Avliving hund...

[Tyson]

Hei..

Det har nå kommet til veis ende snart for min trofaste venn gjennom 8 år - gid det hadde funnets en "leve evig - pille" !

Jeg må såklart til dyrlegen med hunden for avliving, på det samme venterommet som hun hater så intenst. Og jeg HATER å tenke på at dette skal være det siste hun opplever her i verden, altså det venterommet.

Er jeg en hysterisk eier for at jeg tenker dette? Har du noen tips til at denne avlivingen skal være minst mulig vond for hunden? Tenker overhodet ikke på meg selv!

Håper på tilbakemeldinger, selv om jeg muligens er en smule hysterisk...

Mvh Tyson

[alucinor]

Dersom hunden synes bilen er et fitn sted kan du få veterinæren til å gi sprøytene i bilen og ikke inne på kontoret. har gjort det et par ganger med minde hunder.

[Lemen]

Huff så trist...

Du er ikke hysterisk som vil gi din beste venn en verdig avslutning på livet.

Jeg ville spurt pent om dyrlegen kan komme hjem til deg og gi sprøyta der. De fleste dyrleger har forståelse for at det er det beste for både hund og eier.

[Sissi]

noen dyrleger kan ta hjemmebesøk ved avlivning også.... men det pleier og koster en del ekstra.

[PsychoLynx]

Jeg vurderte faktisk å be veterinæren komme hjem til meg for å avlive Buffy.. Eller, det vil si.. Det var vel egentlig planlagt, og veterinæren sku komme, det var ikke noe problem. Det ble bare ikke slik, for det ble en litt mindre planlagt sak...

Men, hva om du spør veterinæren om han kan komme hjem til deg, møte deg et sted eller et eller annet? Om du så må betale litt mer for dette, så er det vel verdt det, er det ikke? Jeg vet at min veterinær hadde gjort dette, men vet jo ikke åssen andre veterinærer er...

[Lotta]

Kontakt veterinæren (ev. andre veterinærer) og be ham komme hjem til dere. Det lar seg veldig ofte ordne. Det er ingen grunn for at hunden din (eller du) skal måtte oppleve den plassen de hater mest i en sånn anledning.

Dersom du MÅ til veterinæren vil de fleste la deg komme rett inn på behandlingsrommet straks, ev gi beroligende i bilen (eller du kan få beroligende medikamenter til hunden som du gir før du reiser hjemmefra.).

Veterinærkontorene vil som regel sørge for at hunder som må avlives enten er de første eller de siste som kommer til kontoret den dagen, for å redusere presset mest mulig både på hund og eier.

Føler med deg,

Lotta

PS: Jeg synes det blir verre og verre å ta farvel med hundene mine for hver gang, og pleier å gjøre avtale om betaling og sånt i forkant, slik at jeg slipper å stå i krampegråt og slåss med betalingsterminalen når det hele er over...

[janne&kenny]

så trist... jeg ble bare så lei meg når jeg leste denne tråden . jeg tenkte akkuratt det samme når jeg avlivet min hund, men visste ikke at det gikk ann. sprøyta gikk egentlig greit.. bedre enn det pleier merkelig nok. jeg skulle ønske jeg fikk dyrlegen hjem til meg! stakkars kenny som ikke fikk ha det godt til siste slutt, men slite seg til dyrlegen som han hater. du treneger ikke føle deg hysterisk! betal heller litt ekstra og få dyrlegen til deg eller ut i bilen som nevnt. lykke til. føler med deg!

[Tyson]

Jeg bor "på landet", så det kan kanskje være en ide å la en landbruksvet gi hunden beroligende før jeg drar videre (0.5 t) til byen? Huff, vanskellig.. Føler jeg overdramatiserer, skulle ønske jeg kunne være en smule mer kynisk i denne situasjonen.

Og så en annen ting.. Jeg har liksom satt en dato for dette, den satte jeg for ca 2mndr siden, men nå når denne datoen nærmer seg, så kommer tanker og dårlig samvittighet stadig mer påtrengende - så jeg lurer på å hoppe i det, i stedet for å ha "nedtelling".

