Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan forebygge bjeffing allerede fra du får valpen


Guest Snusmumrikk

Recommended Posts

Guest Snusmumrikk

Hei!

Når jeg leste spørsmålet om å kunne ha hund i leilighet/boretslag begynte jeg å tenke litt (jada, det hender jeg gjør det). Og da er det jo en forutsetning og selvfølge at hunden ikke er til sjenanse for andre. Og det kanskje mest åpenlyse mulige konfliktområdet er jo bjeffing. Det kan hende dette emnet har blitt tatt opp før i forskjellige sammenhenger når folk begynner å se problemer oppstå, men jeg prøver meg like vel jeg.

Hva ville dere gjort for å forebygge bjeffing/uling fra dere får valpen? Altså, man tar tak i saken allerede med en gang man får valpen, for fremtidig bjeffing er fullstendig uønsket. Bjeffer aldri valpen er det selvfølgelig ikke noe problem, men min erfaring er at spesielt vokting gjerne virkelig utvikler seg først når hunden er blitt voksen. Og alle hunder bjeffer vel en eller annen gang, og det kan utvikle seg ettersom den blir eldre.

Vi har jo flere former for bjeffing da. Jeg kommer på tre i øyeblikket som kan være aktuelle innendørs (og vil hunden kunne forstå at det er lov å bjeffe ute, men ikke inne?).

Uansett, vokting er en årsak til bjeffing. Hvordan ville dere forebygget det? Det er jo en veldig naturlig innebygd ting hos mange hunder.

Redsel eller kjedsomhet over å være alene hjemme er en annen. Hvordan forebygge det? Selvfølgelig å lære den gradvis å være alene hjemme, men det kan vel hende bikkja bjeffer når den er alene forde. Kanskje får den et større behov for å vokte når den er alene hjemme? Hvordan vil dere forebygge og hindre bjeffing/uling når hunden er alene hjemme (ettersom du selvfølgelig ikke er der da)?

Og den siste jeg kommer på i farta er at den bjeffer ved opphisselse ved lek, for å få oppmerksomhet eller når kjentfolk kommer på besøk osv. Den ser jeg for meg er den letteste å hindre. For det første vil jeg ikke leke med hunden innendørs, og for det andre hvis man gjør det kan man jo slutte leken med en gang det kommer en lyd hvis man vil leke med hunden innendørs. Bjeffer den for å få oppmerksomhet ville jeg aldri gitt den oppmerksomhet på det. Jeg tror det kan fungere på de fleste hunder hvis man er 100 % konsekvent. Men dere må gjerne motsi meg på den :)

Uansett, hva ville dere gjort helt fra starten for å unngå bjeffing når det er tilnærma nulltroleranse fra naboer. Det er jo selvfølgelig forskjellig hvordan terskel forskjellige raser har for å bjeffe, vokte osv, men sånn generelt.

Ooops, dette ble et langt spørsmål. Lurer på hvorfor jeg aldri klarer å skrive kort...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg begynte med å lære inn "hysje"kommando med en gang snuppa kom i hus. Det gjorde jeg ved å bruke kommandoordet når hun var stille, dvs ingen lyder i det hele tatt. Brukte også mye godbiter. Etterhvert forstod hun sammenhengen mellom kommandoordet og handlingen, altså at hun skulle være stille når jeg brukte ordet.

Det gjelder å være konsekvent, å aldri tillate bjeffing, slik man gjør uansett hva man ønsker å lære inn/lære av. Dette kan dere jo :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
Jeg begynte med å lære inn "hysje"kommando med en gang snuppa kom i hus. Det gjorde jeg ved å bruke kommandoordet når hun var stille, dvs ingen lyder i det hele tatt. Brukte også mye godbiter. Etterhvert forstod hun sammenhengen mellom kommandoordet og handlingen, altså at hun skulle være stille når jeg brukte ordet.

Det gjelder å være konsekvent, å aldri tillate bjeffing, slik man gjør uansett hva man ønsker å lære inn/lære av. Dette kan dere jo :)

Hm... joda, jeg ser helt klart nytten av å lære inn et ord som betyr stille. Mange foreslår også å først lære hunden å bjeffe på kommando og så lære den å være stille på kommando (tror kanskje jeg ville gjort det ute da <_< ). Så stilleord tror jeg absolutt er nyttig.

Men for det første: Lærer du hunden å ikke bjeffe eller lærer du den å være stille når du ber den om det? Kan jo kanskje være litt begge deler. Og vil ditt stilleord hjelpe når hunden er alene hjemme (si teoretisk at du hadde problemer med at den bjeffa når den er alene). Tror du den automatisk ville overført det at den hver gang den bjeffer på døra får stillekommando til at den alltid skal være stille når den er alene hjemme? Det kan godt hende at den bjeffer av forskjellig grunn når den er alene og ikke. Det kan jo selvfølgelig hende, men jeg har liten tro på det som måte for å få hunden til å aldri bjeffe i leiligheten (jada, det er kanskje umenneskelig, eh eller uhundelig å kreve at den aldri skal gi lyd fra seg, men...).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med å lære inn en alternativ atferd når det banker på døra / ringer på? Slik at den lyden blir eks å gå å få en godis på kjøkkenet eller noe, slik at hunden ikke starter å varsle?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...