Gå til innhold
Hundesonen.no

Boerboel


ElinT

Recommended Posts

Er det noen her som har erfaring med denne rasen?

Jeg ønsker mest mulig informasjon.

Jeg har lest litt rundt om rasen og mye av det jeg har lest stemmer dårlig med det jeg har hørt fra noen jeg kjenner som har en av rasen. Derfor ønsker jeg å høre deres erfaring. Kan jo hende de jeg snakket med hadde en "ikke typisk" boerboel...

Grunnen til at jeg lurer er at ei venninne av meg vurderer å kjøpe Boerboel valp, og omtenksom som jeg er vil jeg bare undersøke at hun ikke tar seg vann over hodet ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 130
  • Created
  • Siste svar

Nå har jeg ikke Boerboel selv,men vil si jeg har blitt godt kjent med rasen da naboene våre driver oppdrett og har flere eksemplarer av rasen. Låner ofte den ene tispa hans både på tur og innimellom her hjemme noen dager, har også passet " kennelen" når de har vært borte.

Jeg har MASSE positivt og si om rasen, men har jo en del ting som man bør være obs på ved kjøp av en slik stor hund. En BB har et utpreget vaktinnstinkt! Er ikke en hund man slipper løs uten og ha kontroll på altså.. da den uten og bukke forsvarer deg/familien mot de farer som måtte vise seg.. om det er en jogger som kommer brått på eller kanskje en annen hund?

Jeg har døren låst her hjemme når jeg passer BB tispa og det er ikke er redd for og være alene hjemme med henne, er nå heller for og beskytte evt "uvedkommene" som plutselig står i stuen min. Hun har mer en gang skremmt vannet av min far da han kommer med posten ;)

Men jeg vil tro dette har også mye med sosialisering og miljøtrening og gjøre, og ikke minst at man har god kontakt med sin BB og at den i tilegg stoler på deg og din dømmekraft.. altså da slipper den i alle tilfeller og ta avgjørelsen selv om den finner noe truende. Så hvis man er en lita dame ,og vil ha seg en hannhund, bør man være klar over at disse blir STORE , hvis man ikke helt har styrke eller vet hva man driver med, har hørt noen hanner kan bli ganske dominante.

tispene blir jo også ganske store,men er ofte en del mykere, denne bb jeg pleier og låne er rundt 55 kg, og kan love deg det er mye hund og holde igjen.. har forstuet foten min ved et tilfelle :rolleyes:

vil ikke anbefale den som førstegangs hund.

Dette var egentlig det som kan bli det negativet med en BB, altså str ,styrken og vaktinnstinnstinktene.. hvis man ikke vet om dempe dette på en positiv og god måte.

Eller er dem noen helt fantastiske hunder! og de jeg har blitt kjent med er rolige og bedagelige inne og masse futt i ute. Er en rase jeg selv har på "ønskelisten" min:)

står masse info om dem på boerboel klubbens hjemmeside ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Venninden min har en, så nå kan jeg kanskje være til hjelp for en gang skyld :icon_fun:

Stor og kraftig hund er det sikkert og visst at den er hvertfall! Det er en fin og stødig brukshund, gode egenskaper som vakthund, egner seg ikke for førstegangseiere, de må ha solid erfaring med å håndtere den slags rase.

Det er en fryktløs og selvsikker hund, mye stabil i lynne, veldig godt lynne! Det er viktig at valpen kommer i fra en SABT registrert oppdretter. Er en trygghet for valpekjøper at valpen er renraset og fra rasetypiske foredre... Min venninde holdte på å bli lurt av en uærlig "såkalt oppdretter"

Ang sikling, så ja... hehe, Tommy som venninden min eier, når han rister på huet, så fyker det sikl rundt, men han er så nydli så det gjør ikke noe ;)

Men han er en utrolig tålmodig og snill gutt som liker å jobbe og bli utfordret, men han er alltid den første som sier ifra om han hører lyder i huset, uansett om det er midt på natta eller om det banker på, på dagen. Han hiver seg mot vinudet/døren og bjeffer med den dype røsten han har ;) Sier alltid ifra om han værer noe...

Håper dette hjalp litt hvertfall ;)

Silje

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rimfrosthuldra:

Jeg er også intressert i rasen.. Hvordan er helsen? Leste på canis at dette er den sunneste av mastiffene og at den kan forventes å leve 12-15 år.... noen som har noen tanker rundt dette? happy.png

Og sikler de mye?

