Gå til innhold
Hundesonen.no

En liten julefortelling fra skogen "vår"!


ida

Recommended Posts

I går var Ane og jeg på tur i skogen imellom grøtspising og klokkeklang! Vi satt langt inni skogen og tok oss en liten pause med "frisk" luft, da det plutselig sto en liten vofse sånn halvveis bak et tre litt borte på stien.

Hun kom veldig nølende nærmere og sa med hele seg at hun nok hadde gått seg vill og ikke visste hvor hun var eller hvor mamman hennes var blitt av! Det var en bitteliten dachsefrøken (veldig lik Vesla!) som heldigvis hadde brikke med telefonnummer på halsbåndet! Ane ringte og det var en svært lettet mamma i andre enden som fortalte at Lucy hadde fått los ved Østmarkskapellet og blitt aldeles bortevekk for en time siden! :unsure:

Etter å ha fløytet og ropt i en halvtime, hadde de gått til bilen, i håp om at Lucy hadde funnet veien dit.

Det var bare det at bilen sto på Grønnmo og vi fant henne langt fra hovedløypa i stikk motsatt retning! Lucy hadde nok fått litt panikk da hun "kom til seg selv" og glemt at hun bare kunne sette nesa i bakken og lukte seg tilbake! Hun fikk låne båndet til Solo, så hun ikke skulle finne på å vandre avgårde fra oss, mens vi gikk den timen (!) det tok å komme inn på blåløypa igjen. Der bandt jeg begge våre i Fibis bånd. De er vant til å gå i hønseklo, så det gikk greit.

Vel en halvtime nedover blåløypa, møtte vi en matfar som var utrolig glad for å møte lille Lucy som var like hel og bare litt full av godbiter. (Eh...)

Det var nok den beste julegaven vi har gitt noen i år! :rolleyes:

Tenk om vi ikke hadde gått akkurat den turen, tenk om vi ikke hadde sett at denne hunden hadde gått seg vill, tenk om hun ikke hadde hatt nummerbrikke på halsbåndet, tenk om...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror bare vi gjorde det alle andre ville gjort, jeg... Det spesielle var jo at det skjedde på julaften og at vi var akkurat der på den lille stien langt inni skogen akkurat da hun kom... Vi fikk jo en god opplevelse av det, vi også, så det var like mye den lille strihåra frøkna som ga oss noe!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...