Når hunder sloss

[Martine]

I dag begynte mamma å stresse opp hundene til tur, før hun var klar selv. Da blir hundene helt "gale" og skal leke. Santo henger omtrent rundt munnen til Doffen, nesten hver gang. I dag ble Doffen sur og begynte å "angripe". Han hører alltid når jeg sier i fra, men før jeg fikk sagt noe tok mamma hånden sin mellom dem. Hun prøvde å få tak i halsbåndet hans og klarte derfor å dra i pelsen hans i steden for. Så da klarte han å bite henne sånn at hun begynte å blø, og måtte på legevakten.

Jeg mener at hunder faktisk klarer å fikse opp selv, det har det alltid gjort. Santo har aldri blitt skadet av det, og jeg skjønner faktisk at Doffen blir sint på han når han holder på sånn. Hadde jeg fått sagt i fra hadde ikke Doffen bitt, og de hadde roet seg ned igjen.

Så hva mener dere? Hadde dere gjort noe med hunden eller latt de være?

Er dette grunn til å avlive hunden?

[Emilie]

Hadde ikke godtatt at mine hunder skulle "ordne" opp i ditt og datt på egenhånd hele tiden. Av og til kan det være greit at de setter grenser seg i mellom, men mesteparten av tiden er det greit å ta kontrollen selv. Og rett og slett sette en strek når hundene begynner med småknuffing. At en hund biter i stress og irritasjon fordi det hele tiden er noen som er borti den synes ikke jeg noe grunnlag for avliving, heller grunnlag for omplassering.

[Martine]

Ja, men Santo trenger å "bli satt litt på plass" av Doffen. Doffen er rett og slett for snill mot han. Jeg mener også at de kan ordne opp selv til en viss grense, og når de går over den grensen sier vi i fra. Det gjør vi egentlig fra starten, men når vi merker at det blir for mye så "setter vi foten ned" og da slutter de. Det har de i hvert fall gjort helt til nå. Men jeg er helt enig med deg! De får ordne opp selv til en viss grense.

[Aya]

Vel, i mitt hus skal ikke hundene ordne opp med hverandre, for det er faktisk jeg som har ansvaret for at den ene ikke plager den andre, og setter en stopper for det. Kjekkasen min på 10 mnd er rimelig bøllete og grense-strekkende mot andre hunder for tida, men da er det JEG som sier at NEI, dette er IKKE lov, jeg overlater det ikke til den andre hunder. Det ser jeg på som unødvendig stress og ansvar lagt på hund nr. to. Og nei, jeg synes ikke dette er avlivningsgrunn, enhver som stikker hånda inn mellom to slåssende hunder må nesten regne med å bli bitt. Tviler sterkt på at hunden sikta på henne..

[Emilie]

Ja, men Santo trenger å "bli satt litt på plass" av Doffen. Doffen er rett og slett for snill mot han. Jeg mener også at de kan ordne opp selv til en viss grense, og når de går over den grensen sier vi i fra. Det gjør vi egentlig fra starten, men når vi merker at det blir for mye så "setter vi foten ned" og da slutter de. Det har de i hvert fall gjort helt til nå. Men jeg er helt enig med deg! De får ordne opp selv til en viss grense.

Hvis ikke Doffen vet å sette grenser, så synes jeg du bør gjøre det for ham. Hvis ikke tipper jeg den andre hunden din kommer til å plage Doffen helt til det en dag plutselig smeller. Klarer du ikke å holde jyplingen nede ville jeg vurdert å omplassere ham.

[Anders]

Jag måste nog säga att jag är på din sida "Doffe....", så länge inte hundarna retar varandra hela tiden och de inte är jämnstarka så tycker jag att de kan få göra upp en hel del själva. Att en hund ska få säga till den andra när den blir irriterad tycker jag inte är nåt fel. Om det sen blir ett regelrätt slagsmål eller kanske mobbning så är det en annan sak. Men min erfarenhet är att den ena ger sig ganska snabbt.

