Gå til innhold
Hundesonen.no

JRT V.S Parson? Eventuelt andre små terriere?


Aya

Recommended Posts

Skrevet

Ja, da kommer det enda en rasetråd folkens. Jeg hører så mye rart om JRT og de andre terrierne for tiden, at mye dårlig avl har ødelagt visse raser osv. Jeg vurderer å kjøpe en liten kompis til Felixen. Krav: Relativt liten (under 40 cm, gjerne rundt 30-40), tøff nok til å tåle både lange turer og litt lek med bordergutten. En frisk rase fysisk sett, med psyken i behold. Gjerne en rase som er mulig å slippe løs uten at den forsvinner i nærmeste grevlinghull eller noe sånt;) Selvsagt etter litt trening. Jeg lurer på en tispe neste gang, er det store forskjeller mellom hannene og tispene psykisk sett? Jeg vet at de har en tendens til å være litt sta, kanskje litt kranglete med andre hunder (?), men ellers vet jeg ikke så mye mer enn det som står i forskjellige rasebeskrivelser. Noen som har lyst til å dele erfaringer?

Skrevet

Hva med Dansk Svensk Gårdshund?

Sett mye på den i det siste selv. Og etter hva du skriver, og hva jeg har lest, og hørt av oppdrettere, tror jeg den vil passe. Finner en del info på raseklubben :whistle:

Skrevet

Jepp, DSG er absolutt med i vurderingen, har snakket med flere oppdrettere og kommet ganske langt ift den rasen.. Men jeg vil gjerne forhøre meg litt om noen terriere og (DSG'en er vel en pincher?), fordi dette er en type hunder jeg føler KAN passe, men som jeg ikke vet så fryktelig masse om..

Guest Snusmumrikk
Skrevet

ÅÅ, jeg er helt forelsket i parson russel terriern! Kjemperherlige små tøffinger. Men desverre for små til det jeg ønsker hund til (men kanskje kjanskje om mange år... i tillegg??). Uansett, jeg har passa en JRT tispe masse, og det er en veldig enkelt og grei hund å ha med å gjøre selv om det sies at de er veldig strie. Bjeffete og med dårlig oppdragelse, men det er eiernes skyld, ikke hunden (uten at jeg går nærmere inn på det :whistle: ). Har trent en del med henne hver gang jeg har hatt henne, og hun lærer fort og er enkel å belønne og etter hvert også å ha løs. Alltid glad og i full fart når hun ikke ligger utslitt i sofaen (har nok fått litt mer tur og aktivisering hos meg enn til hverdags ja...).

Jeg vet ikke noe om forskjellen på Parson og JRT i gemyttet, men de har jo felles opprinnelse. Jeg syns Parsonen er penere da, og har en mye mer funksjonell kropp enn de kortbeinte JRTene. men det er nå min mening...

Skrevet

Hva med Border Terrier? Eller Manchester Terrier? Flotte hunder, på hver sin måte. DSG er også flotte.

Mitt inntrykk er at JRT har blitt en veldig populær hund, veldig raskt, og at det ikke nødvendigvis har vært positivt for rasen.

Skrevet

Da vil jeg jammen meg være så frempå å foreslå dvergschnauzeren jeg!

Den er en stor hund i liten forpakning. Tøff og hardfør, lettlært og leken - og sta. Omtrent som terriere :whistle:

Frøkna her er 32 cm høy og liten sett i forhold til de fleste dvergene hun møter. Avl har generelt gjort dem litt større enn rasestandarden, og en hanhund kan fort bli 36-37 cm. Men sånn bortsett fra størrelsen skal det ikke være de store forskjellene på hanhund og tispe.

Skrevet
Jepp, DSG er absolutt med i vurderingen, har snakket med flere oppdrettere og kommet ganske langt ift den rasen.. Men jeg vil gjerne forhøre meg litt om noen terriere og (DSG'en er vel en pincher?), fordi dette er en type hunder jeg føler KAN passe, men som jeg ikke vet så fryktelig masse om..

Jupp den er en pincher. Jeg liker JRT veldig godt, men er ikke så begeistret for terriere, og heller ingen andre i familien. Så derfor begynte jeg å se mer på DSG, og hørt mye rundt hos oppdrettere.