Jeg tror Helsen skal være ganske bra på BB. står en helserapport på boerboel.no sine sider :icon_redface:

hehe ang sikling, jeg har ikke merket så mye til det, annet enn når hun jeg pleier og låne drikker fra vannskåla på kjøkkenet og da kommer inn i stuen.. så er den rene elven etter henne :P

Er en meget flott rase du er int i iallefall :D jeg vet med sikkehet at skal jeg ha en stor hund ( noe jeg skal når vi bor bedre til) blir det er boerboel :P uten tvil!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg ikke Boerboel selv,men vil si jeg har blitt godt kjent med rasen da naboene våre driver oppdrett og har flere eksemplarer av rasen.

Bor ikke du også i Arendal? Er det Boerboel oppdretter i Arendal?

Vi skal til Sokna (norboerboel) neste helg å snakke med de og hilse på hundene. Send gjerne pm til meg hvis noen kjenner til den oppdretteteren :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...
vil ikke anbefale den som førstegangs hund.

Hvorfor ikke som førstegangshund? Vi har nå hatt vår BB i hus i 12 mnd og det er vår første hund. Han gjør alt som han skal og det finnes ikke problemer av noe slag. Min erfaring med hund var inntil denne 'ikke-eksisterende', men har funnet ut at så lenge du er konsekvent og bestemt betyr det lite og ingenting om du ikke har hatt hund før. Uansett, vær obs på at BB'er blir store så du må ha full kontroll på den, ellers kan det fort bli ubehagelig å gå tur/treffe andre. Jeg har bare positivt å si om rasen!

Som Finn (Norboerboel) sa; Det kan ofte være lettere for en uten erfaring å ha BB, en en med masse erfaring, så lenge innstillingen er den riktige.

Du må gjerne kontakte meg om du skulle ha noen spm.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor ikke som førstegangshund? Vi har nå hatt vår BB i hus i 12 mnd og det er vår første hund. Han gjør alt som han skal og det finnes ikke problemer av noe slag. Min erfaring med hund var inntil denne 'ikke-eksisterende', men har funnet ut at så lenge du er konsekvent og bestemt betyr det lite og ingenting om du ikke har hatt hund før. Uansett, vær obs på at BB'er blir store så du må ha full kontroll på den, ellers kan det fort bli ubehagelig å gå tur/treffe andre. Jeg har bare positivt å si om rasen!

Som Finn (Norboerboel) sa; Det kan ofte være lettere for en uten erfaring å ha BB, en en med masse erfaring, så lenge innstillingen er den riktige.

Du må gjerne kontakte meg om du skulle ha noen spm.

Min venninne har bestilt valp fra Norboerboel (1uke gamle nå), så hun har bestemt seg for denne rasen.

Jeg var med henne opp dit for å hilse på for en måneds tid siden, og etter det han hadde å fortelle om rasen så tror jeg dette skal gå helt fint :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skulle til å nevne det - og så ble det bevist... Som i debatten på Canis, så er det veldig ofte atskillige førstegangseiere med unge hunder, gjerne under året helt ned til valp, som skal "bevise" - gjennom egen, selvsagt snill, hund - at "joda, dette går så bra så", og så har hunden deres, stor som den er, knapt kommet i puberteten.

Hvis man velger en rase som er så solid avlet på de egenskapene man fortsatt ønsker, der lojalitet og beskyttelsestrang mot eier og voktertrang har vært fremelsket i generasjoner, så er det ekstremt naivt å tro på at det KUN skal være sosialisering og miljøtrening som skal være det avgjørende for å "hindre" disse egenskapene i å dukke frem. Selv ikke-voktende raser kan få virkelig sans for å passe på hagen, dersom de har en hage - der en "leilighetshund" kanskje ikke får samme utvikling - så det er mange ting som spiller inn.

Det er usikre hunder som trenger mest miljøtrening og sosialisering, og jo tryggere de er på eier, jo mer tør de å "overlate" til ham også. Men boerboelen hevdes jo å være sikre hunder, såvidt jeg forstår? Og det er jo flott! Men en sikker hund med vaktinstinkt trenger man derimot solid kontroll på - og å vite hva man gjør. Og når det gjelder andre dyr - hanndyr - så er det vel stort sett det samme som gjelder over hele fjøla som gjelder når det er snakk om å få en hund som tåler andre hanner?

Flott hvis man er et slikt naturtalent av en eier, som får alt riktig på første forsøk :P De finnes, det er like artig å treffe slike - unge som voksne, som har rette, hyggelige autoritet og konsekvens såvel som positivitet. Men jeg tør nå påstå at flertallet av førstegangseiere, ikke minst unge, har litt å lære, særlig om den biten som heter "dette er et dyr" - og litt om hva slags egenskaper som ligger i en rase.

