtte ut på do ca 5 min etter at han hadde spist for bomelibom. Han sov veldig mye som valp, og da fikk han være i fred til han våknet, men husker jeg klødde i fingrene etter å kose med lille deigklumpen.Den deilige valpelukten. Vi gikk turer, uforsket mye, jeg tok med meg en sekk,teppe,saft, godbiter til Mike og satt meg i skogen hvor Mike kunne få utforske rundt. Han turte aldri å gå mer enn max 5 meter borfra meg, og med en gang jeg ropte på han kom han i full fart til meg, så fornøyd. Overstrømmet han med ros med en gang han kom. Han var heldigvis veldig grei om natta, første dagen vi hadde han, så sov han hele natten pga han var sliten av mye nye intrykk og nye opplevelser. Natten etter så måtte han på do, men bare en gang, samme natten etter. Men etter de 2 nettene, så har han sovet hele natten ved siden va meg i sengen!

Vil ikke si det var så mye forskjell på hverdager og helger, utenom at jeg hadde han med meg på jobb på hverdagen. Tror han hadde veldig godt av det pga mange forskjellige mennesker som ville hilse og han ble fort trygg på mennesker.

Dagen min var som en drøm med Mike, jeg hadde gledet meg i flere år til dette, så jeg syns alt var gøy... selv det å stå ute på natta i regnvær og vente på at valpen skal gjøre fra seg.. han tisset lydig, fikk godbit, kom inn og tisset en stor og fin dam inne også.

Døgnrytmen... tja.. det var jo mye ut å tisse og bomelibom hver gang han hadde lekt, spist, sovet... Vende han til alt mulig som bilkjøring, og sosialisering... Hadde også faste tider hvor han fikk maten sin.

Valpetiden var slitsom, men jeg savner den... Nyt den valpetiden, den er så fort forbi...

Skrevet

Sokrates er nå 6måneder gammel, og føler rutinene er ganske innarbeidet. Han får mat på begynnelsen av dagen, og det står framme til ca to timer før vi legger oss. (han spiser veldig lite, så vi vil gi han sjansen til å spise når han ønsker). Bæsje må han 2-3 ganger for dag, morgen, ettermiddag og kveld. Ellers så går vi ut med han etter han har spist, leket (litt mer voldsom lek) og sovet, og når han skraper på døren. Når det kommer til tissinga, så syns han fortsatt det er kjekt å gjøre det inne, så det skjer en sjelden gang. V prøver å være ute og leke, trene, gå tur, ca to timer hver dag (går ikke en to timers tur), men noen dager blir det litt mindre

Vi legger oss rundt elleve, da har Sokrates som oftest sove en times tid, og stort sett sover han til morgenen etter rundt 7, med visse unntak.

I helgene går vi ut med han, og legger oss igjen, og han sovner nok fortere enn hva jeg gjør. i helgene har vi også bedre tid, og tilbringer mye tid ute, spesielt om været er fint. Da går vi også på Bråstein, for dere som ikke kjenner plassen, er det en flott sti hvor nesten alle går med hund, og som oftest er hunden løs. En ypperlig plass til sosialisering.

erfaringer jeg har gjort meg er at det er lurt å la valpen springe fritt uten band iblant. Hvis det er mulighet for det (vi gjorde det for sent). Da får han utforsket mer, og itillegg får du øvet på bla innkalling, kontakt og mye mer.

Skrevet
Han får mat på begynnelsen av dagen, og det står framme til ca to timer før vi legger oss. (han spiser veldig lite, så vi vil gi han sjansen til å spise når han ønsker)

Jeg ville benyttet sjansen mens han var liten til å lage gode matvaner. Tre måltider om dagen som senere blir til to, det er nok av miniatyrhunder som har merkelige spisevaner.

Skrevet
Jeg ville benyttet sjansen mens han var liten til å lage gode matvaner. Tre måltider om dagen som senere blir til to, det er nok av miniatyrhunder som har merkelige spisevaner.

