Gå til innhold
Hundesonen.no

Dårlig syn? Usikkerhet


Recommended Posts

Skrevet

Bajas virker som en frisk og rask gutt, MEN da jeg gikk tur i dag måres spurta (løp) han mot noen middels store steiner, men stoppa et hakk før han traff de og snudde seg og gikk videre... hmm...?

Ellers har han problemer med usikkerhet med andre hunder, så kanskje det er mulig at han ser dårlig og dermed føler seg usikker og bjeffer?? Han kan også bjeffe på barn som er langt fra eller hvis noen bærer på en koffert. Når han feks. bjeffer på et barn som ligger på bakken, og vi går rett mot, stopper han å bjeffe når vi er ca 4 meter fra barnet, og går fint forbi uten å snuse på barnet en gang! Også når vi er på trening og han hører en bildør smelle så bjeffer han uten at noen hund kommer ut, og slutter dermed å bjeffe.. Også når vi skal inn i innkjørselen er det veldig ofte (i en periode) at han skulle bjeffe på noe nedi veien.. Jeg brudde meg somregel ikke, og gikk hjem.. Når jeg gikk videre mot det han bjeffa på, så stoppa han plutselig... Så tenker jeg.. Etter alt dette som har skjedd og den usikkerheten, kan det skyldes dårlig syn?

Hvordan kan jeg teste synet hans?

Tror jeg kanskje må ringe vetrinæren...

---------------------------------------------------------

Nå har jeg ringt til vetrinæren, og hun husket igjen Bajas etter sist han var inne. Hun mente at han var en typisk prate hund, som lager mye lyd og at han er redd ting som feks. koffert, fordi han ikke vet hva det er, og må da gi beskjed til meg om kofferten. Selv føler jeg ikke det er det som er problemet. Fordi han går fint i stavanger, som er en stor by med mye folk og rare ting som han kanskje aldri har sett før. Han er jo 4 år nå, og jeg har ikke sett han reagere på andre ting som er nye (men jeg vet jo ikke hva som er nytt og gammelt for han) men han kan så lett reagere på ting som står på bakken og er på høyde med en hund. De sa at jeg måtte til stavanger for å øyenlyse han...

Så jegringte til stavanger og de sa de ville tatt noen tester på han.. Noen som jeg kunne gjøre selv, men jeg forstod ikke helt hvordan jeg kunne gjøre det.. kanskje dere vet? Er det normalt å bjeffe på vanlige ting som steiner, barn osv før han nermer seg det?

Skrevet
Nå har jeg ringt til vetrinæren, og hun husket igjen Bajas etter sist han var inne. Hun mente at han var en typisk prate hund, som lager mye lyd og at han er redd ting som feks. koffert, fordi han ikke vet hva det er, og må da gi beskjed til meg om kofferten. Selv føler jeg ikke det er det som er problemet. Fordi han går fint i stavanger, som er en stor by med mye folk og rare ting som han kanskje aldri har sett før. Han er jo 4 år nå, og jeg har ikke sett han reagere på andre ting som er nye (men jeg vet jo ikke hva som er nytt og gammelt for han) men han kan så lett reagere på ting som står på bakken og er på høyde med en hund. De sa at jeg måtte til stavanger for å øyenlyse han...

Så jegringte til stavanger og de sa de ville tatt noen tester på han.. Noen som jeg kunne gjøre selv, men jeg forstod ikke helt hvordan jeg kunne gjøre det.. kanskje dere vet? Er det normalt å bjeffe på vanlige ting som steiner, barn osv før han nermer seg det?

Det er helt normalt at det er forskjell på atferden i byen hvor det er maaaange ting å konsentrere seg om (og ofte fører det til at man ikke legger merke til detaljene slik som kofferter etc), og uvanligheter man observerer på tur der man møter kun èn ting av gangen. Min hund er en byhund og enser ikke folk, men går vi langt inn i de dype skoger og vi møter ett menneske, så blir hun vaktsom og må gi meg beskjed om at det kommer noen. Fordi det er sjeldent og uvanlig, kommer brått på i forhold til byen som vrimler av ulike inntrykk. Vanlig oppførsel er at hundene løper mot objektet, bjeffer, stopper brått opp og går ikke videre før gjenstanden eller personen er "identifisert".