Det er jo nettopp derfor man velger en rase, antar jeg - fordi man vil ha de og de egenskapene, eksteriørt og mentalt. Vet man hva man går til, blir det sjelden eller aldri noe problem... men har man overdreven tro på at "alle blir snille, bare de blir behandlet snilt", så tror jeg man kan støte på både det ene og det andre skjæret i sjøen. Ser nok av ferske rottweilereiere som gjør det, iallfall... som blir "forbløffet" over at gutten til mor plutselig har egne meninger - til tross for hva som skrives på klubbens hjemmeside.

Jeg har truffet riktig flotte boerboeler, som da har vært hos eiere som ser dem for det de er - og som ikke synes det gjør noe. Jeg synes også det er greit å ha hunder med vaktinstinkt og som varsler meg, hadde jeg bodd på landet kunne jeg nok også tenkt meg en stor hund som dette, men jeg vil nok være veldig realistisk for hvordan man skal og må håndtere det. For hunder med vaktinstinkt ER et ekstra ansvar, akkurat som hunder med jaktinstinkt er det eller hunder med sterke gjeteregenskaper. Vet man om det, tar man forholdsregler - og det er jo greit? Det gjør jo resten av oss med hunder med spesielle egenskaper utover goldenvennlighet også...

Å være REALISTISK er det beste noen og enhver kan gjøre om og for sin rase - om det er en boerboel, en cavalier, en belger eller en engelsk setter ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Venninen min som skal ha boerboel har erfaring med hund fra før, det er ikke hennes første hund.

Selv om rasene hun har erfaring med er langt fra samme typen som boerboel, så har hun satt seg godt inn i rasen og er forberedt på å jobbe med den.

Jeg tror (og håper) at det skal gå bra, hun virker veldig innstilt på dette.

Jeg har skaffet henne informasjon, fått henne til å snakke med folk med erfaring med rasen, og besøkt flere forskjellige voksne av rasen, så nå er det opp til henne å få det til :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det høres bra ut, godt forberedte, erfarne valpekjøpere er jo det alle vil ha :P

Tenker bare litt at det ville vært synd om også de "nye" rasene skal gå i samme fella som skjedde med amstaff; at rasen ble "forherliget" på en urealistisk måte som så enkel og grei at det bare var slemme, dumme eiere som fikk hunder som oppførte seg som hunder (altså kunne krangle med andre hunder)... og at man fikk eiere som ikke visste helt hva de kunne risikere å gå til.

For vet man hva man får, og leker inn kontroll fra hunden er valp, og ser etter de små tendensene fra første stund til ting man ønsker å dempe... så blir det sjelden større problemer. Men tror man "god sosialisering" - i form av frislepp sammen med alt av andre hunder - fra tidlig alder er "alt" som trengs, blir det nok verre.

Kenth Svartberg snakker om hvor utrolig mye man får gratis når valpen er liten, og man selv er stor - og "Gud" i dens øyne: Legger man godt grunnlag da, ut fra realistiske forventninger, så går det langt bedre - enn om man må "hanke det inn" når hunden har begynt å bli trøblete som unghund.

Vil man ha en hannhund som ikke konfronterer andre hunder, så legger man løpet fra tidlig av - FØR noe skjer og hormonene begynner å rase, ut fra Belgerpias gode, gamle oppskrift. Man lar den ikke leke herjeleken og venne seg til å være the big boss uavlatelig. Slike ting, som jeg synes mange går litt i fella på - slik jeg sjøl gjorde en gang også. Derfor det smule misjonsbehovet, for det var veldig trist.

Det er viktig at det for små raser også kommer seriøse, gode oppdrettere som forteller realistisk om rasen - for det er de som legger hele grunnlaget for en rases omdømme, gjennom dem de selger til som igjen blir en slags "ambassadører" for rasen. Finner man slike oppdrettere, er de jo gull verdt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

vil ikke anbefale den som førstegangs hund.

Jeg mener at man burde velge den rasen man liker mest første gang man velger en hund/valp,

om det er en BB , Presa, Bull Mastiff, Schaefer eller hva det måtte være, det viktigeste er at man tar hunden sin seriøst og setter av mye tid til den, trening og sosialisering, jeg tror alle seriøse hundeeiere får det flott med hunden sin sålenge de setter av tid og virkelig vil ha en god hund. Har selv en Presa Canario, utrolig sta hunderase, og dominante, men vi trives og har det bra selv om ting kanskje tar litt lengre tid å lære inn enn på en BC :)

Men, vær klar over at mange raser krever med tid enn andre, og BB er nok en rase du må bruke endel tid på :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm... holder fortsatt på mitt ang om at enkelte raser er ikke nybegynner hunder hvis man kan kalle det det. BB er tross alt en meget stor og kraftig hund, med noen solide vokter egenskaper, og noen hannhunder han en tendes og bli dominerende. En nybakt hundeeier som får valpen i hus, og ikke har erfaring med hund fra før, vil kanskje allerde da trå feil ang hunden.. og forholdet kan utvikle seg i helt feil rettning, siden det er fra valpen kommer i hus man legger grunnlaget for fremtiden... ikke når man har en 60 ++ kg tung hannhund som er full av hormoner.

