Gå til innhold
Hundesonen.no

Dårlig syn? Usikkerhet


Recommended Posts

Bajas virker som en frisk og rask gutt, MEN da jeg gikk tur i dag måres spurta (løp) han mot noen middels store steiner, men stoppa et hakk før han traff de og snudde seg og gikk videre... hmm...?

Ellers har han problemer med usikkerhet med andre hunder, så kanskje det er mulig at han ser dårlig og dermed føler seg usikker og bjeffer?? Han kan også bjeffe på barn som er langt fra eller hvis noen bærer på en koffert. Når han feks. bjeffer på et barn som ligger på bakken, og vi går rett mot, stopper han å bjeffe når vi er ca 4 meter fra barnet, og går fint forbi uten å snuse på barnet en gang! Også når vi er på trening og han hører en bildør smelle så bjeffer han uten at noen hund kommer ut, og slutter dermed å bjeffe.. Også når vi skal inn i innkjørselen er det veldig ofte (i en periode) at han skulle bjeffe på noe nedi veien.. Jeg brudde meg somregel ikke, og gikk hjem.. Når jeg gikk videre mot det han bjeffa på, så stoppa han plutselig... Så tenker jeg.. Etter alt dette som har skjedd og den usikkerheten, kan det skyldes dårlig syn?

Hvordan kan jeg teste synet hans?

Tror jeg kanskje må ringe vetrinæren...

---------------------------------------------------------

Nå har jeg ringt til vetrinæren, og hun husket igjen Bajas etter sist han var inne. Hun mente at han var en typisk prate hund, som lager mye lyd og at han er redd ting som feks. koffert, fordi han ikke vet hva det er, og må da gi beskjed til meg om kofferten. Selv føler jeg ikke det er det som er problemet. Fordi han går fint i stavanger, som er en stor by med mye folk og rare ting som han kanskje aldri har sett før. Han er jo 4 år nå, og jeg har ikke sett han reagere på andre ting som er nye (men jeg vet jo ikke hva som er nytt og gammelt for han) men han kan så lett reagere på ting som står på bakken og er på høyde med en hund. De sa at jeg måtte til stavanger for å øyenlyse han...

Så jegringte til stavanger og de sa de ville tatt noen tester på han.. Noen som jeg kunne gjøre selv, men jeg forstod ikke helt hvordan jeg kunne gjøre det.. kanskje dere vet? Er det normalt å bjeffe på vanlige ting som steiner, barn osv før han nermer seg det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg ringt til vetrinæren, og hun husket igjen Bajas etter sist han var inne. Hun mente at han var en typisk prate hund, som lager mye lyd og at han er redd ting som feks. koffert, fordi han ikke vet hva det er, og må da gi beskjed til meg om kofferten. Selv føler jeg ikke det er det som er problemet. Fordi han går fint i stavanger, som er en stor by med mye folk og rare ting som han kanskje aldri har sett før. Han er jo 4 år nå, og jeg har ikke sett han reagere på andre ting som er nye (men jeg vet jo ikke hva som er nytt og gammelt for han) men han kan så lett reagere på ting som står på bakken og er på høyde med en hund. De sa at jeg måtte til stavanger for å øyenlyse han...

Så jegringte til stavanger og de sa de ville tatt noen tester på han.. Noen som jeg kunne gjøre selv, men jeg forstod ikke helt hvordan jeg kunne gjøre det.. kanskje dere vet? Er det normalt å bjeffe på vanlige ting som steiner, barn osv før han nermer seg det?

Det er helt normalt at det er forskjell på atferden i byen hvor det er maaaange ting å konsentrere seg om (og ofte fører det til at man ikke legger merke til detaljene slik som kofferter etc), og uvanligheter man observerer på tur der man møter kun èn ting av gangen. Min hund er en byhund og enser ikke folk, men går vi langt inn i de dype skoger og vi møter ett menneske, så blir hun vaktsom og må gi meg beskjed om at det kommer noen. Fordi det er sjeldent og uvanlig, kommer brått på i forhold til byen som vrimler av ulike inntrykk. Vanlig oppførsel er at hundene løper mot objektet, bjeffer, stopper brått opp og går ikke videre før gjenstanden eller personen er "identifisert".

Som med oss mennesker kan hunder misforstå synsinntrykk på lang avstand. Vi vet hvordan en koffert ser ut på lang avstand, men hunder må ofte varsle og se ann objektet før de avreagerer og går videre. At hunden avreagerer og går videre innen 4 meters rekkevidde er helt normalt. Det er i tillegg heeeeelt vanlig at hunder bjeffer på, for oss, helt normale ting.

Ut i fra hva du beskriver, syns jeg ikke det høres uvanlig ut i det hele tatt, og jeg tviler på at en synshemning er årsaken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Nja, vet ikke jeg. Hunden min kan også reagerer på f.eks. folk som bærer på kofferter o.l. som kan se ut som en hund på avstand. Hun løfter riktignok bare litt på ørene og blir mer oppmerksom/"stiv" i gangen uten å bjeffe eller noe - altså akkurat som hun reagerer når hun ser en annen hund. Men når vi kommer nærmere og hun ser det bare er en koffert bryr hun seg ikke mer. Samme kan jeg se når vi kommer hjem og hun er løs i hagen. Hvis vindretningen går fra henne og vi ikke sier noe kan hun reagere som om vi er fremmede helt til vi kommer litt nærmere og hun enten kjenner oss igjen med synet eller skrittene våre, stemmer eller lukter oss. Altså, når det bare er synet hun kan gå på på lang avstand er hun elendig. Og det er vel ingen hemmelighet at hunder generelt ikke har så godt syn? Så det trenger ikke være noe galt selv om han ikke ser detaljer på lang avstand.

Men er du usikker kan du jo teste han. Selv om det sikkert ikke er så mye å gjøre med selv om han skulle vise seg å se litt dårlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Springeren min er blind på det venstre øyet, og vi holder det andre under oppsyn ved å til tider sjekke hvordan han reagerer. F.eks hvis hunden ser rett frem, la en bomullsdott dale ned ved siden av/litt bak øyet. En hund med synet godt i behold reagerer på dette, mens en hund uten fullt så godt syn, merker det ikke så godt.

Du kan også sjekke ved å føre håndflata halvraskt mot øyet flere ganger for å sjekke refleksen.

Dette kan jo gi en liten pekepinn på om det er synet det kanskje er noe i veien med, men ellers kan også en veterinær finne ut av dette ved å lyse inn i øyet dens og se på pupillen, samt netthinna. :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Freyas mor ble helt blind før de egentlig fant ut at hun var det. Hørsel og luktesans var det jo ingenting i veien med og hjemme kunne ingen merke at det var noe galt fatt med synet. De sjekket det ved å holde hunden hos en person, sette opp en hindring midt på og den andre sto i andre enden av rommet og kalte henne til seg. Hun gikk bent på hindringen.

Hun ble til slutt avlivet pga dårlig allmentilstand i tillegg til blindheten. De fant aldri ut av årsaken men dyrlegen mente det sannsynligvis var en svulst i hodet som skapte trykk og dermed reduserte allmenstilstanden samt at synet forsvant.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er også fullt mulig å dra til veterinær og øyenlyse.. Jeg anbefaler det fremfor å drive med hjemmetesting med å sette opp hindre osv, fordi at da kan man få vite hva eksakt som feiler hunden, ikke bare at det kanskje feiler hunden noe..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...