Gå til innhold
Hundesonen.no

Nikki druknet nesten


sonja027

Recommended Posts

Hei,

Idag hadde jeg en veldig skummel opplevelse. Jeg var ute å gikk tur i fjæra, tok bare med meg Nikki. Vi gikk en stund, og det var iskaldt ute, skulle ta med dekken, men ombestemte meg, for vi skulle bare gå en liten tur. Slapp Nikki løs i fjæra å der sprang han en stund. Etterhvert begynte han å løpe etter fuglene der nede, og plutselig ble han sporløst borte. Så han ikke engang, jeg fikk helt panikk, viste ikke hva jeg skulle gjøre, plutselig så jeg han, han sto nede på en stor stein i fjæra. Jeg sprang ned til han, kanskje 500meter, er ikke sikker. Når jeg kom ned var han borte, jeg sprang helt ut til vannet, og Nikki var sporløst borte, så han ikke noe sted. Jeg sto å ropte, og begynte nesten å gråte, har hatt en par helt j****** dager i det siste. Plutselig så jeg han, han kom opp under vannet, og klarte å komme seg på en liten stein (?) ting. Han hadde vært under vann noen sec, det var ca. 150cm med vann akkurat der, jeg ble så lettet når jeg endelig så han. Han sto på den steinen, og kom seg ikke tilbake. Jeg var så fortvilt at jeg rett og slett hoppet i vannet, og dro han med meg opp igjen, og det var jammen meg ikke lett, de små fjellveggene var full av is, og ganske glatt, men vi kom oss heldigvis opp. Det verste var at vi var helt alene i fjæra, og det kunne gått riktig galt, men det gikk heldigvis bra. Det var veldig kaldt i vannet, tempraturen ute var litt over -10. Og kaldere var det i vannet. Vi kom oss hel skinnet hjem, og det første vi gjorde var å dusje Nikki i varmt vann før jeg tok meg en dusj. Nå ligger Nikki her i sengen min og sover. Er bare så takknemlig at alt gikk bra, vet ikke hva jeg hadde gjort uten den lille gutten min. Neste gang jeg drar i fjæra tar jeg med meg både langline, og pappa eller noen venner. Drar aldri mer alene dit.

Hilsen Sonja A.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff :P Sånt er IKKE gøy. Flaks at det gikk så bra som det gjorde! Husker en gang jeg og ei venninne gikk tur med bikkjene i fjæra, så slapp vi de, og de stod ute på en stein siden det var fjære, og det var ikke så langt ut til steinen, men de var borte på den steinen lenge, og så kom floen, og det var ekkelt, ingen av bikkjene er spessielt glad i vann, så det endte med at vi måtte plaske uti å hente de.

De er en så ekkel følelse, og jeg er takknemlig for at du handlet så raskt som du gjorde. Tenk bare på hva som kunne skje :S men men (: NÅ slapper Nikki av :wub: Langline er ikke noe å skamme seg over heller, :wub: bruker den støtt å stadig jeg :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff :shocked: Bra det gikk så bra som det gjorde :D Tør ikke tenke på hva som kunne sjedd hvis du ikke hadde handlet raskt nok!! :)

Den gamle Schæferhunden til pappa hoppet uti isen etter en fugl en gang på en kai, isen var veldig tynn så den knuste rett i stykker. Pappa hadde henne løs, og det var vanskelig å nå henne helt ned til vannet. Heldigvis klarte han å nå henne, men det var vanskelig å få henne opp. . Men han klarte det til slutt og kjørte hjem i hui og hast..heldigvis gikk det bra da.

Du burde fått en stor pris og pokal for du var så flink :D:wub: banana

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...