Gå til innhold
Hundesonen.no

Klikkertrening


IM

Recommended Posts

Även när jag väntar på att huvudet är helt vridet så blir effekten samma. Så fort jag börjar prata så vänder han tillbaka huvudet så dels kommer klicket på vägen tillbaka och dels så är jag osäker på om han lyssnar på vad jag säger så att han lär sig ordet.

Nå har jeg kommet et stykke uti boken fra Canis, og har forstått det sånn;

Du MÅ ha rett timing. I ditt tilfelle skal du klikke IDET han har hodet vridd. Da gjør det ikke noe om han vrir hode tilbake før han får godbiten. Så lenge du har rett timing, så skjønner han det.

Hvordan går det forresten??

Men dere.

På eksemplene i boka så har de bare trenet økter på 3-5 minutter hver dag. Synes det er litt lite jeg da.

Kan man ikke ta flere økter i løpet av dagen??

Er forresten kjempemoro, og vi er meldt på klikkerkurs første helgen i mars ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 57
  • Created
  • Siste svar

Jag är för tillfället väldigt upptagen så det har inte blivit så överdrivet mycket mer träning. Jag har försökt lite till och tyckte till slut att han fattade att han skulle vrida när jag sa ordet och inte annars.

Om jag ber honom göra det bara en gång, alltså inte i samband med träning så är det väl 50/50 om han gör det eller inte. Eller rättare sagt, väntar jag tillräckligt länge med en godbit i handen så kommer han att göra det. Men han kan lika gärna prova sitt och ligg först innan han vrider på huvudet.

Så där är det faktiskt med nästan allt jag har lärt honom. Det känns inte som om han fattar att han ska lyssna på vad jag säger.

Det finns bara ett kommando som fungerar felfritt, och det är sitt. Det gör han alltid, även om han ofta är väääääldigt långsam. Sen finns det kommandot "varsågod", det fungerar jättekonstigt.

För t.ex. så säger jag det efter han fått av sig kopplet och ska få lov att gå in i huset. Ibland så rusar han in så fort jag säger varsågod, men ibland kan han bara sitta där och fortsätta vänta och jag måste säga det kanske tre ggr, eller ibland visa med handen att han får gå in...verkar inte vara någon Einstein jag har fått tag på precis.

Eller så är det kanske jag som borde gå till en talpedagog istället.... :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I dag har jeg brukt klikkertrening for første gang ute på tur! Ville forsterke at han gikk pent i båndet. Det tok han meget raskt, og det ble en veldig behagelig tur (gikk jo litt løs å da...) men.. Da vi kom ned fra skogen igjen og jeg tok på båndet, syntes jeg at han gjorde det så bra med å gå pent, at jeg utvidet litt det jeg var ute etter. Nå skulle han gå pent ved siden av meg.

Willy er blitt fort klikkerklok, og tok det på et par forsøk. Forsterket det fler ganger, før jeg la på kommandoen "på plass" som jeg har forsøkt å lære han tidligere. Kom så langt før jeg kom hjem, at hvis han gikk foran meg og jeg sa "på plass" helvendte han, jogget bort og rundt meg og gikk på venstre siden av meg.

Men så! Jeg klikket jo, og et kvart sekund etter klikket, hopper han opp å biter etter hånden min. Han vil jo ha godbiten, men jeg har jo ikke hentet den fra lomma engang!

Det er "greit nok" at han gjør det med meg, for jeg vet at han ikke biter og blir ikke redd, men det er en stygg uvane.

Synes det er litt vanskelig i denne situasjonen. Jeg har jo alt klikket for noe jeg syntes var bra, og da må jeg jo forsterke, men rett før forsterkingen "biter" han! Kan jo ikke kjefte, eller si nei, da for da blir jo klikket negativt!

Hjelp!

Er skikkelig i villrede her. Han er så superdupergal etter godt, og setter sammenhengen klikker-godt, at jeg rekker ikke være like rask.

Han tar heller ikke godbiten noe pent, men hvordan skal jeg øve på det? Holde en godbit foran han, gi han den og klikke hvis han tar den pent, men lukke hånda slik at han ikke får den, hvis han glefser etter den?