Du får ha lykke til :whistle:

Skrevet
Ja, da kommer det enda en rasetråd folkens. Jeg hører så mye rart om JRT og de andre terrierne for tiden, at mye dårlig avl har ødelagt visse raser osv. Jeg vurderer å kjøpe en liten kompis til Felixen. Krav: Relativt liten (under 40 cm, gjerne rundt 30-40), tøff nok til å tåle både lange turer og litt lek med bordergutten. En frisk rase fysisk sett, med psyken i behold. Gjerne en rase som er mulig å slippe løs uten at den forsvinner i nærmeste grevlinghull eller noe sånt;) Selvsagt etter litt trening. Jeg lurer på en tispe neste gang, er det store forskjeller mellom hannene og tispene psykisk sett? Jeg vet at de har en tendens til å være litt sta, kanskje litt kranglete med andre hunder (?), men ellers vet jeg ikke så mye mer enn det som står i forskjellige rasebeskrivelser. Noen som har lyst til å dele erfaringer?

Border terrieren går for å være hakket roligere enn en Parson, uten at det vil si at de er kjedelige. De er fine terriere men god psyke, samt at det kun er i underkant av 150 registerte i landet.

Bjeffing med Parson og JRT er ikke kun en konsekvens av dårlig trening; de skal bjeffe da det ligger i deres natur, og kan være svært så vanskelig å avlære dem. Men som regel bjeffer de kun i situasjoner som trigger jaktinstinktet og adrenalinnivået, og holder som regel tyst inne.

Skrevet

Om du finner ut at du vil se bort fra terrier annbefaler jeg schipperke`n. :whistle:

Ellers har vi jo Yorkien og Silkyterrieren. Manchester terrieren er vel min terrier favoritt :ahappy: (om det er terrier?)

Skrevet
Om du finner ut at du vil se bort fra terrier annbefaler jeg schipperke`n. :)

Ellers har vi jo Yorkien og Silkyterrieren. Manchester terrieren er vel min terrier favoritt :) (om det er terrier?)

Manchesterterrier er terrier, men silky og yorkshire er ikke i gruppe 3 - terriere.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det endte med at hunden måtte til dyrlegen for den haltet. Jeg ringte dyrlegen, og ba de være obs.  Det viser seg at den har knekt håndledde i frembenet, og prognosen er usikker. Hvordan det er skjedd er også usikkert. 
    • 🐾 Hva du kan gjøre nå 1. Start helt på nytt i bittesmå steg Gå ut av rommet i 1–5 sekunder, kom tilbake før valpen rekker å pipe. Øk tiden sakte. Målet er at valpen aldri kommer over terskelen sin. 2. Tren “alene, men ikke alene” La valpen være bak en grind, i et annet rom, eller på en seng litt unna mens hun fortsatt er hjemme. Dette bygger trygghet uten at valpen føler seg forlatt. 3. Lag et fast “nå skjer det ingenting”-rituale Rolig stemning, tyggeleke, litt kos → så legger hun fra seg valpen og gjør noe annet i huset. Rutiner skaper trygghet. 🧠 IQ-leker som passer for 15 uker •     Snusematte (super for å roe ned og gi mestring) •     Kong med litt valpevennlig fyll (f.eks. våtfôr eller litt leverpostei tynnet ut) •     Enkle aktivitetsleker der valpen må dytte eller løfte en klaff •     Tyggeleker som varer litt (tygging gir ro) Poenget er ikke at leken skal “holde valpen opptatt alene”, men at den skal gi positive assosiasjoner til ro og selvstendighet. 4: du kan også `gni`deg selv inn med noe valpen din kan ligge på  for da vil han føle og lukte at du er i nærheten av deg enda du er borte. 🐶 Når valpen din piper med angan du går ut Det betyr at du har gått for fort frem. Da må man tilbake til nivået der valpen fortsatt er trygg selv om det bare er 2 sekunder. Det er ikke et nederlag, det er helt vanlig. du kan også lage en plass der som er *hjemmet* til valpen din. sånn at du øver når du går ut skal han slappe av der. men husk dette kan gå en stund, det går ann også at valpen din aldri kan være alene heller. alle hunder er forskjellige og ikke like enkel. 💛 Litt oppmuntring Valper er som små barn: noen sover gjennom natten tidlig, andre bruker litt tid. Det betyr ikke at du gjør noe feil det betyr bare at valpen din trenger litt mer støtte akkurat nå. Hvis du vil prate mer, få flere tips eller bare ha litt støtte underveis, kan du gjerne ta kontakt med meg på Instagram. nordicquietland 🐶
    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...