Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor mye hadde dere vært villige til å gi


Tonjehelen1@hotmail.com

Recommended Posts

Skrevet

Selve prisen på en valp er ikke så stor sammenlagt med hva hunden kommer til å kose resten av livet - så det er helt andre ting en prisen jeg ville ha sett på ved et kjøp.

Sunnhet og gemytt på foreldredyrene, seriøsitet hos oppdretter, etc. Mangel av slikt er noe som RASKT kan koste langt mer i veterinærutgifter - så dette ville være første prioritet.

Så nei, jeg synes ikke en blandingshund automatisk er "verdt" så veldig mye mindre enn en med registreringspapirer fra NKK.. Så ja, 5.000,- for en sunn og frisk livskamerat hadde jeg gladlig betalt - såfremt organisert hundesport/avl ikke var et tema for meg.

Susanne

Skrevet

Jeg personelig synes 5000,- er altfor mye å ta for en blanding, Jeg hadde ikke kjøpt det for en sånn pris. Det er jo suttern meg like mye som en renraset Border Collie og Kelpie ligger på nesten. De ligger på 5000-6000,-.

Pluss de kan ikke stille i brukshund , de kommer ikke inn på landslaget i lydighet hvis de hadde blitt så gode. Og si det sånn 5000,- for en sofahund - Nei takk.

Skrevet
Jeg personelig synes 5000,- er altfor mye å ta for en blanding, Jeg hadde ikke kjøpt det for en sånn pris. Det er jo suttern meg like mye som en renraset Border Collie og Kelpie ligger på nesten. De ligger på 5000-6000,-.

Pluss de kan ikke stille i brukshund , de kommer ikke inn på landslaget i lydighet hvis de hadde blitt så gode. Og si det sånn 5000,- for en sofahund - Nei takk.

At en ikke kan komme på landslaget i lydighet er da virkelig ikke ensbetydene med at man har en sofahund? Man kan jo fortsatt bruke hunden til hvilke aktiviteter en måtte ønske (utenom utstilling selvfølgelig), med ambisjoner om å gjøre det bra til og med! Det er jo ikke alle som har ambisjoner om å komme seg på landslaget mener jeg...

Som SusanneL sier så er det ikke det å kjøpe valpen som koster noe, men å ha den hele livet. Så om valpen kommer fra nogenlunde renrasede foreldre hvor en har oversikt over sykdomshistorien bakover i linjene, så ser jeg ikke helt problemet. Noe jeg hadde undersøkt litt om hadde vært om det kom fra folk som har hatt masse blandingsvalper fra før eller ikke. Om de har hatt masse blandingskull, hadde jeg nok vært litt forsiktig, jeg er ikke en tilhenger av såkalt planlagt blandingsavl.

Skrevet

Syns det er umulig å si om 5000 er for mye for en blandingsvalp.

Det spørs jo hva som er gjort med denne valpen, og man betaler vel for trygghet? F.eks at valpen er godt oppfulgt med helseattest...chip-merket osv.

Jeg er av den oppfatning at en blandingsvalp godt kan være "verdt" de 5000, det er ingen menneskerett å kjøpe billig blanding, liksom. Kanskje eierne helst vil unngå dem som ikke vil betale, og det er vel opp til dem?

En blanding er like mye et individ som en renraset, og vi vet jo hvor "hysteriske" enkelte oppdrettere er når det gjelder å finne riktig kjøper :twitch:

Skrevet

Jeg synes kanskje det er litt i overkant. Fordi det er ikke registreringsbeviset man betaler for, men for tryggheten ved å ha en registrert hund som man på forhånd kan sjekke om er HD/AA fri, foreldrenes resultater, besteforeldrenes gemytt osv osv. Samtidig skal man liksom ikke sitte å vurdere hvor mye et hundeliv er verdt i penger :twitch:

Skrevet

Enig der...men hva om eierne til disse valpene vet hvem både mor og far er, og kan vise til linjene deres? Det er jo ikke slik at all genetikk forsvinner når man blander to raser? (det var et spørsmål, ikke en påstand, for jeg er grønn på avl :twitch:)

Skrevet
Enig der...men hva om eierne til disse valpene vet hvem både mor og far er, og kan vise til linjene deres? Det er jo ikke slik at all genetikk forsvinner når man blander to raser? (det var et spørsmål, ikke en påstand, for jeg er grønn på avl :twitch:)

Helt riktig det, genetikken forsvinner jo ikke automatisk ved å blande to raser. Men dessverre så er det veldig få eiere av blandingshund som røntger og øyelyser hunden sin slik at man med kjøp av en blandingsvalp får all info 3, 4 eller 5 generasjoner bakover. Men det hender jo at to renrasede hunder parrer seg ved et uhell, og dersom disse to hundene er registert så har man ganske mye info om blandingskullet. Da får man jo en viss pekepinn på hva foreldrene er gode for :)

Skrevet

Jepp...så da syns jeg det er berettiget å ta litt mer betalt, nettopp fordi man får den tryggheten man vanligvis ikke får når man kjøper en blanding :twitch:

Guest Snusmumrikk
Skrevet
Selve prisen på en valp er ikke så stor sammenlagt med hva hunden kommer til å kose resten av livet - så det er helt andre ting en prisen jeg ville ha sett på ved et kjøp.

Sunnhet og gemytt på foreldredyrene, seriøsitet hos oppdretter, etc. Mangel av slikt er noe som RASKT kan koste langt mer i veterinærutgifter - så dette ville være første prioritet.