Å nån avlivning eller omplacering tycker jag inte det är tal om. Det kan ju inte hunden hjälpa att din mamma trycker in handen precis när han ska bita ifrån. Det låter mer bara klantigt av din mamma att inte försöka ta tag i hunden på ett säkrare ställe.

[Guest 2ne]

Her dukker det opp en del spørsmål for min del da..

Som f.eks. hva legger du i "å sloss"? En liten korreks fra ene hundens side er ikke slossing, slossing er når en eller begge flyr på, begge biter og begge er aktive.. En korreks er at en hund flyr på, den andre hunden gir seg (underkaster seg, for de som måtte ønske å kalle det det). Så, sloss hundene dine, eller er det bare kjefting/korreks?

Så er jo spørsmålet hvem som oppdrar hvem.. Du har to hunder, en cocker og en collie? Jeg ville nok avbrutt "slossing"/"korrigering" forholdsvis fort hvis det er collien som korrigerer, ene og alene pga størrelsesforskjell.

Hvor alvorlig pleier det å være? Blir det hull, ordentlige sår? Hvordan avsluttes det om de får holde på? For en hund som gir seg, trenger ikke mer kjeft/juling, da har den gitt seg. Det blir urettferdig om den som flyr på og blir sint skal få holde på, fordi den andre har "fortjent" det - for det har den neppe.. Vanlig "sette på plass"-episoder er som regel over iløpet av sekunder, og ingen av hundene blir skadd fysisk av det..

Hvor ofte skjer sånt? Hvis en hund stadig "oppdrar" en annen, er det neppe veldig rettferdig.. Igjen, det skjer fort og uten skader, og bare en sjelden gang i blant.

Det jeg ikke skjønner, er hvorfor moren din stresser de opp? Pleier de å være sånn når dere skal ut? I såfall ville jeg trent MASSE på at det skal være ROLIG når man er i gangen på vei ut.. Det er ingen vits i å satse på at det bare skal være "oppdragelse" fremover, min erfaring er da at det en eller annen gang blir alvorlig.. At hunden som stadig får kjeft tar igjen - nettopp fordi at det ikke er rettferdig..

Jeg har ei tispe sjøl som kan være ganske streng med andre hunder, hun korrigerte ei yngre tispe for å hoppe opp når de hilste EN gang! Det skal holde det, den andre tispa var aldri så uhøflig igjen med min hund. Hun har heller ikke korrigert henne siden - for noe..

Forholdet mellom de to hundene jeg har nå og.. De gangene eldstefrøkna setter på plass datteren sin, er de få gangene hun blir litt for voldsom i lek, og da er det over omtrent før det starter..

Og nei, bare for å presisere det, jeg syns IKKE hunder skal få "ordne opp" sjøl.. Det er unødvendig, og det er din jobb som hundeeier å passe på at det er rolig i flokken..

[molly]

Jeg er også litt usikker på hva som faktisk har skjedd her... Begynte de å sloss, eller satte den store en grense for den lille, eller hva er det egentlig...?

Jeg er som regel ikke tilhenger av at hunder skal ordne opp selv, i hvert fall ikke om det er alvorlig, men i dette tilfellet synes jeg det hørte mer ut som oppdragelse.... Er de alltid sånn når de skulle ut, ville jeg lagt om rutinene litt, og sørget for at de ikke fikk mulighet til å stresse opp seg selv og hverandre i forbindelse med tur, og lært de å "oppføre" seg, før de fikk lov til å gå ut.

Når det er snakk om en "uhøflig og uoppdragen" hund, synes jeg det er greit at den andre hunden ordner opp i stedet for meg, hvis den andre hunden er rettferdig. Jeg synes hunden responderer mye bedre på grenser fra andre hunder enn fra meg i en sånn setting.

