Gå til innhold
Hundesonen.no

Noen spørsmål om jaktgolden, jaktlabrador og working springer


Telli

Recommended Posts

Jeg er på leting etter en ny hund jeg kan konkurrere med i agility, lydighet og bruks. Jeg ønsker meg en aktiv og intens hund med mye fart og motor, men som samtidig greier å roe seg ned når den er innendørs og det ikke skjer noe. Jeg har liten erfaring med jaktretrievere, men får dem stadig anbefalt, og ut ifra det jeg har lest og det lille jeg har sett, tror jeg de kan passe meg bra. Hunden vil bli trent daglig i lydighet, agility eller spor. Jeg kan også trene apportering og feltsøk i skogen noen ganger i uka.

Men trenger disse hundene å få jobbe med ordentlig vilt? Tror dere en jaktretriever vil være fornøyd om den blir aktivisert på alternative måter eller bør disse hundene komme til jegere eller andre som er interessert i jakttrening?

Jeg lurer også på hva som er forskjellen mellom jaktlabrador og jaktgolden.

Er den ene typen bedre egnet enn den andre til agility?

Hvilken av disse to hundetypene tror dere passer meg best?

Jeg har også sett litt på working springer spaniel og fått høre veldig mye forskjellig om dem.

Hvis noen vil dele sin erfaring med denne hundetypen blir jeg også veldig glad!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heisann!

Jeg har en jaktlab-tispe (Merethe) på snart 8 år, vi driver aktivt med agility, litt blodspor og jakt på hobbybasis.

Jakt labben har bra med motor og er lett å motivere. Finner roen inne og er ikke avhengig av å jobbe hardt hver dag for å være en fornøyd hund. Jeg trener stort sett ca 3 deg pr uke ellers blir det selvfølgelig turer, alt fra 1-3 timer de dagene det ikke er trening.

En retriever trenger ikke å drive jakt for å være lykkelig, det er nå min mening ihvertfall,så lenge hunden får stimuli på andre måter. Men du vil se at når man går tur med hunden løs vil den instinktivt jobbe mye med nesen, ser ganske tydelig når Merethe fanger opp et hjortespor eller får ferten av fugl.

Det er ikke i den grad at dette er et problem, jeg har ingen problemer med å avbryte henne om jeg synes hun stikker for langt, noe som skjelden skjer. Jaktlabbene er veldig førerorientert, å trene agility med en hund som er med deg hele iden er utrolig gøy :ahappy:

Har den erfaring at jaktlinjene gir ganske friske hunder, forutenom noen potekutt og en oppspist tampong som blokket tarmen har Merethe vært en frisk hund.

Vet lite om jaktgolden, så det blir vanskelig å si hva som passer deg best.

Ift bruks delen så får jo du vurdere hvilken sporingsteknikk som passer best for deg. Labbisen sporer med nesen lengst nedi bakken, golden litt høyere og flaten enda litt høyere igjen. Hva det utgjør i tekninske forskjeller husker jeg ikke, falt ut i den delen av "foredraget" (les: nachspiel...) :rolleyes:

Lykke til med valg av hund!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!

Tusen takk for svar!

Gøy å høre om en jaktlabrador som trener agility!

Du må si ifra hvis du skal konkurrere i østlandsområde en gang. Hadde vært veldig moro å se på! :rolleyes:

Ellers høres hun jo ut som en hund som kunne passet meg veldig godt.

Hvilket oppdrett kommer Merethe fra?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!

Tusen takk for svar!

Gøy å høre om en jaktlabrador som trener agility!

Du må si ifra hvis du skal konkurrere i østlandsområde en gang. Hadde vært veldig moro å se på! :rolleyes:

Ellers høres hun jo ut som en hund som kunne passet meg veldig godt.

Hvilket oppdrett kommer Merethe fra?

Det skal jeg gjøre vettu, blir nok ikke med det første, har endel annet på programmet frem til sommeren. Må se om jeg klarer å plukke vekk rivfeilene (førstemann imål...) Står foreløpig stille i kl 2, har 2 hopp og agility napp.

