Gå til innhold
Hundesonen.no

Noen spm om drektig katt.


Recommended Posts

Skrevet

Nå har jeg vært på ultralyd med Emma og veterinæren fant tre pusetatter :icon_confused: Siden Emma er en "p-pille katt", så er det jo usikkert hvorvidt ungene blir født og evt. om de etter det overlever. Dette er jeg innforstått med men håper selvsagt på at det går bra.

Saken er den at under ultralyden så vet til sin glede at det var to puser i samme "sekk", altså, eneggede tvillinger. Iflg henne var dette veldig sjeldent og jeg lurte på om noen andre hadde opplevd dette selv på sine katter?

Vil det at de deler sekken også medføre større fare for at de ikke overlever? Altså, mindre næring, mindre plass? Eller blir det totalt irrelevant?

Jeg har videre lett etter info på nettet vedr. hvordan forholde seg til sånne helt generelle ting som f.eks. det at jeg har en katt til og en hund. Hvordan vil dette påvirke Emma hvis hun får disse og de overlever? Har kommet over tråder på andre fora hvor det sies at de spiser ungene hvis de føler seg truet. Men vil dette være normalt hvis det er snakk om forhold de allerede er vant til? Altså, som denne andre katten Emma deler alt med?

Fordi da må jeg jo lage et "føde/amme rom" til frøkna hvis dette er en fare.

At de gjerne spiser unger som er syke o.l. den er forsåvidt grei (liker det ikke, men har full forståelse for instinktet). Men vil legge forholdene så godt som mulig til rette for at kattemor skal ha det best.

Videre, bør rommet de er på være av en viss temperatur? (jada, helt noldus her.. men bor i et gammelt trehus og noen av rommene er gulvkalde..)Eller vil kattemor sørge for at de er varme så fremt de har en kasse med deilige tepper oppi?

Nå hører det med til historien at jeg synes Emma er veldig smal rundt magen, har tenkt at dette kanskje har noe med at hun er Maine Coon å gjøre. At det blir som med mennesker, de som har større avstand mellom buk og bryst får mindre mage enn oss andre stakkarene :) Mer å fordele det hele på liksom. Eller er dette en litt trist indikasjon på at pusene nok er for små og ikke vil overleve? Jeg skal, etter avtale med vet, holde et øye med magen hennes og når/hvis den ble større, komme inn og foreta en ultralyd på Emma for å få mer eksagt info om antall kattunger. Siden dette ikke alltid er like lett å se på ultralyden (hun fant i utgangpunktet tre stk.).

Håper noen av dere kanskje også kan gi meg noen linker til en god oppdretters side hvor det gjerne står masse info om drektige katter samt "barsel" tiden etter fødsel...

Takker og bukker for alle svar!

* Da var det på tide med en oppdatering...

Emma aborterte på tirsdag som var og vet mente at det ikke var noe liv igjen etter å ha røntget henne. Men natt til torsdagen fødte hun en kattepus som var nydelig og helt svart. Dessverre levde denne ikke lengre enn en halvtimes tid.

Men alt står bra til med Emma nå, hun har fått hormonbehandling for å skyve ut evt. rester av andre fostre fra livmoren og er satt på antibiotika kur for videre å hindre infeksjon av livmoren.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
    • Hvor har du det fra??? Mage hunder blir feilaktig kalt for kattedrepere, uten at det er noe hold i det. Ja, hundene våre, uansett rase, har jaktinstinkt i større eller mindre grad, men at ambull er så mye verre enn mange andre hunder, har jeg vanskelig for å tro.  Nå kan jeg uansett fortelle at det gjøres store fremskritt her i huset. Hunden har lært seg å sitte når kattene passerer, og han viser en mye lavere interesse for de nå enn i begynnelsen. Han kan fint ligge rolig i ene enden av sofaen og en av kattene ligger i den andre delen uten at de gjør noe stort nummer av hverandre. Så jeg syns vi er på rett vei 🙂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...