Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunden min er borte


Tonjehelen1@hotmail.com

Recommended Posts

Babyen min er forsvunnet.

Jeg har en meget spesiel hund. Han er en blanding av beagle og Basenji. Desverre har det vært ett problem med han hele tiden. Han stikker så fort han har en sjangs.

Så 10 desember forsvant han i skogen ved missbergtoppen i Eidsvoll. Ber dere som bor i området Eidsvoll mot Hurdal og toten om å se etter han for meg.

Vi er selvfølgelig dypt ulykkelige over at vi ikke klarer å finne prinsen vår. Jeg er redd han har omkommet i skogen, da han forsvant med ett 4 meter langt tau etter seg. Min mann er hellig overbevist om at noen har han inne hos seg.

Jegerne i området sier han ikke er der han forsvant hverken død eller levende fordi har søkt etter han med hund.

Takk for at dere ville lese

post-1777-1167105069_thumb.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Basenji og beagle? Ja det var sannelig den optimale "stikk av" blandingen - jaktlyst så det holder.

Jeg vet ikke så veldig mye om beagler, men desto mer om basenjier. Nå vet jeg ikke hvor mye "basenji adferd" blandingen din har, men kan fortelle en del om hva som skjer når basenjier stikker av.

For det første vedr tauet - tauet er neppe det største problemet - blir de sittende fast pga tauet, så gnager de av det kjapt og greit. Da er det derimot verre med halsbåndet. Hvis det sitter veldig stramt, klarer de ikke å sno seg ut av det skulle de bli sittende fast.

Problemet med hunder når de stikker av, er ofte at de blir veldig redde - helt umulige å få tak i. Basenjier har også tilleggsfaktoren at de veldig fort blir "ville" hvis de er uten menneskekontakt over tid. Selv når de endelig blir fanget, så blir de ikke "tamme" igjen. De er veldig flinke til å klare seg selv vedr mat, men dette med kulda er nok et langt verre problem. Basenjier som har stukket av i kalde landlige strøk, har ofte søkt til uthus, låver etc. Der bor de i skjul og menneskene som bor der, ser dem som oftest ikke i det hele tatt. De stjeler gjerne mat de finner, og er det et sted hvor de feks setter ut mat til katten, så er det absolutt gratismåltid for en sulten og kald liten bisk. Når man vet hvor basenjien holder til, setter man opp en hundefelle (vet ikke om vi har slike her i Norge) med åte, for å få fanget dem. De er ofte så menneskesky at det nytter ikke å fange dem på annen måte.

Man kan selvfølgelig også prøve å ha med en annen hund og håpe at den bortkomne søker til den, men med basenjier har man sjeldent hell med den varianten - de blir så sinnsykt skye når de er på rømmen.

Dere får ha lykke til, og som sagt, kanskje sjekk opp gårder etc i tilfelle den har søkt ly i slike steder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Basenji og beagle? Ja det var sannelig den optimale "stikk av" blandingen - jaktlyst så det holder.

Jeg vet ikke så veldig mye om beagler, men desto mer om basenjier. Nå vet jeg ikke hvor mye "basenji adferd" blandingen din har, men kan fortelle en del om hva som skjer når basenjier stikker av.

For det første vedr tauet - tauet er neppe det største problemet - blir de sittende fast pga tauet, så gnager de av det kjapt og greit. Da er det derimot verre med halsbåndet. Hvis det sitter veldig stramt, klarer de ikke å sno seg ut av det skulle de bli sittende fast.

Problemet med hunder når de stikker av, er ofte at de blir veldig redde - helt umulige å få tak i. Basenjier har også tilleggsfaktoren at de veldig fort blir "ville" hvis de er uten menneskekontakt over tid. Selv når de endelig blir fanget, så blir de ikke "tamme" igjen. De er veldig flinke til å klare seg selv vedr mat, men dette med kulda er nok et langt verre problem. Basenjier som har stukket av i kalde landlige strøk, har ofte søkt til uthus, låver etc. Der bor de i skjul og menneskene som bor der, ser dem som oftest ikke i det hele tatt. De stjeler gjerne mat de finner, og er det et sted hvor de feks setter ut mat til katten, så er det absolutt gratismåltid for en sulten og kald liten bisk. Når man vet hvor basenjien holder til, setter man opp en hundefelle (vet ikke om vi har slike her i Norge) med åte, for å få fanget dem. De er ofte så menneskesky at det nytter ikke å fange dem på annen måte.

