Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvis din hund hadde bitt..


Aya

Recommended Posts

Skrevet

Visst Marco hadde bitt noen alvorlig hadde det ikke vært snakk om noen annet enn avlivning.. Sitter jo selv med en hund (Raya) her på overtid, men avgjørelsen er jo fryktelig vanskelig.. Veien til dyrlegen blir plutselig veldig lang.

Skrevet

Å måtte avlive et dyr er alltid tøft.

Både når det gjelder biting eller sykdom.

Vi hadde en hund som uprovosert gikk til angrep, det var allvorlig!

Da var det "lett" å ta avgjørelsen, fordi den skadet en annen hund så allvorlig i ansiktet, øyet blødde. Den hunden lå å sov! Likevel gikk vår hund bort å angrep.

Det gikk ganske bra med hunden som ble angrepet, hun mistet ikke synet.

Men gikk lenge på behandling. Var øyelokkene det gikk hull på.

Dyrlegen sa at en hund som angriper ansikt, det er ikke naturlig.

Dette var en stor hund, neste gang kunne det være et barn...

Og hele familien var tydelig på at, en hund som biter, er ikke noe å ha!

Det er en tikkende bombe. (Dette var en familiehund, dog omplassert)

Selv om det var trist, så var den grei!

Så Bajas.

Han hadde mange lidelser, mye å jobbe med, HØYT stresset.

Da var jeg alene om ansvaret.

Jeg synes ikke det var lett.

VELDIG vanskelig!

For det var mye godt i ham, tydelig at han elsket oss høyt.

Men han var mye syk.

Han snappet etter folk som ville kose ham, helt uprovosert. Han logret og kom mot dem for å bli kost, men så snappet han. Siste dagen "jaktet" han på handa, da ble jeg redd.

Han hogg også etter dyrleger, hele tiden.

Men han beit på seg selv!

DET var vondt å se.

Hele låret var "oppfliset" og han ulte og klaget, glemte alt som var innlært. Rett og slett koko.

Det var en hjerneskade han hadde, da de testet refleksene, og han reagerte ikke som normalt.

Men å avlive ham var så tungt.

I tillegg til dette haltet han, han fikk store sår på huden, konstant en infeksjon i kroppen og ørebetennelser.

Han hadde mange lidelser, men alt var så difust.

Vi jobbet mye med ham, han var glad og kosen, lettlært og morsom.

Så å avlive han er den verste avgjørelsen jeg har tatt!

Dyrlegen tenkte avliving lenge før vi gjorde det.

Men han ble på 4 dager en helt annen hund.

Jeg var livredd for å gå tur med ham de siste dagene, for han hogg etter forbipasserende.

Ikke hver gang, men man ante ikke når han ville gjøre det neste gang.

Han skadet aldri noen "skikkelig"

Men jeg hadde ikke samvittighet til å la det skje, for det var VELDIG sannsynlig at det kunne skje.

Så etter å ha snakket med hundeinstruktør og dyrlege så ble vi enige om at det var eneste rette.

Også, fordi vi ikke ante hvordan hjelpe Bajas med de andre plagene sine.

Dette er veldig nytt enda, han døde 20 desember.06. Han ble bare 14 mnd.

Det er så altfor tidlig.

Men dette var ikke "bare" et hormonproblem.

Skrevet

En hund som biter, blir avlivet - det er hovedregelen her.. Og det skal være en god og forståelig grunn om jeg skal avvike fra denne regelen..

For, HVA er egentlig en provokasjon? Og hva er provosert NOK til at det er greit at de biter? Og et bitt er et bitt når de MENER å bite, samme hvor stor eller liten skaden er.. At det ikke blir sår, kan være tilfeldig - at man har på seg tjukk jakke, at man rekker å dra til seg armen, whatever - så at det nødvendigvis skal være store kjøttsår er jeg ikke helt enig i..

Det er forskjell på å markere over hånda (når man f.eks lugger under børsting), og å mene å bite, selv om det er bare nyanser som utgjør forskjellen. Normale hunder med god oppdragelse skal ha så god bitthemning at de ikke skader, og en glefsende surpomp av ei drittbikkje er ikke veldig hyggelig å ha i hus - det har noe med gemytt å gjøre, og man vil som regel se hvilken hunder som kan finne på å bite FØR det skjer noe..

Jeg har hatt hunder i begge kategorier, de som jeg veit ikke vil bite så og si samme hva, og de jeg visste kunne bite under visse omstendigheter - en av de beit, og samme hvor "forståelig" det kunne være, omstendighetene tatt i betraktning, så ble han avlivet.. Som Scarlet skriver, det er ingen lett avgjørelse å ta, og man tenker lenge over hva og hvorfor og hvordan både før og etter.. Selv om man veit hva som er det riktige å gjøre, sånn egentlig..

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk! Vi har vurdert Toller, Flatcoated Retriever og husky faktisk! Synes selv at huskyer er så fantastiske, men ville ha noe litt mer førerorientert. Tror selv at en flat og belgisk fårehund blir for mye hund igjen. Men tusen takk for gode tips! Og når det kommer til røyting har vi tatt dette i betraktning ja! Fordelen med husky er jo at de har røyte perioder! Så satser på at robotstøvsugeren vår får kjørt seg!
    • Tydeligvis. Har snakket med mange som har blitt "tvunget" til å kjøpe hund.  Personlig så ble jeg paff, og skuffet- fra en seriøs oppdretter som kydde så og vær så imøtekommende til skikkelig skarp sur stemme...    
    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...