Men er flere raser som man da ikke anbefaler som førstegangs hund, og med god grunn.. er en grunn for alle annonsene om hannhunder spes i alderen 14-15 mnd som omplasseres.

Men er som sagt ingen regel uten unntak.. så trekker ikke apsolutt alle under en kam her. Det finnes sikkert noen flotte førstegangs hundeeiere som kan ha en BB eller anne lingene stor rase :)

MEN som jeg kjenner flere som har fått seg hund for første gang har sagt : " ååå jeg ante virkelig ikke det skulle bli så mye arbeid" hehe... og dette er små hunder dette gjelder. En stor og krevende rase som i tilegg kan rive deg over ende på tur, som varsler på folk,postkasser,andre hunder i en forvirrende ungdoms tid og kanskje i tilegg begynner og teste ut grenser både hjemme og hos menneskene sine, kan være frustrerende nok for dem som har vært gjennom den før.. som vet det går over, og det er bare fortsette treningen og oppmuntre hunden til og møte de skumle tingene på en positiv måte, gi den sosialisering/miljøtreing osv.Men for hundeiere som aldri har hatt denne utfordringen før, som har hatt en fantastisk søt og snill og mer veloppdragen valp i kanskje snart 1 år.. og så forandrer hunden seg "plutselig" til noe helt annet.. ja er vel her veldig mange desverre gir opp da..

En rase som bb trenger også en stødig eier, en som gir hunden den ro og trygghet i form at "mamma" eller "Pappa" kan fikse alt.. Altså ikke en nervøs og usikker "leder" som gjør at hunden føler den må ta stilling til alt og alle den møter.. da rasen har dette liggene veldig sterkt inne i værmåte, er det jo her man må dempe den. I den afrikanske busjen går det ann og la hunden løpeframfor på tur, for det første møter man kanskje ikke så mange mennesker der som i skogen her hjemme.. men også er det MYE mer farer som truer der nede og som man syntes nok det er helt OK at hunden løper framfor og varsler om..

så er vel her utfordringen med rasen ligger, nemmelig og dempe vokter instinktet mer enn og trekke det fram. Og dette er vel noe som kan være ufordrene nok for en som kjenner rasen, så blir det nok ikke mindre ufordrene for en førstegangs hundeeier som i tilegg ikke har kunnskapen og erafaring med hvordan man møter en slik situasjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Hei sann...det er jeg som er venninnen som da skal ha en boerboel:)å kan jo ikke si noe annet enn at jeg gleder meg til første helgen i mai da min lille prinsesse skal komme i hus...greit detter er en helt annen rasen en phalene/papillon som jeg er vant med...men har like vel all tro på at dette skal gå bra,har lest mye på norske,svenske,danske og afrikanske nett sider..så hvet hvilken rase jeg har valgt og hvikene egenskaper di har på godt og vondt...har ikke møtt noen fler en di på sokna når vi var der for å hilse på i januar men fikk ett kjempe godt inntrykk av hundene di hadde...Så dette går nok så bra atte:)legger med ett bilde av valpene...di er nettopp født så er egentlig ikke så mye enn kan se da :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det at en rase ikke vil anbefales til førstegangs eiere betyr ikke at en førstegangs eier ikke kan klare en slik hund.Tilfelle noen misforstår det.

Jeg så en BB igår,og vi gikk med våre hunder under kontroll.Jeg kan ikke se at eier av denne hadde hverken kontroll eller kompetanse til å ha denne hunden.

Så nok en gang lurer jeg på hvor han har fått den fra...

Men men...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det at en rase ikke vil anbefales til førstegangs eiere betyr ikke at en førstegangs eier ikke kan klare en slik hund.Tilfelle noen misforstår det.

Jeg så en BB igår,og vi gikk med våre hunder under kontroll.Jeg kan ikke se at eier av denne hadde hverken kontroll eller kompetanse til å ha denne hunden.

Så nok en gang lurer jeg på hvor han har fått den fra...

Men men...

Skjønner ikke helt hva du mener med dette?var den B.B eierernen første gangs eier?etter det jeg har lest i mange av dine innlegg så føler jeg vel kanskje det at du mener det er ytterst få som er egna til å kunne ha denne rasen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener at dersom man har sunn fornuft kan man ha hvilken som helst hund første gang.Også BB.

