Gå til innhold
Hundesonen.no

Boerboel


ElinT

Recommended Posts

Ja, du sier jo noe der med leilighet. Det er kanskje ikke det smarteste trekket. . . skjønner at jeg har mye å tenke på og vurdere ja. Kanskje dalmatiner da er litt mer egnet for leilighet...

Hm... :wub:

"vist jeg skal ta meg sammen å innrømme det som er negativt med min hund så må det være at hun er VELDIG skeptisk til mange hunder og noen mennesker,som er det mest negative+hun sigler velg mye..."

At en Boerboel er skeptisk til fremmede dyr og mennesker, er en grunnleggende egenskap som kommer med hunden, og er på ingen måte et negativt trekk. Mine hunder er i møtekommende med dyr og mennesker de kjenner og vet at jeg godkjenner, men fremmede skal ikke godkjennes før jeg har sakt at det er i orden - og slik skal det være med en vakthund.

At noen individer sikkler, er det ingen grunn til å legge skjul på. Jeg pleier å ha mopp stående hele tiden, for å raskt kunne feie over gulvet når de har drukket, spist, er sultne/tørste, glade, lekne, kåte osv...med andre ord de sikkler for noe hele tiden :wub:

Hvis en skal skaffe seg en Boerboel for første gang, og ikke har så mye erfaring, bør en kanskje vurdere en tispe i første omgang. De er normalt sett mindre, roligere og enklere å dressere, men det finnes selvsakt unntak her også. Boerklans Sarabi er feks en tispe på 69 cm i mankehøyde, og 76 kg, med andre ord betraktelig større enn en STOR hanhund. Til sammenligning er min hanhund på 15 måneder 65/66 cm og varierer mellom 60 - 65 kg, og er en forholdsvis kraftig plugg.

Men jeg ville vurdert om jeg har rom og plass til en Boerboel. En Boerboel trenger et område å passe på, eller vokte om du vil. En liten leilighet er i utgangspunktet intet sted for en Boerboel å vokse opp, risikoen for å få en "problemhund" vokser des flere minuser en potensiell hundeeier har å tilby den. Og jeg vil si at en uerfaren "hundeeier" som skal bo i en leilighet, og eie en stor typisk vakthund, har 2 store minuser som utgangspunkt..kanskje ville jeg ventet med å anskaffe meg en slik hund til jeg fikk noe større plass, eller gått for en mer passende rase...

Uansett! Lykke til med ditt valg, jeg anbefaler NorBoerboel eller Whitewater på det sterkeste om du vil bruke oppdrettere i Norge!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 130
  • Created
  • Siste svar
Det at Boerboelen er skeptisk for fremmede mennesker generelt er greit,dette var og noe jeg ønsket,men at hun kryper i sammen med halen mellom beina å tisser på seg i møte med andre mennesker regner jeg med ikke har noe med rasen å gjøre å hvordan di er avlet frem :icon_redface:

Dette er selvfølgelig ikke ønskelig, men ikke noe du bør bekymmre deg så veldig mye over. En Boerboel viser voksen adferd på et mye senere tidspunkt enn andre hunder, så gi tispen din mer tid, og hun vil sikkert klare seg fint.

Hvis du har tid og anledning, ville jeg fremover brukt mye tid på å treffe mennesker og andre dyr, bevisst for å ufarliggjøre disse situasjonene. Den eneste måten å behandle "angst" på, kort fortalt, er å trø inn i de situasjonene om og om igjen. Med positiv forsterkning, og trygge rammer, vil hunden oppnå mestring, og ergo føle seg mye mer komfortabel i slike situasjoner senere. Sosialiseringen foregår frem til 4-5 måneder, etterpå blir de fleste reserverte, og noen individer kan regrere - (Ha en adferd som tilhører et tidligere utvikklingstrinn). Tispen din er vell ca 6 måneder (?), så da er hennes adferd ikke så unaturlig, selv om det nok kan være frustrerende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, du sier jo noe der med leilighet. Det er kanskje ikke det smarteste trekket. . . skjønner at jeg har mye å tenke på og vurdere ja. Kanskje dalmatiner da er litt mer egnet for leilighet...

Hm... :icon_redface:

Jeg ville nok plassert en Dalmatiner i den kategorien også jeg da...rasene er forsåvidt like høye og lange, Boerboel har bare noe mer muskler :rolleyes: Kanskje du skulle droppe studiene :icon_fun: :icon_fun: Neida...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

du kan ikke sammenligne en hund på 40 kilo og en hund som kan veie opp til 70-75 kilo , i allefal hvis du ser på de hundene som er ordentlige boerboel ikke de småe norske som ligger på 55 kilo hvis du har flaks

Jeg skrev vell at hundene er nokså like i størrelse, høyde og lengde - IKKE i vekt. En dalmantiner hanhund skal ha en mankehøyde på maks 61 cm, og så regner jeg med at pluss/minus 2 cm regelen gjelder her også,altså er en Dalamtiner på 63 cm innenfor godkjent standard. Til sammenligning blir en Boerboel på idealhøyde 66 cm, nokså lik i HØYDEN. Begge rasene har lik brøk ift ideallengde, som igjen måles ift høyde, slik at størrelsen på hunden i og for seg er ikke så stor som en skulle tro. Samtidig sier rasestandaren at en Dalmatiner hanhund skal ha en idealvekt på ca 32 kg, mens den for en Boerboel er 66 kg... Altså har en Boerboel noe mere muskler enn en Dalmatiner.

Den Norske standaren på Boerboeler er faktisk den høyeste for hele Europa, og flere hunder fra Norge har vert blandt topp 10 på verdensbasis de siste årene, altså er det nok ikke vanlig med små Boerboeler i Norge. NorBoerboel har vell 4-5 hanhunder som er mellom 70 og 75 cm i mankehøyde, som brukes i avl, og så vidt jeg kjenner til har de bare en under 66 cm...og den ble nr 1 i Europa i 2006. En voksen Boerboelhan bør ideelt sett ligge på antall cm i mankehøyde omgjort til vekt, hvis den da ikke er særdeles godt trent og har uvanlig mye muskler.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner personlig en velkjent oppdretter og dommer i NKK-systemet, som også har drevet oppdrett av flere raser gjennom de siste 40+ årene. Vedkommende opplevde at boerne utviklet seg til særdeles aggressive og farlige hunder som skadet andre i husholdningen, og til slutt faktisk drepte en av de andre hundene der. Jeg mener boerboel ikke bare er en ikke-rase for uerfarne og naive nybegynnere uansett mengden av teoretisk kunnskap, men faktisk en ikke-rase å ha noesteds, punktum. Man skaffer seg ganske enkelt ikke en diger hund av en helt ny vokterrase når man ikke har peil. - Ikke når man har det heller, helst...

My 5 cents worth.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

JJeg mener boerboel ikke bare er en ikke-rase for uerfarne og naive nybegynnere uansett mengden av teoretisk kunnskap, men faktisk en ikke-rase å ha noesteds, punktum. Man skaffer seg ganske enkelt ikke en diger hund av en helt ny vokterrase når man ikke har peil. - Ikke når man har det heller, helst...

My 5 cents worth.

hm... men du kjenner ikke personlig til rasen? Det vil si både truffet og møtt dem hos seriøse oppdrettere og ellers. Sett dem sammen med andre hunder og i en famile? tenker på den aggresiviteten du snakker om dem har ovenfor alt og alle liksom?

