Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunden min er borte


Tonjehelen1@hotmail.com

Recommended Posts

Babyen min er forsvunnet.

Jeg har en meget spesiel hund. Han er en blanding av beagle og Basenji. Desverre har det vært ett problem med han hele tiden. Han stikker så fort han har en sjangs.

Så 10 desember forsvant han i skogen ved missbergtoppen i Eidsvoll. Ber dere som bor i området Eidsvoll mot Hurdal og toten om å se etter han for meg.

Vi er selvfølgelig dypt ulykkelige over at vi ikke klarer å finne prinsen vår. Jeg er redd han har omkommet i skogen, da han forsvant med ett 4 meter langt tau etter seg. Min mann er hellig overbevist om at noen har han inne hos seg.

Jegerne i området sier han ikke er der han forsvant hverken død eller levende fordi har søkt etter han med hund.

Takk for at dere ville lese

post-1777-1167105069_thumb.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Basenji og beagle? Ja det var sannelig den optimale "stikk av" blandingen - jaktlyst så det holder.

Jeg vet ikke så veldig mye om beagler, men desto mer om basenjier. Nå vet jeg ikke hvor mye "basenji adferd" blandingen din har, men kan fortelle en del om hva som skjer når basenjier stikker av.

For det første vedr tauet - tauet er neppe det største problemet - blir de sittende fast pga tauet, så gnager de av det kjapt og greit. Da er det derimot verre med halsbåndet. Hvis det sitter veldig stramt, klarer de ikke å sno seg ut av det skulle de bli sittende fast.

Problemet med hunder når de stikker av, er ofte at de blir veldig redde - helt umulige å få tak i. Basenjier har også tilleggsfaktoren at de veldig fort blir "ville" hvis de er uten menneskekontakt over tid. Selv når de endelig blir fanget, så blir de ikke "tamme" igjen. De er veldig flinke til å klare seg selv vedr mat, men dette med kulda er nok et langt verre problem. Basenjier som har stukket av i kalde landlige strøk, har ofte søkt til uthus, låver etc. Der bor de i skjul og menneskene som bor der, ser dem som oftest ikke i det hele tatt. De stjeler gjerne mat de finner, og er det et sted hvor de feks setter ut mat til katten, så er det absolutt gratismåltid for en sulten og kald liten bisk. Når man vet hvor basenjien holder til, setter man opp en hundefelle (vet ikke om vi har slike her i Norge) med åte, for å få fanget dem. De er ofte så menneskesky at det nytter ikke å fange dem på annen måte.

Man kan selvfølgelig også prøve å ha med en annen hund og håpe at den bortkomne søker til den, men med basenjier har man sjeldent hell med den varianten - de blir så sinnsykt skye når de er på rømmen.

Dere får ha lykke til, og som sagt, kanskje sjekk opp gårder etc i tilfelle den har søkt ly i slike steder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Basenji og beagle? Ja det var sannelig den optimale "stikk av" blandingen - jaktlyst så det holder.

Jeg vet ikke så veldig mye om beagler, men desto mer om basenjier. Nå vet jeg ikke hvor mye "basenji adferd" blandingen din har, men kan fortelle en del om hva som skjer når basenjier stikker av.

For det første vedr tauet - tauet er neppe det største problemet - blir de sittende fast pga tauet, så gnager de av det kjapt og greit. Da er det derimot verre med halsbåndet. Hvis det sitter veldig stramt, klarer de ikke å sno seg ut av det skulle de bli sittende fast.

Problemet med hunder når de stikker av, er ofte at de blir veldig redde - helt umulige å få tak i. Basenjier har også tilleggsfaktoren at de veldig fort blir "ville" hvis de er uten menneskekontakt over tid. Selv når de endelig blir fanget, så blir de ikke "tamme" igjen. De er veldig flinke til å klare seg selv vedr mat, men dette med kulda er nok et langt verre problem. Basenjier som har stukket av i kalde landlige strøk, har ofte søkt til uthus, låver etc. Der bor de i skjul og menneskene som bor der, ser dem som oftest ikke i det hele tatt. De stjeler gjerne mat de finner, og er det et sted hvor de feks setter ut mat til katten, så er det absolutt gratismåltid for en sulten og kald liten bisk. Når man vet hvor basenjien holder til, setter man opp en hundefelle (vet ikke om vi har slike her i Norge) med åte, for å få fanget dem. De er ofte så menneskesky at det nytter ikke å fange dem på annen måte.

