Gå til innhold
Hundesonen.no

Nikki druknet nesten


sonja027

Recommended Posts

Skrevet

Hei,

Idag hadde jeg en veldig skummel opplevelse. Jeg var ute å gikk tur i fjæra, tok bare med meg Nikki. Vi gikk en stund, og det var iskaldt ute, skulle ta med dekken, men ombestemte meg, for vi skulle bare gå en liten tur. Slapp Nikki løs i fjæra å der sprang han en stund. Etterhvert begynte han å løpe etter fuglene der nede, og plutselig ble han sporløst borte. Så han ikke engang, jeg fikk helt panikk, viste ikke hva jeg skulle gjøre, plutselig så jeg han, han sto nede på en stor stein i fjæra. Jeg sprang ned til han, kanskje 500meter, er ikke sikker. Når jeg kom ned var han borte, jeg sprang helt ut til vannet, og Nikki var sporløst borte, så han ikke noe sted. Jeg sto å ropte, og begynte nesten å gråte, har hatt en par helt j****** dager i det siste. Plutselig så jeg han, han kom opp under vannet, og klarte å komme seg på en liten stein (?) ting. Han hadde vært under vann noen sec, det var ca. 150cm med vann akkurat der, jeg ble så lettet når jeg endelig så han. Han sto på den steinen, og kom seg ikke tilbake. Jeg var så fortvilt at jeg rett og slett hoppet i vannet, og dro han med meg opp igjen, og det var jammen meg ikke lett, de små fjellveggene var full av is, og ganske glatt, men vi kom oss heldigvis opp. Det verste var at vi var helt alene i fjæra, og det kunne gått riktig galt, men det gikk heldigvis bra. Det var veldig kaldt i vannet, tempraturen ute var litt over -10. Og kaldere var det i vannet. Vi kom oss hel skinnet hjem, og det første vi gjorde var å dusje Nikki i varmt vann før jeg tok meg en dusj. Nå ligger Nikki her i sengen min og sover. Er bare så takknemlig at alt gikk bra, vet ikke hva jeg hadde gjort uten den lille gutten min. Neste gang jeg drar i fjæra tar jeg med meg både langline, og pappa eller noen venner. Drar aldri mer alene dit.

Hilsen Sonja A.

Skrevet

Bra det gikk bra med dere :-)

Var nok plussgrader i vannet, men vannet suger varma ut av deg mye raskere enn luft, derfor det føles så kaldt. Dere får passe dere i fremtiden.

Skrevet

Huff :P Sånt er IKKE gøy. Flaks at det gikk så bra som det gjorde! Husker en gang jeg og ei venninne gikk tur med bikkjene i fjæra, så slapp vi de, og de stod ute på en stein siden det var fjære, og det var ikke så langt ut til steinen, men de var borte på den steinen lenge, og så kom floen, og det var ekkelt, ingen av bikkjene er spessielt glad i vann, så det endte med at vi måtte plaske uti å hente de.

De er en så ekkel følelse, og jeg er takknemlig for at du handlet så raskt som du gjorde. Tenk bare på hva som kunne skje :S men men (: NÅ slapper Nikki av :wub: Langline er ikke noe å skamme seg over heller, :wub: bruker den støtt å stadig jeg :P

Skrevet

Huff :shocked: Bra det gikk så bra som det gjorde :D Tør ikke tenke på hva som kunne sjedd hvis du ikke hadde handlet raskt nok!! :)

Den gamle Schæferhunden til pappa hoppet uti isen etter en fugl en gang på en kai, isen var veldig tynn så den knuste rett i stykker. Pappa hadde henne løs, og det var vanskelig å nå henne helt ned til vannet. Heldigvis klarte han å nå henne, men det var vanskelig å få henne opp. . Men han klarte det til slutt og kjørte hjem i hui og hast..heldigvis gikk det bra da.

Du burde fått en stor pris og pokal for du var så flink :D:wub: banana

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
    • Hei. Har en bc hannhund på 18 mnd som har begynt å bli ekstremt vanskelig når det gjelder passeringer av andre hunder. Lydig og lettvin, snill, rolig inne og veldig miljøvant generelt. Er med på det meste. Problemet har blitt merkbart fra ca 16-17 mnd alder. Han piper, drar og er helt vill i bånd når vi møter hunder på tur. Ved ett tilfelle så møtte vi en rottweiler vi kjenner, da var det knurring og han sto i båndet. Han har møtt den rottweileren ett par ganger som valp også, og det har egentlig aldri gått særlig bra. Rottweileren er snill og rolig som dagen er lang, men mye usikkerhet hos min hund. De aller fleste hundemøtene er det bare piping og frustrasjon fordi han ikke får hilse. han har heller aldri vært særlig begeistret for hunder. Om han har vært løs som valp å han har hilst på hund og menneske, så er det ofte menneske han vil gi oppmerksomhet og ble fort irritert på den andre hunden om de snuste mer enn han ville. Han har aldri ved noen omstendigheter fått hilse på tur eller i bånd heller. Jeg skjønner treningsopplegget og at en må trene på avstand. Skjønner at det ofte ikke går over av seg selv, men det er jo en del biologi også. Så vil det blir bedre når han blir noen mnd eldre og hormoner osv blir mer stabilt? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...