Men jeg er enig i at dem ikke er førstegangs hunder, og det vil jeg nok stå fast med selv om mange mener det går helt fint.. For ja det kan jo altids gå helt fint. Bb er ikke en veldig vanskelig rase sånn sett.. men de har vokteregenskaper som ligger der, og bør derfor ha en eier som bevist vet og dempe dette enn og risikere og drive dem fram.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville nok plassert en Dalmatiner i den kategorien også jeg da...rasene er forsåvidt like høye og lange, Boerboel har bare noe mer muskler :rolleyes: Kanskje du skulle droppe studiene :icon_fun: :icon_fun: Neida...

Hehe skal ikke studere helt enda, tar enda ett jobb år. :icon_fun:

Men jeg vil nå si som de over, en dalmatiner tar betydelig mindre plass, og er litt mer håndterlige da. (nå tenker jeg buss og t-bane osv).

I dag er det dalmatiner dag skjønner du, det veksler jevnlig mellom disse to og det er såååå vanskelig. Men jeg har da iallefall all verdens tid til å bestemme meg på., og imens er det veldig fint å få høre dere med erfaring (og ikke erfaring) sine synspunkter. Det setter jeg pris på.

Ang. størrelsen på boerboel, søker man på google images, kommer dette opp http://boerboel.co.za/files/img/stories/dolly_500x497.png . Jeg vil nå helst ikke ende opp med en slik bjørn. :shocked:

Kanskje damen er litt liten, men den hunden var jo uhorvelig bred. Jeg er litt forelsket i Norboerboels Heike jeg da, han er noe av det vakreste jeg har sett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang. størrelsen på boerboel, søker man på google images, kommer dette opp http://boerboel.co.za/files/img/stories/dolly_500x497.png . Jeg vil nå helst ikke ende opp med en slik bjørn. :shocked:

Kanskje damen er litt liten, men den hunden var jo uhorvelig bred. Jeg er litt forelsket i Norboerboels Heike jeg da, han er noe av det vakreste jeg har sett.

Ja men det er veldig mange flotte raser! som er utrolig pene og se på! :icon_redface: men ofte er jo ikke utseende det aller viktigste heller, eller er jo ofte det som appelerer til oss først. Men hvis resten ikke stemmer, så er det jo dumt.

Og du kan ende opp med en DIGER hund ved valg av Boerboel :) de er ikke bare store, men sterke også :D og ikke altid like lett og håndtere som vilter hormonel ungund..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hm... men du kjenner ikke personlig til rasen? Det vil si både truffet og møtt dem hos seriøse oppdrettere og ellers. Sett dem sammen med andre hunder og i en famile? tenker på den aggresiviteten du snakker om dem har ovenfor alt og alle liksom?

Nå har vel jeg ikke sagt at de nødvendigvis blir aggressive mot "alt og alle", har jeg det?

Men jeg er enig i at dem ikke er førstegangs hunder, og det vil jeg nok stå fast med selv om mange mener det går helt fint.. For ja det kan jo altids gå helt fint. Bb er ikke en veldig vanskelig rase sånn sett.. men de har vokteregenskaper som ligger der, og bør derfor ha en eier som bevist vet og dempe dette enn og risikere og drive dem fram.

My point exactely.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg bare tolket det dommeren sa, at de var særdeles agressive..

Men kan tenke meg hvis man har dem i flokk, og de får styre som dem vil at de kanskje danner sterke rangordinger seg imellom, som mange hunder kanskje vil gjøre i et slik tilfelle. Og dette er jo tross alt ganske store hunder. Men vil ikke si jeg opplever dem noe mer utpreget aggresive enn mange andre raser på andre hunder. Det kommer nok mer ann på miljø og oppvekst villkår på hunden i valpealder da...

Har den feks som mange BB blitt importert fra det store utland, ofte fra Afrika i voksen alder, der den har levd under kanskje mer harde villkår enn her i landet, de holder jo ofte hundene litt annledes der nede, da de ofte er brukt som vokterhunder og lever mer skjerma liv.. ikke sosialisering og miljøtrening som står høyt på listen da.

Så kan det tenkes at de kan utvikle enn mer aggresiv holding til både andre hunder og andre dyr.. og fremmede folk for den saks skyld...

MEN igjen som jeg sa i sted, det kommer vel mye ann på oppvekst og miljø for hunden, hvordan den vokser opp og hva slags folk som eier den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det ville vert fint om mennesker som faktisk har, eller i det minste har sett, en Boerboel uttalte seg om hvor aggresiv rasen eventuelt. Det blir for dumt at en samboer, som har en kompis, som kjenner en fyr, som har hørt fra en oppdretter osv. Det blir det bare tull av.

En aggresiv Boerboel vil ALDRI bli godkjent for videre avl, og Boerboelen er kanskje under den strengeste form for avl, uansett rase! Det er ikke slik som med andre raser, at det er nok å ha en hanhund og tispe med stamtavle for å drive oppdrett av Boerboel. SABT - Den Sør - Afrikanske Boerboel oppdretter foreningen, driver et nøyaktig og kontrollert oppdrett av Boerboel.

Det vil si: Hvis en ønsker å drive oppdrett, må en først melde seg inn i SABT. Videre må en få godkjenning til å drive oppdrett.

Dette er stort sett en formalitet, men koster ca 800 kr. Og papirarbeidet tar tid mellom Norge og Sør - Afrika.

Forutsettningen for å kunne få avle på en Boerboel, er at denne er utstillt og fått en minimum score på 75%. 80% er greit nok, 85% er Champion status, og over 90% er så sjelden at det er snakk om mindre enn 10 hunder årlig på verdens basis. Den høyste rangerte Boerboelen i Norge noensinne var Thor Chaka, han fikk i 2003 90.8%, og ble nr 1 i Europa og nr 3 i verden det året.

På en FCI (NKK med flere) utstilling, vurderer dommeren hundene noen få minutter, og deler ut 1,2,3 osv plasser i hytt og pine. Dette bekreftes ved at utstillingsresultatene varierer stort. En Boerboel - utstilling varer ca 20 min per hund og stilles enkeltvis. En har et bedømmningsskma med 12 ulike tema: Generell framtoning, hode, skalle, ansikt, nakke, framparti, midtparti, bakparti, hud/pels, helse, TEMPERAMENT, bevegelse. Disse er igjen delt opp i 24 underkatogorier, som igjen har 3 underkatogorier igjen, tilsammen går en igjennom 72 punkter, hvor en noterer -/0/+. En hund som bare får 0 på alle punktene, vil få en score på 75 %, altså en akseptabel score for videre avl. Min hund hadde feks 3 minuser og 33 plusser under utstilling, og fikk en score på 81.9 % 13 måneder gammel. Han fikk maksimal score på Temperament, som inneholder: Lydig og håndterbar, Pålitelig, Selvsikker og fryktløs. En aggresiv hund vil på dette punktet bli avslørt, og diskvalifisert om den er aggresiv.

Hvis du har en Boerboel, og den ikke har en score på 75% eller mer, så har du faktisk ikke en Boerboel, da har du en HUND. En aggresiv Boerboel, er ikke en Boerboel, men en HUND. Boerboel er verdenskjent for sitt temperament, og dette er ikke noe SABT eller seriøse oppdrettere ønsker å endre. Det er en grunn til at Boerboelen blir krysset med andre raser i visse miljøer, en får ikke Boerboelen aggresiv nok. De blander derfor inn andre raser, for å beholde størrelsen og endre temperamentet.