Man kan selvfølgelig også prøve å ha med en annen hund og håpe at den bortkomne søker til den, men med basenjier har man sjeldent hell med den varianten - de blir så sinnsykt skye når de er på rømmen.

Dere får ha lykke til, og som sagt, kanskje sjekk opp gårder etc i tilfelle den har søkt ly i slike steder.

Tusen takk for tilbakemelding

Tarzan er mest Beagle i utseende. Men han har mange Basenjitrekk. Først og fremst... han hater kulde. Den siste tiden har vi vært nødt til å lempe han ut for at han skal tisse. Han sover under dyna vår, bak i knehasene mine. Da har han det meget bra. Er det fyr i ovenen, ligger han der og har vi ikke fyret opp før ut på dagen setter han seg forran ovnen å uler. Han piper mye når han er missfornøyd med noe.

Hans faste plass er oppå sofaen, hvor han speider ut av vinduet mesteparten av dagen.

Det som vel ikke er så typisk basenji er at han er vanvittig menneskeglad. Mener å ha lest at basenji er litt resserverte over for fremmende. Men meget hengivende innad i familien? Tarzan han er glad i alt. Mennesker, hunder, sauer og ellers alt som rører på seg.

Spurte matmor om hun hadde planer om flere slike blandinger. Men det hadde visst blitt noen rare kombinasjoner ut av søsknene til Tarzan. Vi har nå vært veldig fornøyde med han. Og når jeg en gang får større barn. Så skal jeg ha en basenji. Tror det er vanvittig flotte hunder. Mulig jeg tar feil, men jeg har inntrykk av at basenjien fortjener å være babyen i familien?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som vel ikke er så typisk basenji er at han er vanvittig menneskeglad. Mener å ha lest at basenji er litt resserverte over for fremmende. Men meget hengivende innad i familien? Tarzan han er glad i alt. Mennesker, hunder, sauer og ellers alt som rører på seg.

Da er det kanskje håp om at han dukker opp hos noen, og ikke blir helt forvillet som de renrasede basenjiene har en tendens til. Det må være så fælt å ikke vite hva som har skjedd med bisken ens..

Jo, mange basenjier kan være svært reserverte - og kan t.o.m. være regelrett agressive - overfor fremmede. Dette er veldig gitt av hva slags linjer de kommer fra - man har "snille" basenjier og "slemme" basenjier - og de er født slik! Får man en basenji av "slem type" (jeg setter det i gåseøyne, selvfølgelig er de ikke slemme eller snille - de er bare basenjier med variererende grad av primitivitet - de er jo urhunder) så kan man være verdensmester i hundetrening, men man får dem ikke til å bli "snille" av den grunn - det er genetisk forårsaket i basenjien.

Nei, basenjier skal ikke være babyen i familien, de skal være "katten" i familien.. Jeg anbefaler aldri basenji til noen (hvilket jeg fint kan gjøre for jeg er ikke basenji-oppdretter), det er så mange av dem som blir avlivet i ung alder pga adferdsproblemer, eller stikker av og blir påkjørt etc. Og det skyldes alltid tror jeg, at folk ikke helt vet hva slags hund de har fått, når de får basenji. Man ser bare den vakre hunden i liten hendig størrelse og med et søtt skrukketryne, uvitende om hva slags primitivt vesen som skjuler seg bak de sjarmerende rynkene.

Uansett - jeg håper dere får Tarzan hjem, eller ihvertfall finner ut hva som har skjedd med han. Det er jo en veldig dårlig årstid for han å være på vift i.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke funnet han. Har laget flere plakater i dag og skal kjøre rundt på gårdene å spørre etter han i morgen. Vi har vært å sjekket stedet han forsvant i dag. Men jakka mi ligger fortsatt urørt og beinet hans oppå. Så han har ikke vært tilbake der i alle fall.

Tror jo ikke jeg får hjem hunden min i live nå etter så lang tid. Men vil jo gjerne vite hva som har skjedd med han. Heldigvis er ha ID merket. Så om noen en gang kommer over han vil vi jo få beskjed

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...