Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor mye hadde dere vært villige til å gi


Tonjehelen1@hotmail.com

Recommended Posts

Selve prisen på en valp er ikke så stor sammenlagt med hva hunden kommer til å kose resten av livet - så det er helt andre ting en prisen jeg ville ha sett på ved et kjøp.

Sunnhet og gemytt på foreldredyrene, seriøsitet hos oppdretter, etc. Mangel av slikt er noe som RASKT kan koste langt mer i veterinærutgifter - så dette ville være første prioritet.

Så nei, jeg synes ikke en blandingshund automatisk er "verdt" så veldig mye mindre enn en med registreringspapirer fra NKK.. Så ja, 5.000,- for en sunn og frisk livskamerat hadde jeg gladlig betalt - såfremt organisert hundesport/avl ikke var et tema for meg.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg personelig synes 5000,- er altfor mye å ta for en blanding, Jeg hadde ikke kjøpt det for en sånn pris. Det er jo suttern meg like mye som en renraset Border Collie og Kelpie ligger på nesten. De ligger på 5000-6000,-.

Pluss de kan ikke stille i brukshund , de kommer ikke inn på landslaget i lydighet hvis de hadde blitt så gode. Og si det sånn 5000,- for en sofahund - Nei takk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg personelig synes 5000,- er altfor mye å ta for en blanding, Jeg hadde ikke kjøpt det for en sånn pris. Det er jo suttern meg like mye som en renraset Border Collie og Kelpie ligger på nesten. De ligger på 5000-6000,-.

Pluss de kan ikke stille i brukshund , de kommer ikke inn på landslaget i lydighet hvis de hadde blitt så gode. Og si det sånn 5000,- for en sofahund - Nei takk.

At en ikke kan komme på landslaget i lydighet er da virkelig ikke ensbetydene med at man har en sofahund? Man kan jo fortsatt bruke hunden til hvilke aktiviteter en måtte ønske (utenom utstilling selvfølgelig), med ambisjoner om å gjøre det bra til og med! Det er jo ikke alle som har ambisjoner om å komme seg på landslaget mener jeg...

Som SusanneL sier så er det ikke det å kjøpe valpen som koster noe, men å ha den hele livet. Så om valpen kommer fra nogenlunde renrasede foreldre hvor en har oversikt over sykdomshistorien bakover i linjene, så ser jeg ikke helt problemet. Noe jeg hadde undersøkt litt om hadde vært om det kom fra folk som har hatt masse blandingsvalper fra før eller ikke. Om de har hatt masse blandingskull, hadde jeg nok vært litt forsiktig, jeg er ikke en tilhenger av såkalt planlagt blandingsavl.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns det er umulig å si om 5000 er for mye for en blandingsvalp.

Det spørs jo hva som er gjort med denne valpen, og man betaler vel for trygghet? F.eks at valpen er godt oppfulgt med helseattest...chip-merket osv.

Jeg er av den oppfatning at en blandingsvalp godt kan være "verdt" de 5000, det er ingen menneskerett å kjøpe billig blanding, liksom. Kanskje eierne helst vil unngå dem som ikke vil betale, og det er vel opp til dem?

En blanding er like mye et individ som en renraset, og vi vet jo hvor "hysteriske" enkelte oppdrettere er når det gjelder å finne riktig kjøper :twitch:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes kanskje det er litt i overkant. Fordi det er ikke registreringsbeviset man betaler for, men for tryggheten ved å ha en registrert hund som man på forhånd kan sjekke om er HD/AA fri, foreldrenes resultater, besteforeldrenes gemytt osv osv. Samtidig skal man liksom ikke sitte å vurdere hvor mye et hundeliv er verdt i penger :twitch:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig der...men hva om eierne til disse valpene vet hvem både mor og far er, og kan vise til linjene deres? Det er jo ikke slik at all genetikk forsvinner når man blander to raser? (det var et spørsmål, ikke en påstand, for jeg er grønn på avl :twitch:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig der...men hva om eierne til disse valpene vet hvem både mor og far er, og kan vise til linjene deres? Det er jo ikke slik at all genetikk forsvinner når man blander to raser? (det var et spørsmål, ikke en påstand, for jeg er grønn på avl :twitch:)

Helt riktig det, genetikken forsvinner jo ikke automatisk ved å blande to raser. Men dessverre så er det veldig få eiere av blandingshund som røntger og øyelyser hunden sin slik at man med kjøp av en blandingsvalp får all info 3, 4 eller 5 generasjoner bakover. Men det hender jo at to renrasede hunder parrer seg ved et uhell, og dersom disse to hundene er registert så har man ganske mye info om blandingskullet. Da får man jo en viss pekepinn på hva foreldrene er gode for :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
Selve prisen på en valp er ikke så stor sammenlagt med hva hunden kommer til å kose resten av livet - så det er helt andre ting en prisen jeg ville ha sett på ved et kjøp.