I forhold til bildet Vilam, så lyver det noe. Du ser nok at damen sitter lengre bak enn hunden, og at det er tatt nokså nærme. Ergo blir det fremste objektet forstørret ift andre ting på bildet. Norges største Boerboel, Hebbe - som du kan se under hunder på www.boerboel.no, blir en liten og tynn gutt ift feks Engelsk Mastiff. Jeg tok med mine hunder på utstillingen på Bryne for noen uker siden, blandt Grand Danios, Engelske Mastiffer og Irske ulvehunder, ble min nokså kraftige plugg for katt å regne :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
En aggresiv Boerboel vil ALDRI bli godkjent for videre avl, og Boerboelen er kanskje under den strengeste form for avl, uansett rase! Det er ikke slik som med andre raser, at det er nok å ha en hanhund og tispe med stamtavle for å drive oppdrett av Boerboel. SABT - Den Sør - Afrikanske Boerboel oppdretter foreningen, driver et nøyaktig og kontrollert oppdrett av Boerboel.

Det vil si: Hvis en ønsker å drive oppdrett, må en først melde seg inn i SABT. Videre må en få godkjenning til å drive oppdrett.

Dette er stort sett en formalitet, men koster ca 800 kr. Og papirarbeidet tar tid mellom Norge og Sør - Afrika.

Forutsettningen for å kunne få avle på en Boerboel, er at denne er utstillt og fått en minimum score på 75%. 80% er greit nok, 85% er Champion status, og over 90% er så sjelden at det er snakk om mindre enn 10 hunder årlig på verdens basis. Den høyste rangerte Boerboelen i Norge noensinne var Thor Chaka, han fikk i 2003 90.8%, og ble nr 1 i Europa og nr 3 i verden det året.

På en FCI (NKK med flere) utstilling, vurderer dommeren hundene noen få minutter, og deler ut 1,2,3 osv plasser i hytt og pine. Dette bekreftes ved at utstillingsresultatene varierer stort. En Boerboel - utstilling varer ca 20 min per hund og stilles enkeltvis. En har et bedømmningsskma med 12 ulike tema: Generell framtoning, hode, skalle, ansikt, nakke, framparti, midtparti, bakparti, hud/pels, helse, TEMPERAMENT, bevegelse. Disse er igjen delt opp i 24 underkatogorier, som igjen har 3 underkatogorier igjen, tilsammen går en igjennom 72 punkter, hvor en noterer -/0/+. En hund som bare får 0 på alle punktene, vil få en score på 75 %, altså en akseptabel score for videre avl. Min hund hadde feks 3 minuser og 33 plusser under utstilling, og fikk en score på 81.9 % 13 måneder gammel. Han fikk maksimal score på Temperament, som inneholder: Lydig og håndterbar, Pålitelig, Selvsikker og fryktløs. En aggresiv hund vil på dette punktet bli avslørt, og diskvalifisert om den er aggresiv.

In your dreams.. Hvis det hadde vært så store krav til å drive oppdrett i norge, hvorfor er da folk som selv holder på med rasen som uttaler at det er problemer med useriøs avl og en av grunnene til det er fordi rasen ikke er godkjent i Norge (var ihvertfall ikke det for ett par år siden). Ja med godkjent mener jeg registrert i NKK, gjennom FCI.

Jeg har tilogmed vært borti opptil flere individer av arten og deres respektive eiere. Hvis rasen er så himla sunn som dere BB fantaster skal ha det til, hvorfor er det da så stort antall (prosentvis i forhold til antall hunder) som har TPLO operasjoner bak seg. For ikke snakke om de med kløe.. Jeg bare undrer..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

In your dreams.. Hvis det hadde vært så store krav til å drive oppdrett i norge, hvorfor er da folk som selv holder på med rasen som uttaler at det er problemer med useriøs avl og en av grunnene til det er fordi rasen ikke er godkjent i Norge (var ihvertfall ikke det for ett par år siden). Ja med godkjent mener jeg registrert i NKK, gjennom FCI.

Jeg har tilogmed vært borti opptil flere individer av arten og deres respektive eiere. Hvis rasen er så himla sunn som dere BB fantaster skal ha det til, hvorfor er det da så stort antall (prosentvis i forhold til antall hunder) som har TPLO operasjoner bak seg. For ikke snakke om de med kløe.. Jeg bare undrer..

Nok et useriøst individ, som ikke gidder å sette seg inn i gjeldene lover og regler, før han kaster ut påstander i hytt og pine!

Det er SÅ strenge krav for å drive oppdrett - spør hvilken som helst oppdretter da vell, eller gå inn på SABT sine hjemmesider!

Og JA - det er problemer med useriøst avl - det vil si mennesker som avler på Boerboeler - men ikke er registrerte oppdrettere, og ergo får en ikke stamtavle til valpene sine. Grunnen til at Boerboelen ikke er godkjent av NKK, er nettopp fordi raseklubben IKKE ønsker det selv - da vil det bli fritt frem for hvem som helst å avle, og det strenge avlsprogrammet som foregår vil være bortkastet. Da vil en kunne parre individer, stille ut hundene og få stamtavler etter NKKs regler, og de som kjenner litt hundehistorie vett hvordan det da kan gå med rasene...

Hvor sunne en Boerboel er, kan jeg desverre ikke uttale meg om, men det var AGGRESIVITET vi diskuterte, hvis du ikke kan lese, så ikke svar! Hvis du er interessert i Boerboelens sykdomshistorie i Norge, anbefaler jeg deg å ta en titt hos www.boerboel.no...Norges største oppdretter, hunden hans er i verdens toppen, Norges SABT - representant, og som største oppdretter blir vell han konfrontert ved eventuelle sykdommer o.l. Han har beskrevet ulike sykdomsbilder som kan forventes på en Boerboel, og hvor stor andel av de Norske som rammes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
Nok et useriøst individ, som ikke gidder å sette seg inn i gjeldene lover og regler, før han kaster ut påstander i hytt og pine!

Det er SÅ strenge krav for å drive oppdrett - spør hvilken som helst oppdretter da vell, eller gå inn på SABT sine hjemmesider!

Og JA - det er problemer med useriøst avl - det vil si mennesker som avler på Boerboeler - men ikke er registrerte oppdrettere, og ergo får en ikke stamtavle til valpene sine. Grunnen til at Boerboelen ikke er godkjent av NKK, er nettopp fordi raseklubben IKKE ønsker det selv - da vil det bli fritt frem for hvem som helst å avle, og det strenge avlsprogrammet som foregår vil være bortkastet. Da vil en kunne parre individer, stille ut hundene og få stamtavler etter NKKs regler, og de som kjenner litt hundehistorie vett hvordan det da kan gå med rasene...

Hvor sunne en Boerboel er, kan jeg desverre ikke uttale meg om, men det var AGGRESIVITET vi diskuterte, hvis du ikke kan lese, så ikke svar! Hvis du er interessert i Boerboelens sykdomshistorie i Norge, anbefaler jeg deg å ta en titt hos www.boerboel.no...Norges største oppdretter, hunden hans er i verdens toppen, Norges SABT - representant, og som største oppdretter blir vell han konfrontert ved eventuelle sykdommer o.l. Han har beskrevet ulike sykdomsbilder som kan forventes på en Boerboel, og hvor stor andel av de Norske som rammes.