Man kan selvfølgelig også prøve å ha med en annen hund og håpe at den bortkomne søker til den, men med basenjier har man sjeldent hell med den varianten - de blir så sinnsykt skye når de er på rømmen.

Dere får ha lykke til, og som sagt, kanskje sjekk opp gårder etc i tilfelle den har søkt ly i slike steder.

Tusen takk for tilbakemelding

Tarzan er mest Beagle i utseende. Men han har mange Basenjitrekk. Først og fremst... han hater kulde. Den siste tiden har vi vært nødt til å lempe han ut for at han skal tisse. Han sover under dyna vår, bak i knehasene mine. Da har han det meget bra. Er det fyr i ovenen, ligger han der og har vi ikke fyret opp før ut på dagen setter han seg forran ovnen å uler. Han piper mye når han er missfornøyd med noe.

Hans faste plass er oppå sofaen, hvor han speider ut av vinduet mesteparten av dagen.

Det som vel ikke er så typisk basenji er at han er vanvittig menneskeglad. Mener å ha lest at basenji er litt resserverte over for fremmende. Men meget hengivende innad i familien? Tarzan han er glad i alt. Mennesker, hunder, sauer og ellers alt som rører på seg.

Spurte matmor om hun hadde planer om flere slike blandinger. Men det hadde visst blitt noen rare kombinasjoner ut av søsknene til Tarzan. Vi har nå vært veldig fornøyde med han. Og når jeg en gang får større barn. Så skal jeg ha en basenji. Tror det er vanvittig flotte hunder. Mulig jeg tar feil, men jeg har inntrykk av at basenjien fortjener å være babyen i familien?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som vel ikke er så typisk basenji er at han er vanvittig menneskeglad. Mener å ha lest at basenji er litt resserverte over for fremmende. Men meget hengivende innad i familien? Tarzan han er glad i alt. Mennesker, hunder, sauer og ellers alt som rører på seg.

Da er det kanskje håp om at han dukker opp hos noen, og ikke blir helt forvillet som de renrasede basenjiene har en tendens til. Det må være så fælt å ikke vite hva som har skjedd med bisken ens..

Jo, mange basenjier kan være svært reserverte - og kan t.o.m. være regelrett agressive - overfor fremmede. Dette er veldig gitt av hva slags linjer de kommer fra - man har "snille" basenjier og "slemme" basenjier - og de er født slik! Får man en basenji av "slem type" (jeg setter det i gåseøyne, selvfølgelig er de ikke slemme eller snille - de er bare basenjier med variererende grad av primitivitet - de er jo urhunder) så kan man være verdensmester i hundetrening, men man får dem ikke til å bli "snille" av den grunn - det er genetisk forårsaket i basenjien.

Nei, basenjier skal ikke være babyen i familien, de skal være "katten" i familien.. Jeg anbefaler aldri basenji til noen (hvilket jeg fint kan gjøre for jeg er ikke basenji-oppdretter), det er så mange av dem som blir avlivet i ung alder pga adferdsproblemer, eller stikker av og blir påkjørt etc. Og det skyldes alltid tror jeg, at folk ikke helt vet hva slags hund de har fått, når de får basenji. Man ser bare den vakre hunden i liten hendig størrelse og med et søtt skrukketryne, uvitende om hva slags primitivt vesen som skjuler seg bak de sjarmerende rynkene.

Uansett - jeg håper dere får Tarzan hjem, eller ihvertfall finner ut hva som har skjedd med han. Det er jo en veldig dårlig årstid for han å være på vift i.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke funnet han. Har laget flere plakater i dag og skal kjøre rundt på gårdene å spørre etter han i morgen. Vi har vært å sjekket stedet han forsvant i dag. Men jakka mi ligger fortsatt urørt og beinet hans oppå. Så han har ikke vært tilbake der i alle fall.

