Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvorfor bruker du ikke bilbelte?


tuppetroll

Recommended Posts

Jeg kjører heller aldri før ALLE som sitter på har på seg beltet.

Jeg blir SINT når folk ikke tar på seg beltet, én ting er at en kan omkomme, men tenk hvis man overlever og må leve med ommøblert tryne resten av livet!! FÅ PÅ DERE BELTET FOLKENS!! *FRES*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå som det er denne kampanjen for å komme med ide til reklamefilm for økt bilbeltebruk blir jeg nysgjerrig - dere som ikke bruker bilbelte (det er garantert noen her som ikke bruker), hvorfor lar dere være?

Vær snill å ikke kritiser de som ikke bruker bilbelte, slik at det er mulig å få svar fra også dem som er redd for kritikken på det :ahappy:

Alle står for sine egne valg. At noen "freser" her på forumet kommer nok ikke til å få så mange til å forandre vaner. Alle er nok klar over hva som kan skje om man kolliderer.

Bare lyst til å minne på startinnlegget til Tuppetroll. Hun hadde lyst å få begrunnelser for hvorfor folk velger som de gjør (dvs ikke bruker bilbelte). Flott at så mange er flinke, men trur nok en del ikke vil svare for hvorfor de velger som de gjør når enkelte her skal "hoppe på" de...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg bruker så og si alltid bilbelte. Men de gangene jeg ikke bruker det, kommer av at jeg ikke "gidder" eller tenker "det skjer jo ikke meg" (selvom jeg vet det kan :kiss: )

Ikke for å ødelegge tråden, men virker som om mange bruker bilbelte. men på bussen derimot :hug: DER er det ikke mange som bruker :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bruker alltid belte, men det hender jeg glemmer meg, men om jeg legger merke til det tar jeg det på meg. Pappa er litt slapp med å ta på seg beltet, når han skal kjøre meg til bussen, enten så sier jeg noe, eller så irriterer jeg meg bare noe grenseløst. Blir faktisk alltid irritert når jeg ser noen som ikke har på seg belt.

Jeg bruker aldri i buss, vet ikke hvorfor.. sikkert en vane. Men det er nå blitt påbudt å bruke i buss også, har det ikke?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alltid belte...

Alle biler skulle vært som leiebilen jeg kjører nå, det piper og blinker veldig irriterende når det sitter en person i et sete uten belte på... (også når jeg setter den tunge arbeidsekken i setet, dumme bilen tror sekken er en person..)

Bruk beltet, å tiltross for første innlegg, de som ikke bruker det er dumme i hodet...... Det er virkelig ikke verd å ikke gidde å ta arma på beltet å i låsen mot å bli påkjørt å bli handicapet, i en rullestol å pisse i en plastpose resten av livet...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo ikke belter på bussen da? Iallefall ikke på noen her i Trondheim..

Hihi, flinke Ingvild i dag: "Hva har du glemt nå?!" hihihi :)

her er det belter på de fleste busser, men ikke på de eldste. Kanskje dere bare har gamle busser? :)

Alltid belte...

Alle biler skulle vært som leiebilen jeg kjører nå, det piper og blinker veldig irriterende når det sitter en person i et sete uten belte på... (også når jeg setter den tunge arbeidsekken i setet, dumme bilen tror sekken er en person..)

*klippet

Da er det bare å koble ut det (ja noen gjør det). eller gjøre som foreldrene mine gjorde før (må jo bare le av det). Lage sånne man setter ned i der beltet skal. så slipper man å høre på sånn lyd. (ja jeg skjønner virkelig ikke hvorfor de lagde sånn istedet for å bruke belte :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

MEN, til dere (og meg) som er så flinke, bruker dere belte i taxi og i buss? Der er jeg suupersløv, av en eller annen tåpelig grunn, jeg har sittet på med flere bussjåfører og taxisjåfører som kjører villmann enn vanlige bilister. Må nok skjerpe meg der..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hva jeg leser fra den teksten alene, uten noen annen informasjon, er at valpen er understimulert og finner på ting fordi hun ikke vet hva hun skal gjøre. Min tolkning og mitt svar er selvsagt farget av mine egne erfaringer, og må ikke tas som noe annet enn et subjektivt innspill til vurdering.  Jeg tror hun trenger sterkere lederskap, aka mer veiledning. Valper ikke bare trenger, de ønsker veiledning. "Do this instead," er en fin huskeregel, men det er også å henge litt bakpå. Ideelt sett ligger du frempå med bare "do this" ved å gi henne arbeidsoppgaver(*) før hun finner på noe av seg selv.  *) Lydighetsøvelser samtidig med husarbeid er en fin måte å skvise inn nødvendig kvalitetstid mellom hund og fører i en travel hverdag, mener jeg, og jeg synes ikke en skal vente med å påbegynne lydighetstrening fordi: "Valper skal bare leke mens de er så små." De valpene jeg har hatt, de har tatt treningen som interessant lek og absorbert læring som små svamper.  Jeg ser altså ikke noen grunn til å ikke påbegynne bakpartskontroll og fri ved foten første uka. Gradvis, gjennom å bryte ferdig øvelse ned i å gripe, slippe, bære, lære å apportere ting for levering til deg eller bære noe fra kjøkkenet til vaskerommet for deg, sitt/dekk/stå, innkalling, fremsending til objekt, sitt/dekk/stå med fører ut av syne. Bare begynn. Canis.no hadde vel en masse fine gratis videoer om klikkertrening og gode bøker om både hverdagslydighet og konkurranselydighet. Det er også lettere å "gå tur" om det er helt konkrete oppgaver å fokusere på mens en går.  .. synes jeg
    • Tja, en mellomting hadde vært å foretrekke. Men vi jobbet mye med det på trening, så han vet at mange hundemennesker har godbiter på seg 😆 Har begynt å ha de andre på trening på banen som forstyrelse når vi trener, greit om han ikke trenger å hilse på dommer, banemannskap og publikum hver gang vi er på stevne. Ja han får ofte kommentar om at han er stevnes gladeste hund, lykkelig er han i allefall. 
    • Herlig fine bilder av glad og superfin hund i farta 
    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...