Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunder ingen adgang på turistforeningens hytter


Fillerya

Recommended Posts

Surfet litt rundt med tanke på hvordan det er å dra på lengre turer i naturen med hund. Kom naturligvis over Den norske turistforeningens sider. Men på deres hytter har normalt ikke hunder adgang. Synes det er litt merkelig at forholdene ikke er lagt mer tilrette for å ha med hund, for så vanskelig kan det da ikke være?

Hunder: Hunder har normalt ikke adgang til soverom, oppholdsrom eller spiserom. Hunder må da enten ligge ute eller få henvist plass i uterom, vedskjul etc. Enkelte turistforeninger (bl.a Trondhjems Turistforening) har tilpasset tilbudet mer for hundeeiere. Ta kontakt med din lokale turistforening eller kontakt bestyrer på hyttene for å høre hvilke regler som gjelder.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg foreslår at du ringer til hyttene du vil sove på. Jeg gjorde det da jeg gikk fra hytte til hytte med min hund i påsken i fjor. Fikk ikke nei et eneste sted. De ville derimot vite når jeg kom slik at de kunne holde av "hunderommet". Hvis du planlegger godt så tror jeg det er enklere enn de fremstiller det på DNT sine sider. Opplevde at de fleste hyttebestyrerne vi møtte var glad i hunder og ikke så det som et problem å ta med hunden på hyttene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm.. kan ikke forstå hvorfor. må vel være på grunn av allergi kan jeg tenke meg? Men syntes det er dumt. Er jo mange ivrige turfolk med hund så de burde jo tilpasse tilbudet mer so det sto. Når vi går lange turer med Tassen så får vi ikke gå inn i selve hytta. Eneste tilbudet vi får er liksom å få navnet hans skrevet på diplomet man får når man går dit .. :innocent:

Oij, kanskje jeg misforsto! Trodde dere mente sånne hytter man gikk på tur til jeg. Å stekte vaffler og fikk kjøpe kaffe også videre :)

*Dobbeltpost. Bruk redigerfunksjonen. Nirm*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg veit ikke hvordan det praktiseres ellers i landet, men hyttene til Trondheim Turistforening har i alle fall egen hunderom eller bedre tilbud på bortimot alle hyttene. Mange av hunderommene har også bur man kan legge hunden i når man f.eks. skal spise, om det er flere hunder på samme rommet.

Ellers kan det nok lønne seg å ta en telefon til de aktuelle hyttene og høre hvordan ting praktiseres der, slik som Yngvil foreslo.

Årsaken er selvsagt først og fremst at man skal ta hensyn til de som har allergi, slik som det er på alle andre steder hunder ikke får komme inn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg så noe på tv om det med disse turisthyttene hvor folk går over fjellet fra hytte til hytte.

Det var ikke tillatt å ha med hund inn i hyttene. De skulle sove utenfor (!) eller i en bod utenfor (hvis det var plass). Det var pga allergi, og evt hvis det var folk med "hundeskrekk" på hytta samtidig. Jeg syntes det hørtes noe lite tilpasset ut, det må jo være veldig mange som går slike turer med hund?! Og hvis mine hadde blitt bundet ute om natten om vinteren hadde de frosset ihjel. Men regler er regler..... :innocent: tror ikke jeg går noen sånn tur noengang pga dette. Må få jo ha med hundene mine! Får heller ta med telt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har gjort begge deler, både telt og hytte til hytte (hhv sommer og vinter). Fordeler og ulemper ved begge. Da jeg gikk hytte til hytte var jeg ikke innom de mest øde hyttene heller. Gikk Glitterheim, Spiterstulen, Leirvassbu og Gjendebu. Leirvassbu er forøvrig garantert positivt svar på hund på rom. De har hele NRH på besøk hvert år :innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...