Gå til innhold
Hundesonen.no

Tegn på at en hund kan angripe et dyr?


Djervekvinnen

Recommended Posts

Hera var med oss på besøk til noen venner idag og de hadde en kanin i stuen som gikk løs. En ganske stor en også. Han ene holdt kaninen i armene og Hera fikk snuse på den. Hun luktet og skvatt til når den bevegde på seg. Så holdt han den på gulvet og Hera drog mot den (hadde ho i bånd) og hadde litt bust og lav haleføring og logret. Hun var helt stiv og anspent mes halen logret sakte mellom beina. Når vi drog henne ifra den (siden vi ikke likte helt situasjonen) bjeffet hun mot den. Men poenget er: Selv om vi kanskje ikke skulle la hunden lukte på den i det hele tatt, så lurer jeg på om man kan se om en hund har tenkt til å angripe? Altså regelrett gå på "byttet" og bite? Eller er det sjeldent det skjer?

Hun var helt stiv hele kvelden og lå og stirret på kaninen som satt på en vinduskarm. Var totalt døv og det ble en brytekamp for å få ho til å ligge på gulvet. Totalt umulig å snakke til! Hun pep og bar seg noe skikkelig hvis kaninen ble kost med av de andre.

Jeg lurer på hva som hadde skjedd hvis hun hadde fått luktet mer på den.. Om det hadde gått bra. (altså uten at vi har tenkt å prøve noe på det! Jeg er bare nysgjerrig og lurer! Neste gang vi skal til dem blir hunden hjemme.)

Når vi skulle gå hjem og gikk forbi buret som stod på gulvet, kastet hun seg fram mot buret og lagde lyder. (bjeffelyder) Måtte stålsette meg for å holde ho igjen i båndet. Hun blir sånn paralysert med katter også. Piper og dirrer i kroppen.. stamper med beina og blir helt borte vekk.

Så, har jeg en potensiell killer? :unsure:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jupp, kanin er GODT :icon_fun:

Om hun ikke hadde drept kaninen så hadde hun nok prøvd å riste litt på den, sjekka om pelsen kunne dras av og sånne gøye ting. Utifra oppførselen hun hadde mens dere var på besøk så ville jeg nok ikke latt de hilse for å si det sånn.. Hadde hun vært totalt uintressert så kunne du vært tryggere og sluppet henne, men det er jo alltid en fare for at kaninen begynner å løpe, og da er det gøy å løpe etter!

Hugolille har hilst på kanin flere ganger han, det hindrer han ikke i å sniffe håpefullt ut i luften når vi går forbi naboens hage (med utekanin) og det hindrer ikke meg i å vite at hvis han hadde fått tak i en alene så ville han nok smakt litt, for altså, en SÅ fin leke er det lenge siden han har hatt! :icon_fun:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen hunder er greie å se på.. Min er IKKE det. Han kan sitte og logre og se ut som han vil slikke på dyret, men kaster seg plutselig mot det med åpen kjeft.. Vår flotte lille jakthund pleide å være med meg ut og fòre kaninene, og hennes jobb var å slikke de rene. Så lenge de stod stille i burene sine, trigget de ikke hennes jaktinnstinkt. Hvis de løp var de derimot mer interessante, men hun hadde så konsentrert jaktlyst på fugler, og borderne mine har vært mye værre igrunn de.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg tror det er en blanding av begge, altså sosialisering hjelper jo til en viss grad, er hunden vokst opp med en kanin for eksempel og fra den er liten lært at man ikke spiser kaniner, så er nok den hunden grei med den kaninen. Men om den er grei med kaniner generelt, eller grei med den når de er alene, det avhenger vel av hunden. Noen hunder har sterkere jaktinstinkt enn andre, og kan være vanskeligere å venne til sånne fluktdyr, men jeg tror at alle hunder satt i rett situasjon ville nok jaget og fanget en fin kanin hvis de kunne. Noen ville kanskje trengt en flokk av hunder som selskap og en god jakt, noen ville bare trengt å se kaninen for å tenke mat.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...