Gå til innhold
Hundesonen.no

Klaskenedsitt..


tuppetroll

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har et problem med Aces sitter - jeg har sikkert lært det inn feil fra begynnelsen av, men nå må vi faktisk fikse på det. For Ace kan ikke denne "dump-rompa-i-bakken-sitten", Ace kan en smårar variant av avstandssitten (rygge et halvt steg, evt trippe litt på stedet før rompa siger ned). Så jeg har forsøkt å gå tilbake i treningen, men finner ikke en metode som funker. Det eneste jeg får til er disse avstandssittene, litt raskere enn vanlig.. og for all del - de er greie til sin bruk, men det ser ikke pent ut på holdter og nedsitt fra stå. <_<

Så nå trenger jeg tips - jeg vil ha en sitt der beina blir der de er, og rompa senkes vesentlig raskere mot bakken enn nå. All hjelp mottas med stor takk :baby:

Guest Vicky
Skrevet
Jeg har et problem med Aces sitter - jeg har sikkert lært det inn feil fra begynnelsen av, men nå må vi faktisk fikse på det. For Ace kan ikke denne "dump-rompa-i-bakken-sitten", Ace kan en smårar variant av avstandssitten (rygge et halvt steg, evt trippe litt på stedet før rompa siger ned). Så jeg har forsøkt å gå tilbake i treningen, men finner ikke en metode som funker. Det eneste jeg får til er disse avstandssittene, litt raskere enn vanlig.. og for all del - de er greie til sin bruk, men det ser ikke pent ut på holdter og nedsitt fra stå. <_<

Så nå trenger jeg tips - jeg vil ha en sitt der beina blir der de er, og rompa senkes vesentlig raskere mot bakken enn nå. All hjelp mottas med stor takk :baby:

Prøv å KUN belønne de sittene hvor rumpa dumper ned med en gang. Det beste er å gå litt tilbake i innlæringen for å rette på det. Blir ofte knuddrete hvis man skal ordne videre på en feil sitt.

Det finnes mange løsninger på det. Det går ann å lokke/vise den ned på kort avstand for så å gå lenger og lenger ifra. Det går ann å legge en leke rett foran så hunden helst ikke vil gå bakover, også belønne den perfekte.

Jeg personlig syns det beste er å kun belønne den tilfeldige "dumpesitten".

Skrevet
Prøv å KUN belønne de sittene hvor rumpa dumper ned med en gang. Det beste er å gå litt tilbake i innlæringen for å rette på det. Blir ofte knuddrete hvis man skal ordne videre på en feil sitt.

Det finnes mange løsninger på det. Det går ann å lokke/vise den ned på kort avstand for så å gå lenger og lenger ifra. Det går ann å legge en leke rett foran så hunden helst ikke vil gå bakover, også belønne den perfekte.

Jeg personlig syns det beste er å kun belønne den tilfeldige "dumpesitten".

Problemet er jo at jeg ikke får frem dumpesitten - så jeg får ikke belønnet den... Uansett hva jeg gjør så rygger hun ett steg først, liksom..

Guest Vicky
Skrevet
Problemet er jo at jeg ikke får frem dumpesitten - så jeg får ikke belønnet den... Uansett hva jeg gjør så rygger hun ett steg først, liksom..

Det jeg tenker på er å belønne en tilfeldig sitt. F.eks når hun setter seg av kjedsomhet, helt uten kommando. Akkurat som om du starter helt på nytt, og skal shape en ny øvelse. :baby: Det er den måten jeg liker best.

Men du kan også plassere hunden foran en vegg(hunden med ryggen inntill veggen). Også be henne sette seg. Da har hun jo ikke noen mulighet til å rygge, også får du belønnet det du vil ha. :baby:

Ellers kan du også lokke med en godbit eller annen belønning. Ved at du f.eks holder hånden bak hunden, sier sitt mens du lokker i rett posisjon. (IKKE min favoritt-innlæring, men det funker).

Ikke vær for rask med å øke avstanden til å begynne med, da kan du fort få den ryggingen(hos mange blir det tripping fremover). Ta alt på nært hold, for så å øke avstanden gradvis.

Skrevet

Min erfaring sier meg at så fort du begynner å belønne en adferd, så vil de gjøre det kjappere. Ved å hele tiden kombinere sitten med en fri ved fot eller andre hele øvelser, så tar du fokus vekk fra selve sitten. Belønner du bare sitten, utenfor andre øvelser, så vil du mest sansynlig få en hurtigere øvelse.

Det er også viktig å ha litt is i magen og ikke bare trene èn gang, for så å konkludere med at metoden ikke fungerer. Hunden har nå etablert en dårlig sitt. Det tar tid å komme ut av uvaner, og du må påberegne å bruke litt tid på å snu trenden. Det er også viktig at du ikke kjøper dårlige sitter heretter. Å tillate hunden å sette seg sakte vil bare etablere problemet ennå mer. La heller være å trene holdt og start fri ved fot uten å ta hunden i utgansstilling først.

Jeg synes også mange førere fort blit oppgitt når det ikke fungerer umiddlebart. Ikke gå i den fella! Hunden leser deg umiddelbart og det vil ikke gi deg kjappere sitter. Tren heller svært korte økter og gjør noe annet i mellomtiden.

Guest Vicky
Skrevet
Vi tror vi fant løsningen på treningen i dag - sitt på holdter var lettere å skjønne det via, visst nok :baby:

Så bra! :baby:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...