Gå til innhold
Hundesonen.no

Klikkertrening


IM

Recommended Posts

Även när jag väntar på att huvudet är helt vridet så blir effekten samma. Så fort jag börjar prata så vänder han tillbaka huvudet så dels kommer klicket på vägen tillbaka och dels så är jag osäker på om han lyssnar på vad jag säger så att han lär sig ordet.

Nå har jeg kommet et stykke uti boken fra Canis, og har forstått det sånn;

Du MÅ ha rett timing. I ditt tilfelle skal du klikke IDET han har hodet vridd. Da gjør det ikke noe om han vrir hode tilbake før han får godbiten. Så lenge du har rett timing, så skjønner han det.

Hvordan går det forresten??

Men dere.

På eksemplene i boka så har de bare trenet økter på 3-5 minutter hver dag. Synes det er litt lite jeg da.

Kan man ikke ta flere økter i løpet av dagen??

Er forresten kjempemoro, og vi er meldt på klikkerkurs første helgen i mars ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 57
  • Created
  • Siste svar

Jag är för tillfället väldigt upptagen så det har inte blivit så överdrivet mycket mer träning. Jag har försökt lite till och tyckte till slut att han fattade att han skulle vrida när jag sa ordet och inte annars.

Om jag ber honom göra det bara en gång, alltså inte i samband med träning så är det väl 50/50 om han gör det eller inte. Eller rättare sagt, väntar jag tillräckligt länge med en godbit i handen så kommer han att göra det. Men han kan lika gärna prova sitt och ligg först innan han vrider på huvudet.

Så där är det faktiskt med nästan allt jag har lärt honom. Det känns inte som om han fattar att han ska lyssna på vad jag säger.

Det finns bara ett kommando som fungerar felfritt, och det är sitt. Det gör han alltid, även om han ofta är väääääldigt långsam. Sen finns det kommandot "varsågod", det fungerar jättekonstigt.

För t.ex. så säger jag det efter han fått av sig kopplet och ska få lov att gå in i huset. Ibland så rusar han in så fort jag säger varsågod, men ibland kan han bara sitta där och fortsätta vänta och jag måste säga det kanske tre ggr, eller ibland visa med handen att han får gå in...verkar inte vara någon Einstein jag har fått tag på precis.

Eller så är det kanske jag som borde gå till en talpedagog istället.... :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I dag har jeg brukt klikkertrening for første gang ute på tur! Ville forsterke at han gikk pent i båndet. Det tok han meget raskt, og det ble en veldig behagelig tur (gikk jo litt løs å da...) men.. Da vi kom ned fra skogen igjen og jeg tok på båndet, syntes jeg at han gjorde det så bra med å gå pent, at jeg utvidet litt det jeg var ute etter. Nå skulle han gå pent ved siden av meg.

Willy er blitt fort klikkerklok, og tok det på et par forsøk. Forsterket det fler ganger, før jeg la på kommandoen "på plass" som jeg har forsøkt å lære han tidligere. Kom så langt før jeg kom hjem, at hvis han gikk foran meg og jeg sa "på plass" helvendte han, jogget bort og rundt meg og gikk på venstre siden av meg.

Men så! Jeg klikket jo, og et kvart sekund etter klikket, hopper han opp å biter etter hånden min. Han vil jo ha godbiten, men jeg har jo ikke hentet den fra lomma engang!

Det er "greit nok" at han gjør det med meg, for jeg vet at han ikke biter og blir ikke redd, men det er en stygg uvane.

Synes det er litt vanskelig i denne situasjonen. Jeg har jo alt klikket for noe jeg syntes var bra, og da må jeg jo forsterke, men rett før forsterkingen "biter" han! Kan jo ikke kjefte, eller si nei, da for da blir jo klikket negativt!

Hjelp!

Er skikkelig i villrede her. Han er så superdupergal etter godt, og setter sammenhengen klikker-godt, at jeg rekker ikke være like rask.

Han tar heller ikke godbiten noe pent, men hvordan skal jeg øve på det? Holde en godbit foran han, gi han den og klikke hvis han tar den pent, men lukke hånda slik at han ikke får den, hvis han glefser etter den?

