Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor mye hadde dere vært villige til å gi


Tonjehelen1@hotmail.com

Recommended Posts

Selve prisen på en valp er ikke så stor sammenlagt med hva hunden kommer til å kose resten av livet - så det er helt andre ting en prisen jeg ville ha sett på ved et kjøp.

Sunnhet og gemytt på foreldredyrene, seriøsitet hos oppdretter, etc. Mangel av slikt er noe som RASKT kan koste langt mer i veterinærutgifter - så dette ville være første prioritet.

Så nei, jeg synes ikke en blandingshund automatisk er "verdt" så veldig mye mindre enn en med registreringspapirer fra NKK.. Så ja, 5.000,- for en sunn og frisk livskamerat hadde jeg gladlig betalt - såfremt organisert hundesport/avl ikke var et tema for meg.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg personelig synes 5000,- er altfor mye å ta for en blanding, Jeg hadde ikke kjøpt det for en sånn pris. Det er jo suttern meg like mye som en renraset Border Collie og Kelpie ligger på nesten. De ligger på 5000-6000,-.

Pluss de kan ikke stille i brukshund , de kommer ikke inn på landslaget i lydighet hvis de hadde blitt så gode. Og si det sånn 5000,- for en sofahund - Nei takk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg personelig synes 5000,- er altfor mye å ta for en blanding, Jeg hadde ikke kjøpt det for en sånn pris. Det er jo suttern meg like mye som en renraset Border Collie og Kelpie ligger på nesten. De ligger på 5000-6000,-.

Pluss de kan ikke stille i brukshund , de kommer ikke inn på landslaget i lydighet hvis de hadde blitt så gode. Og si det sånn 5000,- for en sofahund - Nei takk.

At en ikke kan komme på landslaget i lydighet er da virkelig ikke ensbetydene med at man har en sofahund? Man kan jo fortsatt bruke hunden til hvilke aktiviteter en måtte ønske (utenom utstilling selvfølgelig), med ambisjoner om å gjøre det bra til og med! Det er jo ikke alle som har ambisjoner om å komme seg på landslaget mener jeg...

Som SusanneL sier så er det ikke det å kjøpe valpen som koster noe, men å ha den hele livet. Så om valpen kommer fra nogenlunde renrasede foreldre hvor en har oversikt over sykdomshistorien bakover i linjene, så ser jeg ikke helt problemet. Noe jeg hadde undersøkt litt om hadde vært om det kom fra folk som har hatt masse blandingsvalper fra før eller ikke. Om de har hatt masse blandingskull, hadde jeg nok vært litt forsiktig, jeg er ikke en tilhenger av såkalt planlagt blandingsavl.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns det er umulig å si om 5000 er for mye for en blandingsvalp.

Det spørs jo hva som er gjort med denne valpen, og man betaler vel for trygghet? F.eks at valpen er godt oppfulgt med helseattest...chip-merket osv.

Jeg er av den oppfatning at en blandingsvalp godt kan være "verdt" de 5000, det er ingen menneskerett å kjøpe billig blanding, liksom. Kanskje eierne helst vil unngå dem som ikke vil betale, og det er vel opp til dem?

En blanding er like mye et individ som en renraset, og vi vet jo hvor "hysteriske" enkelte oppdrettere er når det gjelder å finne riktig kjøper :twitch:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes kanskje det er litt i overkant. Fordi det er ikke registreringsbeviset man betaler for, men for tryggheten ved å ha en registrert hund som man på forhånd kan sjekke om er HD/AA fri, foreldrenes resultater, besteforeldrenes gemytt osv osv. Samtidig skal man liksom ikke sitte å vurdere hvor mye et hundeliv er verdt i penger :twitch:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig der...men hva om eierne til disse valpene vet hvem både mor og far er, og kan vise til linjene deres? Det er jo ikke slik at all genetikk forsvinner når man blander to raser? (det var et spørsmål, ikke en påstand, for jeg er grønn på avl :twitch:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig der...men hva om eierne til disse valpene vet hvem både mor og far er, og kan vise til linjene deres? Det er jo ikke slik at all genetikk forsvinner når man blander to raser? (det var et spørsmål, ikke en påstand, for jeg er grønn på avl :twitch:)

Helt riktig det, genetikken forsvinner jo ikke automatisk ved å blande to raser. Men dessverre så er det veldig få eiere av blandingshund som røntger og øyelyser hunden sin slik at man med kjøp av en blandingsvalp får all info 3, 4 eller 5 generasjoner bakover. Men det hender jo at to renrasede hunder parrer seg ved et uhell, og dersom disse to hundene er registert så har man ganske mye info om blandingskullet. Da får man jo en viss pekepinn på hva foreldrene er gode for :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
Selve prisen på en valp er ikke så stor sammenlagt med hva hunden kommer til å kose resten av livet - så det er helt andre ting en prisen jeg ville ha sett på ved et kjøp.