Det er jo noe vanskelig for 9 utav 10 ganger får han tak i godbiten!

PS: nileser i boka!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men så! Jeg klikket jo, og et kvart sekund etter klikket, hopper han opp å biter etter hånden min. Han vil jo ha godbiten, men jeg har jo ikke hentet den fra lomma engang!

Det er "greit nok" at han gjør det med meg, for jeg vet at han ikke biter og blir ikke redd, men det er en stygg uvane.

Synes det er litt vanskelig i denne situasjonen. Jeg har jo alt klikket for noe jeg syntes var bra, og da må jeg jo forsterke, men rett før forsterkingen "biter" han! Kan jo ikke kjefte, eller si nei, da for da blir jo klikket negativt!

Hjelp!

Før ble det sagt at ingenting etter klikket betydde noe. Men man har nå funnet ut at det som skjer mellom klikket og når hunden får godbiten også forsterkes! Det jeg ville gjort, er å klikke for at han går fint. Når han hopper opp for å ta godbiten ville jeg stoppet helt opp, og ventet til han roet seg, og så gitt godbiten. Da forsterker du også at han ble rolig. Du har nok lest at man skal gi godbiten med en gang etter at du har klikket, uavhengig av hunden gjør. Men på klikkerkurs ville du lært å vente dersom hunden ble helt turbo. Klikk og vent til han er rolig (selv om dette tar opptil flere sekunder). Det pleier ikke å ta lang tid før de forstår at de ikke får godbiten før de er rolig, og da vil han forholde seg rolig selv etter klikket. Jeg gjør det samme når jeg trener frivillige atferd hos mine hunder, som f.eks sitt og dekk. Dersom jeg klikket for en sitt, og hunden reiser seg for å få godbiten, så venter jeg med å ta frem godbiten til hunden setter seg igjen(frivillig!). Da får du både belønnet at hunden satt seg + at den ble sittende.

Han tar heller ikke godbiten noe pent, men hvordan skal jeg øve på det? Holde en godbit foran han, gi han den og klikke hvis han tar den pent, men lukke hånda slik at han ikke får den, hvis han glefser etter den?

Det er jo noe vanskelig for 9 utav 10 ganger får han tak i godbiten!

Jeg ville gjort noenlunde det samme som du allerede gjør. Legg en godbit i hånden, og begynn med å holde den litt fra hodet hans, slik at du har bedre tid til å reagere dersom han kaster seg over den. Dersom han prøver å glefse den til seg, så lukker du fort hånden og tar hånden bak ryggen. Når han har roet seg tar du den frem igjen. Og han får kun godbiten dersom han tar den rolig

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Brukar ni använda någon grej när ni ska avsluta träningen också?

För min hund går runt och prövar runt vad vi precis lärt honom i flera minuter efter att jag lagt ifrån mig klickern och godbitarna.

Jeg sitter meg alltid ned på bakken og koser med henne. Da tilbyr hun ikke atferder. Når jeg avslutter en treningsøkt gjør jeg det tydelig at treningen er over, f.eks ved å ta på båndet hennes, gå inn og begynne med noe annet, gi henne vann etc.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Får ni era hundar att lyda lika bra även när ni inte har klickern och godbitarna med er???

Någon skrev här innan att man borde lära om alla kommandona igen om man ska börja med klickerträning. Eftersom Caesar ganska ofta sätter sig väldigt långsamt så tänkte jag att det kan vara en bra sak att prova. Å det var ju ingen jättesvår grej att lära in och han satte sig ganska fort när vi tränade.

Men sen så fort jag lägger undan klickern och godbitarna och han inser att dem är borta. Ja då går han tillbaka till sitt vanliga långsamma jag.

Å jag får en känsla av att så kommer det bli med klicker. Man kan få en lydig och bra hund, och man kan lära in vissa saker snabbt. Men utan godbitar så funkar lydigheten sådär...

Har jag rätt eller är det något i träningen som borde ändras?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...