Bestekompiser som leker. Noen tanker

[Lemen]

Sophus har en bestekompis, Rusken. De er henholdvis 4 og 5 år gamle, Rusken er eldst. De er begge kastrerte. De har kjent hverandre siden Sophus var valp. De er veldig glade i hverandre og leker utrolig fint sammen synes vi. Det eneste er at Sophus til tider forsøker å dominere, det får han ikke lov til. I og med at Rusken er eldst trodde vi lenge at det var han som var "sjefen". Likevel virker det på oss som at Sophus dominerer leken..? Tror vi.. På den andre siden hører Sophus etter når han får dempende signaler fra Rusken, dvs han slutter med lek, men setter raskt i gang igjen. Sophus kan blant annet stille seg helt opp Rusken (når han ligger på pause i lek), og bjeffer han rett i øret, Sophus kan også finne på å dra Rusken i halen.. alt for å få i gang lek.

Et eksempel på gutta som leker finner dere

(Filmet med digitalt kamera, mens vi venter på at grillmaten skal bli ferdig, derfor kommer det røykskyer seilende)

Hva synes dere om leken?

[Djervekvinnen]

Ja vi mennesker er flinke til å analysere og lure, men det er nok ikke så avansert som vi skal ha det til. Og så lenge de alltid har lekt bra sammen så er jo det bare flott. Syns de lekte bra jeg. Virket som den ene var litt mer innpåsliten enn den andre på en måte, men den andre er mer snill og kanskje ikke setter den andre på plass selv om den kanskje vil det iblandt, men heller bare godtar det..

Min hund er også den typen som er høyt og lavt på den andre, og skikkelig innpåsliten. Hun hadde også en bestevenn som vi traff regelmessig og lekte. Det var ritkignok en hannhund da (Buster), men de hadde liksom sitt lille system dem imellom, og ble den andre for voldsom, sa de ifra på sin måte. Ikke noe voldsomt. Det virket som de begge prøvde å dominere hverandre til tider. Men vi lot det bare holde på, så lenge det var ro og ikke noe bråk.

[akela]

Jeg syntes filmen stoppet der det mest interessante kunne begynt - nemlig hvordan de to ville forholdt seg til den "nye" hunden som dukket opp, det er kanskje da du ville sett litt om rollene de to i mellom?

Slik jeg ser filmen, så bedriver vel puddelfar litt sånn "hobbyegling" - tidsfordrivegling, sånn a la "se meg, reager da, ædda bædda", mens den andre virker relativt overbærende og med på det; den virker enten som en litt eldre hund, en litt mer overbærende, tålmodig kar som lar "villstyringen" holde på, kanskje også har moro av det.

Siden de begge er kastrert, så "mister" de jo det opprinnelige i dette - de er ikke så styrt av normale flokk/rang/drifter, kanskje, som to hannhunder ville vært ellers. Men det betyr jo også at de er jevnt matchet, siden endel kastrerte hannhunder får gjennomgå av andre. Så det må jo være et bra vennskap! Det viser jo to trygge hunder, litt ulike av natur kanskje, men som er trygge på HVERANDRE. Ikke noe er bedre enn det for hunder å ha, særlig "enehunder" som må forholde seg til mange nye ellers.

Min erfaring fra "damesiden" er at for eksempel min eldste hund bare blir snillere og snillere og mer tålmodig med "vennene" sine, og bare får lenger og lenger lunte jo tryggere hun er på omgangskretsen. Hun er ikke noe selvhevdende i leken lenger, hun LAR den andre "masekråka" som vi omgås mye, ordne og styre og "angripe". Men når det kommer til ting som skjer - så ser man hvor initiativet ligger, hvem som ordner opp, hvem "masekråka" tyr til når noe blir skummelt, hvem som også sier fra til "masekråka" om at nok er nok, og hvem som "masekråka" faktisk følger etter - i potesporene til - når noe skal utforskes.

Og det er DER du kanskje ser styrkeforholdet best, hvem som har mest å fare med. Det er ikke snakk om hvem som er "sjef" egentlig - det er, som man p.t. definerer lederskapsforhold innen flokk etc, hvem som den ANDRE hunden ønsker å følge, som inngir trygghet nok til at den BLIR en leder/anfører, og som er så og si retningsgivende.

