Gå til innhold
Hundesonen.no

Dårlig syn? Usikkerhet


Recommended Posts

Skrevet

Bajas virker som en frisk og rask gutt, MEN da jeg gikk tur i dag måres spurta (løp) han mot noen middels store steiner, men stoppa et hakk før han traff de og snudde seg og gikk videre... hmm...?

Ellers har han problemer med usikkerhet med andre hunder, så kanskje det er mulig at han ser dårlig og dermed føler seg usikker og bjeffer?? Han kan også bjeffe på barn som er langt fra eller hvis noen bærer på en koffert. Når han feks. bjeffer på et barn som ligger på bakken, og vi går rett mot, stopper han å bjeffe når vi er ca 4 meter fra barnet, og går fint forbi uten å snuse på barnet en gang! Også når vi er på trening og han hører en bildør smelle så bjeffer han uten at noen hund kommer ut, og slutter dermed å bjeffe.. Også når vi skal inn i innkjørselen er det veldig ofte (i en periode) at han skulle bjeffe på noe nedi veien.. Jeg brudde meg somregel ikke, og gikk hjem.. Når jeg gikk videre mot det han bjeffa på, så stoppa han plutselig... Så tenker jeg.. Etter alt dette som har skjedd og den usikkerheten, kan det skyldes dårlig syn?

Hvordan kan jeg teste synet hans?

Tror jeg kanskje må ringe vetrinæren...

---------------------------------------------------------

Nå har jeg ringt til vetrinæren, og hun husket igjen Bajas etter sist han var inne. Hun mente at han var en typisk prate hund, som lager mye lyd og at han er redd ting som feks. koffert, fordi han ikke vet hva det er, og må da gi beskjed til meg om kofferten. Selv føler jeg ikke det er det som er problemet. Fordi han går fint i stavanger, som er en stor by med mye folk og rare ting som han kanskje aldri har sett før. Han er jo 4 år nå, og jeg har ikke sett han reagere på andre ting som er nye (men jeg vet jo ikke hva som er nytt og gammelt for han) men han kan så lett reagere på ting som står på bakken og er på høyde med en hund. De sa at jeg måtte til stavanger for å øyenlyse han...

Så jegringte til stavanger og de sa de ville tatt noen tester på han.. Noen som jeg kunne gjøre selv, men jeg forstod ikke helt hvordan jeg kunne gjøre det.. kanskje dere vet? Er det normalt å bjeffe på vanlige ting som steiner, barn osv før han nermer seg det?

Skrevet
Nå har jeg ringt til vetrinæren, og hun husket igjen Bajas etter sist han var inne. Hun mente at han var en typisk prate hund, som lager mye lyd og at han er redd ting som feks. koffert, fordi han ikke vet hva det er, og må da gi beskjed til meg om kofferten. Selv føler jeg ikke det er det som er problemet. Fordi han går fint i stavanger, som er en stor by med mye folk og rare ting som han kanskje aldri har sett før. Han er jo 4 år nå, og jeg har ikke sett han reagere på andre ting som er nye (men jeg vet jo ikke hva som er nytt og gammelt for han) men han kan så lett reagere på ting som står på bakken og er på høyde med en hund. De sa at jeg måtte til stavanger for å øyenlyse han...

Så jegringte til stavanger og de sa de ville tatt noen tester på han.. Noen som jeg kunne gjøre selv, men jeg forstod ikke helt hvordan jeg kunne gjøre det.. kanskje dere vet? Er det normalt å bjeffe på vanlige ting som steiner, barn osv før han nermer seg det?

Det er helt normalt at det er forskjell på atferden i byen hvor det er maaaange ting å konsentrere seg om (og ofte fører det til at man ikke legger merke til detaljene slik som kofferter etc), og uvanligheter man observerer på tur der man møter kun èn ting av gangen. Min hund er en byhund og enser ikke folk, men går vi langt inn i de dype skoger og vi møter ett menneske, så blir hun vaktsom og må gi meg beskjed om at det kommer noen. Fordi det er sjeldent og uvanlig, kommer brått på i forhold til byen som vrimler av ulike inntrykk. Vanlig oppførsel er at hundene løper mot objektet, bjeffer, stopper brått opp og går ikke videre før gjenstanden eller personen er "identifisert".

