Gå til innhold
Hundesonen.no

Mistet lekelysten


Flash

Recommended Posts

Har merket en ganske klar adferdsendring på tispa mi (som blir 3 år i mai) de siste ukene - etter at hun hadde løpetid sist.

Tidligere har herjing med andre hunder vært toppen. Litt i overkant toppen, spør du meg. Men i det siste, når vi f.eks har vært på fellesturer med raseklubben, har hun mye heller foretrukket å dilte ved siden av meg eller gå fri ved fot enn å hive seg inn i leiken. Hun reagerer også sikkert på all innkalling i slike "slipp-løs-situasjoner", noe som var høyst variabelt tidligere, for å si det mildt.

Misforstå meg rett - Jeg ser jo ikke på økt kontroll og et større ønske for å følge meg som et problem - det er bare det at endringen har skjedd omtrent over natta jeg stusser litt på.

Nå hører det jo med til historien at hun hele tiden har vært en ganske usikker hund, som kanskje aldri har lekt "for å leke". Jeg ser jo for eksempel nå at hun søker til meg når det blir litt "hett" der ute, med f.eks småkjekling mellom noen av de andre hundene, og det er jo positivt. Samtidig ser jeg også med alderen at det ikke er alle andre hunder hun liker like godt. Hun sier fra i mye større grad overfor hannhunder og også viltre ungtisper.

Jeg har faktisk vært inne på tanken om å ta en sjekk hos veterinæren - med tanke på at hun også generelt på "aleneturer" er mye mindre vilter, "tulleløper" mindre og virker generelt daffere, og litt det at hun tolererer mye mindre bajaseri fra andre hunder. Hun har blitt litt mer voksen for hver løpetid, medn den siste endringen i adferd er påfallende stor. Bekymrer jeg meg unødig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har det på samme måte som deg. Jo eldre hunden er, jo oftere og tydeligere sier hun i fra til hannhundjyplinger, unghunder og i tillegg valper. Det går en kule varmt og kula blir fortere varm. Pinlig egentlig, da hun før var svært rettferdig, mens nå fyrer hun litt vel fort. Ikke direkte aggresjon, men heller høylydte beskjeder som ofte varer litt lenger enn hva jeg anser som nødvendig. Hun direkte hater unghunder som gjerne vil leke selv om hun ikke vil. Resultatet er at vi hilser fort og deretter går videre. Ikke søren om jeg kan bli stående og la henne leke for det tjener hverken hun, meg eller de andre hundene på.

Med alderen følger jo ofte et mindre behov for lek, og hunder viser denne reduserte gleden ved lek på forskjellige måter. Ofte kommer det i tillegg "over natta" og spesielt i følge med den tredje-fjerde løpetiden i hundens liv, noe som ofte er rundt 2,5-3 års alder.

Du kan jo sjekke allmenntilstanden hos veterinær, men i første omgang ville jeg sett det ann. Eventuelt se etter symptomer på innbildt svangerskap eller hormonelle plager i forbindelse med tiden etter løpetiden som gjør hunden litt mer sky og reservert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har det på samme måte som deg. Jo eldre hunden er, jo oftere og tydeligere sier hun i fra til hannhundjyplinger, unghunder og i tillegg valper. Det går en kule varmt og kula blir fortere varm. Pinlig egentlig, da hun før var svært rettferdig, mens nå fyrer hun litt vel fort. Ikke direkte aggresjon, men heller høylydte beskjeder som ofte varer litt lenger enn hva jeg anser som nødvendig. Hun direkte hater unghunder som gjerne vil leke selv om hun ikke vil. Resultatet er at vi hilser fort og deretter går videre. Ikke søren om jeg kan bli stående og la henne leke for det tjener hverken hun, meg eller de andre hundene på.

Med alderen følger jo ofte et mindre behov for lek, og hunder viser denne reduserte gleden ved lek på forskjellige måter. Ofte kommer det i tillegg "over natta" og spesielt i følge med den tredje-fjerde løpetiden i hundens liv, noe som ofte er rundt 2,5-3 års alder.

Du kan jo sjekke allmenntilstanden hos veterinær, men i første omgang ville jeg sett det ann. Eventuelt se etter symptomer på innbildt svangerskap eller hormonelle plager i forbindelse med tiden etter løpetiden som gjør hunden litt mer sky og reservert.

Jo, hun er med tiden blitt tydelig hormonell - denne "surheten" er særdeles lite tilstede i de rolige periodene, men blusser tydeligvis opp i forbindelse med løpetid og innbilt (som hun nok er litt på vei inn i nå - hun var høyløpsk rundt 15. januar).

Hun fyrer forøvrig ytterst sjelden når hundene er løse - da trekker hun seg bare unna og støtter seg til meg dersom det blir for mye. Men i bånd merker jeg at hun tåler ganske lite. Det oppstår også sjelden problemer ved tilfeldige møter - det er vel mer i situsjoner der vi eiere blir stående stille og jabbe og det blir litt "stillingskrig" mellom de firbeinte i bånd...

Jeg lar henne aldri få holde på - kommer det antydning til brumling tar jeg henne bort. Og fortsatt har det til dags dato aldri blitt skikkelig tumulter. Men det er jo noe å være obs på...

Allmenntilstanden sånn ellers virker bra - hun drakk veldig mye før og under løpetida, men ikke nå. Matlysten er som vanlig fullstendig på topp og vel så det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...