Jeg har hannhund og tispe selv, og ALLE "vanlige" eiere eller folk jeg møter er ALLTID opptatt av hvem som er sjefen av dem! Men det er ikke noe lett spørsmål, og det spørs om det egentlig er noen - de lever to parallelle liv, er lojale til døden for hverandre og for meg, men ordner og styrer på finurlig vis ellers. Noen ganger er minsten en diktator, andre ganger den eldste hunden, men de er TRYGGE på hverandre uansett, og leker på de merkeligste måter - masse posisjonering og knurring og herjing. Men utad så tar de initiativ på forskjellige områder, har begge sine svakheter og styrker, og er nærmest umulige å finne ut av, så jeg tror det er "delt" egentlig.

[ida]

For meg så dette ut som en svært harmonisk liten lekestund i slow motion! Fibi og Solo leker i et helt annet tempo og høres til tider ut som de holder på å drepe hverandre, men det er jo bare tull! Dessuten vil Solo alltid være Fibis mamma, selvom hun kan finne seg i mye "dominering" eller bakholdsangrep, pinnestjeling eller andre grusomme forbrytelser, før hun sier fra!

[Havana]

Syns det ser ut som om de har det fint sammen. Sophus ser ut til å være mer pågående og aktiv, men han "gir" seg jo og legger seg på rygg innimellom. For meg ser det ut som om de har en grei balanse seg i mellom. Men det er vanskelig å si så mye om det, i og med at vi ikke får se hvordan Rusken reagerer når eller om han får nok. Noen av forskjellene i leken her går kanskje på rase også? Pudler kan være ganske spretne når de leker. De kan kanskje tilsynelatende virke mer dominante, uten at de nødvendigvis er det, fordi de rett og slett er mer "oppe i lufta" enn en rase som holder seg mer "på bakken"? (Bare en (litt klønete formulert) strøtanke og ingen påstand )

[Guest Snusmumrikk]

Det er ikke nødvendigvis sånn at den som er tøffest i lek er den dominerende. Som Akela beskriver kan man ofte se eldre, trygge hunder som det kan se ut som bare ligger å tar i mot av en voldsom ung jypling.

Jeg syns veldig ofte at folk jeg møter med aggressive hunder er veldig opptatt av at deres hunder er sjefen og at de automatisk mener den hunden som forholder seg rolig, går unna og demper på harde livet er underdanig. Det kan jo selvfølgelig også være det, men jeg har inntrykket at dominante hunder ikke har behov for å vise seg gjennom aggresjon eller "domminerende adferd". De er trygge på seg selv uten å måtte hevde seg. Nå var jo dette en aldrig så liten digresjon da, for ingen av hundene på filmen viste noen form for aggresjon. Jeg syns de lekte veldig fint jeg, men de er tydeligvis litt forskjellige typer (jeg kjenner veldig igjen hunden min i den rolige som trives med litt lek, men tar det forholdsvis rolig mens den andre (pudlen) småerter og prøver å dra han med seg). Hvis den roligste hunden syns det blir litt voldsomt med terginga til den andre kan det være lurt å la de leke mens dere går tur isteden for å stå stille. Jeg tror det er fint for hundene å ha en fast lekekamerat istedenfor (tillegg til) alle fremmede hunder de møter på veien, men ikke har noe forhold til.

Ellers klarer ikke jeg å si noe om hvem av dem som er leder etter den lille videosnutten der. Men spiller det noen rolle? Så lenge de trives sammen så syns jeg det er uvensentlig for oss å vite hvem som er ledern (bortsett fra ren nysgjerrighet ved å lære om hundenes språk da selvfølgelig). Det vet de helt sikkert seg i mellom - hvis det er en fast leder i det hele tatt da.

Ellers syns jeg leder er et veldig mye mer dekkende ord enn sjef.

[Sissi]

Syntes det ut som de hadde en god "dialog" seg imellom... sånn leker mine også, de er nå 3-4 år gammle.. og tispe og kastrat.

[Lemen]

Ja vi mennesker er flinke til å analysere og lure, men det er nok ikke så avansert som vi skal ha det til. Og så lenge de alltid har lekt bra sammen så er jo det bare flott. Syns de lekte bra jeg. Virket som den ene var litt mer innpåsliten enn den andre på en måte, men den andre er mer snill og kanskje ikke setter den andre på plass selv om den kanskje vil det iblandt, men heller bare godtar det..

Det viktigste er selvfølgelig at de leker og koser seg flott sammen, og det gjør de virkelig, noe vi tobente er veldig glade for. Men vi har lurt litt på dette med sjefsrolle/lederolle da, siden vi har to voksen hannhunder og de er veldig ulike hverandre både personlighet og lynne. Rusken er roligheten selv, mens Sophus er en ertekopp, og vil leke og ha oppmerksomhet hele tiden.

