Gå til innhold
Hundesonen.no

Nikki druknet nesten


sonja027

Recommended Posts

Skrevet

Hei,

Idag hadde jeg en veldig skummel opplevelse. Jeg var ute å gikk tur i fjæra, tok bare med meg Nikki. Vi gikk en stund, og det var iskaldt ute, skulle ta med dekken, men ombestemte meg, for vi skulle bare gå en liten tur. Slapp Nikki løs i fjæra å der sprang han en stund. Etterhvert begynte han å løpe etter fuglene der nede, og plutselig ble han sporløst borte. Så han ikke engang, jeg fikk helt panikk, viste ikke hva jeg skulle gjøre, plutselig så jeg han, han sto nede på en stor stein i fjæra. Jeg sprang ned til han, kanskje 500meter, er ikke sikker. Når jeg kom ned var han borte, jeg sprang helt ut til vannet, og Nikki var sporløst borte, så han ikke noe sted. Jeg sto å ropte, og begynte nesten å gråte, har hatt en par helt j****** dager i det siste. Plutselig så jeg han, han kom opp under vannet, og klarte å komme seg på en liten stein (?) ting. Han hadde vært under vann noen sec, det var ca. 150cm med vann akkurat der, jeg ble så lettet når jeg endelig så han. Han sto på den steinen, og kom seg ikke tilbake. Jeg var så fortvilt at jeg rett og slett hoppet i vannet, og dro han med meg opp igjen, og det var jammen meg ikke lett, de små fjellveggene var full av is, og ganske glatt, men vi kom oss heldigvis opp. Det verste var at vi var helt alene i fjæra, og det kunne gått riktig galt, men det gikk heldigvis bra. Det var veldig kaldt i vannet, tempraturen ute var litt over -10. Og kaldere var det i vannet. Vi kom oss hel skinnet hjem, og det første vi gjorde var å dusje Nikki i varmt vann før jeg tok meg en dusj. Nå ligger Nikki her i sengen min og sover. Er bare så takknemlig at alt gikk bra, vet ikke hva jeg hadde gjort uten den lille gutten min. Neste gang jeg drar i fjæra tar jeg med meg både langline, og pappa eller noen venner. Drar aldri mer alene dit.

Hilsen Sonja A.

Skrevet

Bra det gikk bra med dere :-)

Var nok plussgrader i vannet, men vannet suger varma ut av deg mye raskere enn luft, derfor det føles så kaldt. Dere får passe dere i fremtiden.

Skrevet

Huff :P Sånt er IKKE gøy. Flaks at det gikk så bra som det gjorde! Husker en gang jeg og ei venninne gikk tur med bikkjene i fjæra, så slapp vi de, og de stod ute på en stein siden det var fjære, og det var ikke så langt ut til steinen, men de var borte på den steinen lenge, og så kom floen, og det var ekkelt, ingen av bikkjene er spessielt glad i vann, så det endte med at vi måtte plaske uti å hente de.

De er en så ekkel følelse, og jeg er takknemlig for at du handlet så raskt som du gjorde. Tenk bare på hva som kunne skje :S men men (: NÅ slapper Nikki av :wub: Langline er ikke noe å skamme seg over heller, :wub: bruker den støtt å stadig jeg :P

Skrevet

Huff :shocked: Bra det gikk så bra som det gjorde :D Tør ikke tenke på hva som kunne sjedd hvis du ikke hadde handlet raskt nok!! :)

Den gamle Schæferhunden til pappa hoppet uti isen etter en fugl en gang på en kai, isen var veldig tynn så den knuste rett i stykker. Pappa hadde henne løs, og det var vanskelig å nå henne helt ned til vannet. Heldigvis klarte han å nå henne, men det var vanskelig å få henne opp. . Men han klarte det til slutt og kjørte hjem i hui og hast..heldigvis gikk det bra da.

Du burde fått en stor pris og pokal for du var så flink :D:wub: banana

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Med ausse, mener du da australsk gjeterhund? I Norge finner vi australsk kelpie, working kelpie, australsk gjeterhund og australsk cattledog. I tillegg er australsk gjeterhund delt i show- og arbeidslinjer. Alle er gjeterhunder med litt forskjellig opprinnelse og bruksområder. Den beste måten å finne informasjon om en rase på er å sjekke raseklubben i hjemlandet dens.  Begge kelpierasene vil jeg si er en del mer energisk og både fysisk og mentalt mer krevende enn australsk gjeterhund. Working kelpie mer enn australsk kelpie. Australsk gjeterhund er mildere og mer brukt som familiehund, men krever fortsatt en del aktivisering.
    • Ja og nei. De har medfødte instinkter, men de lærer masse kommunikasjon de første 8-10 ukene i valpekassa med mor og søsken. Etter det er det også viktig med sosialisering med voksne, trygge hunder som viser dem hva som er normal oppførsel.
    • Er de ganske like i gemytt og væremåte?
    • Kan en hund fødes uten hint til hvordan den oppfører seg til andre hunder? Spør for en jeg kjenner.
    • Skye terrier skiller seg jo en del ut fra de andre her, både i utseende og type. Jeg kjenner de ikke veldig godt, så anbefaler å sjekke raseklubben i hjemlandet. De andre har jeg møtt en del av. De er jevnt over ganske egenrådige og har høyt jaktinstinkt. Hvis du er vant til gjeterhund så tror jeg det kan bli en ganske brutal overgang. Det er ikke bare å "jobbe mer og hardere", det er rett og slett en helt annen type hund og mye som ikke vil kunne fungere på samme måte. En utfordring er for eksempel å ha de løse. Pinscher er vagt mildere enn terrierene. Dansk-svensk gårdshund er også en pinscherhund, som er veldig lik brasiliansk terrier og parson russel, men mildere i gemyttet. Jeg har kjent folk som har kunnet kalle inn sine pinschere og dsg fra jakt på vilt. Pinscherene er også større enn manchesterterrier. Det er nok i stor grad trenbarhet, jaktinstinktet og selvstendigheten som skiller terrierene fra gjeterhundene, og i litt ulik grad. De er ikke interessert i å gjøre deg til lags eller høre på hva du sier, de er avlet for å jobbe selvstendig og jakte på og drepe smådyr. Du kan ikke regne med å kunne ha dem løs utenfor inngjerdede områder eller under tett kontroll. Jeg har f.eks. sett mange i konkurranse- og treningssammenheng, men veldig sjelden løse i skogen.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...