Tror jo ikke jeg får hjem hunden min i live nå etter så lang tid. Men vil jo gjerne vite hva som har skjedd med han. Heldigvis er ha ID merket. Så om noen en gang kommer over han vil vi jo få beskjed

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvis det er gjennomtenkt og du kan argumentere godt for det, så kan det jo være greit. Men du skulle vært ganske erfaren med hund og hatt bruk og konkrete planer å vise til hvis jeg skulle vurdert det som oppdretter.
    • Er det negativt å spørre en oppdretter om en kan kjøpe to valper fra samme kull? Virker jeg useriøs da sånn at oppdrtteren ikke velger meg i det hele tatt? Og ja vet om littermate syndrom.
    • Jeg personlig ville ikke kastet pinne/leker da det er en aktivitet som får opp stressnivået veldig og er en mindre smart måte å slite ut valpen på. Prøv å heller å gjemme en leke som hun må søke etter.  Pinner kan dessuten være skadelig.  Får hun mental trening i tillegg til fysisk mosjon?  Edit: får hun dekket behovet for tygging? 
    • Du sier ingenting om hvor mye aktivitet hun faktisk får. 12 uker gamle begynner de jo å bli ganske aktive. Har dere begynt på valpekurs? Jokkingen og gravingen sier for meg at det er for lite aktivitet, selv om det kan være reaksjon på for mye også. Uansett ville jeg avbrutt adferden og gjort noen øvelser eller avledet på annen måte. Det samme med biting. Ha tilgjengelig ting det er lov å bite i, og avled med dette. Kjefting, straff eller å holde over snuten vil ikke hjelpe. Hvis hun klør i tennene kan det hjelpe å vri opp en tauknute eller tøyfille i vann og legge i fryseren, og så gi den for å tygge på ,det lindrer kløe i tennene. Det viktigste er nok aktivisering, men at det er gode pauser mellom. Allerede tenker jeg at hun bør ha en ok tur i løpet av dagen, få oppdage verden litt, og litt hodearbeid i form av triks eller hverdagslydighet, både underveis på turen, og innimellom hjemme. Korte økter. Selv om det er "valpeoppførsel" betyr ikke det at vi skal godta det og ikke gjøre noe med det. Bruk avledning, leker, lær inn alternative kommandoer, og avbryt eller forebygge adferd du ikke vil ha. Har dere akkurat kommet inn fra en lang tur og du vet hun er sliten og hun begynner å styre, gjør noen rolige øvelser, og øv på å legge seg å slappe av.
    • Jeg har en golden retriever valp som er 12 uker gammel. Hun gjør meg litt bekymret. Jeg er redd for at ho er veldig over eller understimulert men jeg klarer ikke å finne ut om det er for mye eller for lite aktiviserende av ho. Den siste uka har ho begynt å bli mye mer urolig, hun klarer ikke å finne roen lenger og er derfor mye våken og får ikke den søvnen en valp skal ha. Ho har også begynt å Jokke veldig mye, noe vi prøver å ignore til hun er ferdig. Energien er også veldig høy og ho er veldig gira stort sett hele tiden. Ho har også begynt å bjeffe veldig mye og bjeffer egentlig på alt og ingenting. Sammen med dette er det jo også biting, men jeg syntes ikke det virker som vanlig valpebiting. Ho angriper oss nesten, og klarer ikke å stoppe om vi sier nei, om vi går eller om vi holder ho over munnen. Jeg har også lest noe om graving og det har det blitt litt mindre av hos ho men ho har ikke stoppet med det enda. I stad var vi ute for å prøve å få energien over på noe annet ved å kaste pinne, noe ho liker å gjøre. Jeg hadde også med godbiter men det eneste hun ville var å bite meg i beina. Grunnen til at jeg er usikker er fordi mye av dette er valpeoppførsel og jeg syntes det er vanskelig å skille hundeoppførsel og valpeoppførsel. Er det noen som vet om dette er normalt og som kan gi oss noen råd om hvordan vi skal håndtere det på best mulig måte? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...