Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva er din mest irrasjonelle frykt?


Aya

Recommended Posts

Det gjør jeg også :rolleyes: UANSETT!

En ting jeg kom på, blir litt mer som mitt værste mareritt, å miste ALLE tenna. Drømt dette flere ganger at jeg mistet alle tennen, og jeg griner nesten når jeg våkner, fordi jeg tror det er sant :icon_confused:

Det er ekkelt å drømme. :P

Jeg låser aldri dodøra når jeg er alene hjemme, for jeg er redd den kan gå i vranglås og at jeg ikke kommer meg ut igjen Har et vindu jeg kan klatre ut og en annen dør å gå ut da, men det hjelper liksom ikke helt.... :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 78
  • Created
  • Siste svar
- Den merkeligse frykten er vel frykten for ting som sitter tett i tett.

Vet ikke hvorfor det er slik, men jeg ser for meg masse sånne orme/insekt egg som ligger tett i tett, og jeg får helt hetta av det. Spesielt når de ligger inni sår o.l på dyr. Og når jeg ser små ting som ligger tett i tett så tenker jeg med en gang på det...

*Kremt*... ikke for å være ekkel her nå, men jeg MÅÅÅ jo da bare fortelle om den gangen jeg jobba i kommunen og fikk telefon om en container som lukta så ille. Jeg dro med meg en kar og reiste ut for å se hva dette var. Containeren var full av avfall etter elgjakta, men den hadde blitt stående litt lenge, og noen luringer hadde også stappa en del annet avfall oppi... Da vi åpna containeren var den levende ! Det var fullt av maggot (sånne flue-larver) over alt, og det var som et hav av dem liksom. Og det stinka død (bokstavelig talt selvsagt) og pine. Jeg måtte bare brekke meg... Vi måtte dra ut all søpla som var kasta oppi containeren og fikk jo da fullt av maggot over oss også !! YÆKK sier jeg bare - men det ville sikkert vært et eldorado for en isfisker :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kom på en ting til da jeg så en film her om dagen... Er fryktelig redd for baller som kommer mot meg! Og da snakker jeg om baller man kan sparke/sprette uten at eieren får vondt! :icon_redface:

Har fått helt noia! Begynte nesten å grine en gang en ball ble sparket over en fotballbane i min retning! Var livredd! Kaster meg bare ned på bakken! Det er rett og slett grusomt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kom på en ting til da jeg så en film her om dagen... Er fryktelig redd for baller som kommer mot meg! Og da snakker jeg om baller man kan sparke/sprette uten at eieren får vondt! :icon_redface:

Har fått helt noia! Begynte nesten å grine en gang en ball ble sparket over en fotballbane i min retning! Var livredd! Kaster meg bare ned på bakken! Det er rett og slett grusomt!

Jeg hater også baller! Da jeg var liten, fikk jeg en ball midt i pusta (som vi kaller det.. på brystet liksom) og jeg mista pusten. Har alltid vert redd baller, og før når jeg hadde litt flær guttevenner, synest de det var så gøy å kaste baller på meg! Først var jeg redd og gjemte meg, og når de hadde kasta, gjorde jeg dobbelt så mye tilbake! Da var jeg sint! Men det synest gutta var gøy. Godt at noen koser seg..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hva jeg leser fra den teksten alene, uten noen annen informasjon, er at valpen er understimulert og finner på ting fordi hun ikke vet hva hun skal gjøre. Min tolkning og mitt svar er selvsagt farget av mine egne erfaringer, og må ikke tas som noe annet enn et subjektivt innspill til vurdering.  Jeg tror hun trenger sterkere lederskap, aka mer veiledning. Valper ikke bare trenger, de ønsker veiledning. "Do this instead," er en fin huskeregel, men det er også å henge litt bakpå. Ideelt sett ligger du frempå med bare "do this" ved å gi henne arbeidsoppgaver(*) før hun finner på noe av seg selv.  *) Lydighetsøvelser samtidig med husarbeid er en fin måte å skvise inn nødvendig kvalitetstid mellom hund og fører i en travel hverdag, mener jeg, og jeg synes ikke en skal vente med å påbegynne lydighetstrening fordi: "Valper skal bare leke mens de er så små." De valpene jeg har hatt, de har tatt treningen som interessant lek og absorbert læring som små svamper.  Jeg ser altså ikke noen grunn til å ikke påbegynne bakpartskontroll og fri ved foten første uka. Gradvis, gjennom å bryte ferdig øvelse ned i å gripe, slippe, bære, lære å apportere ting for levering til deg eller bære noe fra kjøkkenet til vaskerommet for deg, sitt/dekk/stå, innkalling, fremsending til objekt, sitt/dekk/stå med fører ut av syne. Bare begynn. Canis.no hadde vel en masse fine gratis videoer om klikkertrening og gode bøker om både hverdagslydighet og konkurranselydighet. Det er også lettere å "gå tur" om det er helt konkrete oppgaver å fokusere på mens en går.  .. synes jeg
    • Tja, en mellomting hadde vært å foretrekke. Men vi jobbet mye med det på trening, så han vet at mange hundemennesker har godbiter på seg 😆 Har begynt å ha de andre på trening på banen som forstyrelse når vi trener, greit om han ikke trenger å hilse på dommer, banemannskap og publikum hver gang vi er på stevne. Ja han får ofte kommentar om at han er stevnes gladeste hund, lykkelig er han i allefall. 
    • Herlig fine bilder av glad og superfin hund i farta 
    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...