Gå til innhold
Hundesonen.no

Mistet lekelysten


Flash

Recommended Posts

Har merket en ganske klar adferdsendring på tispa mi (som blir 3 år i mai) de siste ukene - etter at hun hadde løpetid sist.

Tidligere har herjing med andre hunder vært toppen. Litt i overkant toppen, spør du meg. Men i det siste, når vi f.eks har vært på fellesturer med raseklubben, har hun mye heller foretrukket å dilte ved siden av meg eller gå fri ved fot enn å hive seg inn i leiken. Hun reagerer også sikkert på all innkalling i slike "slipp-løs-situasjoner", noe som var høyst variabelt tidligere, for å si det mildt.

Misforstå meg rett - Jeg ser jo ikke på økt kontroll og et større ønske for å følge meg som et problem - det er bare det at endringen har skjedd omtrent over natta jeg stusser litt på.

Nå hører det jo med til historien at hun hele tiden har vært en ganske usikker hund, som kanskje aldri har lekt "for å leke". Jeg ser jo for eksempel nå at hun søker til meg når det blir litt "hett" der ute, med f.eks småkjekling mellom noen av de andre hundene, og det er jo positivt. Samtidig ser jeg også med alderen at det ikke er alle andre hunder hun liker like godt. Hun sier fra i mye større grad overfor hannhunder og også viltre ungtisper.

Jeg har faktisk vært inne på tanken om å ta en sjekk hos veterinæren - med tanke på at hun også generelt på "aleneturer" er mye mindre vilter, "tulleløper" mindre og virker generelt daffere, og litt det at hun tolererer mye mindre bajaseri fra andre hunder. Hun har blitt litt mer voksen for hver løpetid, medn den siste endringen i adferd er påfallende stor. Bekymrer jeg meg unødig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har det på samme måte som deg. Jo eldre hunden er, jo oftere og tydeligere sier hun i fra til hannhundjyplinger, unghunder og i tillegg valper. Det går en kule varmt og kula blir fortere varm. Pinlig egentlig, da hun før var svært rettferdig, mens nå fyrer hun litt vel fort. Ikke direkte aggresjon, men heller høylydte beskjeder som ofte varer litt lenger enn hva jeg anser som nødvendig. Hun direkte hater unghunder som gjerne vil leke selv om hun ikke vil. Resultatet er at vi hilser fort og deretter går videre. Ikke søren om jeg kan bli stående og la henne leke for det tjener hverken hun, meg eller de andre hundene på.

Med alderen følger jo ofte et mindre behov for lek, og hunder viser denne reduserte gleden ved lek på forskjellige måter. Ofte kommer det i tillegg "over natta" og spesielt i følge med den tredje-fjerde løpetiden i hundens liv, noe som ofte er rundt 2,5-3 års alder.

Du kan jo sjekke allmenntilstanden hos veterinær, men i første omgang ville jeg sett det ann. Eventuelt se etter symptomer på innbildt svangerskap eller hormonelle plager i forbindelse med tiden etter løpetiden som gjør hunden litt mer sky og reservert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har det på samme måte som deg. Jo eldre hunden er, jo oftere og tydeligere sier hun i fra til hannhundjyplinger, unghunder og i tillegg valper. Det går en kule varmt og kula blir fortere varm. Pinlig egentlig, da hun før var svært rettferdig, mens nå fyrer hun litt vel fort. Ikke direkte aggresjon, men heller høylydte beskjeder som ofte varer litt lenger enn hva jeg anser som nødvendig. Hun direkte hater unghunder som gjerne vil leke selv om hun ikke vil. Resultatet er at vi hilser fort og deretter går videre. Ikke søren om jeg kan bli stående og la henne leke for det tjener hverken hun, meg eller de andre hundene på.

Med alderen følger jo ofte et mindre behov for lek, og hunder viser denne reduserte gleden ved lek på forskjellige måter. Ofte kommer det i tillegg "over natta" og spesielt i følge med den tredje-fjerde løpetiden i hundens liv, noe som ofte er rundt 2,5-3 års alder.

