Gå til innhold
Hundesonen.no

Dårlig syn? Usikkerhet


Recommended Posts

Skrevet

Bajas virker som en frisk og rask gutt, MEN da jeg gikk tur i dag måres spurta (løp) han mot noen middels store steiner, men stoppa et hakk før han traff de og snudde seg og gikk videre... hmm...?

Ellers har han problemer med usikkerhet med andre hunder, så kanskje det er mulig at han ser dårlig og dermed føler seg usikker og bjeffer?? Han kan også bjeffe på barn som er langt fra eller hvis noen bærer på en koffert. Når han feks. bjeffer på et barn som ligger på bakken, og vi går rett mot, stopper han å bjeffe når vi er ca 4 meter fra barnet, og går fint forbi uten å snuse på barnet en gang! Også når vi er på trening og han hører en bildør smelle så bjeffer han uten at noen hund kommer ut, og slutter dermed å bjeffe.. Også når vi skal inn i innkjørselen er det veldig ofte (i en periode) at han skulle bjeffe på noe nedi veien.. Jeg brudde meg somregel ikke, og gikk hjem.. Når jeg gikk videre mot det han bjeffa på, så stoppa han plutselig... Så tenker jeg.. Etter alt dette som har skjedd og den usikkerheten, kan det skyldes dårlig syn?

Hvordan kan jeg teste synet hans?

Tror jeg kanskje må ringe vetrinæren...

---------------------------------------------------------

Nå har jeg ringt til vetrinæren, og hun husket igjen Bajas etter sist han var inne. Hun mente at han var en typisk prate hund, som lager mye lyd og at han er redd ting som feks. koffert, fordi han ikke vet hva det er, og må da gi beskjed til meg om kofferten. Selv føler jeg ikke det er det som er problemet. Fordi han går fint i stavanger, som er en stor by med mye folk og rare ting som han kanskje aldri har sett før. Han er jo 4 år nå, og jeg har ikke sett han reagere på andre ting som er nye (men jeg vet jo ikke hva som er nytt og gammelt for han) men han kan så lett reagere på ting som står på bakken og er på høyde med en hund. De sa at jeg måtte til stavanger for å øyenlyse han...

Så jegringte til stavanger og de sa de ville tatt noen tester på han.. Noen som jeg kunne gjøre selv, men jeg forstod ikke helt hvordan jeg kunne gjøre det.. kanskje dere vet? Er det normalt å bjeffe på vanlige ting som steiner, barn osv før han nermer seg det?

Skrevet
Nå har jeg ringt til vetrinæren, og hun husket igjen Bajas etter sist han var inne. Hun mente at han var en typisk prate hund, som lager mye lyd og at han er redd ting som feks. koffert, fordi han ikke vet hva det er, og må da gi beskjed til meg om kofferten. Selv føler jeg ikke det er det som er problemet. Fordi han går fint i stavanger, som er en stor by med mye folk og rare ting som han kanskje aldri har sett før. Han er jo 4 år nå, og jeg har ikke sett han reagere på andre ting som er nye (men jeg vet jo ikke hva som er nytt og gammelt for han) men han kan så lett reagere på ting som står på bakken og er på høyde med en hund. De sa at jeg måtte til stavanger for å øyenlyse han...

Så jegringte til stavanger og de sa de ville tatt noen tester på han.. Noen som jeg kunne gjøre selv, men jeg forstod ikke helt hvordan jeg kunne gjøre det.. kanskje dere vet? Er det normalt å bjeffe på vanlige ting som steiner, barn osv før han nermer seg det?

Det er helt normalt at det er forskjell på atferden i byen hvor det er maaaange ting å konsentrere seg om (og ofte fører det til at man ikke legger merke til detaljene slik som kofferter etc), og uvanligheter man observerer på tur der man møter kun èn ting av gangen. Min hund er en byhund og enser ikke folk, men går vi langt inn i de dype skoger og vi møter ett menneske, så blir hun vaktsom og må gi meg beskjed om at det kommer noen. Fordi det er sjeldent og uvanlig, kommer brått på i forhold til byen som vrimler av ulike inntrykk. Vanlig oppførsel er at hundene løper mot objektet, bjeffer, stopper brått opp og går ikke videre før gjenstanden eller personen er "identifisert".

Som med oss mennesker kan hunder misforstå synsinntrykk på lang avstand. Vi vet hvordan en koffert ser ut på lang avstand, men hunder må ofte varsle og se ann objektet før de avreagerer og går videre. At hunden avreagerer og går videre innen 4 meters rekkevidde er helt normalt. Det er i tillegg heeeeelt vanlig at hunder bjeffer på, for oss, helt normale ting.

Ut i fra hva du beskriver, syns jeg ikke det høres uvanlig ut i det hele tatt, og jeg tviler på at en synshemning er årsaken.