Jeg forstår at du KIm & co har enerett på å uttale deg om Boerboel, du er selvfølgelig den eneste her på forumet med erfaring med rasen. Hvis du er representativ for alle som eier BB så er det jammen ikke rart folk er skeptiske, for dine innlegg er rett og slett uspiselige i all sin arroganse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nok desverre både sykdom og lidelser med de aller fleste hunderaser i dag.. uansett hvordan man snur og vender på det. Noen raser har mer enn andre, mye pga populæritet og uvettig avl. Andre raser, de mer ukjente/upopulære( eller hva man kan kalle dem) rasene har mindre kasnje pga det er ikke avlet så mye på og mette et sultent marked.. der man bruker hva som helst til avlsdyr. Boerboelen er jo ikke en heller ikke en fullkommen rase, og det finnes sykdom på dem som alle andre raser. Men kanskje ikke i like stor grad og hyppighet som en del andre igjen. Men det kan jo ha noe med antallet og gjøre også.. er ikke den rasen som det finnes mest av til lands eller avles mest på (enda) Men sykdom kommer man nok ikke utenom uansett... selv hvor sund man sier en rase er.

Og de har sine svakheter alle raser ,som de er disponert for..

.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det kan jo ha noe med antallet og gjøre også.. er ikke den rasen som det finnes mest av til lands eller avles mest på (enda) Men sykdom kommer man nok ikke utenom uansett... selv hvor sund man sier en rase er.

Og de har sine svakheter alle raser ,som de er disponert for..

Tja... til å være en så ung rase her til lands, synes jeg det høres ut som om den er i eksplosiv vekst... I følge Norboels sider har det blitt omlag 300-350 individer her i landet i løpet av de siste 5-6 (?) årene (om jeg forstod det riktig). Det synes jeg er en skremmende utvikling for en slik rase.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kim&osv... Du sier: "Grunnen til at Boerboelen ikke er godkjent av NKK, er nettopp fordi raseklubben IKKE ønsker det selv - da vil det bli fritt frem for hvem som helst å avle, og det strenge avlsprogrammet som foregår vil være bortkastet."

Hva er det som hindrer de useriøse i dag, da? Er det ikke akkurat like fritt fram idag å avle hunder som ikke er godkjent av denne klubben?

Er alle disse 300-350 hundene som Siri snakker om fra godkjente kull, tror du?

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En aggresiv Boerboel vil ALDRI bli godkjent for videre avl, og Boerboelen er kanskje under den strengeste form for avl, uansett rase! Det er ikke slik som med andre raser, at det er nok å ha en hanhund og tispe med stamtavle for å drive oppdrett av Boerboel. SABT - Den Sør - Afrikanske Boerboel oppdretter foreningen, driver et nøyaktig og kontrollert oppdrett av Boerboel.

Det vil si: Hvis en ønsker å drive oppdrett, må en først melde seg inn i SABT. Videre må en få godkjenning til å drive oppdrett.

Dette er stort sett en formalitet, men koster ca 800 kr. Og papirarbeidet tar tid mellom Norge og Sør - Afrika.

Unnskyld at jeg spør - hvordan kan en uoffisiell raseklubb i SØR-AFRIKA hindre meg i å sette valper på boerboelen min? :rolleyes: - Og hva i huleste skal jeg med stamtavle/reg-bevis på et individ av en ikke-anerkjent rase? :wallbash: (Og nøyaktig når i verdenshistorien ble det et kvalitetsstempel at man har råd til å betale den symbolske summen 800,- for en godkjenning?)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tydeligvis en del mennesker som ikke liker Boerboel, eller måten den avles på. så hvorfor da gidde å komme med innlegg? Hvorfor ikke da holde seg unna, og la oss som er blitt glade i rasen, og har kunnskap om den, komme med råd til de som eventuelt er interessert?

Gråtass: Er jeg arrogant? Så at jeg har kunnskap om noe, og arresterer dine løgnaktige utsagn - det gjør meg arrogant? Hvis du ikke forstår hvordan og hvorfor vedrørende en rase, så spør heller fint, så er det nok av mennesker som er villig til å svare, jeg svarer gjerne på spørsmål vedrørende en Boerboel, fordi jeg har 2 stykker selv - og fordi jeg har kjent til rasen og vert i miljøet noen år. Det gjør meg ikke til noen ekspert, men i stand til å rette på de som tilsyndelatende ikke har peiling. Og når et menneske spør om rasen, og får tulle - svar fra andre som ikke kjenner rasen, da føler jeg at som medlem av SABT og den Norske Boerboel klubben, at jeg bør rette opp inntrykket, i det minste sørge for at informasjonen som kommer ut er sannheten...

Susanne: Ingen hindrer de useriøse, bare kjøperne kan være med å hindre at det kjøpes renraset Boerboeler. Men de useriøse får ingen innvirkning på avlsprogrammet, noe som selvfølgelig er det viktigste.

Lotta: SABT er den OFFISIELLE raseklubben. Hvis du ikke ønsker en EKTE Boerboel, eller er opptatt av eller forstår vittsen med stamtavler, så er kanskje ikke en renraset hund det viktigste for deg. Grunnen til at de ikke er annerkjent forklarte jeg tidligere. Men til opplysning har den Amerikanske Kennelklubben annerkjent dem, men de står heldigvis utenfor FCI.

Det er nok intet kvalitetsstempel å kunne betale avgiften. Men å få lov til å betale, altså bli medlem og kanskje få registrere ett oppdrett, betyr at hundene dine må være av god kvalitet. (minimum 75% score) Og de som avler på ikke registrerte Boerboeler vil selvfølgelig automatisk bli utestengt fra SABT...

For de som er interessert i Sør - Afrikansk Boerboel, kan en gå inn på følgende sider: www.sabt.co.za (Hovedkontoret), http://sabt.org.uk (Europeiske kontoret) www.bb-klubben.com (Norske raseklubben) www.boerboel.no (Norges SABT - kontakt og innehaver av noen av verdens beste rangerte Boerboeler. Så kan en jo vurdere selv om mine opplysninger er riktige eller ikke..

-----------------------------------------

Susanne: De 300 - 350 hundene som nevnes på www.boerboel.no er alle de hunden som regnes som ekte Boerboeler, det vil si de har stamtavle.

*Dobbelpost, bruk redigeringsfunksjonen. Mod. Josie&Miriam*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Susanne: De 300 - 350 hundene som nevnes på www.boerboel.no er alle de hunden som regnes som ekte Boerboeler, det vil si de har stamtavle.

Er det ikke ganske betenkelig at en såpass ny rase her til lands på få år faktisk har kommet opp i et så stort antall ? Man kan jo lure på hvilke kriterier som ligger bak det å få en boerboel godkjent for avl når man greier å få produsert så mange kull med stamtavle på så kort tid - for alle disse er jo selvsagt etter SABT-godkjente foreldre etter hva jeg kan forstå...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke slik som med andre raser, at det er nok å ha en hanhund og tispe med stamtavle for å drive oppdrett av Boerboel. SABT - Den Sør - Afrikanske Boerboel oppdretter foreningen, driver et nøyaktig og kontrollert oppdrett av Boerboel.