Det er jo noe vanskelig for 9 utav 10 ganger får han tak i godbiten!

PS: nileser i boka!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men så! Jeg klikket jo, og et kvart sekund etter klikket, hopper han opp å biter etter hånden min. Han vil jo ha godbiten, men jeg har jo ikke hentet den fra lomma engang!

Det er "greit nok" at han gjør det med meg, for jeg vet at han ikke biter og blir ikke redd, men det er en stygg uvane.

Synes det er litt vanskelig i denne situasjonen. Jeg har jo alt klikket for noe jeg syntes var bra, og da må jeg jo forsterke, men rett før forsterkingen "biter" han! Kan jo ikke kjefte, eller si nei, da for da blir jo klikket negativt!

Hjelp!

Før ble det sagt at ingenting etter klikket betydde noe. Men man har nå funnet ut at det som skjer mellom klikket og når hunden får godbiten også forsterkes! Det jeg ville gjort, er å klikke for at han går fint. Når han hopper opp for å ta godbiten ville jeg stoppet helt opp, og ventet til han roet seg, og så gitt godbiten. Da forsterker du også at han ble rolig. Du har nok lest at man skal gi godbiten med en gang etter at du har klikket, uavhengig av hunden gjør. Men på klikkerkurs ville du lært å vente dersom hunden ble helt turbo. Klikk og vent til han er rolig (selv om dette tar opptil flere sekunder). Det pleier ikke å ta lang tid før de forstår at de ikke får godbiten før de er rolig, og da vil han forholde seg rolig selv etter klikket. Jeg gjør det samme når jeg trener frivillige atferd hos mine hunder, som f.eks sitt og dekk. Dersom jeg klikket for en sitt, og hunden reiser seg for å få godbiten, så venter jeg med å ta frem godbiten til hunden setter seg igjen(frivillig!). Da får du både belønnet at hunden satt seg + at den ble sittende.

Han tar heller ikke godbiten noe pent, men hvordan skal jeg øve på det? Holde en godbit foran han, gi han den og klikke hvis han tar den pent, men lukke hånda slik at han ikke får den, hvis han glefser etter den?

Det er jo noe vanskelig for 9 utav 10 ganger får han tak i godbiten!

Jeg ville gjort noenlunde det samme som du allerede gjør. Legg en godbit i hånden, og begynn med å holde den litt fra hodet hans, slik at du har bedre tid til å reagere dersom han kaster seg over den. Dersom han prøver å glefse den til seg, så lukker du fort hånden og tar hånden bak ryggen. Når han har roet seg tar du den frem igjen. Og han får kun godbiten dersom han tar den rolig

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Brukar ni använda någon grej när ni ska avsluta träningen också?

För min hund går runt och prövar runt vad vi precis lärt honom i flera minuter efter att jag lagt ifrån mig klickern och godbitarna.

Jeg sitter meg alltid ned på bakken og koser med henne. Da tilbyr hun ikke atferder. Når jeg avslutter en treningsøkt gjør jeg det tydelig at treningen er over, f.eks ved å ta på båndet hennes, gå inn og begynne med noe annet, gi henne vann etc.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Får ni era hundar att lyda lika bra även när ni inte har klickern och godbitarna med er???

Någon skrev här innan att man borde lära om alla kommandona igen om man ska börja med klickerträning. Eftersom Caesar ganska ofta sätter sig väldigt långsamt så tänkte jag att det kan vara en bra sak att prova. Å det var ju ingen jättesvår grej att lära in och han satte sig ganska fort när vi tränade.

Men sen så fort jag lägger undan klickern och godbitarna och han inser att dem är borta. Ja då går han tillbaka till sitt vanliga långsamma jag.

Å jag får en känsla av att så kommer det bli med klicker. Man kan få en lydig och bra hund, och man kan lära in vissa saker snabbt. Men utan godbitar så funkar lydigheten sådär...

