Gå til innhold
Hundesonen.no

Noen spm om drektig katt.


Recommended Posts

Skrevet

Nå har jeg vært på ultralyd med Emma og veterinæren fant tre pusetatter :icon_confused: Siden Emma er en "p-pille katt", så er det jo usikkert hvorvidt ungene blir født og evt. om de etter det overlever. Dette er jeg innforstått med men håper selvsagt på at det går bra.

Saken er den at under ultralyden så vet til sin glede at det var to puser i samme "sekk", altså, eneggede tvillinger. Iflg henne var dette veldig sjeldent og jeg lurte på om noen andre hadde opplevd dette selv på sine katter?

Vil det at de deler sekken også medføre større fare for at de ikke overlever? Altså, mindre næring, mindre plass? Eller blir det totalt irrelevant?

Jeg har videre lett etter info på nettet vedr. hvordan forholde seg til sånne helt generelle ting som f.eks. det at jeg har en katt til og en hund. Hvordan vil dette påvirke Emma hvis hun får disse og de overlever? Har kommet over tråder på andre fora hvor det sies at de spiser ungene hvis de føler seg truet. Men vil dette være normalt hvis det er snakk om forhold de allerede er vant til? Altså, som denne andre katten Emma deler alt med?

Fordi da må jeg jo lage et "føde/amme rom" til frøkna hvis dette er en fare.

At de gjerne spiser unger som er syke o.l. den er forsåvidt grei (liker det ikke, men har full forståelse for instinktet). Men vil legge forholdene så godt som mulig til rette for at kattemor skal ha det best.

Videre, bør rommet de er på være av en viss temperatur? (jada, helt noldus her.. men bor i et gammelt trehus og noen av rommene er gulvkalde..)Eller vil kattemor sørge for at de er varme så fremt de har en kasse med deilige tepper oppi?

Nå hører det med til historien at jeg synes Emma er veldig smal rundt magen, har tenkt at dette kanskje har noe med at hun er Maine Coon å gjøre. At det blir som med mennesker, de som har større avstand mellom buk og bryst får mindre mage enn oss andre stakkarene :) Mer å fordele det hele på liksom. Eller er dette en litt trist indikasjon på at pusene nok er for små og ikke vil overleve? Jeg skal, etter avtale med vet, holde et øye med magen hennes og når/hvis den ble større, komme inn og foreta en ultralyd på Emma for å få mer eksagt info om antall kattunger. Siden dette ikke alltid er like lett å se på ultralyden (hun fant i utgangpunktet tre stk.).

Håper noen av dere kanskje også kan gi meg noen linker til en god oppdretters side hvor det gjerne står masse info om drektige katter samt "barsel" tiden etter fødsel...

Takker og bukker for alle svar!

* Da var det på tide med en oppdatering...

Emma aborterte på tirsdag som var og vet mente at det ikke var noe liv igjen etter å ha røntget henne. Men natt til torsdagen fødte hun en kattepus som var nydelig og helt svart. Dessverre levde denne ikke lengre enn en halvtimes tid.

Men alt står bra til med Emma nå, hun har fått hormonbehandling for å skyve ut evt. rester av andre fostre fra livmoren og er satt på antibiotika kur for videre å hindre infeksjon av livmoren.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
    • En viktig del av å drive med utstilling er jo å lære hundene å slappe av i buret når de ikke er i ringen. Det er ikke bare oppbevaring.  Og har du flere hunder så ville jeg enten hatt med hjelpere eller bare én hund på utstilling om gangen, ihvertfall til de er vante til omgivelsene og slapper av i buret.
    • Tenkte jeg skulle prøve det også men er så redd hunden rømmer ut av gitteret. Opplevde det med hunder før mens jeg gikk i ringen så kom de løpende inn i ringen. Veldig festlig. Ikke i det hele tatt.    Men nå har jeg nye hunder så har ikke turt å prøve på dem men hadde vært så enklere å bære inn enn de tunge gitterbura.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...