Det vil si: Hvis en ønsker å drive oppdrett, må en først melde seg inn i SABT. Videre må en få godkjenning til å drive oppdrett.

Dette er stort sett en formalitet, men koster ca 800 kr. Og papirarbeidet tar tid mellom Norge og Sør - Afrika.

Vel - du sier at den Sør-Afrikanske Boerboel oppdretterforeningen driver et nøyaktig og kontrollert oppdrett av boerboel og at man i SØR-AFRIKA (gudene må vite hvilke sanksjonsmuligheter den klubben har der - det skal ikke jeg uttale meg om - kanskje de har lov å arresterer folk som avler på ikke-godkjente hunder, hva vet jeg???) - må få godkjenning - og at denne koster kr 800,- - ikke rare kvalitetskravet til en oppdretter spør du meg...

Lotta: SABT er den OFFISIELLE raseklubben.

Jaha, og definisjonen på en OFFISIELL kontra en IKKE-OFFISIELL raseklubb er HVA - nøyaktig? (Skulle ikke forundre meg om du må konkludere med at den er anerkjent av andre (paraply)organisasjoner, typ NKK/FCI, muligens...? :))

Hvis du ikke ønsker en EKTE Boerboel, eller er opptatt av eller forstår vittsen med stamtavler, så er kanskje ikke en renraset hund det viktigste for deg.

En hund kan jo være 100% renraset selv om den ikke har et registreringsbevis, vet du...

Grunnen til at de ikke er annerkjent forklarte jeg tidligere. Men til opplysning har den Amerikanske Kennelklubben annerkjent dem, men de står heldigvis utenfor FCI.

Ha, ha - det er bare å gå inn på AKCs egne sider for å se at du er på gyngende grunn.

Boerboel kan IKKE registreres hos dem:

Foundation Stock Service® Breeds

The Foundation Stock Service® (FSS®) was created by the American Kennel Club to answer the needs of today's rare breed fanciers. The Foundation Stock Service is an optional record keeping service for all purebred breeds not currently registrable with the American Kennel Club.

You can follow the links below for contact information (note: we do not have contacts for every breed).

American English Coonhound

Appenzeller Sennenhunde

Argentine Dogo

Azawakh

Belgian Laekenois

Bergamasco

Berger Picard

Black and Tan Coonhound

Bluetick Coonhound

Bolognese

Boykin Spaniel

Bracco Italiano

Cane Corso

Catahoula Leopard Dog

Caucasian Mountain Dog

Central Asian Shepherd Dog

Cesky Terrier

Chinook

Cirneco dell'Etna

Coton de Tulear

Czechoslovakian Wolfdog

Entlebucher Mountain Dog

Estrela Mountain Dog

Finnish Lapphund

German Spitz

Grand Basset Griffon Vendéen

Icelandic Sheepdog

Kai Ken

Karelian Bear Dog

Kishu Ken

Kooikerhondje

Lagotto Romagnolo

Lancashire Heeler

Leonberger

Mudi

Norwegian Lundehund

Perro de Presa Canario

Peruvian Inca Orchid

Portuguese Podengo

Portuguese Pointer

Pumi

Rafeiro do Alentejo

Rat Terrier

Russell Terrier

Schapendoes

Sloughi

Small Munsterlander Pointer

South African Boerboel

Spanish Water Dog

Stabyhoun

Swedish Lapphund

Thai Ridgeback

Tosa

Treeing Tennessee Brindle

Treeing Walker Coonhound

Xoloitzcuintli

(Hva som er "heldigvis" med å ikke være anerkjent av FCI gidder jeg ikke å spørre om engang...)

Og de som avler på ikke registrerte Boerboeler vil selvfølgelig automatisk bli utestengt fra SABT...

- Ja, det må jo være en skjebne verre enn døden ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det ikke ganske betenkelig at en såpass ny rase her til lands på få år faktisk har kommet opp i et så stort antall ? Man kan jo lure på hvilke kriterier som ligger bak det å få en boerboel godkjent for avl når man greier å få produsert så mange kull med stamtavle på så kort tid - for alle disse er jo selvsagt etter SABT-godkjente foreldre etter hva jeg kan forstå...

Egentlig ikke. De første Boerboelene kom til Norge i 1999, og de var voksen. Så har NorBoerboel, Viking og Whitewater stått for oppdrett. Hvis en tar 350 individer / 8 år = 43 individer per år. Normale kull er på 9 valper, mine var fra kull på 14 begge 2. Altså er det produsert ca 4-5 kull per år, som er nokså lite egentlig på 3 oppdrettere.

Nå er det registrert 6 oppdrettere, og 2 til som venter i spenning.

En har selvfølgelig bare oversikt over de registrerte individene...hvor mange uregistrerte individer det finnes, er det nok ingen som vett...logisk nok.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Egentlig ikke. De første Boerboelene kom til Norge i 1999, og de var voksen. Så har NorBoerboel, Viking og Whitewater stått for oppdrett. Hvis en tar 350 individer / 8 år = 43 individer per år. Normale kull er på 9 valper, mine var fra kull på 14 begge 2. Altså er det produsert ca 4-5 kull per år, som er nokså lite egentlig på 3 oppdrettere.

Nå er det registrert 6 oppdrettere, og 2 til som venter i spenning.

En har selvfølgelig bare oversikt over de registrerte individene...hvor mange uregistrerte individer det finnes, er det nok ingen som vett...logisk nok.

Nettopp... :wallbash:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er omtrent samme veksten som man så på amstaff, som eksploderte på lignende vis. I tillegg kommer da vel hundene som de "useriøse" avler? Det er MYE hunder det, og jeg hadde ærlig talt vært litt bekymret for om man faktisk klarer å finne eiere til disse hundene - de RIKTIGE eierne. For akkurat som på andre raser som har tatt av etter raseforbudet, så tror jeg at man kan måtte slite litt med å finne de som har riktige motivasjon for en slik type hund - utover bare utseendet og det at de er store og mektige og kanskje også ser tøffe ut.

Og som på rottweiler, så spiller det liten rolle om HVEM som avler hva, hvis det er hunder solgt som boerboel som skulle komme til å havne i avisene. De seriøse rottweileroppdretterne sliter mye på grunn av all cowboyavlen, og jeg tror helt ærlig veien å gå neppe er å holde seg helt utenfor NKK-systemet - det er vel allerede bevist idag, siden det forlengst skjer useriøs avl? Uregistrert hund er uregistrert hund, for myndighetene - som har NKK som sin samarbeidspartner. Da spiller SABT etc liten rolle i den større sammenheng. Dialog er det beste.

Det er fint med strenge avlskrav, men helt ærlig: En vurdering på en utstilling kan da ikke erstatte for eksempel mentale hundetester. Og den hunden som nevnes her, som er så redd at den tisser på seg - skal DET være et "greit gemytt" på en hund som blir så stor? Det er - jeg understreker - IKKE en "reservert" hund, det er en bokstavelig talt pissredd hund - og det kan bli en potensielt farlig hund, siden den også beskrives som "veldig skeptisk". Og likevel anbefaler man rasen til andre?