Kommer nok til å angre når det er gjort, føle skyld osv, og det vil jeg helst slippe. For jeg VET jo inderst inne at det er det riktige. Er ikke så flink til å tenke med hodet, det er helst hjertet som tenker i denne situasjonen. Vil ikke vente til hunden er så dårlig at den ikke kan gå i det hele tatt, det er ikke godt hverken for hunden eller meg.

*Hyyyl* frustrert nå jeg..

[Lotta]

Jeg bor "på landet", så det kan kanskje være en ide å la en landbruksvet gi hunden beroligende før jeg drar videre (0.5 t) til byen? Huff, vanskellig.. Føler jeg overdramatiserer, skulle ønske jeg kunne være en smule mer kynisk i denne situasjonen.

Og så en annen ting.. Jeg har liksom satt en dato for dette, den satte jeg for ca 2mndr siden, men nå når denne datoen nærmer seg, så kommer tanker og dårlig samvittighet stadig mer påtrengende - så jeg lurer på å hoppe i det, i stedet for å ha "nedtelling".

Kommer nok til å angre når det er gjort, føle skyld osv, og det vil jeg helst slippe. For jeg VET jo inderst inne at det er det riktige. Er ikke så flink til å tenke med hodet, det er helst hjertet som tenker i denne situasjonen. Vil ikke vente til hunden er så dårlig at den ikke kan gå i det hele tatt, det er ikke godt hverken for hunden eller meg.

*Hyyyl* frustrert nå jeg..

Jeg skal ikke spekulere på hvorfor du vil avlive hunden din, stoler på at det er en riktig beslutning.

Hvis du er helt sikker og fortsatt har bestemt deg for tidspunkt - så er det selvsagt ingenting i veien for å ta noen telefoner rundt til veterinærer for å høre om noen kan komme hjem til deg. Hvorfor ikke la din lokale veterinær gjøre hunden din den siste tjenesten hjemme?

Lotta

[Tyson]

Ja, Lotta, du har kanskje rett i det - men da ligger minner om den døde hunden på netthinnen på reviret mitt, og som det følelsesmennesket jeg er, så kommer dette til å gjøre ting ille i ettertid..

Grunnen til at hunden avlives er forresten forkalkninger i rygg/kryss.

[Lotta]

Ja, Lotta, du har kanskje rett i det - men da ligger minner om den døde hunden på netthinnen på reviret mitt, og som det følelsesmennesket jeg er, så kommer dette til å gjøre ting ille i ettertid..

Grunnen til at hunden avlives er forresten forkalkninger i rygg/kryss.

Det går selvsagt ikke an å diskutere følelsene den enkelte av oss har noen gang. Det vi kan diskutere er valgene vi tar på bakgrunn av følelser og hvilke konsekvenser disse valgene får for oss selv og dem som er avhengige av oss.

Dersom hunden din er ukomfortabel og misliker veterinærkontoret så mener jeg at dine følelser i saken er langt mindre viktige enn hundens siste stund på jorden.

I det lange løp er jeg også helt overbevist om at en hundeeier vil ha mindre kvaler i ettertid hvis h*n gjør det som er best for hunden sin, denne aller siste gangen h*n skal gjøre noe for den i det hele tatt, framfor å sitte igjen med bildet av en livredd kompis som kunne fått slippe den siste turen til veterinæren.

Jeg vet hva som er viktigst for meg - og det er IKKE egne følelser! Jeg vet også hva som hadde gitt meg de aller verste bildene på netthinnen, og det ville ikke vært å se min gamle, syke venn sovne inn fredelig i sin egen seng, det ville vært av en livredd og ulykkelig hund som måtte lide unødig for at mine følelser skulle "skånes"...

Men, it´s not my choice to make.

Lotta

[Tyson]

Ja, Lotta, du har rett i det!