Jeg syntes filmen stoppet der det mest interessante kunne begynt - nemlig hvordan de to ville forholdt seg til den "nye" hunden som dukket opp, det er kanskje da du ville sett litt om rollene de to i mellom?

Lille frk Mellompuddel er "politi" og bestemmer når de har lekt nok, tror hun.. Som oftest stopper de leken et nanosekund, for så å fortsette, gjerne da med en kjeftende "politihund" i hælene, før de til slutt tar en pause.

Slik jeg ser filmen, så bedriver vel puddelfar litt sånn "hobbyegling" - tidsfordrivegling, sånn a la "se meg, reager da, ædda bædda", mens den andre virker relativt overbærende og med på det; den virker enten som en litt eldre hund, en litt mer overbærende, tålmodig kar som lar "villstyringen" holde på, kanskje også har moro av det.

Siden de begge er kastrert, så "mister" de jo det opprinnelige i dette - de er ikke så styrt av normale flokk/rang/drifter, kanskje, som to hannhunder ville vært ellers. Men det betyr jo også at de er jevnt matchet, siden endel kastrerte hannhunder får gjennomgå av andre. Så det må jo være et bra vennskap! Det viser jo to trygge hunder, litt ulike av natur kanskje, men som er trygge på HVERANDRE. Ikke noe er bedre enn det for hunder å ha, særlig "enehunder" som må forholde seg til mange nye ellers.

Jeg må le, for du beskriver puddelfar veldig godt.. Han er en ertekopp av rang, og holder faktisk på å døøøø om han ikke får oppmerksomhet av Rusken eller Lille frk Mellompuddel. Da innbyr han til leke på de rareste måter, river opp grass og viser til Rusken, biter han på haletuppen, henter leker, og ruller seg rundt mens han synger klagesang, mens Rusker og Lille Frk Mellompuddel ignorerer glatt.. De har et veldig godt vennskap, og vi ser det på mange andre måter også, ikke bare gjennom leken. De er utrolig glade i hverandre, og har det veldig fint sammen. Jeg er spesielt glad for dette vennskapet siden Sophus er en smule heftig og begeistret når det gjelder nye hunder, det er ikke alle som setter pris på hans lekestil, men heldigvis gjør Rusken og Lille Frk Mellompuddel det.

For meg så dette ut som en svært harmonisk liten lekestund i slow motion! Fibi og Solo leker i et helt annet tempo og høres til tider ut som de holder på å drepe hverandre, men det er jo bare tull!

De leker ganske lydløst faktisk, litt snerring og mye nysing. Bjeffingen kommer når de jager hverandre rundt, men da høres de mest ut som to mus, de har noen lyse kastratbjeff..

Noe av forskjellene i leken her går kanskje på rase også? Pudler kan være ganske spretne når de leker. De kan kanskje tilsynelatende virke mer dominante, uten at de nødvendigvis er det, fordi de rett og slett er mer "oppe i lufta" enn en rase som holder seg mer "på bakken"? (Bare en (litt klønete formulert) strøtanke og ingen påstand )

Du har helt rett Havana, pudler spretter og danser mer rundt "mer oppi lufta" enn mange andre raser jeg har møtt. Når Sohus leker med andre pudler foregår mye av leken på 2 ben, hvor de klasker poter og danser på bakbena. Og ikke minst jager hverandre rundt.

Ellers klarer ikke jeg å si noe om hvem av dem som er leder etter den lille videosnutten der. Men spiller det noen rolle? Så lenge de trives sammen så syns jeg det er uvensentlig for oss å vite hvem som er ledern (bortsett fra ren nysgjerrighet ved å lære om hundenes språk da selvfølgelig). Det vet de helt sikkert seg i mellom - hvis det er en fast leder i det hele tatt da.

Du har helt rett, det viktigste er at de leker som de gjør, ikke hvem som er sjefen.. men vi lurer fordet vi da..

Syntes det ut som de hadde en god "dialog" seg imellom... sånn leker mine også, de er nå 3-4 år gammle.. og tispe og kastrat.

De har en utrolig god dialog, til tross sine ulikheter. Ruskens eier og jeg kan sitte bare å glo og le av disse to tullingene, når de får raptuser, hopper og spretter, snerrer og nyser på hverandre.