Så nei, jeg synes ikke en blandingshund automatisk er "verdt" så veldig mye mindre enn en med registreringspapirer fra NKK.. Så ja, 5.000,- for en sunn og frisk livskamerat hadde jeg gladlig betalt - såfremt organisert hundesport/avl ikke var et tema for meg.

Susanne

Veldig enig!

Men å betale 5000 for en blandingsvalp man ikke kjenner faren til, ikke kjenner HD/AA status til foreldrene, øyenlysningsresultater hvis det er raser som er plaga med sånne problemer osv, da syns jeg 5000 er for mye (da hadde jeg vært skeptisk til å kjøpe valp uansett). Som flere andre har nevnt er det greit å betale litt mer for sikkerheten. Og det burde ikke være noe i veien for å ha kontroll på og sjekke linjene for oppdretter selv om det er blandingskull hvis de vet hvem faren er. Er det et planlagt blandingskull er det for meg en selvfølge at det legges ned like stort arbeid i undersøkelser og forberedelser som for et rasekull.

Det kan også være verdt å betale ekstra for å få blanding av de rasene (typene) man ønsker og det kan være værdt å betale ekstra for å få en oppdretter som man stoler på og vet sosialiserer valpene skikkelig, gir ormekurer og veterinærskjekk osv.

Men, en blandingshund har jo noen restriksjoner hvis man er interessert i å konkurrere. De kan ikke konkurrere i bruks, ikke komme på landslaget i LP, ikke stilles ut osv. Det setter jo noen begrensninger som jeg syns gjør at prisen bør trekkes litt ned i forhold til rasehund. Men det er jo ikke alle som er interessert i dette, så da er det jo greit :twitch:

Så hva en valp er verdt er vel egentlig (innenfor rimelighetens grenser) hva man er villig til å betale for den. For en blandingsvalp jeg ikke egentlig vet noe mer om enn at moren er snill og søt syns jeg 5000 er altfor mye.

Therese

Skrevet

Jeg hadde glatt betalt 5000 for min Lotta dersom det hadde vært prisen oppdretter hadde forlangt. Nå var jeg heldig og slapp unna med 2000 da :twitch:

Skrevet

Syntes i utganspunktet blandinger skal ha en symbolsk pris. Rett og slett fordi man kjøper "et liv" og det skal ikke være gratis

Skrevet

Enig Flatjenta,

Og hva er en 1000,- lapp i dag? En OK vinterjakke, et par skikkelige støvler eller et par joggesko...

Nå kan det selvsagt diskuteres om pris har noe med impulskjøp å gjøre - men det mener jeg absolutt at det har. Så en tusenlapp eller to er ikke tilstrekkelig for en valp, synes jeg.. "Koster jo ikke så mye - så vi kan jo kjøpe den, da..."

For de aller, aller fleste hundeeiere er ikke målet å være med i Landslaget i noe som helst - heller ikke dra på utstilling, eller avle for å forbedre noen rase. Likevel kjøper mange rasehunder for flerfoldige tusen kroner. Og dette gjør de for tryggheten for at valpen blir sånn nogenlunde seendes ut og oppfører seg som beskrevet i raselitteraturen.

En blandingsvalp med kjente foreldredyr (raserene) kan man sjekke opp på samme måte som med foreldrene til et renraset kull. Da vil man også mere sikkert kunne gjette på omtrent utseende/temperament.

Blandingsvalper med ukjent far - eller veldig mange raser iblandet kan bli "hummer og kanari" - og vi har jo alle sett eller hørt om folk med feil hund for sin familie/boforhold.

Jeg synes dog ikke halv pris av en "vanlig" rasehund er noe å stusse på - for en blandingshund. Og veldig mange raser koster jo nå 9-10.000,-

Men som tidligere sagt her - en valp fra hvilket som helst kull er "verdt" det noen er villig til å betale for den. Derfor er blandingsvalper med chihuahua fortsat priset minst like høyt som "normale" rasehunder..

Og hvorfor ikke?

Susanne

Skrevet

Blandingshund fra privatperson = Gratis, eller max 1000 kr som "symbolsk pris". Jeg syns forøvrig ikke noe om at folk kjøper fra privatpersoner. Finnes det kjøpere vil det alltid finnes selgere.

Fra omplasserings-senter = De utgiftene senteret har hatt med hunden, eller det som er fast pris på det aktuelle senteret.

Guest Snusmumrikk
Skrevet
Blandingshund fra privatperson = Gratis, eller max 1000 kr som "symbolsk pris". Jeg syns forøvrig ikke noe om at folk kjøper fra privatpersoner. Finnes det kjøpere vil det alltid finnes selgere.

Hva? Hvorfor syns du ikke noe om at folk kjøper valp fra privatpersoner?? Og hva betegner du som privatperson? Er ikke alle oppdrettere privatpersoner eller hvor går grensen mellom privatperson og oppdretter?. Hvorfor skal en blandingsvalp være gratisk mens en rasehund er det helt greit at koster 10 000? Jeg er med på at en rasehund kan/skal være dyrere fordi man betaler for sikkerhet osv. som tidligere nevnt. Men å si at en blandingshund skal være gratis er jo det samme som å si at den ikke er verdt noe?

Fra omplasserings-senter = De utgiftene senteret har hatt med hunden, eller det som er fast pris på det aktuelle senteret.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...