Jeg fikk selv akita som 12 åring,og klarte dette veldig bra.

Men når en ser slike tilfeller med folk som er på slep etter hunden,og hunden nesten er større enn dem,og hunden ikke er under kontroll fordi den passerer hunder(som går helt rolig forbi)

...så begynner man å lure.Spesielt når hunden blir behandlet dårlig i tillegg.

Det er selfølgelig begrenset hvilke som er egnet til å ha slike hunder.Dette pga styrke,gemytt/egenskaper osv.

Ikke nødvendigvis fordi menneskene er dumme,slemme og teite.Men rett og slett pga at rasen ikke passer dem.Eller de ikke har evne til å "få den til".

Det gjelder alt fra Dalmantiner til Border Collie.Eller Dobermann...

Jeg for min del takler ikke Dobermann og Border Collie...(får til,men vil ikke få til..orker ikke,er ikke min smak,mitt bord...whatever)

Men klarer Akita,og en god del andre raser...

Hvis du skjønner?

Det er ikke en rettighet alle har og ha hva de vil.Rasen du har skal du få til.Noen jeg kjenner hadde en bc og dober mix.Han var vandt til cocker spaniel...Jeg advarte ham mot denne mixen og sa at :

JEG VET dette ikke er noe for deg.

Han hørte ikke på meg,selv om jeg sa at begge rasene krever mye,blabla..Det er jo hypermix.

Han kvittet seg med hunden etter noen dager.De som fikk hunden kvittet seg med den etter 1 mnd.ca.

Hvor hun er nå aner jeg ikke...Håper hun en dag treffer de som vil ha henne som hun er,og vil og KAN gi henne det hun trenger.Det er jo det som er viktig.

:ermm: Så sånn er det..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har så rett Inustaff - det er ingen menneskerett å ha hund, generelt sett.

Når man ser folk blir fullstendig oppgitt og fortvilet av å ha hatt en golden, collie eller en schäfer i 6-8 mndr - så er det ingen tvil om at endel folk kjøper hund uten å ANE hva de går til.

Jeg har gjort et par dustete omplasseringer i mitt liv som oppdretter - supersøte mennesker, alle de riktige svarene, forberedt som søren, vurderer valp men... Også har de fått voksen og snill (men uoppdragen og tullete) bearded collie - også går alt rett i vasken. De takler ikke at hunden trekker i båndet, eller at den drar inn rusk og rask i huset, eller at den hopper opp på tilfeldige forbipasserende på gaten, løper etter naboungene, etc, etc..

Heldigvis har de dustete omplasseringene jeg har gjort i min tid ALDRI resultert i at hunden har hatt det vondt, og jeg har da fått den tilbake igjen uten noen dramatikk. Men jeg har i de tilfellene vært meget, meget glad for at de aldri fikk en valp, ja. De hadde jo allerede en nærmest fiks ferdig voksen hund, hvordan i all verden skulle det ha gått om de hadde fått en formbar liten valp? De hadde jo selvsagt fått alle de samme problemene (+ noen hundre til..).

Men det er selvsagt helt fantastisk å finne disse eierne som ER forberedt, som takler det som må komme, de som har snakket med folk som har rasen, VET hva de går til.

Ære være sånne valpekjøpere - og sånne vil man alltid ha.

Men at noen hunderaser ikke nødvendigvis skal være anbefalt som førstegangshunder synes jeg er helt greit. Enten det er pga størrelse eller temperament. Når man ikke har hatt hund før ER det vanskelig å sette seg inn i hvor mye plass en st.berhard faktisk tar i bilen, eller i camp.vognen/hytta. Det ER problematisk å se at sikling er et problem - før man har middagsgjester med slim fra øreflippene... Det ER ikke alltid så greit å kunne forutse hvilke egenskaper nettop MIN valp har som bør dempes (eller bygges opp).

Men at førstegangseiere har en større prosentdel av omplasseringer bør man vel ikke engang være i tvil om. Og DA er det lettere å omplassere en "borskjemt drittbikkje" av en spaniel enn en større og mere krevende rase.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 months later...

Norboerboel er den største og mest seriøse oppdretteren av Boerboel i Norge. Jeg har kjøpt begge mine Boerboeler der i fra.

En kan også gå inn på www.bb-klubben.com og finne andre oppdrettere, samt flere linker ut i Boerboel - samfunnet.

En vil da raskt finne ut at de Norske Boerboelene holder en meget høy standard ift resten av Europa, og at Finn hos Norboerboel besitter et meget bra genmatriale.

