Gå til innhold
Hundesonen.no

Rasehatere.


Enlivan

Recommended Posts

  • Svar 81
  • Created
  • Siste svar
Enten man er på trening i hundeklubber, leser på forum eller bare treffer på folk ute på tur, så møter man rasehatere.

De irriterer meg grenseløst!

At folk som eier hunder selv av ymse raser, skal stå der å fortelle meg at min hund (i mitt tilfelle Dobermann) er farlig og nervøs! De kan gjerne stå , mens de diskuterer denne farlige hunden, å tviholde på sin egen aggresive sak, men som ser så uendelig søt ut med masse pels og store øyner. Men min er far'li?!?!

Det er skremmende å se hvor lett hundfolk dømmer andre, uten å ha noen som helst "gyldig" grunn.

De liker ikke rasen, ville ikke hatt slik selv, og da kommer det flust av nedlatende kommentarer. De har kanskje sett en gjerne to tvilsomme Dobermann engang, og da må man jo skjønne at slik er jo ALLE!

Er hundefolk så uvitende?? Da er det faktis skremmende at de har hund selv! For innsikt i dyr, og deres oppførsel det har de ikke. At dyr kan være forskjellig, og at vi faktisk har litt å si vi eiere også på hvordan "poden" blir, det vet de nemlig ingenting om.

Selv om du selv ikke like en rase av forskjellige grunner, så vis litt respekt for andre! :wub:

Det ER faktisk utrolig irriterende at visse folk er så snare med å dømme andre raser. Dyrlegen min sa til meg når jeg kom får å vaksinere hunden min (papillon) "oida, er det ikke denne rasen som er så hissig", bare fordi han hadd møtt EN papillon med mye temp. Må jo skjønne at alle individene i rasen er hissige, siden EN er det. Min er laangt i fra hissig vertfall :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei,

Jeg ville bare si at jeg har selv en liten hund på snart 1 1/2 år. Hadde en hund av samme rase som ble bitt helt uoppfordret av en schæfer når han var under et år gammel. Hunden, en tispe (og i følge naboer av eieren) en tidligere politihund, så min på 50 meters avstand og gikk rett mot og beit over nakken og fillerista han. Jeg var 13 år, men fikk likevel kasta meg over schæferen så den slapp min. Eieren lot som ingen ting å gikk videre. Sånne ting setter en støkk i folk og jeg vil unødig overføre frykten til min nye hund når jeg møter schæfere. Er derfor utrolig enig i at eiere bør vise at de har kontroll på hunden og ta hensyn til at folk kan være redde for hunder både store å små. Jo flere gode opplevelser folk har med snille hunder av alle raser jo bedre er det for både hunder og mennesker.

Synes selv at Bull terrieren er en fantastisk fin rase, og synes det er utrolig teit når folk sier at den er farlig fordi den er så stygg. Hva har det å si liksom?

Som andre her sier, det finnes dårlige hunder i alle raser, men det eierne man bør skylde på når noe går galt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

EG ville heller sagt at det ikke finnes farlige raser men farlige individer.

Kjøper den Snowdog.

Vil også kalle mye av rasehatet for raseredsel.

Merket dette veldig godt i sommer.

Går ofte tur i skauen med Bessie løs. Møter jeg folk så roper jeg henne til meg men de fleste vil stoppe og kose henne.

Veldig koselig synes jeg.

Men så hadde jeg med en venninne med en Dobermann.

Merket en radikal forandring i reaksjonen på alle forbipasserende.

Dobermannen gikk løs også og det er tydeligvis noe helt annet for folk enn om Bessie er løs.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

Må si jeg har en del fordommer selv desverre... Det er jo alltids noen jeg liker bedere enn andre... Selv har jeg ganske beryktede raser og får høre det, ganske kraftig innimellom. Blitt heftige utskjellinger med tiden, desverre. Dette mener jeg er eiere av diverse skremmende raser sin egen feil. Min hund har selv blitt angrepet ett par ganger, ikke noe alvorlig, men ganske skremmende fordet. Den ene hunden som angrep frøkna mi var en pit, og eieren av denne skjønte tydeligvis ikke at hunden hans kunne finne på noe sånt (dette var en superdominant tispe, og jeg VET at dette har skjedd før) ikke noe morro med sånne opplevelser... ellers har jeg ingen negativ erfaring med disse "farlige rasene" Men blir jo litt oppgitt når staffe eiere kommer med: Åhh, nei, de er ikke noe mer farlige enn en golden... blabla. Det er jo litt greit å vite hva en har, da slipper man fort ulykker også...

En annen litt morsom opplevelse jeg har hatt er hvordan folk ser an hunden min i forhold til hvordan jeg kler meg. Det hender jeg hiver meg av gårde på tur rett etter jobb, bare for å lufte dyra i nabolaget, da skal liksom alle hilse! (hender jeg går i dress/drakt på jobb, ihvertfall formelle klær) Dasser jeg derimot rundt i søndagsantrekket løper de over på den andre siden av gata og gjemmer seg bak ett hus :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...