Vi har i dag vært på tur med en kastrert hannhund. Etter litt lek og oppgiring begynte min hund å ri på kastraten, og jeg lot han ikke få holde på med dette, og gikk med han i bånd til han hadde roet seg. Etter en ny runde med lek og oppstressing begynte min hund igjen å vise tendenser til å ville ri, og jeg gjorde det samme. 3. runde dette skjedd sa kastraten selv i fra når Snorre begynte å "flørte", og riing var ikke lenger noe tema...

At din mor legger hendene i enden med tenner på to hunder som ordner opp/sloss er hennes egen dumhet og ingen grunn til avliving.

[Marthe]

Hadde du kommet inn i vår stue nå så hadde du møtt følgende hunder:

Border collie tispe 6 år

Border collie hann 7 år

Tervuren hann 6 år

Schäfer tispe 3 år

Schäfer hann 6 år

Blandings tispe 8 år

Malle tispe 2 år

Blandings hann 6 år

Russisk toy terrier tispe 1,5 år

Selvfølgelig har ikke de sloss seg ferdig. Vi driver ikke med hundekamper... Her i huset så er det eierne som bestemmer. Det er vi som bestemmer at dette skal gå fint. Det er ikke hundene så skal bestemme om de skal sloss, leke osv. Det er vi som bestemmer dette. Du lære deg å sette foren ned for hundene dine. Det er du som er sjefen. Dere bør også unngå å stresse opp hundene, når du ikke har 100 % kontroll over situasjonen.

[Martine]

Det var collien som "tok" den andre. Cockeren legger seg ned på ryggen med en gang, og har ALDRI fått noen skader, ikke så mye som et lite sår. Men så er collien utrolig snill, og gjør aldri sånt mot noen andre. Cockeren (Santo) er veldig masete til tider, og gjør mye tull inne. Doffen passer på.

De elsker å gå på tur, og mamma begynte å mase om det leenge før hun var klar selv. Da blir de utålmodige...

Jeg fortalte mamma at det var hennes feil, at hun ikke må gå inn på den måten når de sloss. Det skjønte hun! Så nå går det bra. Doffen angrer skikkelig, driver å koser som bare det her!

[ElZorro]

Det er greit at hunder sier ifra, til en viss grense mener nå jeg. Altså, det er ingen om liker å bli vekkt ol, og hunden må få lov til å si ifra. Men det skal være kort og godt, i den forstand at den sier "boff- hold deg unna meg di bølle" og ikke "nå er det nok, nå skal jeg ta deg".

Nå sier du at cockeren maser veldig mye på collien, og at han er bare snill tilbake. Hva med å få litt kontroll på cockeren og si ifra at masing er ikke lov? For det kommer til å gå så langt at til et punkt hvor collien er så drittlei hele masekoppen at han sier ifra skikkelig.

Som lita jente var jeg vitne til at en østsibirsk laika vi hadde hjemme skullle vise hvor skapet sto til den lille dreveren vår, og dreveren var jo vant med å få ture fram som hun ville hun, og svarte tilbake med livet som innsats. Selv pappa på to meter og 100 kg hadde problemer med å skille de, og da han endelig klarte det var nesebeinet til dreveren bitt halvveis av. Dette var absolutt ikke en hyggelig opplevelse, og har gjort sitt til at jeg IKKE vil at hunder skal få ordne opp selv, de skal få si ifra, men aldri ordne opp.

Som andre har nevnt her også så er det vel kanskje greit å unngå slike situasjoner som gjør at det går over styr for hundene (les. cockeren), som å hisse de opp før de skal på tur o.l

[Martine]

Cockeren er utrolig masete til tider. Han har blitt mye bedre i det siste, men noen ganger er han ganske masete. Doffen er en utrolig snill hund, som aldri vil noen noe vondt. Han biter aldri Santo ordentlig, men "sier i fra". Det er over veldig fort. Og de slutter med en gang vi sier i fra.

[ElZorro]

Han biter aldri Santo ordentlig, men "sier i fra". Det er over veldig fort. Og de slutter med en gang vi sier i fra.

Nå skjønner jeg ikke helt her, sier han ifra, og gir seg, eller er det du som må stoppe det?

