Gå til innhold
Hundesonen.no

Mistet lekelysten


Flash

Recommended Posts

Skrevet

Har merket en ganske klar adferdsendring på tispa mi (som blir 3 år i mai) de siste ukene - etter at hun hadde løpetid sist.

Tidligere har herjing med andre hunder vært toppen. Litt i overkant toppen, spør du meg. Men i det siste, når vi f.eks har vært på fellesturer med raseklubben, har hun mye heller foretrukket å dilte ved siden av meg eller gå fri ved fot enn å hive seg inn i leiken. Hun reagerer også sikkert på all innkalling i slike "slipp-løs-situasjoner", noe som var høyst variabelt tidligere, for å si det mildt.

Misforstå meg rett - Jeg ser jo ikke på økt kontroll og et større ønske for å følge meg som et problem - det er bare det at endringen har skjedd omtrent over natta jeg stusser litt på.

Nå hører det jo med til historien at hun hele tiden har vært en ganske usikker hund, som kanskje aldri har lekt "for å leke". Jeg ser jo for eksempel nå at hun søker til meg når det blir litt "hett" der ute, med f.eks småkjekling mellom noen av de andre hundene, og det er jo positivt. Samtidig ser jeg også med alderen at det ikke er alle andre hunder hun liker like godt. Hun sier fra i mye større grad overfor hannhunder og også viltre ungtisper.

Jeg har faktisk vært inne på tanken om å ta en sjekk hos veterinæren - med tanke på at hun også generelt på "aleneturer" er mye mindre vilter, "tulleløper" mindre og virker generelt daffere, og litt det at hun tolererer mye mindre bajaseri fra andre hunder. Hun har blitt litt mer voksen for hver løpetid, medn den siste endringen i adferd er påfallende stor. Bekymrer jeg meg unødig?

Skrevet

Jeg har det på samme måte som deg. Jo eldre hunden er, jo oftere og tydeligere sier hun i fra til hannhundjyplinger, unghunder og i tillegg valper. Det går en kule varmt og kula blir fortere varm. Pinlig egentlig, da hun før var svært rettferdig, mens nå fyrer hun litt vel fort. Ikke direkte aggresjon, men heller høylydte beskjeder som ofte varer litt lenger enn hva jeg anser som nødvendig. Hun direkte hater unghunder som gjerne vil leke selv om hun ikke vil. Resultatet er at vi hilser fort og deretter går videre. Ikke søren om jeg kan bli stående og la henne leke for det tjener hverken hun, meg eller de andre hundene på.

Med alderen følger jo ofte et mindre behov for lek, og hunder viser denne reduserte gleden ved lek på forskjellige måter. Ofte kommer det i tillegg "over natta" og spesielt i følge med den tredje-fjerde løpetiden i hundens liv, noe som ofte er rundt 2,5-3 års alder.

Du kan jo sjekke allmenntilstanden hos veterinær, men i første omgang ville jeg sett det ann. Eventuelt se etter symptomer på innbildt svangerskap eller hormonelle plager i forbindelse med tiden etter løpetiden som gjør hunden litt mer sky og reservert.

Skrevet
Jeg har det på samme måte som deg. Jo eldre hunden er, jo oftere og tydeligere sier hun i fra til hannhundjyplinger, unghunder og i tillegg valper. Det går en kule varmt og kula blir fortere varm. Pinlig egentlig, da hun før var svært rettferdig, mens nå fyrer hun litt vel fort. Ikke direkte aggresjon, men heller høylydte beskjeder som ofte varer litt lenger enn hva jeg anser som nødvendig. Hun direkte hater unghunder som gjerne vil leke selv om hun ikke vil. Resultatet er at vi hilser fort og deretter går videre. Ikke søren om jeg kan bli stående og la henne leke for det tjener hverken hun, meg eller de andre hundene på.

Med alderen følger jo ofte et mindre behov for lek, og hunder viser denne reduserte gleden ved lek på forskjellige måter. Ofte kommer det i tillegg "over natta" og spesielt i følge med den tredje-fjerde løpetiden i hundens liv, noe som ofte er rundt 2,5-3 års alder.

Du kan jo sjekke allmenntilstanden hos veterinær, men i første omgang ville jeg sett det ann. Eventuelt se etter symptomer på innbildt svangerskap eller hormonelle plager i forbindelse med tiden etter løpetiden som gjør hunden litt mer sky og reservert.

Jo, hun er med tiden blitt tydelig hormonell - denne "surheten" er særdeles lite tilstede i de rolige periodene, men blusser tydeligvis opp i forbindelse med løpetid og innbilt (som hun nok er litt på vei inn i nå - hun var høyløpsk rundt 15. januar).

Hun fyrer forøvrig ytterst sjelden når hundene er løse - da trekker hun seg bare unna og støtter seg til meg dersom det blir for mye. Men i bånd merker jeg at hun tåler ganske lite. Det oppstår også sjelden problemer ved tilfeldige møter - det er vel mer i situsjoner der vi eiere blir stående stille og jabbe og det blir litt "stillingskrig" mellom de firbeinte i bånd...

Jeg lar henne aldri få holde på - kommer det antydning til brumling tar jeg henne bort. Og fortsatt har det til dags dato aldri blitt skikkelig tumulter. Men det er jo noe å være obs på...

Allmenntilstanden sånn ellers virker bra - hun drakk veldig mye før og under løpetida, men ikke nå. Matlysten er som vanlig fullstendig på topp og vel så det.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...