Gå til innhold
Hundesonen.no

Noen spm om drektig katt.


Recommended Posts

Skrevet

Nå har jeg vært på ultralyd med Emma og veterinæren fant tre pusetatter :icon_confused: Siden Emma er en "p-pille katt", så er det jo usikkert hvorvidt ungene blir født og evt. om de etter det overlever. Dette er jeg innforstått med men håper selvsagt på at det går bra.

Saken er den at under ultralyden så vet til sin glede at det var to puser i samme "sekk", altså, eneggede tvillinger. Iflg henne var dette veldig sjeldent og jeg lurte på om noen andre hadde opplevd dette selv på sine katter?

Vil det at de deler sekken også medføre større fare for at de ikke overlever? Altså, mindre næring, mindre plass? Eller blir det totalt irrelevant?

Jeg har videre lett etter info på nettet vedr. hvordan forholde seg til sånne helt generelle ting som f.eks. det at jeg har en katt til og en hund. Hvordan vil dette påvirke Emma hvis hun får disse og de overlever? Har kommet over tråder på andre fora hvor det sies at de spiser ungene hvis de føler seg truet. Men vil dette være normalt hvis det er snakk om forhold de allerede er vant til? Altså, som denne andre katten Emma deler alt med?

Fordi da må jeg jo lage et "føde/amme rom" til frøkna hvis dette er en fare.

At de gjerne spiser unger som er syke o.l. den er forsåvidt grei (liker det ikke, men har full forståelse for instinktet). Men vil legge forholdene så godt som mulig til rette for at kattemor skal ha det best.

Videre, bør rommet de er på være av en viss temperatur? (jada, helt noldus her.. men bor i et gammelt trehus og noen av rommene er gulvkalde..)Eller vil kattemor sørge for at de er varme så fremt de har en kasse med deilige tepper oppi?

Nå hører det med til historien at jeg synes Emma er veldig smal rundt magen, har tenkt at dette kanskje har noe med at hun er Maine Coon å gjøre. At det blir som med mennesker, de som har større avstand mellom buk og bryst får mindre mage enn oss andre stakkarene :) Mer å fordele det hele på liksom. Eller er dette en litt trist indikasjon på at pusene nok er for små og ikke vil overleve? Jeg skal, etter avtale med vet, holde et øye med magen hennes og når/hvis den ble større, komme inn og foreta en ultralyd på Emma for å få mer eksagt info om antall kattunger. Siden dette ikke alltid er like lett å se på ultralyden (hun fant i utgangpunktet tre stk.).

Håper noen av dere kanskje også kan gi meg noen linker til en god oppdretters side hvor det gjerne står masse info om drektige katter samt "barsel" tiden etter fødsel...

Takker og bukker for alle svar!

* Da var det på tide med en oppdatering...

Emma aborterte på tirsdag som var og vet mente at det ikke var noe liv igjen etter å ha røntget henne. Men natt til torsdagen fødte hun en kattepus som var nydelig og helt svart. Dessverre levde denne ikke lengre enn en halvtimes tid.

Men alt står bra til med Emma nå, hun har fått hormonbehandling for å skyve ut evt. rester av andre fostre fra livmoren og er satt på antibiotika kur for videre å hindre infeksjon av livmoren.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...