Emner som er diskutert i debatten er Boerboel som førstegangshund. Jeg har tidligere hatt ulike raser, som Border C. og Rottw.

Rottiser kan på mange måter sammenlignes med en Boerboel, både i størrelse, gemytt, bruksområder osv. Slik at jeg følte meg komfortabel med å anskaffe en slik rase. Jeg ville nok som oppdretter ikke solgt en Boerboel - han til hvem som helst, men det er nokså enkelt å anskaffe seg en Boerboel hvis en absolutt ønsker denne type hund, desverre.

Hvis en som førstegangs hundeeier ønsker å anskaffe seg en Boerboel, så gå for en tispe. Tisper er generelt enklere å håndtere og er ofte 20 kg muskler mindre:)

Når det gjelder vaktinstinkter vil dette variere voldsomt idividuelt. Noen Boerboeler finnest det ikke vaktinstinkter i, mens andre er meget vaktsomme. Her er nok nøkkelen å kjøpe din Boerboel fra en SABT registrert oppdretter, som er din garanti på at hunden er godkjent for avl og har et gemytt som er akseptabelt. Finn hos Norboerboel er SABTs representant i Norge, og kan være behjelpelig med å anskaffe valper, eller videreformiddle kontakt med seriøse oppdrettere i utlandet. Det finnes nok av useriøse "oppdrettere" som til stadighet legger ut "Boerboeler" på feks Finn.no. En rask telefonsamtale med etterspørsel av stamtavle og SABT - medlemsnummer, avslører hvor seriøse og ekte "boerboelen" deres er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling uten godbit i venstre hånd vedvarer. Verbalt signal har han sluttet lytte til fordi jeg har tydeligvis begått for mange tillitsbrudd på det. På håndsignal kommer han oftere inn for å utføre, men setter seg demonstrativt ned i en hvilken som helst annen posisjon enn utgangsstilling når han oppdager at hånden er tom. Når det er godbit i hånden fullfører han fint og sitter superivrig helt klint inntil beinet mitt, som belønning for å shape meg til å ha godisen i hånden: — BRA! Fliiiink mams! Situasjonen virker håpløs, men de to siste dagene har han plutselig gjenfunnet gleden i å komme direkte inn og levere fra seg apportbukken igjen. Den hadde jeg gitt opp og degradert til leketøy - så gir ikke opp håpet om verbal cue utgangsstilling uten godbit i hånden helt ennå. ... Sånn i tilfelle jeg plutselig dør, btw, her er en liste over verbale kommandoer han "kan" og utfører om han vil. Han vet hva ordene betyr når han vet det er godbiter within reach: Ost = stå Pølse = sitt Bacon = dekk Ostepølse m/bacon, altså. Work in progress. Pleier komme flere skritt mot meg når han reiser seg til ost fra avstand. Gjør ofte bacon istedenfor ost. Kan pølse og bacon i de fleste situasjoner, også med ryggen til. Ikke god på pølse og ost under marsj. Må gå sakte og bruke hele kroppen som hjelper for å få borrelåsen til å løsne. Ost, både det å innta posisjonen og å holde den er lengst fra mål og krever mest hjelpere av de tre. Hele lista er work in progress. Han har en viss forståelse av hva ordene betyr, jobben videre er med tid og avstand: Bli (på taust håndsignal full forståelse. Ikke testet ordet uten samtidig håndsignal ennå. Bryter dersom avstanden blir for stor, jeg forsvinner helt ut av syne, eller mobiltelefon løftes for å ta bilde.) Ta med = hent  Takk = levere i hånden  På = frem til target på bakken, frempoter på, tar kontakt uten å snu seg fullstendig inntil videre  Slalom = weave Spin/twirl = medsols/motsols  Bamse (sitte bamse) High five  Gi labb Touch = snute i håndflaten, fingrene nedover skiller fra high five. Ikke jobbet med å holde posisjonen 2 og 3 (heelwork posisjoner) Hinter = gå bak Mellom = sving bakparten og rygg inn mellom beina dersom står, gå mellom beina dersom i bevegelse  Bakk = rygge Leave it = leave it (mat) Haka = hake på henvist target  Kom så = casual "innkalling" Kysselyd med leppene = kontakt  Navn = kontakt Æppæppæpp = stopp det der Rectus (utgangsstilling/marsj på høyre side) Link = Jeg er frekk som fy og prøver ydmyke deg til å gjøre nedverdigende sirkustriks uten å betale. Påbegynt, men tviler på at han forstår ordene: (Jeg har) BIFF! = superinnkalling. Ikke gjort mange nok ganger av manko på jackpot treats og toys når jeg har vært sikker på suksess. Rygg = ligge på siden med magen