Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunder og trapper


SheltieHeart

Recommended Posts

Skrevet

Tessa har fått gått trappene ute (3 og 4 trinn), helt fra hun klarte det. Derimot så bærer jeg henne fortsatt opp trappa inne. Den har 17 trinn som er ganske store, og er veldig bratt. I tillegg så bar jeg henne når hun var veldig lita, fordi hun kunne falle gjennom trinnene. Og her ville det betydd et fall på ganske mange meter, og en landingsplass i kjellertrappa..Og det tok jeg ingen sjanser på! Nå har vi imidlertid dekket til trappa bakom, slik at det ikke går an lenger, men jeg bærer henne fremdeles fordi trinnene har så glatt gulvbelegg at hun bare sklir når hun prøver. Vi har grind oppe, slik at hun ikke får til å gå trappa på egen hånd. Nå skal vi imidlertid legge på slike halvmåner med filt, slik at det ikke blir glatt lenger. Så da regner jeg med hun skal begynne å få gå selv. I hvert fall begynne og trene med noen trinn av gangen!

Skrevet

Peico er 9 uker nå, han har gått i trapper i nesten en uke han.

Lærte fort å gå opp og ned.

Når han er sliten så bærer jeg han, men han liker best å gå selv, trapp som tur.

og for hver dag blir han tøffere.

Jeg tror en hund som får bestemme tempo selv, utvikler seg i sitt eget tempo, da bygger opp balangse og muskler. jeg kan ikke se noe galt i det.

Så sant det er en sunn og frisk hund!

Men en hund med skader, eller spesielt disponerte for visse lidelser, da tar man jo hensyn!

Skrevet

Har aldri båret en valp som klarer gå i trapper. De har fått gå selv - opp og ned. Hra ikke hatt problemer på noen av dem, hverken HD/AA eller annen belastningsskade.

Personlig er jeg ikke interessert i hunder som må bæres i trapper ol. fordi de ikke tåler det. Hva skal man med slike dyr? Er det noe bra å avle på f.eks?

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Men hva gjør man om det ikke går? Og hvor lenge prøver man å få det til å funke? 
    • Det er veldig individuelt. Jeg har aldri hatt noe problem med hundene og sjelden kattene, men tok til oss en voksen omplasseringskatt som gikk etter hundene og angrep dem, han ble levert tilbake. Har tatt til meg både kattunger og voksene katter, men aldri prøvd med "ikke kattevante" voksene hunder. Har hatt Sheltie (gjeterhund) og aldri hatt noe problem, men har du hund med høyere gjeterinstinkter kan det bli problemer.  Noen ganger går det sånn også. Passhund (Jämthund) og ny ungkatt.  
    • Generelt sett, ja. Gjeterinstinktet er et "subsett" av jaktinstinkt. Det betyr ikke at det ikke kan gå, mange gjeterhunder lever jo for eksempel på gårder sammen med katter. Men å leve inne i samme hus blir fort noe annet igjen. Du kan jo snakke med oppdretter om hvordan foreldre og søsken evt. går med katt, og du vet kanskje selv hvordan hundene dine reagerer på katter og andre smådyr på tur? Selv om det er noe litt annet så gir det en indikasjon på hvor sterkt jaktinstinktet er.
    • Har gjetere høyt jaktinstinkt? Jeg har gjeterhunder.
    • Det kommer an på hunden og katten, gemyttene deres, og hvem som kom først i hus. Hunder med høyt jaktinstinkt (gjetere, mynder, terriere mm.) går generelt dårligere med katter fordi de trigges lettere til å jage dem. Vi hadde to katter da vi fikk hund, og det gikk aldri bra. Vi endte med å omplassere kattene. De var dog voksne omplasseringskatter som ikke var spesielt trygge i utgangspunktet, og vi kunne ingenting om hundetrening og fikk en rase med mye jaktinstinkt.  En voksen og trygg katt og en valp med mindre jaktinstinkt har større sjanse for at det går bra, eller en kattunge sammen med en voksen hund som ikke har vist mye interesse for å jage katter. De fleste kan trenes og tilvennes med litt kunnskap, men ikke alle. 
×
×
  • Opprett ny...