Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan klippe klør på marsvin?


Torunn1

Recommended Posts

Jeg er helt fersk marsvin eier. (2 stk.)

Noen som har noen tips om hvordan best klippe klør på de? Hvor mye, hvor ofte, hvordan holde de osv.?

Jeg fikk de i går, men den ene har fryktelig lange klør. Kan jeg ta de nå, eller bør jeg vente et par dager til de blir litt mer kjent med oss? (klørne krøller seg, ikke bra!) :ahappy:

Noen gode linker?

Hilsen Torunn

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du bør sjekke klørne til marsvinene dine hver gang du bærer dem. Klørne kan f.eks. flise seg, knekke, eller bli for lange, så det er lurt å sjekke dem rundt en gang i uka. Jeg klipper klørne når jeg ser det trengs - kanskje en gang i måneden. Når du skal klippe klørne til marsvinene bruker du en liten klosaks fra dyrebutikken eller dyrlegen. Jeg synes det beste er å holde marsvinet stødig inntil min egen kropp. Hold marsvinet rundt magen med den ene hånden mens du klipper med den andre. Marsvin har som hunder og katter ++ nerver inni klørne, og disse skal helst ikke klippes. Har marsvinene dine lyse klør er det lett å se hvor nervene er, mens hvis de har mørke klør kan du få noen andre til å lyse på dem med en lommelykt mens du holder marsvinet(eventuelt holde lommelykten selv). Du kan klippe på skrå nedover og innover, rundt en millimeter utenfor nerven. Du kommer helt sikkert til å klippe feil noen ganger(det har jeg gjort), og selv om du helst skal unngå det, er det ikke krise om du får klippet får langt inn et par ganger. De får vondt og det begynner å blø, men bare la blødningen stoppe, og du kan hvis du har mulighet vaske kloen med "sårvann" som mennesker bruker. Hvis marsvinene ikke har blitt klippet klørne på så mange ganger kan de bli litt redde, men du får teken på det etter hvert. :hug: De vil også bli roligere når de blir vandt til at du klipper klørne deres, og da er det også lettere å gjøre det. Kos med dem før og etter du har klippet, og godsnakk mens du holder på.

Puh. Det ble et langt svar med mye pjatt, men håper du fikk litt ut av det i hvert fall. :ahappy: Lykke til da!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
  • 2 months later...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...