blottlagt, fordi han ikke klarer ligge stabilt på ryggen, men tipper over. Rull rundt = rulle over og ligge på siden. Vært for lat å fullføre fra dekk til dekk ennå. Vil bare når han er i humør til det. Blir veldig frustrert om jeg prøver lure ham over på ryggen når han er energisk og ikke føler for å kewle og slæcke'n. Teppe = gå til anvist "teppe" og bli der. En mer mobil "Gå til plassen sin". Ikke veldig stabil på den ennå. Godis må presenteres først, legger seg ofte halvveis utenfor, ofte bare nær teppet, utålmodig på frekvensen godbitene hagler i, og reiser seg fort om det går for mange sekunder, men han har en viss forståelse av hva ordet betyr: Godbiter kommer flyvende gjennom luften og lander ca her. Krype fremover er en adferd jeg venter på å få mer av, spontant og frivillig, før jeg setter cue på den. Lokking har jeg som nevnt brent meg på. Manerer i avskjeds-situasjoner er fullstendig fraværende. Plutselig bare snur han rumpa til og går, uten å si adjø - virkelig uhøflig - så "vinke farvel" står også på planen i dag.  
    • Støtter Schæfer 😁😁😎😎 Drømmehunden. Hadde aldri orka Malle, sjukt kule hunder men fy for en int3ns rase... 
    • Jeg har bhg barn og har en ungtispe på 9 måneder.  Jeg begynte alene trening hjemme dag 3. Alene mens e går på do, vaskerommet, ut med boss, ect. Noen min i slengen. At en vanlig valp venter i bil i 10 min mens du leverer i bhg kan ikke være noe big deal eller på noe som helst skadelig for valpen.  Ikke alle er uføre og enslige når de skaffer seg valp og kan følge med på alt valpen gjør til enhver stund. De aller fleste er i jobb/skole.  Ta det helt med ro, ikke gjøre noe stor greie utav alene trening. Inn og utav av rom uten valpen, evt valpen i binge/bur og du går å legger ungen/dusjer ect.  Jeg har i hvertfall den holdningen og synes d fungerer fint  
    • Hadde en utrivelig opplevelse i går. Vi fikk hjemmelekser fra forrige privattime, der målet generelt er godt samspill og lydighet uten godbiter fremme, og vi fikk en spesifikk øvelse å fokusere på: hverdagslig lineføring, uten lokking og luring og bestikkelser. Ede skal ganske enkelt bare holde seg i posisjon fordi han aksepterer mitt lederskap, ikke fordi jeg bestikker ham med godis. Jeg har vært litt sløv og reluctant med de leksene, fordi det blir så dårlig stemning. Ede går skyhøyt i stress når jeg er bestemt og stiller krav. Det er ikke bare testing av lederskap og maktkamp, han blir redd. Som om han får angstanfall og hans verden raser sammen av at hans autonomitet trues. Jeg forstår ham. Samtidig er vi nødt til å få på plass lydighet uten godbiter tilgjengelig. Han MÅ noen ganger bare høre etter, med en eneste gang. Derfor må han ALLTID høre etter med en eneste gang, for han evner ikke skille en alvorlig situasjon fra en øvelse. Han er såpass kunnskapsløs om den naturvitenskapelige verden at han prøver hilse fysisk på mennesker inni forbipasserende biler. Fysikk forstår han seg ikke på. ..så instruktøren har rett og min indre pølsetante har feil. En kan ikke bare dille og dalle og shape og lokke og bestikke absolutt ALT med en så stor hund. Noen ganger må en stille KRAV til hunden som hunden må følge opp uten å stille spørsmål.  Lineføring er mange ganger en sånn situasjon, hvor en må kunne KREVE av hunden at den gjør nøyaktig som den får beskjed om.  ..men jeg er for soft til å være streng nok. Ble instruert til å bruke kroppen som blokkering. Rolig, behersket, men dominant, blokkere og presse ham til å rygge bakover om han passerer skotuppene mine, selvstendig fremoversøkende. Jeg vil gjerne ha resultatet. En hund jeg slipper å hele tiden fokusere på i bekymring for at han kan bryte posisjonen når vi manøvrerer på steder det skjer mye.  ..men metoden er ikke my cup of tea med akkurat denne hunden. Har forsøkt lure meg til å bruke shaping for å oppnå det samme, og det går stadig fremover. Ede kan gå et godt stykke uten noe i hånden, med kontakt, uten utbetalinger nå, men vi er langt fra i mål.  