Og at hunder "ikke aksepterer" fremmede før eier sier det er greit, at det skal være rasetypisk og fint på hunder som holdes i Norge idag - er det så bra? Hva hvis eier ikke er der? Hund med vaktinstinkt er et STORT ansvar, og vi bor faktisk ikke i Sør-Afrika i opprinnelsestiden for rasen. For meg BØR en så stor hund være trygg og patent, uten svermerier for en bakgrunn fra et Sør-Afrika - og boernes tid - som er NOKSÅ annerledes enn det er lurt OG lov å videreføre i Norge anno idag.

Jeg blir litt redd for romantisering av så store raser. På et annet forum er det en som beskriver sine problemer med en stor hund av doggerasen, som nærmest terroriserer barna som ikke tør å være i samme etasje som hunden. Hjelp - hva slags hundehold er det folk tror det skal være? Ikke bare skal man vite nok om hund til å "gjennomskue" raseentusiaster som forherliger vaktinstinkter utover det forsvarlige; man skal også faktisk evne å oppdra en stor, bastant hund og klare å ha mental kontroll over den - siden fysisk neppe går for endel mindre jenteeiere. Og klarer man ikke å håndtere en gordon setter, så den klarer å forholde seg uten "morderiske tendenser" mot andre hannhunder - vel, er boerboel det rette da?

I svenske Hundsport stod det en veldig vettug artikkel om at i rette hender er alle raser gode - mens konsekvensen blir så mye, mye større for enkelte raser med en viss bakgrunn om de handler i "mindre rette" hender.