Som med oss mennesker kan hunder misforstå synsinntrykk på lang avstand. Vi vet hvordan en koffert ser ut på lang avstand, men hunder må ofte varsle og se ann objektet før de avreagerer og går videre. At hunden avreagerer og går videre innen 4 meters rekkevidde er helt normalt. Det er i tillegg heeeeelt vanlig at hunder bjeffer på, for oss, helt normale ting.

Ut i fra hva du beskriver, syns jeg ikke det høres uvanlig ut i det hele tatt, og jeg tviler på at en synshemning er årsaken.

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Nja, vet ikke jeg. Hunden min kan også reagerer på f.eks. folk som bærer på kofferter o.l. som kan se ut som en hund på avstand. Hun løfter riktignok bare litt på ørene og blir mer oppmerksom/"stiv" i gangen uten å bjeffe eller noe - altså akkurat som hun reagerer når hun ser en annen hund. Men når vi kommer nærmere og hun ser det bare er en koffert bryr hun seg ikke mer. Samme kan jeg se når vi kommer hjem og hun er løs i hagen. Hvis vindretningen går fra henne og vi ikke sier noe kan hun reagere som om vi er fremmede helt til vi kommer litt nærmere og hun enten kjenner oss igjen med synet eller skrittene våre, stemmer eller lukter oss. Altså, når det bare er synet hun kan gå på på lang avstand er hun elendig. Og det er vel ingen hemmelighet at hunder generelt ikke har så godt syn? Så det trenger ikke være noe galt selv om han ikke ser detaljer på lang avstand.

Men er du usikker kan du jo teste han. Selv om det sikkert ikke er så mye å gjøre med selv om han skulle vise seg å se litt dårlig.

Skrevet

Springeren min er blind på det venstre øyet, og vi holder det andre under oppsyn ved å til tider sjekke hvordan han reagerer. F.eks hvis hunden ser rett frem, la en bomullsdott dale ned ved siden av/litt bak øyet. En hund med synet godt i behold reagerer på dette, mens en hund uten fullt så godt syn, merker det ikke så godt.

Du kan også sjekke ved å føre håndflata halvraskt mot øyet flere ganger for å sjekke refleksen.

Dette kan jo gi en liten pekepinn på om det er synet det kanskje er noe i veien med, men ellers kan også en veterinær finne ut av dette ved å lyse inn i øyet dens og se på pupillen, samt netthinna. :icon_redface:

Skrevet

Freyas mor ble helt blind før de egentlig fant ut at hun var det. Hørsel og luktesans var det jo ingenting i veien med og hjemme kunne ingen merke at det var noe galt fatt med synet. De sjekket det ved å holde hunden hos en person, sette opp en hindring midt på og den andre sto i andre enden av rommet og kalte henne til seg. Hun gikk bent på hindringen.

Hun ble til slutt avlivet pga dårlig allmentilstand i tillegg til blindheten. De fant aldri ut av årsaken men dyrlegen mente det sannsynligvis var en svulst i hodet som skapte trykk og dermed reduserte allmenstilstanden samt at synet forsvant.

Skrevet

Takk for svar :D Han hopper jo hinder på AG banen, så noe må han jo se! Lurer på hvor godt han ser.. Er litt redd for at han ser dårlig, siden han bjeffer på ting helt til han er helt nerme.. Men har fått inntrykk av at det er ganske normalt...

Skrevet

Det er også fullt mulig å dra til veterinær og øyenlyse.. Jeg anbefaler det fremfor å drive med hjemmetesting med å sette opp hindre osv, fordi at da kan man få vite hva eksakt som feiler hunden, ikke bare at det kanskje feiler hunden noe..

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...