Og siden Doffen er så snill og grei, hvorfor ikke bare få Santo til å gi seg med å mase? Så slipper Doffen å si ifra sjøl hele tiden? For det høres ut på deg som om det her faktisk skjer ganske ofte? Og er det ikke bedre da å få lille bølle-santo til å skjerpe seg, enn at Doffen skal måtte si ifra hver gang sjøl, og tilslutt kanskje ikke er så snill lenger?

For å si det slik, så var jeg veldig snill med lillesøstera mi når jeg var liten slik som Doffen er mot Santo, men det gikk til et punkt hvor jeg bare hadde lyst til å kaste drittungen ut vinduet.

[Martine]

Altså, han står på en måte over Santo, mens Santo ligger på ryggen og underkaster seg. Det ser noen ganger ut som om han tar han skikkelig, men det har aldri skjedd. Han viser tenner, og står over han...Og glefser i luften, på en måte. Han har aldri bitt ordentlig. Ja, skal jobbe masse med å få Santo til å slutte. Og vi får Santo til å roe seg ned når han holder på sånn...I hvert fall når vi ser det før det er for sent! Men som sagt, han har ALDRI fått noe sår eller blitt skadet, foreløpig. Heldigvis!

[ida]

De elsker å gå på tur, og mamma begynte å mase om det leenge før hun var klar selv.

Slutt med alt som kan trigge at de "flyr på" hverandre. Det er da utrolig tankeløst å gire opp en atferd dere vil ha vekk!

Og de slutter med en gang vi sier i fra.

Så si fra med en gang, da!

Så at dette kunne høres litt hurpete ut, men du sitter jo med svarene selv, så hvorfor spørre?

[Martine]

Jeg lurte på hva dere mener. Altså om man skal gå inn i slike episoder, eller om man skal la de få ordne opp en del selv!

[ida]

Jeg lurte på hva dere mener. Altså om man skal gå inn i slike episoder, eller om man skal la de få ordne opp en del selv!

Ok. Nei, ikke la dem ordne opp selv!

[Martine]

Ok. Nei, ikke la dem ordne opp selv!

Okai, så du mener det er riktig å gå inn fysisk i slike episoder?

Jeg mener at det blir litt feil å gå inn mellom to hunder som sloss, da skal det lite til før det skjer uhell. Slikt som skjedde med moren min. Men selvfølgelig, trengs det VIRKELIG så må det jo til! Holder meg til stemmebruket, jeg...Snakker HARDT når de begynner.

[ida]

Okai, så du mener det er riktig å gå inn fysisk i slike episoder?

Jeg mener at det blir litt feil å gå inn mellom to hunder som sloss, da skal det lite til før det skjer uhell. Slikt som skjedde med moren min. Men selvfølgelig, trengs det VIRKELIG så må det jo til! Holder meg til stemmebruket, jeg...Snakker HARDT når de begynner.

Stopp det så tidlig som mulig med minst mulig makt!

EDIT: Det er ikke nødvendig å stikke hånden inn mellom bikkjekjeftene for å skille dem, da...

[akela]

Hvis du VET når det skjer - altså når de er opphisset - ja, så stopper du det selvsagt lenge før. Så enkelt er det. Da ber du hundene sitte pent, eller gå og legge seg, og så nekter du å la den ene herje med den andre.

Det er AKKURAT i slike situasjoner at mange hunder med et litt uavklart forhold seg i mellom begynner å slåss: Når de skal inn eller ut av en bil, inn eller ut på tur - særlig hvis den ene har vært igjen hjemme, det er når man kanskje har stått eller sittet lenge stille på en plass og så setter seg i bevegelse, når hundene maser før maten og man så skal begynne å fôre dem og begynner å "ordne og styre"; alt sammen situasjoner der hundene ofte girer seg opp. Da kan noen hunder, som din yngste, bli "ekkel" - fordi han ser at den andre hunden er litt ute av balanse i forhold til normalen.... og begynne å herje med ham.

