Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan forebygge bjeffing allerede fra du får valpen


Guest Snusmumrikk

Recommended Posts

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Hei!

Når jeg leste spørsmålet om å kunne ha hund i leilighet/boretslag begynte jeg å tenke litt (jada, det hender jeg gjør det). Og da er det jo en forutsetning og selvfølge at hunden ikke er til sjenanse for andre. Og det kanskje mest åpenlyse mulige konfliktområdet er jo bjeffing. Det kan hende dette emnet har blitt tatt opp før i forskjellige sammenhenger når folk begynner å se problemer oppstå, men jeg prøver meg like vel jeg.

Hva ville dere gjort for å forebygge bjeffing/uling fra dere får valpen? Altså, man tar tak i saken allerede med en gang man får valpen, for fremtidig bjeffing er fullstendig uønsket. Bjeffer aldri valpen er det selvfølgelig ikke noe problem, men min erfaring er at spesielt vokting gjerne virkelig utvikler seg først når hunden er blitt voksen. Og alle hunder bjeffer vel en eller annen gang, og det kan utvikle seg ettersom den blir eldre.

Vi har jo flere former for bjeffing da. Jeg kommer på tre i øyeblikket som kan være aktuelle innendørs (og vil hunden kunne forstå at det er lov å bjeffe ute, men ikke inne?).

Uansett, vokting er en årsak til bjeffing. Hvordan ville dere forebygget det? Det er jo en veldig naturlig innebygd ting hos mange hunder.

Redsel eller kjedsomhet over å være alene hjemme er en annen. Hvordan forebygge det? Selvfølgelig å lære den gradvis å være alene hjemme, men det kan vel hende bikkja bjeffer når den er alene forde. Kanskje får den et større behov for å vokte når den er alene hjemme? Hvordan vil dere forebygge og hindre bjeffing/uling når hunden er alene hjemme (ettersom du selvfølgelig ikke er der da)?

Og den siste jeg kommer på i farta er at den bjeffer ved opphisselse ved lek, for å få oppmerksomhet eller når kjentfolk kommer på besøk osv. Den ser jeg for meg er den letteste å hindre. For det første vil jeg ikke leke med hunden innendørs, og for det andre hvis man gjør det kan man jo slutte leken med en gang det kommer en lyd hvis man vil leke med hunden innendørs. Bjeffer den for å få oppmerksomhet ville jeg aldri gitt den oppmerksomhet på det. Jeg tror det kan fungere på de fleste hunder hvis man er 100 % konsekvent. Men dere må gjerne motsi meg på den :)

Uansett, hva ville dere gjort helt fra starten for å unngå bjeffing når det er tilnærma nulltroleranse fra naboer. Det er jo selvfølgelig forskjellig hvordan terskel forskjellige raser har for å bjeffe, vokte osv, men sånn generelt.

Ooops, dette ble et langt spørsmål. Lurer på hvorfor jeg aldri klarer å skrive kort...

Skrevet

Har ikke noe svar, men dette lurer jeg og veldig på.. I og med at jeg vurderer raser med litt mer lyd i enn den jeg har nå.

Skrevet

Jeg begynte med å lære inn "hysje"kommando med en gang snuppa kom i hus. Det gjorde jeg ved å bruke kommandoordet når hun var stille, dvs ingen lyder i det hele tatt. Brukte også mye godbiter. Etterhvert forstod hun sammenhengen mellom kommandoordet og handlingen, altså at hun skulle være stille når jeg brukte ordet.

Det gjelder å være konsekvent, å aldri tillate bjeffing, slik man gjør uansett hva man ønsker å lære inn/lære av. Dette kan dere jo :)

Guest Snusmumrikk
Skrevet
Jeg begynte med å lære inn "hysje"kommando med en gang snuppa kom i hus. Det gjorde jeg ved å bruke kommandoordet når hun var stille, dvs ingen lyder i det hele tatt. Brukte også mye godbiter. Etterhvert forstod hun sammenhengen mellom kommandoordet og handlingen, altså at hun skulle være stille når jeg brukte ordet.

Det gjelder å være konsekvent, å aldri tillate bjeffing, slik man gjør uansett hva man ønsker å lære inn/lære av. Dette kan dere jo :)

Hm... joda, jeg ser helt klart nytten av å lære inn et ord som betyr stille. Mange foreslår også å først lære hunden å bjeffe på kommando og så lære den å være stille på kommando (tror kanskje jeg ville gjort det ute da <_< ). Så stilleord tror jeg absolutt er nyttig.

Men for det første: Lærer du hunden å ikke bjeffe eller lærer du den å være stille når du ber den om det? Kan jo kanskje være litt begge deler. Og vil ditt stilleord hjelpe når hunden er alene hjemme (si teoretisk at du hadde problemer med at den bjeffa når den er alene). Tror du den automatisk ville overført det at den hver gang den bjeffer på døra får stillekommando til at den alltid skal være stille når den er alene hjemme? Det kan godt hende at den bjeffer av forskjellig grunn når den er alene og ikke. Det kan jo selvfølgelig hende, men jeg har liten tro på det som måte for å få hunden til å aldri bjeffe i leiligheten (jada, det er kanskje umenneskelig, eh eller uhundelig å kreve at den aldri skal gi lyd fra seg, men...).

Skrevet

Hva med å lære inn en alternativ atferd når det banker på døra / ringer på? Slik at den lyden blir eks å gå å få en godis på kjøkkenet eller noe, slik at hunden ikke starter å varsle?

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...