Sunnhet og gemytt på foreldredyrene, seriøsitet hos oppdretter, etc. Mangel av slikt er noe som RASKT kan koste langt mer i veterinærutgifter - så dette ville være første prioritet.

Så nei, jeg synes ikke en blandingshund automatisk er "verdt" så veldig mye mindre enn en med registreringspapirer fra NKK.. Så ja, 5.000,- for en sunn og frisk livskamerat hadde jeg gladlig betalt - såfremt organisert hundesport/avl ikke var et tema for meg.

Susanne

Veldig enig!

Men å betale 5000 for en blandingsvalp man ikke kjenner faren til, ikke kjenner HD/AA status til foreldrene, øyenlysningsresultater hvis det er raser som er plaga med sånne problemer osv, da syns jeg 5000 er for mye (da hadde jeg vært skeptisk til å kjøpe valp uansett). Som flere andre har nevnt er det greit å betale litt mer for sikkerheten. Og det burde ikke være noe i veien for å ha kontroll på og sjekke linjene for oppdretter selv om det er blandingskull hvis de vet hvem faren er. Er det et planlagt blandingskull er det for meg en selvfølge at det legges ned like stort arbeid i undersøkelser og forberedelser som for et rasekull.

Det kan også være verdt å betale ekstra for å få blanding av de rasene (typene) man ønsker og det kan være værdt å betale ekstra for å få en oppdretter som man stoler på og vet sosialiserer valpene skikkelig, gir ormekurer og veterinærskjekk osv.

Men, en blandingshund har jo noen restriksjoner hvis man er interessert i å konkurrere. De kan ikke konkurrere i bruks, ikke komme på landslaget i LP, ikke stilles ut osv. Det setter jo noen begrensninger som jeg syns gjør at prisen bør trekkes litt ned i forhold til rasehund. Men det er jo ikke alle som er interessert i dette, så da er det jo greit :twitch:

Så hva en valp er verdt er vel egentlig (innenfor rimelighetens grenser) hva man er villig til å betale for den. For en blandingsvalp jeg ikke egentlig vet noe mer om enn at moren er snill og søt syns jeg 5000 er altfor mye.

Therese

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig Flatjenta,

Og hva er en 1000,- lapp i dag? En OK vinterjakke, et par skikkelige støvler eller et par joggesko...

Nå kan det selvsagt diskuteres om pris har noe med impulskjøp å gjøre - men det mener jeg absolutt at det har. Så en tusenlapp eller to er ikke tilstrekkelig for en valp, synes jeg.. "Koster jo ikke så mye - så vi kan jo kjøpe den, da..."

For de aller, aller fleste hundeeiere er ikke målet å være med i Landslaget i noe som helst - heller ikke dra på utstilling, eller avle for å forbedre noen rase. Likevel kjøper mange rasehunder for flerfoldige tusen kroner. Og dette gjør de for tryggheten for at valpen blir sånn nogenlunde seendes ut og oppfører seg som beskrevet i raselitteraturen.

En blandingsvalp med kjente foreldredyr (raserene) kan man sjekke opp på samme måte som med foreldrene til et renraset kull. Da vil man også mere sikkert kunne gjette på omtrent utseende/temperament.

Blandingsvalper med ukjent far - eller veldig mange raser iblandet kan bli "hummer og kanari" - og vi har jo alle sett eller hørt om folk med feil hund for sin familie/boforhold.

Jeg synes dog ikke halv pris av en "vanlig" rasehund er noe å stusse på - for en blandingshund. Og veldig mange raser koster jo nå 9-10.000,-

Men som tidligere sagt her - en valp fra hvilket som helst kull er "verdt" det noen er villig til å betale for den. Derfor er blandingsvalper med chihuahua fortsat priset minst like høyt som "normale" rasehunder..

Og hvorfor ikke?

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blandingshund fra privatperson = Gratis, eller max 1000 kr som "symbolsk pris". Jeg syns forøvrig ikke noe om at folk kjøper fra privatpersoner. Finnes det kjøpere vil det alltid finnes selgere.

Fra omplasserings-senter = De utgiftene senteret har hatt med hunden, eller det som er fast pris på det aktuelle senteret.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
Blandingshund fra privatperson = Gratis, eller max 1000 kr som "symbolsk pris". Jeg syns forøvrig ikke noe om at folk kjøper fra privatpersoner. Finnes det kjøpere vil det alltid finnes selgere.

Hva? Hvorfor syns du ikke noe om at folk kjøper valp fra privatpersoner?? Og hva betegner du som privatperson? Er ikke alle oppdrettere privatpersoner eller hvor går grensen mellom privatperson og oppdretter?. Hvorfor skal en blandingsvalp være gratisk mens en rasehund er det helt greit at koster 10 000? Jeg er med på at en rasehund kan/skal være dyrere fordi man betaler for sikkerhet osv. som tidligere nevnt. Men å si at en blandingshund skal være gratis er jo det samme som å si at den ikke er verdt noe?