[ida]

Da vi tok livet av Bimbo bedlington var det hos vetrinær. Han ble syk om kvelden og neste morgen reiste vi til dyrlegen med ham. Jeg skjønte nok at det var alvor, for jeg tok med begge barna. Vi hadde nettopp flyttet dit, så det var et nytt veterinærkontor for oss alle sammen.

Etter en liten stund fikk vi et eget rom å vente på sammen med hunden. Det viste seg at han hadde en stor kreftsvulst som ville kvele ham, hvis han ikke ble operert. Han var tretten og et halvt år, så det ville uansett bare være å utsette det hele. Avgjørelsen ble tatt der og da av oss alle, igrunnen, så vi fikk tatt et sørgelig farvel mens han sovnet inn og så gråt vi oss hjem på T-banen med halsbåndet og lenka, men ingen hund...

I ettertid ser vi på dette som en opplevelse som selvfølgelig var trist, men likevel en del av det å ha hund. Barna og jeg opplevde det sammen og hele den sommeren var det en arm som fort la seg om den av oss som tok til tårene fordi noe minnet om Bimbo, eller tankene bare kom. Så oppi alt det triste blir man jo som menneske også styrket av å gå gjennom denne typen sorg. Iallfall sålenge du vet at det er det beste for hunden.

Altså tror jeg ikke det nødvendigvis spiller så stor rolle hvor det skjer, men at du vet at du har tatt den riktige avgjørelsen og er der for hunden din mens den sovner for siste gang!

[Renate A]

Ingen av mine dyr har eller kommer til å bli avlivet annet sted enn hjemme, har dyrlege som gjør det uten ekstra kostnad.

Men det er viktig at vi gjør det som vi føler er rett for hunden og deg selv, det er ikke alle eiere som orker å være med hunden til the bitter end (bedre å gjøre det hos vetrinæren hvor de slipper å være med inn) og mange klarer ikke å gjøre det i hjemmet sitt (får dårlig minner i hjemmet)

[JailyTina]

Når tiden kommer for at min Mikey må forlate oss vil det foregå hjemme.

Da Ella (forrige hunden min) måtte avlives skjedde det på veterinær kontor. Dette var fordi at hun var sjuk og ble brått dårligere. Derfor ble det aldri noen sjanse til å la henne dø hjemme..

[Guest Belgerpia]

Hei Tyson!

Jeg har nettopp vært igjennom det samme, med en hund som hadde kun ett sted i verden han virkelig hatet, venterommet hos veterinær....... Jeg lovte han for mange mange år siden at når tiden rant ut skulle han få sovne inn hjemme........

Tiden rant ut så altfor fort og for tre måneder siden fikk han ende sine dager i armene mine på stuegulvet takket være en fantastisk veterinær som kom hjem til oss og gjorde det hele til en relativt fin opplevelse tross alt..

Jeg trodde som deg at jeg kom til å se den døde hunden for meg lenge, men det har jeg ikke gjort, tross at jeg kanskje var mer knyttet til denne hunden enn noen annen hund, jeg sliter mer med bildet jeg har på netthinnen av to andre hunder jeg har avlivet hos veterinæren......... De så jeg for meg på gulvet hos veterinæren hver gang jeg lukket øynene - det var grusomt. Jeg har ikke hatt sånne bilder av kjære Timo.........., og jeg føler meg samtidig trygg på at han fikk den rolige og verdige avslutningen en sånn hund fortjerner.

Så altså, min erfaring med hjemmebesøk er så positiv at jeg nok også for fremtiden vil velge dette for mine hunder.

Uansett så må du velge det som føles mest riktig for deg.

[Bluebitch]

Her var det mange fine svar Vi avlivet Boxer`n vår, hjemme, etter at han fikk hjerneblødning, for annen gang. Han fikk sovne inn, i kurven sin. Det føltes riktig, for oss, og trygt, for han.

Føler med deg!