Som med oss mennesker kan hunder misforstå synsinntrykk på lang avstand. Vi vet hvordan en koffert ser ut på lang avstand, men hunder må ofte varsle og se ann objektet før de avreagerer og går videre. At hunden avreagerer og går videre innen 4 meters rekkevidde er helt normalt. Det er i tillegg heeeeelt vanlig at hunder bjeffer på, for oss, helt normale ting.

Ut i fra hva du beskriver, syns jeg ikke det høres uvanlig ut i det hele tatt, og jeg tviler på at en synshemning er årsaken.

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Nja, vet ikke jeg. Hunden min kan også reagerer på f.eks. folk som bærer på kofferter o.l. som kan se ut som en hund på avstand. Hun løfter riktignok bare litt på ørene og blir mer oppmerksom/"stiv" i gangen uten å bjeffe eller noe - altså akkurat som hun reagerer når hun ser en annen hund. Men når vi kommer nærmere og hun ser det bare er en koffert bryr hun seg ikke mer. Samme kan jeg se når vi kommer hjem og hun er løs i hagen. Hvis vindretningen går fra henne og vi ikke sier noe kan hun reagere som om vi er fremmede helt til vi kommer litt nærmere og hun enten kjenner oss igjen med synet eller skrittene våre, stemmer eller lukter oss. Altså, når det bare er synet hun kan gå på på lang avstand er hun elendig. Og det er vel ingen hemmelighet at hunder generelt ikke har så godt syn? Så det trenger ikke være noe galt selv om han ikke ser detaljer på lang avstand.

Men er du usikker kan du jo teste han. Selv om det sikkert ikke er så mye å gjøre med selv om han skulle vise seg å se litt dårlig.

Skrevet

Springeren min er blind på det venstre øyet, og vi holder det andre under oppsyn ved å til tider sjekke hvordan han reagerer. F.eks hvis hunden ser rett frem, la en bomullsdott dale ned ved siden av/litt bak øyet. En hund med synet godt i behold reagerer på dette, mens en hund uten fullt så godt syn, merker det ikke så godt.

Du kan også sjekke ved å føre håndflata halvraskt mot øyet flere ganger for å sjekke refleksen.

Dette kan jo gi en liten pekepinn på om det er synet det kanskje er noe i veien med, men ellers kan også en veterinær finne ut av dette ved å lyse inn i øyet dens og se på pupillen, samt netthinna. :icon_redface:

Skrevet

Freyas mor ble helt blind før de egentlig fant ut at hun var det. Hørsel og luktesans var det jo ingenting i veien med og hjemme kunne ingen merke at det var noe galt fatt med synet. De sjekket det ved å holde hunden hos en person, sette opp en hindring midt på og den andre sto i andre enden av rommet og kalte henne til seg. Hun gikk bent på hindringen.

Hun ble til slutt avlivet pga dårlig allmentilstand i tillegg til blindheten. De fant aldri ut av årsaken men dyrlegen mente det sannsynligvis var en svulst i hodet som skapte trykk og dermed reduserte allmenstilstanden samt at synet forsvant.

Skrevet

Takk for svar :D Han hopper jo hinder på AG banen, så noe må han jo se! Lurer på hvor godt han ser.. Er litt redd for at han ser dårlig, siden han bjeffer på ting helt til han er helt nerme.. Men har fått inntrykk av at det er ganske normalt...

Skrevet

Det er også fullt mulig å dra til veterinær og øyenlyse.. Jeg anbefaler det fremfor å drive med hjemmetesting med å sette opp hindre osv, fordi at da kan man få vite hva eksakt som feiler hunden, ikke bare at det kanskje feiler hunden noe..

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...