Merethe kommer fra Øyvind Veel (Soft Rush Acting Merethe) og er kullsøster med Lina som gjør de bra i jakt, hun konkurrerer i eliteklasse. Ellers vet jeg om to til fra samme oppdrett som gjør det bra i jakt, men husker ikke navn i farten. Merethe er ganske myk og det er ganske stor forskjell på hundene fra Øyvind kontra hundene fra Tandebo(?) som er tøffere og mer treningskrevende.

Ikke så dumt å titte litt i Sverige om du bestemmer deg for jaktlabbe.

http://www.searover.nu/

http://carmals.se/

http://www.ssrk.se/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er på leting etter en ny hund jeg kan konkurrere med i agility, lydighet og bruks. Jeg ønsker meg en aktiv og intens hund med mye fart og motor, men som samtidig greier å roe seg ned når den er innendørs og det ikke skjer noe. Jeg har liten erfaring med jaktretrievere, men får dem stadig anbefalt, og ut ifra det jeg har lest og det lille jeg har sett, tror jeg de kan passe meg bra. Hunden vil bli trent daglig i lydighet, agility eller spor. Jeg kan også trene apportering og feltsøk i skogen noen ganger i uka.

Men trenger disse hundene å få jobbe med ordentlig vilt? Tror dere en jaktretriever vil være fornøyd om den blir aktivisert på alternative måter eller bør disse hundene komme til jegere eller andre som er interessert i jakttrening?

Jeg lurer også på hva som er forskjellen mellom jaktlabrador og jaktgolden.

Er den ene typen bedre egnet enn den andre til agility?

Hvilken av disse to hundetypene tror dere passer meg best?

Jeg har også sett litt på working springer spaniel og fått høre veldig mye forskjellig om dem.

Hvis noen vil dele sin erfaring med denne hundetypen blir jeg også veldig glad!

Hei Telli!

Jeg har jaktlabrador, og kunne ikke vært mer fornøyd med rasevalget. Jeg får alt jeg vil ha i den hunden, hun er brukendes til absolutt alt jeg kan tenke meg. Og bonusen er at de faktisk ser veldig bra ut i forhold til mer eksteriøravlede labradorer. Jaktlinjene i retrieverne gir deg en mer våken, intens, hardtarbeidende hund med maks tempo og viljestyrke. Samtidig kan de ligge og daffe når du ikke har mulighet til å trene, de går ikke på veggen av den grunn. Min trenes i jakt og lydighet og jeg ser at dette er det hun lever for. Men en jaktlabrador MÅ ikke ha fjær mellom tennene for å trives! De trenger et aktivt liv hvor de kan delta mest mulig og få apporterings-relaterte oppgaver, men de må ikke hente dummies hver dag av den grunn. En jaktlabbe som trener agility og feltsøk (f.eks) med jevne mellomrom er en meget lykkelig hund.

Det er en forskjell mellom jaktgolden og jaktlabrador. Først skal det nevnes at det var en jaktgolden som vant IGL Retriever Championship 2006 i England og danket ut samtlige labradorer, og det skal jeg jammen ta av meg hatten for. Men det er fortsatt en grunn til at de fleste jaktinteresserte retrievereierne og jegerne holder seg til labrador. Det er en rase som er (med unntak) mer pågående og tøff i jaktsituasjon, som strekker til der golden faller ut. Det gjelder ofte å ta seg over hindringer, hoppe ut i vann uten å nøle, markere vilt og huske de i lang tid etterpå hvor de ligger. Der er labrador helt suveren. Dette er selvfølgelig noe folk har forskjellig oppfatning av, men jeg tror de fleste kan tenke seg til at de fleste jaktfolk har labrador.

Morsomt at *mokken* nevner kennel Tandenbo's, det er svigerfaren min :D Det er ikke så mange kull der for tiden, men det er nok av kull i Sverige og England og det er veldig lett å importere fra disse to landene siden de er rabiesfrie. Og jeg ville nok sett meg om over grensa hvis jeg var deg, det er lite field trial linjer i Norge og hvis du først skal ha jaktlabrador så er det ålreit å kjøpe av en oppdretter som er anerkjent for oppdrettet sitt og har hunder som gjør det bra. Searover er nevnt, det er kjempeflinke damer som driver den kennelen. Du har også kennel Moormans, Mincers, Justlike, Thorsvi og Streamlights.