[akela]

Jeg har prøvd alle variantene, og kan si dette:

Hos veterinær: Niks mer, annet enn i akutt/krisetilfeller. Du finner alltid en veterinær som er villig til å gjøre det et annet sted. Med en hund som din, som vil være mer "mentalt oppegående" enn en gammel hund sløvet av alder eller sykdom, vil nok få med seg litt mer - og jeg hadde funnet på noe annet, om mulig.

En annen hund fikk sovne inn i bilen utenfor hos veterinæren, den lå ved siden av kameraten sin. Gikk helt greit det også, bortsett fra dette: Selv om jeg hadde avtalt tid og satt av det, så dukket det opp et akuttilfelle, så det ble litt mer styr og påkjenning for meg - avtalen min ble utsatt, og jeg ble stresset av det. Forsinkelser er IKKE bra når man skal gjøre noe slikt, iallfall ikke når det er folk som kommer og går rundt en da og andre hunder.

Hjemme: Jeg opplevde dette første gang som tenåring, da en familiehund fikk sovne inn i kurven sin etter at dyrlegen vi kjente kom hjem til oss, tok en kaffe, snakket litt, og så bare satte seg hos hunden og ordnet det. Ingen bilder satt igjen, annet enn at gamlemor sovnet inn i sin egen kurv, som hun også ble begravet i.

Ute: Dro hjem til en veterinær en gang, han hadde hage, så da løp de andre hundene våre rundt der, mens den som skulle avlives satt på gresset hos oss og fikk godbiter - og den første sprøyten. Det ble veldig ålreit for alle, det var så langt fra en veterinærsituasjon som mulig, og den hyggelige dyrlegen pratet så vi ble sittende og prate også, og stemningen var så god som den kan være i en slik situasjon - og det gjør godt etterpå å vite at hunden aldri skjønte noe.

Jeg har også tatt med venners hunder inn til dyrlegen to ganger, når det har vært eiere som har visst på forhånd at de kom til å knekke sammen når det skulle skje. Da har vi gått en liten tur først alle sammen (var ikke akutt), det har vært hunder som har kjent meg godt, og så har jeg tatt med godis og gått inn til dyrlegen mens eier har ventet utenfor. Som Lotta sier: Hundens opplevelse av situasjonen er viktigst, og en eier som bryter sammen vil gjøre siste reisen litt verre - hunden vil oppfatte at eier er redd. Da kan man heller komme inn når hunden sover tungt, eller når den er borte. Men det MÅ være noen hunden er trygg på. Jeg manner meg opp og er der selv, det er siste tjenesten man kan gjøre dem.

Sjekk litt rundt, jeg er villig til å betale en god del ekstra for at dette skal skje på "min" måte som er best for hunden. Jeg valgte med en hund som bare kom til å bli dårligere og dårligere, å sette en dato. Og så sørge for at det var noe hyggelig som skjedde i dagene etterpå - at jeg reiste på besøk til venner som hadde et valpekull, avtalte en tur med venner med hunder. Slike ting.

[Aya]

Jeg skjønner veldig godt hva du er redd for og hvorfor, når det gjelder det å ha bilder på netthinnen og angre i ettertid. Jeg avlivde min 16 mnd gamle hund i fjor. Han kunne nok levd lenger, han kunne nok vært gjennom flere undersøkelser, men jeg ville ikke la det gå lenger og bestemte meg for at nå skulle han få slippe. Vi gjorde det hos veterinæren, og det var egentlig en fin opplevelse (bortsett fra at vet'en spurte om jeg ikke ville prøve å omplassere dyret istedet). Han var helt rolig, og sovnet inn i armene mine. Jeg var veldig redd for å få dårlig samvittighet og vonde minner, men det fikk jeg ikke. Jeg kjente at dette var det riktige å gjøre. Men neste gang jeg må gjennom denne tunge avgjørelsen vil jeg gjerne forsøke å få det gjort utenfor veterinærkontoret. Han er ikke redd for vet'en, men han stresser endel der inne. Lykke til, prøv flere veterinærer om du ikke finner en som er imøtekommende og villig til å komme ut.