Jeg setter pris på de forbeholdene du tar, K&Z&C, da du først svarte Vilma her - men så synes jeg det dalte kraftig. Å være så arrogant til folk som er skeptiske med god grunn til din rase, det er den dårligste reklame som finnes. Ikke glem at en av grunnene til at det gikk så dårlig som det gikk med amstaff, var at de hadde ganske store deler av det andre hundemiljøet om ikke mot seg - så iallfall ikke helt med seg heller, nettopp fordi man "underdrev" så det gøyv - noe folk med solid hundeerfaring ikke kunne bli med på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
    • Skal sjekke den sida da jeg får tid.  Når det kommer til aktivisering har det vært lite i det siste, men alle problemene jeg viser til er helt uavhengig av hvor mye aktivisering han har fått i det siste. I hele sommer feks var det 2 5-minutters turer hver dag, en tur på en halvime og 1 til 1,5 time i en hundepark hvor han kunne springe og lukte og utforske, hvor mellom 10 og 40 minutter hver gang ble brukt til agility, rally lydighet og andre øvelser. Det var da altså 6 av 7 dager i uka i månedsvis. Før også har han fått minst en time hver dag pluss trening. Ren hundetrening vi drev med ellers gjorde han mer sliten, men det hjalp som sagt ikke på noen av problemene nevnt over. Ikke på bjeffing, piping, aggresjon eller noe annet. Nå siste måneden har det ikke vært tid til å følge opp det med så mye aktivisering dessverre.  Så selv om det ikke har vært direkte trening så har det ihvertfall vært aktivisering med egentrening fra min side.  Jeg vil tro at hvis noen har tid til mer aktivisering enn dette så kan han nok være en "bedre" hund. Men det krever vel også at noen er i en situasjon hvor dem ofte kan få besøk av noen som er vant med hund.  Sånn som situasjonen er nå har jeg heller ikke mulighet til å følge opp med veldig mye fysisk aktivitet, fordi skaden jeg har begrenser det til at selv 30 minutter lange turer er å strekke ting og selv det er vanskelig noen dager.  Hvis det hadde vært mulig hadde jeg skulle ønske jeg kunne hatt han videre. Jeg vil fort være i en situasjon hvor dette er et problem som ikke vil fungere videre i hverdagen. Utenom det så har jeg først nå egentlig innsett hvor store verdier på eiendommen som har forfalt fordi jeg ikke takler konstant bjeffing hele tiden. Bjeffingen, sånn utenom hørselskaden, tærer enormt mentalt for det føles som om noen skriker konstant. Jeg har forsøkt noen som har han noen helger innimellom og han er roligere der enn han er hos meg, foreldrene mine og flere anre som har passet han. Eller ihvertfall etter første dagen. Jeg har kontakt med oppdretteren, så kan jo høre om det. Han har prøvd litt gjeting, hvor han spredte flokken i alle retninger og kun var opptatt av å jage. Er også en del jaktinnsikt, så ikke sikkert det er noe han fungerer veldig godt med.  Men ja, jeg ser for meg omplassering er vanskelig. Det krever noen som har erfaring med lignende hunder og som i tillegg har mye tålmodighet. Absolutt alt annet enn lyden er noe som fint hadde gått ellers også
    • Her trenger du definitivt hjelp. Jeg vil anbefale å sjekke https://atferdskonsulenter.no/,  det er mange flinke der over store deler av landet. Jeg er på reise og har ikke hatt tid til å lese nøye gjennom, men mitt første spørsmål er hvor mye aktivisering får han på regelmessig basis? Dette høres ut som en gjeterhund med mye kapasitet, og ta tenker jeg at det er en hund som må få brukt seg nok både fysisk og mentalt hver dag. Du beskriver noe hundetrening "som kolliderte med andre ting", og enkelte episoder/tilfeller, men en aktiv gjeterhund trenger jo fort god trening ihvertfall noen dager i uken og litt småtrening til daglig. I tillegg til nok fysisk. Folk jeg kjenner med border collier og andre aktive hunder trener jo gjerne hundesport et par timer to-tre dager på ukedagene, i tillegg til kurs og/eller konkurranser i helgene, samt lange turer enten med sykkel eller løping.  Av måten du skriver på høres det veldig ut som det eneste du ønsker er å slippe å ha hunden. Det vil være en ganske stor jobb å trene bort mye av denne adferden, og jeg tenker det må være en helt fair vurdering om du ønsker å leve med denne jobben. Å ha hund er en livsstil, og en hund med adferdsproblemer legger mange føringer i hverdagen. Jo mindre mulighet du har til å tilrettelegge hverdagen etter hundetreningen, jo lengre tid vil det ta å få bukt med problemene. Dessverre kan det være vanskelig å omplassere en slik hund, men HVIS det i hovedsak er mangel på aktivisering som er utfordringen så kan det være aktuelt for noen som vil ha en arbeidshund med mer kapasitet. Er han prøvd til gjeting? Har du kontakt med oppdretter? Det kan jo være verdt å høre om de vet om noen som kan være aktuell for å ta over hunden. Eventuelt kan du jo ta kontakt med en av adferdskonsultentene på lenken over og få en vurdering av hunden. 
    • God dag. Jeg skriver her fordi jeg trenger råd og tips for en hund som kan beskrives som vanskelig. Selve teksten kommer etter oppsummeringa: Oppsummert: Hund på 5 år. Hunden lager veldig mye lyd i de aller fleste situasjoner. Det er trent på å stoppe dette med ignorering, belønning for å være stille, rolig, det er brukt omvendt lokking , med mer. Ikke fungert. Hunden er aggresiv mot en del ander hunder. Trening og kjemisk kastrering har ikke hjulpet. Hundens adferd ødelegger de fleste aspekter av livet til eier.   Så jeg har en hund som er veldig energisk og med mye lyd. Det er en gjeterhund, hannkjønn, på 5 år. Energisk går fint. En hund som er hyper, vil leke, spretter rundt i sofaer og maser går egentlig helt greit. Det som derimot er et stort, stort problem, er lyd. Først og fremst bjeffing, men også mye piping. Ikke bare har jeg fått hørselskade av det som hvis verre kan gjøre at jeg sliter med å være sosial, dra på butikken, arbeide, med mer, men det går utover meg mentalt og påvirker alle aspekter av livet mitt svært negativt. Adferden går på at det bjeffes for eksempel når biler kjører forbi utenfor huset. Før var det bare en spesifikk nabo som det ble bjeffet mot og det var ingen måte å avverge det på som jeg fikk til selv de få gangene jeg visste bilen ville passere på forhånd. Nå er det de fleste biler. Det varer jo bare 2-3 minutter med intens bjeffing, stramline hvor han kveler seg selv og røsker tak i båndet hvis han står ute. Er han inne prøver jeg å avverge det, men han vet lenge før meg at en bil er på vei forbi og det er omtrent umulig å reagere fort nok. Men det er trent på at han var ros og belønning for å være stille når noen kjører forbi, når han bjeffer brukes det innkalling og han får ros og belønning for å komme til meg og for å være stille. Det virker til å ha null effekt utenom de gangene han reagerer. Andre ting som gir bjeffing ute er hvis jeg driver med arbeid utenfor rekkevidde for båndet hans. Han kan bjeffe i timevis uten stopp. Det skjer ikke alltid at det er timevis, men det alltid en del bjeffing og det varer alltid minst 10 minutter. Han kan fint ligge å se på og følge med, men det er sjeldent han gjør det uten at jeg blander meg inn. Han bjeffer også da mye mer mot naboen, hvis hunden der er i hagen, selv om han ikke ser den hunden, hvis jeg er ute. Hvis han ligger rolig og får ros for det vil det alltid, hver eneste gang, føre til at han bjeffer kontinuerlig etterpå. Jeg må dessverre si at den eneste måten jeg får han til å være stille, etter årevis med trening på at han får ros og belønning for å ligge stille å følge med, er å fysisk ta tak i han. Løfte han opp, eller legge han i bakken er eneste muligheten. Alternativet mitt eller ser å låse han i bilen mens jeg holder på ute. Selv om jeg ikke har naboer tett på, så forstyrrer det langt unna. Jeg har sett folk som jeg vet bor mange hundre meter unna kjøre forbi og snu hos naboen og tilbake igjen, som der ser ut som bare ville sjekke hvorfor det er så mye lyd her og om en hund står alene i en hundegård eller lignende. Så dette her plager folk som bor minst 400 meter unna. Hvis jeg skal gjøre ting ute, så vil jeg ikke låse hunden i bilen i 8 timer i strekk. Dette her har over de siste årene gjort at jeg på generell basis har gjort veldig lite ting ute. Annslagsvis har jeg ting jeg lett kunne ha fikset ute for et år siden, som har blitt verre og nå vil koste meg mye mer tid, energi og penger å fikse. Verdier for sikkert 50 000 er da ødelagt over at jeg verger meg mot å bevege meg ut for å gjøre ting. Så til dette punktet: Hva kan man gjøre? Jeg har i årevis prøvd å forsterke positiv adferd med å belønne og rose da han er rolig, men hver eneste gang det har blitt gjort i alle år, har det ført til bjeffing. Nå orker jeg ikke gjøre det da han er stille, så han får ikke ros for det, fordi da må jeg fysisk ta tak i han for at lyden skal gi seg. Det neste er jo å være hjemme alene. Han klarer seg helt greit med å være hjemme alene hvis jeg drar tidlig. Men det må være før 8, ellers blir det enormt leven som jeg ikke tror gir seg med det første. Før det er et par bjeff så ok. Det virker da heller ikke som han bjeffer like mye på alt som skjer utenfor huset, men det er nok en del på noe da også. I fjor, etter at han ikke hadde vært så mye alene på 3 måneder, fikk han det for seg at han skulle bjeffe da jeg kom hjem. Jeg har aldri gått inn da han har bjeffet. Det tok to uker før han roet seg og et par måneder før han nå igjen nesten ikke bjeffer da jeg kommer hjem. Første to dagene satt jeg og ventet i bilen i over tre timer før han ikke bjeffet mer. Nå bjeffer han kun da jeg først er ved dørhåndtaket. Dette er noe jeg synes er helt greit. Men den opptreningen igjen for at den bjeffinga skulle gi seg var ekstremt demotiverende. Jeg måtte avlyse alle andre planer for dagene og ofte gjorde det at jeg heller ikke hadde tid til å gå tur med hunden, fordi hele kvelden var borte. Reiser jeg bort senere på dagen og kvelden er det ekstremt slitsomt. Jeg får en hund som er hyper, bjeffer i et sett og som er stresset resten av dagen. Det virker da også som han bjeffer ekstremt mye på alt som skjer utenfor huset mens jeg er borte. Da han var valp trente jeg på å være ute i korte turer og kom inn igjen da han ga seg med å bjeffe. Jeg utvidet det gradvis, men det tok langt tid før han ga seg med å bjeffe. Før jeg til slutt bare måtte «hoppe i det» og la han være hjemme alene, så kom vi aldri under 10 minutter med bjeffing.  