Jeg har også en liten frøken som er veldig småspist. Burde vi likevel bare sette frem for i veldig kort tid? Og hva gjør vi når hun da ikke spiser noe? Foreløpig har hun fått forkuler også som belønning(ja, jeg er jammen kjip, men vi driver og utvider reportoaret!), så hun spiser jo litt da, men ikke mye av maten som er bløtet opp! Når bør jeg slutte å bløte maten?

Skrevet

Peico er småspist også.

Men når han er sulten nok så spiser han.

Eller jeg tar en liten ss tunfisk i bunnen av skåla, så heller jeg på forkulene og litt vann!

Da er det utrolig hvor sulten han plutselig var...

Jeg bruker også tørrfor som godbiter, for da er det noe sundt i alle fall. Og jeg vet han får i seg næringen han trenger.

Man mener man skal bløte foret hele livet.

Jeg spurte oppdretter om det, og hun liker best at man bløter opp maten alltid.

Men du må jo føle deg frem.

De småttisene er jo også i tyggealder, så om man bløter opp litt, men gir litt tørt gjør sikkert ikke det noe.

Skrevet

Hei.

Jeg er nybegynner i dette forumet, men begynner å lære....;-)

Vil nevne at jeg har også en liten tasse som er svært småspist. Hun er svært ivrig når jeg lager maten og fram til jeg setter den ned, da er den ikke så spennende lenger.

Spiser litt, men gir seg fort!

Jeg har holdt meg hard og tatt bort maten når hun går fra den og venter litt med å sette den ned igjen. Dette funker faktisk til tider... i går kveld spiste hun opp ALL maten sin og jeg stod der med tårer i øynene.

Men gleden varte ikke lenge for hun var like sær igjen i morrest.

Sånn kan det gå... bare starte på nytt;-)

Skrevet

Valper er småspiste i perioder.. Jeg tror likevel (med de fleste raser) at så lenge det ikke er noe medisinsk galt med hunden skal man være streng, og kun ha maten fremme i ti minutter f.eks.

Skrevet

Å blande noe godt i maten etter den er satt ned, er ihvertfall ris til egen bak...

Da må man fortsette med det hele tiden. Jeg snakker av erfaring da jeg tidligere har hatt en bullmastiff som IKKE var glad i mat. Den feilen skal jeg aldri gjøre igjen.

Skrevet

En hund vil aldri sulte i hjel hvis den får tilgang på mat... Så stae er de ikke.

Du må utnytte byttedominansen til hunden. dvs: ulven fanger f.eks et rådyr, spiser den ikke opp bytte, så stikker byttet av eller noen andre tar det. Byttet ligger ikke der og venter på at det skal bli spist opp...

Ta fra hunden mat etter 10-15 min, sett frem igjen maten til neste måltid...

Ikke bland masse godsaker i maten, da får du en hund som blir meget vanskelig i matveiene senere, mye verre enn den er nå. Vet det er tøft, men gjør det for hunden din.. tross alt for dens eget beste!

Skrevet

Når lufter og mater dere valpen?

Lufter når hun må på do og gir han masse små måltider spredd utover dagen. grunnen til dette er at storegutt er ekstremt småspist i perioder og erfaringen tilsier at han spiser langt mer hvis han får flere bitte små måltider fremfor 2 store. Lyra må og få for å lage litt konkuranse.

Hvordan er deres dag med valp?

Veldig variabel.. hun er alltid med på jobb og blir luftet med ujevne mellomrom.

Er det forskjell på ukedager og helger?

Jepp.. som det alltid har vært..i helgene er det ofte noe hundeting som skjer.

Hvordan er dørgnrytmen med valp i hus?

Som før.. jeg tilpasser meg ikke valpen;)

Vil dere dele gode/ dårlige erfaringer?

Hva som er lurt og ulurt er så forskjellig på hver hund. Ofte som gjør man nye feil når man prøver å unngå gamle.. synes det er vanskelig å gi råd e.l da det som var riktig for min forrige valp ville vært helt feil for min nye etc..

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...