For å få fortgang har jeg blandet litt. Litt mindre godis, aldri i hånden, og høyere krav for å få opp fra lomma, samtidig som jeg har satt grenser ved metoden fra instruktør. Stresser han seg opp og ikke adlyder, men fortsetter bryte fremover, så "legger jeg ham i bakken" (høres så ille ut - det er bare en dekk ved litt press i halsbåndet, ikke så mye at han stritter i mot, bare en veiledning) og så må han ligge til han har stresset ned før vi fortsetter. Dette gikk SÅ fint 4/5 av turen i går. Han har forstått at jeg vil han skal holde hodet ved låret mitt, og han var såååå flink gutt til bare sporadiske godiser. Jeg var SÅ fornøyd med fremgangen. Så gikk vi tom for godis. Ede gikk umiddelbart opp i stress. Vi nærmet oss hjemme. Der er det mer godis.   Han.. Han våknet og må tisse. Kommer tilbake for å fullføre når det behager Herren.  ... Altså, det luktet tomt fra lommene og vi var nær hjemme igjen. Edeward identifies as a labrador når det kommer til mat. Han selger sjelen sin for en tørrforkule. Grønnsaker, blåbær, spaghetti, absolutt alt som ikke smaker direkte vondt er nom nom. Han til og med ser ut som The Cookie Monster.  JEG har kommunisert de spillereglene han nå forholder seg til som om de er naturlover. Vårt forhold er transaksjonelt. Jeg ber ham om noe og han gjør det mot betaling i godis. Det er sånn livet er.  Tomt for godis i lommene er en krisesituasjon, det er en force majeure, og det eneste som betyr noe da er å komme seg fortest mulig til nærmeste godis depot. Ede trodde vi hadde en felles forståelse av det der, men dumme, DUMME muttern sakket farten da han som ansvarsbevisst lagkamerat satte den opp for å hjelpe oss ut av knipa. Hun sakket farten og så forvandlet hun seg til et monster av en syk tyrann som holdt ham igjen og blokkerte og presset ham bakover og "la ham i bakken" og stilte seg til å pause på stedet hvil midt på veien uten mål og mening, med tomme lommer, bare et minutt fra matlageret. Ede gikk i harnisk. Han ble RASENDE. Noen øyeblikk der var jeg sikker på han ville BITE BRUTALT. Det der var på liv og død for ham. Han var så sint. Jeg var forberedt på en virkelig stygg slosskamp mellom oss to. Emergency situation modus kicked in og jeg holdt meg heldigvis iskald og rolig og var sta og bestemt i møte med en så rasende hund som jeg aldri har sett i levende live før. Han ville heldigvis bare gi uttrykk for hva han synes om å fjase bort tid på å ikke haste hurtigst mulig til matfatet og lot seg legge i bakken igjen, tydelig opprørt, tydelig skuffet, tydelig sjokkert over det elendige lederskapet til det dumme nautet som ikke forsto alvoret i situasjonen, men han tok det. Han aksepterte lederskapet og la seg ned. Ingen bitt. Vi kom oss hjem. Vel innenfor døren gjorde han alt han kunne for å beklage utbruddet sitt og skape god stemning igjen. Hoppet og jukket (jeg har avledet valpejukking uten å være sur og streng, så han tror nå tydeligvis det er en hyggelig gest) og var tydelig lei seg for episoden og ville forsikre seg om at relasjonen mellom oss to var fin igjen. ..for å få åpnet matskapet.  Det er ikke bare bare.  Den matmotivasjonen hans er en medalje med en bakside. Gull verdt, men det kjemiske symbolet for gull er også Au.  ... Prøver på en litt kortere lineføringstur i kveld, uten å tømme lommene. Viktig at det lukter innhold fra dem, tydeligvis.   
    • Uten å ha fått svar på spørsmålene fra Simira, som er høyst relevante, så lurer jeg på om hun kanskje synes det er kjedelig å bare gå? Hva slags aktiv rase er det? Vorsteher og border collie har svært ulike interesser og behov. Om det er vorsteher type aktiv rase har jeg ingen tips, men om det er den andre typen, så synes jeg selv det KAN hjelpe å gi hunden oppgaver mens vi går, som øvelser fra ulike former for (kreativ) lydighet.  Tilskudd av magnesium og omega 3 fettsyrer, samt større mengder fullspektret lys inn i øynene hjelper også mot stress på mer generelt grunnlag. Merker godt forskjell på valpen min, som sank veldig i stress kort tid etter påbegynt lysterapi og mer tid utendørs sammen med disse tilskuddene. Så økte han veldig i stress igjen da jeg begynte sløve og glemme gi ham omega 3 og magnesium. Da mener jeg ikke stressnivå døgnet gjennom, men peaks når han blir stresset. Tilskuddene tar brodden av det. ..på min. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...