Gå til innhold
Hundesonen.no

Rasehatere.


Enlivan

Recommended Posts

  • Svar 81
  • Created
  • Siste svar
Enten man er på trening i hundeklubber, leser på forum eller bare treffer på folk ute på tur, så møter man rasehatere.

De irriterer meg grenseløst!

At folk som eier hunder selv av ymse raser, skal stå der å fortelle meg at min hund (i mitt tilfelle Dobermann) er farlig og nervøs! De kan gjerne stå , mens de diskuterer denne farlige hunden, å tviholde på sin egen aggresive sak, men som ser så uendelig søt ut med masse pels og store øyner. Men min er far'li?!?!

Det er skremmende å se hvor lett hundfolk dømmer andre, uten å ha noen som helst "gyldig" grunn.

De liker ikke rasen, ville ikke hatt slik selv, og da kommer det flust av nedlatende kommentarer. De har kanskje sett en gjerne to tvilsomme Dobermann engang, og da må man jo skjønne at slik er jo ALLE!

Er hundefolk så uvitende?? Da er det faktis skremmende at de har hund selv! For innsikt i dyr, og deres oppførsel det har de ikke. At dyr kan være forskjellig, og at vi faktisk har litt å si vi eiere også på hvordan "poden" blir, det vet de nemlig ingenting om.

Selv om du selv ikke like en rase av forskjellige grunner, så vis litt respekt for andre! :wub:

Det ER faktisk utrolig irriterende at visse folk er så snare med å dømme andre raser. Dyrlegen min sa til meg når jeg kom får å vaksinere hunden min (papillon) "oida, er det ikke denne rasen som er så hissig", bare fordi han hadd møtt EN papillon med mye temp. Må jo skjønne at alle individene i rasen er hissige, siden EN er det. Min er laangt i fra hissig vertfall :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei,

Jeg ville bare si at jeg har selv en liten hund på snart 1 1/2 år. Hadde en hund av samme rase som ble bitt helt uoppfordret av en schæfer når han var under et år gammel. Hunden, en tispe (og i følge naboer av eieren) en tidligere politihund, så min på 50 meters avstand og gikk rett mot og beit over nakken og fillerista han. Jeg var 13 år, men fikk likevel kasta meg over schæferen så den slapp min. Eieren lot som ingen ting å gikk videre. Sånne ting setter en støkk i folk og jeg vil unødig overføre frykten til min nye hund når jeg møter schæfere. Er derfor utrolig enig i at eiere bør vise at de har kontroll på hunden og ta hensyn til at folk kan være redde for hunder både store å små. Jo flere gode opplevelser folk har med snille hunder av alle raser jo bedre er det for både hunder og mennesker.

Synes selv at Bull terrieren er en fantastisk fin rase, og synes det er utrolig teit når folk sier at den er farlig fordi den er så stygg. Hva har det å si liksom?

Som andre her sier, det finnes dårlige hunder i alle raser, men det eierne man bør skylde på når noe går galt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

EG ville heller sagt at det ikke finnes farlige raser men farlige individer.

Kjøper den Snowdog.

Vil også kalle mye av rasehatet for raseredsel.

Merket dette veldig godt i sommer.

Går ofte tur i skauen med Bessie løs. Møter jeg folk så roper jeg henne til meg men de fleste vil stoppe og kose henne.

Veldig koselig synes jeg.

Men så hadde jeg med en venninne med en Dobermann.

Merket en radikal forandring i reaksjonen på alle forbipasserende.

Dobermannen gikk løs også og det er tydeligvis noe helt annet for folk enn om Bessie er løs.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

Må si jeg har en del fordommer selv desverre... Det er jo alltids noen jeg liker bedere enn andre... Selv har jeg ganske beryktede raser og får høre det, ganske kraftig innimellom. Blitt heftige utskjellinger med tiden, desverre. Dette mener jeg er eiere av diverse skremmende raser sin egen feil. Min hund har selv blitt angrepet ett par ganger, ikke noe alvorlig, men ganske skremmende fordet. Den ene hunden som angrep frøkna mi var en pit, og eieren av denne skjønte tydeligvis ikke at hunden hans kunne finne på noe sånt (dette var en superdominant tispe, og jeg VET at dette har skjedd før) ikke noe morro med sånne opplevelser... ellers har jeg ingen negativ erfaring med disse "farlige rasene" Men blir jo litt oppgitt når staffe eiere kommer med: Åhh, nei, de er ikke noe mer farlige enn en golden... blabla. Det er jo litt greit å vite hva en har, da slipper man fort ulykker også...

En annen litt morsom opplevelse jeg har hatt er hvordan folk ser an hunden min i forhold til hvordan jeg kler meg. Det hender jeg hiver meg av gårde på tur rett etter jobb, bare for å lufte dyra i nabolaget, da skal liksom alle hilse! (hender jeg går i dress/drakt på jobb, ihvertfall formelle klær) Dasser jeg derimot rundt i søndagsantrekket løper de over på den andre siden av gata og gjemmer seg bak ett hus :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...