Gå til innhold
Hundesonen.no

Noen spm om drektig katt.


Recommended Posts

Skrevet

Nå har jeg vært på ultralyd med Emma og veterinæren fant tre pusetatter :icon_confused: Siden Emma er en "p-pille katt", så er det jo usikkert hvorvidt ungene blir født og evt. om de etter det overlever. Dette er jeg innforstått med men håper selvsagt på at det går bra.

Saken er den at under ultralyden så vet til sin glede at det var to puser i samme "sekk", altså, eneggede tvillinger. Iflg henne var dette veldig sjeldent og jeg lurte på om noen andre hadde opplevd dette selv på sine katter?

Vil det at de deler sekken også medføre større fare for at de ikke overlever? Altså, mindre næring, mindre plass? Eller blir det totalt irrelevant?

Jeg har videre lett etter info på nettet vedr. hvordan forholde seg til sånne helt generelle ting som f.eks. det at jeg har en katt til og en hund. Hvordan vil dette påvirke Emma hvis hun får disse og de overlever? Har kommet over tråder på andre fora hvor det sies at de spiser ungene hvis de føler seg truet. Men vil dette være normalt hvis det er snakk om forhold de allerede er vant til? Altså, som denne andre katten Emma deler alt med?

Fordi da må jeg jo lage et "føde/amme rom" til frøkna hvis dette er en fare.

At de gjerne spiser unger som er syke o.l. den er forsåvidt grei (liker det ikke, men har full forståelse for instinktet). Men vil legge forholdene så godt som mulig til rette for at kattemor skal ha det best.

Videre, bør rommet de er på være av en viss temperatur? (jada, helt noldus her.. men bor i et gammelt trehus og noen av rommene er gulvkalde..)Eller vil kattemor sørge for at de er varme så fremt de har en kasse med deilige tepper oppi?

Nå hører det med til historien at jeg synes Emma er veldig smal rundt magen, har tenkt at dette kanskje har noe med at hun er Maine Coon å gjøre. At det blir som med mennesker, de som har større avstand mellom buk og bryst får mindre mage enn oss andre stakkarene :) Mer å fordele det hele på liksom. Eller er dette en litt trist indikasjon på at pusene nok er for små og ikke vil overleve? Jeg skal, etter avtale med vet, holde et øye med magen hennes og når/hvis den ble større, komme inn og foreta en ultralyd på Emma for å få mer eksagt info om antall kattunger. Siden dette ikke alltid er like lett å se på ultralyden (hun fant i utgangpunktet tre stk.).

Håper noen av dere kanskje også kan gi meg noen linker til en god oppdretters side hvor det gjerne står masse info om drektige katter samt "barsel" tiden etter fødsel...

Takker og bukker for alle svar!

* Da var det på tide med en oppdatering...

Emma aborterte på tirsdag som var og vet mente at det ikke var noe liv igjen etter å ha røntget henne. Men natt til torsdagen fødte hun en kattepus som var nydelig og helt svart. Dessverre levde denne ikke lengre enn en halvtimes tid.

Men alt står bra til med Emma nå, hun har fått hormonbehandling for å skyve ut evt. rester av andre fostre fra livmoren og er satt på antibiotika kur for videre å hindre infeksjon av livmoren.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...