Gå til innhold
Hundesonen.no

Huggorm


Anne

Recommended Posts

Har skrevet om det i dagboken til Aro, men det er ikke sikkert alle leser der så derfor legger jeg det her også:

Ja vi våknet til sol idag så da tenkte vi at vi skulle ta oss en tur i heien... Samboer er Tour de France frelst sa vi måtte også benytte oss av hviledagen der :wink: ... Vi tok med vann og reiste til "fjells". Da vi hadde gått ca 10 min stod Aro og snuste i en gresstue som var midt på stien. Plutselig peip han og skvatt bakover. Vi gikk for å sjekk med bange anelser, og vi fikk rett!! I tua lå det en lite huggorm Vi snudde straks og satte kursen mot bilen... Fikk i han huggormtablettene og reiste til dyrlegen... Her fikk han først to sprøyter i låret, og så fikk han sånn drypp (heter det ikke det da?)... Men den stakkers gutten likte seg ikke, og det kan jeg godt forstå. :D Først barberte de den ene labben og stakk den dingsen inn, men det funket ikke. Så måtte de prøve på den andre labben, her funket det heldig vis... Så lå han med dette dryppet i 40 min, pustet og peset og ville bare langet vekk. Men den gode gutten min var flink og lå å ventet med mor og far på gulvet... Så endelig kom dyrlegen å fjernet slangen slik at han kunne få gå ut :P Nå ligger han her på gulvet med hoven nese, og halve halsen ser ut som om den tilhører en st. berner Så nå må han ta det rolig i ca 10 dager, og ta tabletter...

Ikke slik vi hadde planlagt turen og dagen, men det gikk nå bra til slutt :mrgreen:

____________________________________________________________________

Jeg ble skikkelig redd, for på turen tilbake til blien, som tok ca 10 min, la han seg ned to ganger og gikk å brekte seg. Giften begynte fort å virke!!

Dyrlegen sa at det var mangen som gav hundene ormetablettene å reiset heim. Og så når hunden ble dårligere så var det ofte for sent... Ormetablettene er ikke motgift, de bare holder det litt i sjakk til en får hjelp hos dyrlegen... Det fins ikke motgift så derfor er det viktig å reise til dyrlegen, så tar de valget om de skal få noe vidrer behandling... Aro fikk kortison og antibiotika + det dryppet...

Så husk å dra til dyrlegen uansett!!!!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hva annet har dere gjort? Får han nok aktivisering? Hvor går grensen mellom at dette er et problem, og naturlig adferd? Det er normalt at en hannhund ikke går overens med andre hannhunder. Og at de kan stresse en del når det er løpetid i nærheten, og stikke på damejakt om de får muligheten. En del adferd blir fort forsterket om hunden ikke får nok eller riktig aktivisering. Og en del kan bli bedre med trening. Og så er det noen som har såppas sterk hormonell adferd at det er et problem som bare kan løses med å kastrere. Uten at jeg vet bakgrunnen din for hundetrening så ville jeg vurdert en time med en adferdsekspert for å vurdere hunden også, om han får riktig aktivitet, og om det er noe som evt. kan hjelpe.
    • Jeg har en hannhund på 3,5 år. Han var tidlig (1 år) veldig stresset,peip,sov ikke, dro seg ut av seler/åpnet dører for å stikke av, jokket på ting. Så han ble kjemisk kastrert da han var litt 14 måneder. Dette funket kjempe bra! Vi fikk en rolig hund, uten piping, stressing, sov om natten, stakk ikke av og sluttet å jokke. For 6 måneder siden valgte vi å ikke kjemisk kastrere han, for å sjekke hvordan han var i væremåte nå. Nå, 6 måneder etter er han superstresset, piper og ynker seg, og blitt yppete og hissig mot hannhunder, noe vi aldri har sett før! Han har også behybtå dominere leken. Han har pr nå ikke fått sjangs til å stikke av, men jeg stoler heller ikke på han. Væremåten er helt forandret.  Kommer dette av at vi sluttet med kjemisk tro? Burde vi bare bestille kastrering? Vet vi burde, og skal, snakke med veterinæren vår, men måtte bare lufte ting nå, høre om dere har hatt noen lignende tilfeller..?? Hilsen frustrert eier, og hund!
    • Går an å tørke av hunden, samt ha et teppe i sofaen feks. La hunden få velge selv om den vil ligge i sin egen seng, eller på sofaen med menneskene. Det er vel det minste man kan gjøre for denne skapningen som er i vårt fangenskap, totalt prisgitt oss.. så mye trist hundehold.
    • Takk for innspill, men jeg tror hunden min kommer til å ha et fullverdig og helt fint liv selv om den ikke får være i sofaen når den er våt og skitten. Jeg ville heller ikke latt en et barn som nettopp hadde rullet seg i gjørme eller bæsjet på seg sette seg rett ned i sofaen i stua (da bør jeg kanskje heller aldri ha barn?). Jeg tror at en hund som får ligge i sin egen seng i stua, midt i mellom alle menneskene den er glad i, har det veldig fint og føler seg som en del av flokken. 
    • De menneskelige medlemmene forventes å gjøre det etterhvert, ja.. som er hele poenget her.. ser ikke ut til at du forstår hva jeg skriver. Jeg orker ikke å gjenta meg selv, de som evner å reflektere over dette får gjøre det. At du ikke ser noen grunn til at hunden får et dårligere liv av å nektes å oppholde seg i sofaen sammen med familien sin er triste greier.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...