Tegn på at en hund kan angripe et dyr?

[Djervekvinnen]

Hera var med oss på besøk til noen venner idag og de hadde en kanin i stuen som gikk løs. En ganske stor en også. Han ene holdt kaninen i armene og Hera fikk snuse på den. Hun luktet og skvatt til når den bevegde på seg. Så holdt han den på gulvet og Hera drog mot den (hadde ho i bånd) og hadde litt bust og lav haleføring og logret. Hun var helt stiv og anspent mes halen logret sakte mellom beina. Når vi drog henne ifra den (siden vi ikke likte helt situasjonen) bjeffet hun mot den. Men poenget er: Selv om vi kanskje ikke skulle la hunden lukte på den i det hele tatt, så lurer jeg på om man kan se om en hund har tenkt til å angripe? Altså regelrett gå på "byttet" og bite? Eller er det sjeldent det skjer?

Hun var helt stiv hele kvelden og lå og stirret på kaninen som satt på en vinduskarm. Var totalt døv og det ble en brytekamp for å få ho til å ligge på gulvet. Totalt umulig å snakke til! Hun pep og bar seg noe skikkelig hvis kaninen ble kost med av de andre.

Jeg lurer på hva som hadde skjedd hvis hun hadde fått luktet mer på den.. Om det hadde gått bra. (altså uten at vi har tenkt å prøve noe på det! Jeg er bare nysgjerrig og lurer! Neste gang vi skal til dem blir hunden hjemme.)

Når vi skulle gå hjem og gikk forbi buret som stod på gulvet, kastet hun seg fram mot buret og lagde lyder. (bjeffelyder) Måtte stålsette meg for å holde ho igjen i båndet. Hun blir sånn paralysert med katter også. Piper og dirrer i kroppen.. stamper med beina og blir helt borte vekk.

Så, har jeg en potensiell killer?

[ida]

Jepp Hun er et rovdyr, vet du!

[fidelio]

Jupp, kanin er GODT :icon_fun:

Om hun ikke hadde drept kaninen så hadde hun nok prøvd å riste litt på den, sjekka om pelsen kunne dras av og sånne gøye ting. Utifra oppførselen hun hadde mens dere var på besøk så ville jeg nok ikke latt de hilse for å si det sånn.. Hadde hun vært totalt uintressert så kunne du vært tryggere og sluppet henne, men det er jo alltid en fare for at kaninen begynner å løpe, og da er det gøy å løpe etter!

Hugolille har hilst på kanin flere ganger han, det hindrer han ikke i å sniffe håpefullt ut i luften når vi går forbi naboens hage (med utekanin) og det hindrer ikke meg i å vite at hvis han hadde fått tak i en alene så ville han nok smakt litt, for altså, en SÅ fin leke er det lenge siden han har hatt! :icon_fun:

[Aya]

Noen hunder er greie å se på.. Min er IKKE det. Han kan sitte og logre og se ut som han vil slikke på dyret, men kaster seg plutselig mot det med åpen kjeft.. Vår flotte lille jakthund pleide å være med meg ut og fòre kaninene, og hennes jobb var å slikke de rene. Så lenge de stod stille i burene sine, trigget de ikke hennes jaktinnstinkt. Hvis de løp var de derimot mer interessante, men hun hadde så konsentrert jaktlyst på fugler, og borderne mine har vært mye værre igrunn de.

[Djervekvinnen]

Takk for svar. Ja de er rovdyr, men hva er det som gjør at noen hunder igjen fint kan omgås alle slags dyr og andre bare vil ta dem? Er det kun sosialisering fra tidlig stadie? Eller har noen hunder sterkere drifter enn andre?

[fidelio]

jeg tror det er en blanding av begge, altså sosialisering hjelper jo til en viss grad, er hunden vokst opp med en kanin for eksempel og fra den er liten lært at man ikke spiser kaniner, så er nok den hunden grei med den kaninen. Men om den er grei med kaniner generelt, eller grei med den når de er alene, det avhenger vel av hunden. Noen hunder har sterkere jaktinstinkt enn andre, og kan være vanskeligere å venne til sånne fluktdyr, men jeg tror at alle hunder satt i rett situasjon ville nok jaget og fanget en fin kanin hvis de kunne. Noen ville kanskje trengt en flokk av hunder som selskap og en god jakt, noen ville bare trengt å se kaninen for å tenke mat.