Du kan jo sjekke allmenntilstanden hos veterinær, men i første omgang ville jeg sett det ann. Eventuelt se etter symptomer på innbildt svangerskap eller hormonelle plager i forbindelse med tiden etter løpetiden som gjør hunden litt mer sky og reservert.

Jo, hun er med tiden blitt tydelig hormonell - denne "surheten" er særdeles lite tilstede i de rolige periodene, men blusser tydeligvis opp i forbindelse med løpetid og innbilt (som hun nok er litt på vei inn i nå - hun var høyløpsk rundt 15. januar).

Hun fyrer forøvrig ytterst sjelden når hundene er løse - da trekker hun seg bare unna og støtter seg til meg dersom det blir for mye. Men i bånd merker jeg at hun tåler ganske lite. Det oppstår også sjelden problemer ved tilfeldige møter - det er vel mer i situsjoner der vi eiere blir stående stille og jabbe og det blir litt "stillingskrig" mellom de firbeinte i bånd...

Jeg lar henne aldri få holde på - kommer det antydning til brumling tar jeg henne bort. Og fortsatt har det til dags dato aldri blitt skikkelig tumulter. Men det er jo noe å være obs på...

Allmenntilstanden sånn ellers virker bra - hun drakk veldig mye før og under løpetida, men ikke nå. Matlysten er som vanlig fullstendig på topp og vel så det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er mange måter å gjøre dette på. Og man bør definitivt ha en plan, for alenetrening fram til en hel arbeidsdag kan ta tid. Med den siste hunden vår tok det 6 mnd. Jeg var da delvis ufør, så mannen hadde ham med på kontoret de dagene jeg var på jobb. Personlig mener jeg at man bør være hjemme med valpen minimum en uke, helst to, for å bruke tid sammen, bli kjent både med hverandre og den nye hverdagen, og etablere litt rutiner, før man i det hele tatt kan starte alenetreningen gradvis. Så bruker man tiden man har, men minst et par uker med systematisk alenetrening hjelper for de fleste. Når man må tilbake på jobb er det mange muligheter. Det viktigste er å ikke pushe valpen for lenge for tidlig, da risikerer man i verste fall å få en hund som ikke tåler å være alene hjemme i det hele tatt, og det er ganske slitsomt. Hjemmekontor. Ta med hunden på jobb.  Hundepasser/hundebarnehage (NB! Vær ekstremt nøye på hundebarnehage, der trenger valpen også tilvenning, og 5 dager i uken er alt for mye. Det er MYE stimuli, stress og påvirkning på slike steder, og det bør være en god plan for hvordan hundene får nok ro i løpet av dagen. Sjekk gjerne at de som håndterer hundene til daglig, altså ikke bare daglig leder, har kursing og faktisk kunnskap om språk og adferd hos hund, å "bare være glad i hunder" er ikke nok på slike steder). Om man er flere i huset, kan man flekse på jobbtid slik at en kan dra tidlig på jobb og komme tidlig hjem, og den andre drar sent. Nabo/familie/venn som passer valpen på dagtid og etterhvert stikker innom og lufter. Omplasseringshund som er vant til å være alene hjemme, heller enn valp. Da bør man også bruke tid på å bli kjent, og starte rolig og gå forsiktig frem med alenetrening på nytt sted, men så lenge de er vant til (og komfortabel med!) å være alene så bør treningen gå ganske raskt.  
    • Jeg lurer på hvor lenge man bør ta fri fra jobb for å være hjemme med den nye valpen, dersom man ikke har mulighet for hjemmekontor? Jeg har en valpebok der det anbefales 5-6 uker, men dette er jo ikke så enkelt i praksis. Det kan sikkert variere mye når valpen er tilvendt å være alene hjemme også. Noen tips?
    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...