Gå til innhold
Hundesonen.no

En liten julefortelling fra skogen "vår"!


ida

Recommended Posts

I går var Ane og jeg på tur i skogen imellom grøtspising og klokkeklang! Vi satt langt inni skogen og tok oss en liten pause med "frisk" luft, da det plutselig sto en liten vofse sånn halvveis bak et tre litt borte på stien.

Hun kom veldig nølende nærmere og sa med hele seg at hun nok hadde gått seg vill og ikke visste hvor hun var eller hvor mamman hennes var blitt av! Det var en bitteliten dachsefrøken (veldig lik Vesla!) som heldigvis hadde brikke med telefonnummer på halsbåndet! Ane ringte og det var en svært lettet mamma i andre enden som fortalte at Lucy hadde fått los ved Østmarkskapellet og blitt aldeles bortevekk for en time siden! :unsure:

Etter å ha fløytet og ropt i en halvtime, hadde de gått til bilen, i håp om at Lucy hadde funnet veien dit.

Det var bare det at bilen sto på Grønnmo og vi fant henne langt fra hovedløypa i stikk motsatt retning! Lucy hadde nok fått litt panikk da hun "kom til seg selv" og glemt at hun bare kunne sette nesa i bakken og lukte seg tilbake! Hun fikk låne båndet til Solo, så hun ikke skulle finne på å vandre avgårde fra oss, mens vi gikk den timen (!) det tok å komme inn på blåløypa igjen. Der bandt jeg begge våre i Fibis bånd. De er vant til å gå i hønseklo, så det gikk greit.

Vel en halvtime nedover blåløypa, møtte vi en matfar som var utrolig glad for å møte lille Lucy som var like hel og bare litt full av godbiter. (Eh...)

Det var nok den beste julegaven vi har gitt noen i år! :rolleyes:

Tenk om vi ikke hadde gått akkurat den turen, tenk om vi ikke hadde sett at denne hunden hadde gått seg vill, tenk om hun ikke hadde hatt nummerbrikke på halsbåndet, tenk om...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror bare vi gjorde det alle andre ville gjort, jeg... Det spesielle var jo at det skjedde på julaften og at vi var akkurat der på den lille stien langt inni skogen akkurat da hun kom... Vi fikk jo en god opplevelse av det, vi også, så det var like mye den lille strihåra frøkna som ga oss noe!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg personlig ville ikke kastet pinne/leker da det er en aktivitet som får opp stressnivået veldig og er en mindre smart måte å slite ut valpen på. Prøv å heller å gjemme en leke som hun må søke etter.  Pinner kan dessuten være skadelig.  Får hun mental trening i tillegg til fysisk mosjon?  Edit: får hun dekket behovet for tygging? 
    • Du sier ingenting om hvor mye aktivitet hun faktisk får. 12 uker gamle begynner de jo å bli ganske aktive. Har dere begynt på valpekurs? Jokkingen og gravingen sier for meg at det er for lite aktivitet, selv om det kan være reaksjon på for mye også. Uansett ville jeg avbrutt adferden og gjort noen øvelser eller avledet på annen måte. Det samme med biting. Ha tilgjengelig ting det er lov å bite i, og avled med dette. Kjefting, straff eller å holde over snuten vil ikke hjelpe. Hvis hun klør i tennene kan det hjelpe å vri opp en tauknute eller tøyfille i vann og legge i fryseren, og så gi den for å tygge på ,det lindrer kløe i tennene. Det viktigste er nok aktivisering, men at det er gode pauser mellom. Allerede tenker jeg at hun bør ha en ok tur i løpet av dagen, få oppdage verden litt, og litt hodearbeid i form av triks eller hverdagslydighet, både underveis på turen, og innimellom hjemme. Korte økter. Selv om det er "valpeoppførsel" betyr ikke det at vi skal godta det og ikke gjøre noe med det. Bruk avledning, leker, lær inn alternative kommandoer, og avbryt eller forebygge adferd du ikke vil ha. Har dere akkurat kommet inn fra en lang tur og du vet hun er sliten og hun begynner å styre, gjør noen rolige øvelser, og øv på å legge seg å slappe av.
    • Jeg har en golden retriever valp som er 12 uker gammel. Hun gjør meg litt bekymret. Jeg er redd for at ho er veldig over eller understimulert men jeg klarer ikke å finne ut om det er for mye eller for lite aktiviserende av ho. Den siste uka har ho begynt å bli mye mer urolig, hun klarer ikke å finne roen lenger og er derfor mye våken og får ikke den søvnen en valp skal ha. Ho har også begynt å Jokke veldig mye, noe vi prøver å ignore til hun er ferdig. Energien er også veldig høy og ho er veldig gira stort sett hele tiden. Ho har også begynt å bjeffe veldig mye og bjeffer egentlig på alt og ingenting. Sammen med dette er det jo også biting, men jeg syntes ikke det virker som vanlig valpebiting. Ho angriper oss nesten, og klarer ikke å stoppe om vi sier nei, om vi går eller om vi holder ho over munnen. Jeg har også lest noe om graving og det har det blitt litt mindre av hos ho men ho har ikke stoppet med det enda. I stad var vi ute for å prøve å få energien over på noe annet ved å kaste pinne, noe ho liker å gjøre. Jeg hadde også med godbiter men det eneste hun ville var å bite meg i beina. Grunnen til at jeg er usikker er fordi mye av dette er valpeoppførsel og jeg syntes det er vanskelig å skille hundeoppførsel og valpeoppførsel. Er det noen som vet om dette er normalt og som kan gi oss noen råd om hvordan vi skal håndtere det på best mulig måte? 
    • Takk for svar.
    • Tusen takk for veldige hjelpsomme og nyttige tilbakemeldinger  - Skal sjekke med advokat. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...