Fra omplasserings-senter = De utgiftene senteret har hatt med hunden, eller det som er fast pris på det aktuelle senteret.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
    • Skal sjekke den sida da jeg får tid.  Når det kommer til aktivisering har det vært lite i det siste, men alle problemene jeg viser til er helt uavhengig av hvor mye aktivisering han har fått i det siste. I hele sommer feks var det 2 5-minutters turer hver dag, en tur på en halvime og 1 til 1,5 time i en hundepark hvor han kunne springe og lukte og utforske, hvor mellom 10 og 40 minutter hver gang ble brukt til agility, rally lydighet og andre øvelser. Det var da altså 6 av 7 dager i uka i månedsvis. Før også har han fått minst en time hver dag pluss trening. Ren hundetrening vi drev med ellers gjorde han mer sliten, men det hjalp som sagt ikke på noen av problemene nevnt over. Ikke på bjeffing, piping, aggresjon eller noe annet. Nå siste måneden har det ikke vært tid til å følge opp det med så mye aktivisering dessverre.  Så selv om det ikke har vært direkte trening så har det ihvertfall vært aktivisering med egentrening fra min side.  Jeg vil tro at hvis noen har tid til mer aktivisering enn dette så kan han nok være en "bedre" hund. Men det krever vel også at noen er i en situasjon hvor dem ofte kan få besøk av noen som er vant med hund.  Sånn som situasjonen er nå har jeg heller ikke mulighet til å følge opp med veldig mye fysisk aktivitet, fordi skaden jeg har begrenser det til at selv 30 minutter lange turer er å strekke ting og selv det er vanskelig noen dager.  Hvis det hadde vært mulig hadde jeg skulle ønske jeg kunne hatt han videre. Jeg vil fort være i en situasjon hvor dette er et problem som ikke vil fungere videre i hverdagen. Utenom det så har jeg først nå egentlig innsett hvor store verdier på eiendommen som har forfalt fordi jeg ikke takler konstant bjeffing hele tiden. Bjeffingen, sånn utenom hørselskaden, tærer enormt mentalt for det føles som om noen skriker konstant. Jeg har forsøkt noen som har han noen helger innimellom og han er roligere der enn han er hos meg, foreldrene mine og flere anre som har passet han. Eller ihvertfall etter første dagen. Jeg har kontakt med oppdretteren, så kan jo høre om det. Han har prøvd litt gjeting, hvor han spredte flokken i alle retninger og kun var opptatt av å jage. Er også en del jaktinnsikt, så ikke sikkert det er noe han fungerer veldig godt med.  Men ja, jeg ser for meg omplassering er vanskelig. Det krever noen som har erfaring med lignende hunder og som i tillegg har mye tålmodighet. Absolutt alt annet enn lyden er noe som fint hadde gått ellers også
    • Her trenger du definitivt hjelp. Jeg vil anbefale å sjekke https://atferdskonsulenter.no/,  det er mange flinke der over store deler av landet. Jeg er på reise og har ikke hatt tid til å lese nøye gjennom, men mitt første spørsmål er hvor mye aktivisering får han på regelmessig basis? Dette høres ut som en gjeterhund med mye kapasitet, og ta tenker jeg at det er en hund som må få brukt seg nok både fysisk og mentalt hver dag. Du beskriver noe hundetrening "som kolliderte med andre ting", og enkelte episoder/tilfeller, men en aktiv gjeterhund trenger jo fort god trening ihvertfall noen dager i uken og litt småtrening til daglig. I tillegg til nok fysisk. Folk jeg kjenner med border collier og andre aktive hunder trener jo gjerne hundesport et par timer to-tre dager på ukedagene, i tillegg til kurs og/eller konkurranser i helgene, samt lange turer enten med sykkel eller løping.  Av måten du skriver på høres det veldig ut som det eneste du ønsker er å slippe å ha hunden. Det vil være en ganske stor jobb å trene bort mye av denne adferden, og jeg tenker det må være en helt fair vurdering om du ønsker å leve med denne jobben. Å ha hund er en livsstil, og en hund med adferdsproblemer legger mange føringer i hverdagen. Jo mindre mulighet du har til å tilrettelegge hverdagen etter hundetreningen, jo lengre tid vil det ta å få bukt med problemene. Dessverre kan det være vanskelig å omplassere en slik hund, men HVIS det i hovedsak er mangel på aktivisering som er utfordringen så kan det være aktuelt for noen som vil ha en arbeidshund med mer kapasitet. Er han prøvd til gjeting? Har du kontakt med oppdretter? Det kan jo være verdt å høre om de vet om noen som kan være aktuell for å ta over hunden. Eventuelt kan du jo ta kontakt med en av adferdskonsultentene på lenken over og få en vurdering av hunden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...