Sunnhet og gemytt på foreldredyrene, seriøsitet hos oppdretter, etc. Mangel av slikt er noe som RASKT kan koste langt mer i veterinærutgifter - så dette ville være første prioritet.

Så nei, jeg synes ikke en blandingshund automatisk er "verdt" så veldig mye mindre enn en med registreringspapirer fra NKK.. Så ja, 5.000,- for en sunn og frisk livskamerat hadde jeg gladlig betalt - såfremt organisert hundesport/avl ikke var et tema for meg.

Susanne

Veldig enig!

Men å betale 5000 for en blandingsvalp man ikke kjenner faren til, ikke kjenner HD/AA status til foreldrene, øyenlysningsresultater hvis det er raser som er plaga med sånne problemer osv, da syns jeg 5000 er for mye (da hadde jeg vært skeptisk til å kjøpe valp uansett). Som flere andre har nevnt er det greit å betale litt mer for sikkerheten. Og det burde ikke være noe i veien for å ha kontroll på og sjekke linjene for oppdretter selv om det er blandingskull hvis de vet hvem faren er. Er det et planlagt blandingskull er det for meg en selvfølge at det legges ned like stort arbeid i undersøkelser og forberedelser som for et rasekull.

Det kan også være verdt å betale ekstra for å få blanding av de rasene (typene) man ønsker og det kan være værdt å betale ekstra for å få en oppdretter som man stoler på og vet sosialiserer valpene skikkelig, gir ormekurer og veterinærskjekk osv.

Men, en blandingshund har jo noen restriksjoner hvis man er interessert i å konkurrere. De kan ikke konkurrere i bruks, ikke komme på landslaget i LP, ikke stilles ut osv. Det setter jo noen begrensninger som jeg syns gjør at prisen bør trekkes litt ned i forhold til rasehund. Men det er jo ikke alle som er interessert i dette, så da er det jo greit :twitch:

Så hva en valp er verdt er vel egentlig (innenfor rimelighetens grenser) hva man er villig til å betale for den. For en blandingsvalp jeg ikke egentlig vet noe mer om enn at moren er snill og søt syns jeg 5000 er altfor mye.

Therese

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig Flatjenta,

Og hva er en 1000,- lapp i dag? En OK vinterjakke, et par skikkelige støvler eller et par joggesko...

Nå kan det selvsagt diskuteres om pris har noe med impulskjøp å gjøre - men det mener jeg absolutt at det har. Så en tusenlapp eller to er ikke tilstrekkelig for en valp, synes jeg.. "Koster jo ikke så mye - så vi kan jo kjøpe den, da..."

For de aller, aller fleste hundeeiere er ikke målet å være med i Landslaget i noe som helst - heller ikke dra på utstilling, eller avle for å forbedre noen rase. Likevel kjøper mange rasehunder for flerfoldige tusen kroner. Og dette gjør de for tryggheten for at valpen blir sånn nogenlunde seendes ut og oppfører seg som beskrevet i raselitteraturen.

En blandingsvalp med kjente foreldredyr (raserene) kan man sjekke opp på samme måte som med foreldrene til et renraset kull. Da vil man også mere sikkert kunne gjette på omtrent utseende/temperament.

Blandingsvalper med ukjent far - eller veldig mange raser iblandet kan bli "hummer og kanari" - og vi har jo alle sett eller hørt om folk med feil hund for sin familie/boforhold.

Jeg synes dog ikke halv pris av en "vanlig" rasehund er noe å stusse på - for en blandingshund. Og veldig mange raser koster jo nå 9-10.000,-

Men som tidligere sagt her - en valp fra hvilket som helst kull er "verdt" det noen er villig til å betale for den. Derfor er blandingsvalper med chihuahua fortsat priset minst like høyt som "normale" rasehunder..

Og hvorfor ikke?

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blandingshund fra privatperson = Gratis, eller max 1000 kr som "symbolsk pris". Jeg syns forøvrig ikke noe om at folk kjøper fra privatpersoner. Finnes det kjøpere vil det alltid finnes selgere.

Fra omplasserings-senter = De utgiftene senteret har hatt med hunden, eller det som er fast pris på det aktuelle senteret.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
Blandingshund fra privatperson = Gratis, eller max 1000 kr som "symbolsk pris". Jeg syns forøvrig ikke noe om at folk kjøper fra privatpersoner. Finnes det kjøpere vil det alltid finnes selgere.

Hva? Hvorfor syns du ikke noe om at folk kjøper valp fra privatpersoner?? Og hva betegner du som privatperson? Er ikke alle oppdrettere privatpersoner eller hvor går grensen mellom privatperson og oppdretter?. Hvorfor skal en blandingsvalp være gratisk mens en rasehund er det helt greit at koster 10 000? Jeg er med på at en rasehund kan/skal være dyrere fordi man betaler for sikkerhet osv. som tidligere nevnt. Men å si at en blandingshund skal være gratis er jo det samme som å si at den ikke er verdt noe?

Fra omplasserings-senter = De utgiftene senteret har hatt med hunden, eller det som er fast pris på det aktuelle senteret.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...