Har jag rätt eller är det något i träningen som borde ändras?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Haha, kattejaging er nok ekstremt krevende. Men jeg var impornert over Grisha Stewart som fikk en jack russel til å ikke jage ekorn ved bruk av BAT (behaviour adjustment training, egentlig et litt teit navn på en metode siden mye trening er nettopp for å justere adferd, men det er nå det det heter). 
    • Han har helt rett! Når de er over 10 får de lov å gjøre som de vil! (I min bok)
    • Det er vanskelig å akseptere at de begynner å bli gamle. Det er mye mer vi kan gjøre for hundene nå enn de gjorde før i tiden, selv om jeg også synes det er urimelig å holde dem i live "så lenge som mulig" for egen del. Men så lenge vi faktisk kan lette livene deres i alderdommen så gjør vi jo helst det. Jeg antar at hun er fulgt opp og sjekket hos dyrlege siden hun går på rimadyl. Jeg er usikker på om det kan (eller bør) kombineres med librela eller andre smertestillende mot forkalkninger, så sjekk det. De siste årene hadde jeg månedlig fysioterapi for hundene, og kan anbefale det. En hundefysio kom hjem til oss og masserte og behandlet stivheter i kroppen, og hundene var betydelig bedre av det. 13 år er en anstendig alder, og jeg tenker nok at uansett alder så er det nok dessverre på tide å innstille seg på at hun ikke kommer til å leve evig.  
    • Hei. Registrerte meg nettopp. Har alltid hatt mine egne meninger om hundehold. Nå begynner min kjære Lady (13 år gammel Border Collie) å tydelig vise tegn på at hu er gammel. Hu har alltid hatt fri tilgang til tørrfor (og vann seff) - ok hu er litt feit - men å begynne å måle opp ting nå? nei. Hu skal ha fri tilgang som alltid. Prøver så godt jeg kan å ordne slik at hu skal ha det bra - vi sitter en plass i naturen - jeg får hu til å ligge / bli - også hiver jeg diverse godbiter (markies) ut over et område som hu går og snuser og leter opp. Hu har gått på "Rimadyl" i et par år (ettersom jeg har forstått så skal dette hjelpe på forkalkninger i ryggsøylen + at de skal være mildt smertestillende (?) I gamle dager var hu en atlet. Endeløs energi. Nå når jeg skal prøve å gå en tur så "stopper hu meg" - hu går foran - og ser på meg, ser tilbake - hvis jeg snur meg så springer hu rett hjem - tydelig at hu vil bare hjem og ligge uttafor døra (bor på gård) så jeg sitter der og liksom bare bekymrer meg. I know - gammel hund. Men jeg vil at hu skal ha det bra - så lenge som overhodet mulig - Jeg jobber ikke - det er bare meg og hu. Jeg synger alltid en sang om morgenene - "God morgen, god morgen lille golli klump - osv" (I know pretty cringe) hu digger det - kos og hale som går. Hu har vært min love - ikke bare for de siste årene - alltid. Orker ikke tanken på at hu skal dø. Fokk det. Det virker som hu har det greit om natta - men noen ganger er det slikking / pesing - som om hu stresser med noe eller har det vondt (og det er vondt å høre på). Noen netter er det helt stille. Ok. I know. Hvis hu lider så skal hu selvfølgelig få slippe, men vi tar ikke livet av våre gamle bare fordi de plutselig må i rullestol eller blir demente. Hu var med på en hel runde disc golf i dag - men måtte hjelpe hu opp fra et dillete område (hu satte seg fast, klarte ikke å komme seg opp) - egentlig så fatter jeg ikke helt hvorfor i helsiken jeg lager denne posten. Er som regel uenig med de fleste. Men hvis noen har noen ideer / gode forslag så hallelujah.
    • Min første.. er noe som hører med i en dagbok, og i dag er det Edes første diare som er tema -_- Stakkars gutt. Han har vært så snill og god gutt så lenge nå, han fortjener ikke det der. Så snill og god at han valgte gå på badet og ha diare der mens jeg sov. Like a sir.  For å alltid se på den lyse siden av ting, å slippe vaske sofa og tepper og sånt er gull. Dette kunne vært meget verre. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...