Vet man det, så sørger man for ro rundt dette - ved å be dem om å roe seg.

Hunder vet ikke alltid sitt eget beste - noen er kanskje FOR "snille" og lite grensesettende, mens den yngre hunden kanskje ER litt for masete og styrete og benytter sjansen; kanskje klarer den ikke helt å roe seg heller. Dette kan også være raseavhengig - noen er mer konfronterende, andre mindre. Og så kommer alder inn. Det er jo ikke alle voksne som er like flinke til å oppdra barn heller! Slik har også hunder det...

Da må man styre situasjonene litt, og ikke drive med å "la dem gjøre opp selv" - da risikerer du at det VIRKELIG smeller, fordi situasjonen er blitt utålelig. Derimot kan dere i ANDRE situasjoner, som når de leker og det ikke er "nå skal vi ut på tur"-stress involvert, la dem få utfolde seg... hvis dere ser det fungerer. Da blir det også "riktigere": Da er nivået NORMALT, ingen er stresset.

[Emilie]

Okai, så du mener det er riktig å gå inn fysisk i slike episoder?

Jeg mener at det blir litt feil å gå inn mellom to hunder som sloss, da skal det lite til før det skjer uhell. Slikt som skjedde med moren min. Men selvfølgelig, trengs det VIRKELIG så må det jo til! Holder meg til stemmebruket, jeg...Snakker HARDT når de begynner.

I utgangspunktet så får ikke mine hunder lov til å slåss, og derfor er det veldig sjeldent at det går så langt at det er nødvendig å gripe inn, men hvis de først begynner så går jeg faktisk inn og stopper det. Ikke er det noe avansert kunsstykke å gripe fysisk inn heller, bare man vet hva man skal gjøre.

[Carina]

Synes akela skriver det utrolig greit, og jeg tror ikke jeg kunne vært mer enig. Nå har vi fått en erfaring med akkurat dette vi kunne vært foruten. Gubben min lånte med seg hunden min, Willis, i helgen da han og noen flere dro på jakt. Det var samlet 7-8-9 hunder, husker ikke eksakt antall akkurat nå. De fleste av disse var vel ikke akkurat kjenninger og 5-6 var hannhunder og ei tispe skulle antageligvis ha løpetid ganske snart, bare for å gjøre det enda mer komplisert. Det var litt anspent hannene imellom, men de oppførte seg inne i hytta for da fikk de beskjed om å ligge på plassene sine. Nå skal jeg fortelle hvorfor jeg ble sur på gubben i går da de kom hjem.. Da hundene skulle luftes tok en fyr ALLE hundene samtidig ut, og da smalt det i løpet av kort tid. Det var Willis det gikk ut over, og nesten alle hundene gikk løs på ham. Heldigvis fikk de stoppet det fort, så det ble ikke store skader. Stoltheten kanskje og noen små bittsår i ansiktet. Men det kunne vært unngått hvis en bare hadde tatt kontrollen over det med en gang og tatt forhåndsregler.

[ElZorro]

Okai, så du mener det er riktig å gå inn fysisk i slike episoder?

Jeg mener at det blir litt feil å gå inn mellom to hunder som sloss, da skal det lite til før det skjer uhell. Slikt som skjedde med moren min.

Altså, har man noe annet alternativ om det ikke hjelper å bruke stemmen? Stå å vente på at de gir seg liksom? Hunder har det med å bli litt heite i toppen når det først baller på seg slik det gjerne gjør i en slosskamp, og da står iallefall ikke jeg å venter på at den ene av de skal ta til fornuft å gi seg.

Og det finnes langt tryggere måter å stoppe en hund på enn å putte hånden sin imellom kranglefantene...

[Martine]

Ja, det var utrolig dumt at hun tok hånden sin mellom de, men det gikk heldigvis bra både med hundene og mamma!

Selvfølgelig må man gå inn hvis de ikke gir seg ved stemmebruk, det er jeg helt enig i.