Gå til innhold
Hundesonen.no

Nikki druknet nesten


sonja027

Recommended Posts

Hei,

Idag hadde jeg en veldig skummel opplevelse. Jeg var ute å gikk tur i fjæra, tok bare med meg Nikki. Vi gikk en stund, og det var iskaldt ute, skulle ta med dekken, men ombestemte meg, for vi skulle bare gå en liten tur. Slapp Nikki løs i fjæra å der sprang han en stund. Etterhvert begynte han å løpe etter fuglene der nede, og plutselig ble han sporløst borte. Så han ikke engang, jeg fikk helt panikk, viste ikke hva jeg skulle gjøre, plutselig så jeg han, han sto nede på en stor stein i fjæra. Jeg sprang ned til han, kanskje 500meter, er ikke sikker. Når jeg kom ned var han borte, jeg sprang helt ut til vannet, og Nikki var sporløst borte, så han ikke noe sted. Jeg sto å ropte, og begynte nesten å gråte, har hatt en par helt j****** dager i det siste. Plutselig så jeg han, han kom opp under vannet, og klarte å komme seg på en liten stein (?) ting. Han hadde vært under vann noen sec, det var ca. 150cm med vann akkurat der, jeg ble så lettet når jeg endelig så han. Han sto på den steinen, og kom seg ikke tilbake. Jeg var så fortvilt at jeg rett og slett hoppet i vannet, og dro han med meg opp igjen, og det var jammen meg ikke lett, de små fjellveggene var full av is, og ganske glatt, men vi kom oss heldigvis opp. Det verste var at vi var helt alene i fjæra, og det kunne gått riktig galt, men det gikk heldigvis bra. Det var veldig kaldt i vannet, tempraturen ute var litt over -10. Og kaldere var det i vannet. Vi kom oss hel skinnet hjem, og det første vi gjorde var å dusje Nikki i varmt vann før jeg tok meg en dusj. Nå ligger Nikki her i sengen min og sover. Er bare så takknemlig at alt gikk bra, vet ikke hva jeg hadde gjort uten den lille gutten min. Neste gang jeg drar i fjæra tar jeg med meg både langline, og pappa eller noen venner. Drar aldri mer alene dit.

Hilsen Sonja A.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff :P Sånt er IKKE gøy. Flaks at det gikk så bra som det gjorde! Husker en gang jeg og ei venninne gikk tur med bikkjene i fjæra, så slapp vi de, og de stod ute på en stein siden det var fjære, og det var ikke så langt ut til steinen, men de var borte på den steinen lenge, og så kom floen, og det var ekkelt, ingen av bikkjene er spessielt glad i vann, så det endte med at vi måtte plaske uti å hente de.

De er en så ekkel følelse, og jeg er takknemlig for at du handlet så raskt som du gjorde. Tenk bare på hva som kunne skje :S men men (: NÅ slapper Nikki av :wub: Langline er ikke noe å skamme seg over heller, :wub: bruker den støtt å stadig jeg :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff :shocked: Bra det gikk så bra som det gjorde :D Tør ikke tenke på hva som kunne sjedd hvis du ikke hadde handlet raskt nok!! :)

Den gamle Schæferhunden til pappa hoppet uti isen etter en fugl en gang på en kai, isen var veldig tynn så den knuste rett i stykker. Pappa hadde henne løs, og det var vanskelig å nå henne helt ned til vannet. Heldigvis klarte han å nå henne, men det var vanskelig å få henne opp. . Men han klarte det til slutt og kjørte hjem i hui og hast..heldigvis gikk det bra da.

Du burde fått en stor pris og pokal for du var så flink :D:wub: banana

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja,hun er sjekket,og som familiehund er hun helt super. Går veldig godt overens med små barn, knurrer aldri da. Har ikke vært hos instruktør med fokus på dette enda, har trent spesifikt på dette på ringtrening. Hun reagerte veldig på lyden ,kaos og andre hunder i starten,men der har hun klart å lande greit nå. Hun løper som en drøm i ringen,og alt annet føler vi er på plass nå, men det hjelper så lite når hun ikke takler håndteringen fra fremmede. Kanskje det går seg til med alder,men det er kanskje greit å kontakt en instruktør for mer generell trening,ja.
    • Har dere gått noe kurs, eller fått noe hjelp fra en instruktør eller adferdsekspert? Jeg tenker jo at hun er enda ung, men det er desto viktigere å ta dette tidlig før det blir et livsvarig problem. Jeg går ut fra at hun er sjekket hos veterinær for eventuelle smerter og ubehag.
    • Tusen takk for svar, vi har tenkt det samme. Vi har henne på foravtale, så vi har prøvd alle forslag fra oppdretter, og begynner å føle litt på at vi ikke får dette til.       
    • Jeg tenker at en hund som er så ukomfortabel med håndtering at den knurrer bør slippe det. Den er uansett da ikke noe godt avlsemne, og bør slippe belastningen det er både å mengdetrene på det og bli tvunget til det i en litt masete situasjon som utstilling er. Det beste dere kan gjøre er å jobbe med tryggheten i ulike situasjoner, generell hverdagslydighet, jobbe i ulike miljøer og jobbe med trygghet rundt mennesker generelt. Hun har enda en god stund igjen av tenåringsfasen og mye som skal formes, og jeg ville utsatt alle eventuelle utstillingsplaner til hun har modnet en del og kanskje blitt tryggere. Hvis hun ikke blir tryggere med alderen og jobbing så ville jeg utelukket avl.
    • 1-årig tispe må stilles ut for å godkjennes ift avl. Mye egne meninger,men snill og god som familiehund. Hun liker IKKE at andre enn familie skal kjenne på kroppen. Se tenner går oftere bedre nå,men helst ikke. Godtar mer hvis folk tar seg litt tid til å bli litt kjent,og gir godbit først. Knurrer ved trening på å kjenne på kroppen/se på tenner,og det begrenser seg noe med mengdetrening på grunn av at knurring skremmer folk. Naturlig nok. Og det har hun erfart også,at da slipper hun,og folk trekker seg. Hvordan få trent på dette slik at hun kan få en vurdering av dommer uten å bli kastet ut?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...