Jeg sender deg link til hjemmesiden min på PM, (jeg får ikke lov til å linke til siden min her på forumet)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei igjen begge to!

Takk for masse nyttig info og for liste over gode oppdrettere! :icon_confused: Veldig fint å få noen anbefalinger når man selv ikke er inne i miljøet i det hele tatt.

Beklager at dette svaret kommer sent. Har vært så opptatt i det siste at jeg ikke har fått satt meg ordentlig ned og skrive svar til dere.

Men nå har jeg et spørsmål til:

Er det noen forskjell i gemyttet på jaktlabradorene og de utstillingsavlede labradorene? I forhold til sosialitet, aggresjon, nerver osv?

Må se om jeg klarer å plukke vekk rivfeilene (førstemann imål...) Står foreløpig stille i kl 2, har 2 hopp og agility napp.

Lykke til med treningen! :(

Til slutt et bilde av engelen min:

Fint å se enda et bilde av Lisa! Har vært innom siden din flere ganger for å se på bilder av den vakreste labradoren jeg vet. Herlig med slike lettbygde retrievere! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei igjen begge to!

Takk for masse nyttig info og for liste over gode oppdrettere! :icon_confused: Veldig fint å få noen anbefalinger når man selv ikke er inne i miljøet i det hele tatt.

Beklager at dette svaret kommer sent. Har vært så opptatt i det siste at jeg ikke har fått satt meg ordentlig ned og skrive svar til dere.

Men nå har jeg et spørsmål til:

Er det noen forskjell i gemyttet på jaktlabradorene og de utstillingsavlede labradorene? I forhold til sosialitet, aggresjon, nerver osv?

Ja, det er litt forskjell. Den største forskjellen er at jaktavlede labradorer har MYE motor, og derfor er det veldig lett å stresse opp hunden negativt, og prege de i feil retning ved å være overivrig med trening som gjør hunden utålmodig og trippete. En ting som gjerne utløser negativt stress hos dem er å trene intensivt apportering eller å presse hunden til å gjøre vanskelige oppgaver som den ikke har erfaring med. Dette vet jeg alt om - dessverre. Men, bruker du litt sunt bondevett og tar deg tid med hunden så kan du utnytte den motoren i hunden som gir deg verdens beste apportør og arbeidskamerat, som aldri nøler, som alltid er klar for å jobbe, og som gjerne sitter ved din side og følger deg overalt uten å lage scener for noe som helst.

Uten den motoren hadde de ikke vært jakthunder - husk det.

Aggresjon, sosialitet vil jeg tro er akkurat likt. Men sånn treningsmessig så har du mye større arbeidskapasitet i en jaktlabbe - selvfølgelig med unntak. Noen jaktlabber er stressa pipedyr, og noen utstillingslabber er arbeidsjern. Sånn er det bare.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt utenfor hovedtemaet. Men etter å ha vokst opp med noen arbeidsjern av ("vanlig") labrador og golden retrievere så har jeg planer om at neste hund skal være enten jaktlabrador eller jaktgolden og skal bruke den til stort sett det samme som deg. En litt alt mulig hund, men ikke jakt.

Har tenkt på dette, lest, tenkt, planlagt og tenk i vel snart ett halvt år nå men jeg får aldri bestemt meg. For 2uker siden var jeg 100% sikker på labradoren og begynte å peile ut oppdrettere som skulle ha muligens kull om ett års tid, men denna uka har jeg falt tilbake på golden og er usikker igjen.hehe

Det jeg vil frem til er at begge rasene er helt ypperlige uansett. Så må man bare satse på en god oppdretter og gode foreldre individer:)

Working springer spaniel har jeg kun erfaring fra min tante og onkel sin som var en superstressa hund som stort sett kunne stillt innen kategorien "flyvende hunder". Når han ble 13år begynte han å roe seg:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har bare erfaring med working springere egentlig... ikke egen erfaring men min vennine har 2 stk. Hvis jeg noensinne skal ha en hund som kan jobbe til den stuper men samtidig er en kløpper på å slappe av i lange perioder så blir det w.s..helt klart...Desverre har jeg hang ups på belgeren:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...