Samme hvor mye mental trening som var gjort føre eller hvor lange turer som var gått. Så hva kan jeg gjøre her?  Hvilke andre tiltak er det? Neste punk er lyd innendørs. Han bjeffer ikke så mye inne, «sånn egentlig». Det er når det går forbi noen med hund, med søpledunker og på de fleste biler. Før var det som sagt bare en bil, men nå er det så å si alle. Til gjengjeld bjeffer han ikke like lenge inne som han gjør ute, men lyden er veldig, veldig høy. Det er trent på å avverge situasjoner med innkalling, holde oppmerksomheten borte fra det utenfor, hundetrening og generelt belønning når han er stille. Jeg har for lengst gitt opp muligheten for at han forholder seg rolig og ikke springer til vinduet for å følge med. Dette er samme problemene som ute, sånn generelt. Hovedproblemet, sånn generelt, er jo når det er besøk. Det her gjør at jeg nesten aldri drar på besøk til noen og så å si aldri har besøk eller inviterer folk hit. Det er få som takler å være hos meg, eller som takler å ha han i huset. Det betyr at i praksis må jeg sette han i bilen for seg selv de fleste ganger noen er på besøk. Det varierer fra dag til dag, person til person, men det er ekstremt slitsomt i til og med de beste tilfellene. Når noen kommer er det enormt med bjeffing og noen ganger også hopping. Det er trent på at han ikke får oppmerksomhet av de som kommer på besøk eller meg når han hopper, men hvis jeg ikke gir alle som kommer på besøk hit hørselvern før dem kommer inn døra, er det umulig å ignorere bjeffingen. Personer med apple watch får beskjed om at miljøet dem er vil gi varig hørselskade ganske kjapt etter dem kommer hit. Det er da trent på å ignorere han, så godt det lar seg gjøre, men det er umulig. Han kan som sagt bjeffe timevis på egenhånd hvis det ikke blir tatt tak i. Ingen jeg kjenner er villig til å stå i gangen min i timevis for å vente på at en hund gir seg med å bjeffe. Når man sitter og prater senere, da første runde har roet seg litt, bjeffer han hele tiden når det snakkes. Han har mye lettere for å være stille hvis ingen snakker. Han krever konstant oppmerksomhet og hvis ikke folk tar på han, leker med han, eller bruker kommandoer som han får noe for, så vil det være konstant lyd. Det er trent på at han skal ligge stille, uten å bjeffe, eller bare sitte rolig. Det funker helt til han får ei belønning eller helt til han føler det har gått for langt tid uten belønning. Han blir roligere etterhvert med besøk, men det tar timevis. Fort en 2 til 3 timer, noen ganger lengre. Jeg hadde flere på besøk her for en stund siden. Da hadde jeg før på dagen gått over en time med han, vært 1,5 timer i en hundepark vi hadde leid så han kunne springe fritt og drevet en halvtime med mental trening. Han begynte å bli rolig 4 timer etter at gjestene kom. Ikke har jeg tid til å bruk så mye tid hver gang jeg skal ha gjester over, men likevel er han ikke rolig før de fleste besøk er ferdig. Han har ikke blitt noe bedre på dette i det hele tatt. Jeg får også alt for sjeldent besøk til at det kan trenes på ofte og jeg har ingen måte å gjøre så jeg kan få besøk veldig ofte heller. En av grunnene til det er jo at det er umulig å snakke sammen eller på noen måte ha det normalt sosialt med noen hvis man også skal trene på dette. Dette medfører også store problemer med hundepass også, hvor da foreldrene mine generelt ikke orker bråket. Dem kan ikke ha besøk, det er lyd hver gang noen er ute og noen inne. Du kan ikke reise på butikken uten at den som er igjen hjemme omtrent mister hørselen. Det er blitt så dem ofte både gir kos, oppmerksomhet og belønninger når han bjeffer, fordi dem klarer ikke lengre lyden. Det forsterker jo så klart bare adferden, men alternativet for dem er å låse han ute i bilen mesteparten av døgnet. Alternativet for meg er at jeg aldri får møtt venner hvis jeg ikke har noen muligheter til hundepass. Hva og hvordan skulle man trent på det her? Hva kan man gjøre? For å gjøre lista enda lengre er det også et problem med aggresjon mot andre hannhunder, og i tillegg noen tisper. Forsøkte nå kjemisk kastrering for å se på effekten av det og det hjalp ingenting. Ikke på noen av punktene over og heller ikke på dette. Det virker faktisk som aggresjonen, spesielt mot noen tisper og visse hundetyper har blitt verre. Vi var en del i offentlige hundeparker da han var valp. Det gikk veldig bra veldig lenge, men det var noen krangler som han ble tatt i. I tillegg har det vært flere, da spesielt småhunder, som har gått rett til angrep på han. Senest i fjor vinter var den som sprang løs og kastet seg rett i strupen på han. Han har også blitt angrepet av en aggresiv labrador to ganger, men merkelig nok er ikke dette hundetypen han reagerer mest på. Han er også veldig dominant, noe som også gjør ting utfordrende for andre som også er det. Han deler ikke på godbiter eller leker med egentlig noen andre hunder, annet enn kanskje to. Her har jeg trent med omvendt lokking, avbryte blikkontakt, holde oppmerksomheten hans på kommandoer og oppgaver, belønne for å ignorere og andre ting. Det virker til å ha hatt minimal effekt på adferden. Det gjør at det veldig få andre hunder jeg tørr å slippe han til. Her også lurer jeg på hva man kunne ha gjort for å forbedre dette? Det her er det desidert minste problemet, men det er heller ikke særlig positiv opplevelse for meg, andre hundeeiere eller de som vil passe han. Så er det effekten på meg da. Det her er ikke lett. Jeg har jobba mye med det i perioder, men nå er dette bare ting jeg finner meg i. Jeg har ikke energi, spesielt mentalt, til å forholde meg til det. Bjeffingen får meg som oftest sint og frustrert. Det kreves energi for å bare holde igjen når det bjeffes på det meste fra å fysisk slå, sparke og kaste hunden i veggen. Spesielt da fysisk bli holdt fast , bli skreket til ol er de eneste tingene som stopper adferden, annet enn tid. Jeg har ikke nerver igjen til å la det holde på og ikke energi igjen til å fikse det. Man må takke nei til en del sosialt, fordi det er vanskelig med hundepass og hunden sliter med å være alene på kveldstid. Det gjør at man blir invitert med på mindre ting og det sosiale nettverket minker. Drev på med noe med hundetrening, men det kræsjet med andre ting jeg prøvde på med trening og sosialt. I tillegg er hørselskaden sånn at slike miljøer, i hvert fall regelmessig, kan bli veldig slitsomt. Jeg har da heller ikke ofte besøk og det er så klart mer sjeldent pågrunn av alt bråket og styret. Bare det å dra på besøk hos noen betyr at hunden må være låst i bilen fordi lyden og energien blir alt for mye ellers. Jeg kan heller ikke generelt være med andre hundeeiere, fordi det er en større sjanse for at han reagerer negativt enn positivt på andre hunder. Av alle mine beste dager siste årene er alle uten hund. Har jeg en dårlig dag har den aldri blitt bedre, bare lik eller dårligere. Har jeg en god dag blir det aldri bedre, bare på det beste lik, men alt for ofte dratt ned til en middels eller dårlig dag. En middels dag er de eneste som innimellom blir bittelitt bedre, men alt for ofte blir også disse dagene dårligere. Det pipes også mye til tider, og det og bjeffingen har fått meg innimellom låst innpå badet for meg selv for å komme meg unna. Jeg kjenner at hele meg krymper sammen, hvor jeg nærmest søker en fosterposisjon og hvor jeg blir sittende å glane på ingenting på telefon, på noen dumme mobilspill eller lignende. Hjernen min «kortslutter» og jeg får bare ikke til å fungere ordentlig. Det går utover husarbeid, hunden så klart, og andre obligasjoner jeg har. Ikke minst tar det bort tid fra faktisk avslapping og restaurering, fordi jeg kjenner kropper er superstressa og jeg får ikke til å sette på en film eller gjøre noe som slapper meg av. Jeg har gått i lengre perioder med et stress som noen ganger presser i brystet, eller gir meg hodevondt nok til at jeg bare vil legge meg i et mørkt rom alene resten av dagen. Akkurat nå har jeg det siste året også hatt et problem med et bein som forhindrer meg fra å gå lengre turer uten å ta medisiner. Sånn som det ser ut nå vet jeg ikke om det vil bedre seg og det er ikke funnet noen reel årsak til problemet. Det gjør jo også at man må være mer kreativ på å få ut energi fra hunden, men at det også da generelt er vanskelig å gi det som trengs. I tillegg flyttes det til enten ei leilighet eller rekkehus pga jobb og den lyden vil ikke kunne fungere i noen av delene.   Så det her er det hele. Bare mer enn 3 hele A4 sider med tekst. Jeg har tenkt til å kontakte noen hundeinstruktører for å sjekke hva man kan gjøre noe med. Siste to dagene nå har han ikke vært så ille, så man glemmer fort hvordan det er på det verste. Jeg kunne også skrevet mye mer, men det her er alt for langt fra før.  Alle tips for hva man kan gjøre tas gjerne i mot, men jeg tror jeg må se på en løsning med omplassering, hvis mulig. Samme hvor glad man er i dyret, så tror jeg ikke jeg klarer mer. Spesielt da ikke mine foreldre orker å være hundepasser særlig mer og jeg også skal flytte.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...