Familiens store ulv

[Jane]

Du var familiens overhode, du skulle bli 12 år i mai.

Du og pappa dro opp på hytta på fjellet i går og jeg vinket til deg før dere dro avgårde. Du satt i bilen så glad og så lykkelig, du skulle på ditt favorittsted og du visste det så inderlig vel.

Jeg fikk en telefon fra pappa i dag tidlig, jeg skjønte at det gjaldt deg når jeg hørte pappa gråte i den andre enden av røret. Det hadde vært så mye snø på hytta når dere kom opp i går, du ville så gjerne være med pappa ut å måke snø og du fikk selvsagt lov som du alltid har gjort. Du elsket snøen og du koste deg når noen måket snø så du kunne få leke litt og fange snøen som ble måket unna.

Når dere kom inn på hytta igjen virket du ikke helt i form, magen din ble oppblåst og du var slapp. Hadde du bare vært hjemme hadde man hatt muligheten til å tatt deg med til vetrinæren med engang, men langt oppe på vidda var det eneste pappa kunne gjøre for deg det å være sammen med deg og våke over deg til vetrinærkontoret i nærmeste by åpnet om morgen. Du klarte ikke natten, du hadde sovnet inn litt over 05.00.

Du skal få komme tilbake til yndlingstedet ditt, min venn.. når snøen er smeltet i mai skal du få urnen din nedsenket på den plassen du elsket å være, samme sted der du tok farvel med livet.

Takk for alt Derreck, takk for at du var en så god venn i 12 år, du kom inn i livet mitt når jeg var 17 år og har vært familiens overhode blandt alle hunder som har kommet inn i familien senere om årene.

Du var den beste Schæferen man kunne få, aldri gjort et menneske eller et annet dyr noe vondt, snill og kjærlig og så barneglad.

Du kommer alltid til å ha en plass i våre hjerter, du vakre stolte ulven vår.