Gå til innhold
Hundesonen.no

Noen spm om drektig katt.


Recommended Posts

Skrevet

Nå har jeg vært på ultralyd med Emma og veterinæren fant tre pusetatter :icon_confused: Siden Emma er en "p-pille katt", så er det jo usikkert hvorvidt ungene blir født og evt. om de etter det overlever. Dette er jeg innforstått med men håper selvsagt på at det går bra.

Saken er den at under ultralyden så vet til sin glede at det var to puser i samme "sekk", altså, eneggede tvillinger. Iflg henne var dette veldig sjeldent og jeg lurte på om noen andre hadde opplevd dette selv på sine katter?

Vil det at de deler sekken også medføre større fare for at de ikke overlever? Altså, mindre næring, mindre plass? Eller blir det totalt irrelevant?

Jeg har videre lett etter info på nettet vedr. hvordan forholde seg til sånne helt generelle ting som f.eks. det at jeg har en katt til og en hund. Hvordan vil dette påvirke Emma hvis hun får disse og de overlever? Har kommet over tråder på andre fora hvor det sies at de spiser ungene hvis de føler seg truet. Men vil dette være normalt hvis det er snakk om forhold de allerede er vant til? Altså, som denne andre katten Emma deler alt med?

Fordi da må jeg jo lage et "føde/amme rom" til frøkna hvis dette er en fare.

At de gjerne spiser unger som er syke o.l. den er forsåvidt grei (liker det ikke, men har full forståelse for instinktet). Men vil legge forholdene så godt som mulig til rette for at kattemor skal ha det best.

Videre, bør rommet de er på være av en viss temperatur? (jada, helt noldus her.. men bor i et gammelt trehus og noen av rommene er gulvkalde..)Eller vil kattemor sørge for at de er varme så fremt de har en kasse med deilige tepper oppi?

Nå hører det med til historien at jeg synes Emma er veldig smal rundt magen, har tenkt at dette kanskje har noe med at hun er Maine Coon å gjøre. At det blir som med mennesker, de som har større avstand mellom buk og bryst får mindre mage enn oss andre stakkarene :) Mer å fordele det hele på liksom. Eller er dette en litt trist indikasjon på at pusene nok er for små og ikke vil overleve? Jeg skal, etter avtale med vet, holde et øye med magen hennes og når/hvis den ble større, komme inn og foreta en ultralyd på Emma for å få mer eksagt info om antall kattunger. Siden dette ikke alltid er like lett å se på ultralyden (hun fant i utgangpunktet tre stk.).

Håper noen av dere kanskje også kan gi meg noen linker til en god oppdretters side hvor det gjerne står masse info om drektige katter samt "barsel" tiden etter fødsel...

Takker og bukker for alle svar!

* Da var det på tide med en oppdatering...

Emma aborterte på tirsdag som var og vet mente at det ikke var noe liv igjen etter å ha røntget henne. Men natt til torsdagen fødte hun en kattepus som var nydelig og helt svart. Dessverre levde denne ikke lengre enn en halvtimes tid.

Men alt står bra til med Emma nå, hun har fått hormonbehandling for å skyve ut evt. rester av andre fostre fra livmoren og er satt på antibiotika kur for videre å hindre infeksjon av livmoren.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
    • Hei! Jeg er ei jente på 23 år. Jeg og min samboer planlegger å flytte hjem igjen til bygda jeg opprinnelig kommer fra. Det er veldig landlig og utrolig fine fjell og skogsturer. Jeg er selv et friluftsmenneske og elsker alt av hengekøyeturer, teltturer, fisketurer og fjellturer. Samboeren min kommer til å være i jobb når vi flytter hjem og jeg skal starte lærerutdanningen min over nett. Vi har derfor snakket om å kanskje skaffe oss en valp til høsten. Vi har særlig sett på golden retriever som et alternativ for oss. Jeg kommer til å få hjemme og kunne ærlig trengt de rutinene som kommer med å ha valp. Samboeren min har ikke hatt egen hund før, men jeg er vokst opp med hund (Schiller støver, finsk støver, mops, malteser, sibirsk husky) jeg har selv vært med på å oppdra disse hundene (særlig huskyen da jeg var litt eldre når vi fikk henne) men sammen med familie. Jeg synes det er vanskelig å skulle vente på riktig timing. Jeg er selv i arbeid akuratt nå og sparer aktivt for å kunne ha råd til en hund i fremtiden. Vil jo såklart ikke gå til anskaffelse av en valp uten å ha nok oppsparte midler til forsikring og uforutsette avgifter. Vi har allerede en katt fra før som har astma som trenger oppfølging og behandling. Det er ikke slik at vi drar så mye på ferier, og om vi gjør det så har det vært hjem til bygda eller på Norgesferie, og da er pus med (han ble vandt til med reising fra ung alder), og det skulle hunden også fått være. Men er det riktig tidspunkt? Det er dette jeg sliter litt med å bestemme. Hvor lenge skal vi vente før vi evt anskaffer oss hund? Bare vet vi når det er tid for ett nytt familiemedlem? Jeg har egentlig allerede ventet tålmodig i 4 år, men det har aldri vært den rette tiden for ett så stort ansvar. 
    • Er det SÅ lett for dem å bytte ut en kjøper da? Som de forhåpentligvis har hatt et par møter med, snakket med og "godkjent"?   De kan faktisk heller ikke bare trekke kjøpet der og da, isåfall kan du anmelde dem for svindel. I motsetning til en del andre lovbrudd i "hundebransjen" mistenker jeg at det også vil bli tatt mer på alvor siden det er et økonomisk lovbrudd og ikke dyrevelferdsmessig.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...