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Nja, vet ikke jeg. Hunden min kan også reagerer på f.eks. folk som bærer på kofferter o.l. som kan se ut som en hund på avstand. Hun løfter riktignok bare litt på ørene og blir mer oppmerksom/"stiv" i gangen uten å bjeffe eller noe - altså akkurat som hun reagerer når hun ser en annen hund. Men når vi kommer nærmere og hun ser det bare er en koffert bryr hun seg ikke mer. Samme kan jeg se når vi kommer hjem og hun er løs i hagen. Hvis vindretningen går fra henne og vi ikke sier noe kan hun reagere som om vi er fremmede helt til vi kommer litt nærmere og hun enten kjenner oss igjen med synet eller skrittene våre, stemmer eller lukter oss. Altså, når det bare er synet hun kan gå på på lang avstand er hun elendig. Og det er vel ingen hemmelighet at hunder generelt ikke har så godt syn? Så det trenger ikke være noe galt selv om han ikke ser detaljer på lang avstand.

Men er du usikker kan du jo teste han. Selv om det sikkert ikke er så mye å gjøre med selv om han skulle vise seg å se litt dårlig.

Skrevet

Springeren min er blind på det venstre øyet, og vi holder det andre under oppsyn ved å til tider sjekke hvordan han reagerer. F.eks hvis hunden ser rett frem, la en bomullsdott dale ned ved siden av/litt bak øyet. En hund med synet godt i behold reagerer på dette, mens en hund uten fullt så godt syn, merker det ikke så godt.

Du kan også sjekke ved å føre håndflata halvraskt mot øyet flere ganger for å sjekke refleksen.

Dette kan jo gi en liten pekepinn på om det er synet det kanskje er noe i veien med, men ellers kan også en veterinær finne ut av dette ved å lyse inn i øyet dens og se på pupillen, samt netthinna. :icon_redface:

Skrevet

Freyas mor ble helt blind før de egentlig fant ut at hun var det. Hørsel og luktesans var det jo ingenting i veien med og hjemme kunne ingen merke at det var noe galt fatt med synet. De sjekket det ved å holde hunden hos en person, sette opp en hindring midt på og den andre sto i andre enden av rommet og kalte henne til seg. Hun gikk bent på hindringen.

Hun ble til slutt avlivet pga dårlig allmentilstand i tillegg til blindheten. De fant aldri ut av årsaken men dyrlegen mente det sannsynligvis var en svulst i hodet som skapte trykk og dermed reduserte allmenstilstanden samt at synet forsvant.

Skrevet

Takk for svar :D Han hopper jo hinder på AG banen, så noe må han jo se! Lurer på hvor godt han ser.. Er litt redd for at han ser dårlig, siden han bjeffer på ting helt til han er helt nerme.. Men har fått inntrykk av at det er ganske normalt...

Skrevet

Det er også fullt mulig å dra til veterinær og øyenlyse.. Jeg anbefaler det fremfor å drive med hjemmetesting med å sette opp hindre osv, fordi at da kan man få vite hva eksakt som feiler hunden, ikke bare at det kanskje feiler hunden noe..

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
    • Hei! Jeg er ei jente på 23 år. Jeg og min samboer planlegger å flytte hjem igjen til bygda jeg opprinnelig kommer fra. Det er veldig landlig og utrolig fine fjell og skogsturer. Jeg er selv et friluftsmenneske og elsker alt av hengekøyeturer, teltturer, fisketurer og fjellturer. Samboeren min kommer til å være i jobb når vi flytter hjem og jeg skal starte lærerutdanningen min over nett. Vi har derfor snakket om å kanskje skaffe oss en valp til høsten. Vi har særlig sett på golden retriever som et alternativ for oss. Jeg kommer til å få hjemme og kunne ærlig trengt de rutinene som kommer med å ha valp. Samboeren min har ikke hatt egen hund før, men jeg er vokst opp med hund (Schiller støver, finsk støver, mops, malteser, sibirsk husky) jeg har selv vært med på å oppdra disse hundene (særlig huskyen da jeg var litt eldre når vi fikk henne) men sammen med familie. Jeg synes det er vanskelig å skulle vente på riktig timing. Jeg er selv i arbeid akuratt nå og sparer aktivt for å kunne ha råd til en hund i fremtiden. Vil jo såklart ikke gå til anskaffelse av en valp uten å ha nok oppsparte midler til forsikring og uforutsette avgifter. Vi har allerede en katt fra før som har astma som trenger oppfølging og behandling. Det er ikke slik at vi drar så mye på ferier, og om vi gjør det så har det vært hjem til bygda eller på Norgesferie, og da er pus med (han ble vandt til med reising fra ung alder), og det skulle hunden også fått være. Men er det riktig tidspunkt? Det er dette jeg sliter litt med å bestemme. Hvor lenge skal vi vente før vi evt anskaffer oss hund? Bare vet vi når det er tid for ett nytt familiemedlem? Jeg har egentlig allerede ventet tålmodig i 4 år, men det har aldri vært den rette tiden for ett så stort ansvar. 
    • Er det SÅ lett for dem å bytte ut en kjøper da? Som de forhåpentligvis har hatt et par møter med, snakket med og "godkjent"?   De kan faktisk heller ikke bare trekke kjøpet der og da, isåfall kan du anmelde dem for svindel. I motsetning til en del andre lovbrudd i "hundebransjen" mistenker jeg at det også vil bli tatt mer på alvor siden det er et økonomisk lovbrudd og ikke dyrevelferdsmessig.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...