Gå til innhold
Hundesonen.no

Potesokk over natten?


Guest Christine

Recommended Posts

Guest Christine
Skrevet

Heisann!

Satt her og hørte litt på musikk ista, og idet jeg ser bort på Milo så jeg at han slikket poten sin intens. Det er jo vanlig, men når jeg begynte å tenke på gårsdagen så gikk jeg bort til han.. I går våknet jeg midt på natten av at han gnafset og slikket intens på akuratt den poten også.

Poten var bløt, og den så litt klissete ut...Trakk foten en del tilbake når jeg tok den til meg. Skilte tredeputene litt, og på siden av en av de, så var det et lite og ekkelt sår.. Er egentlig veldig vanskelig å beskrive akuratt hvordan det så ut..

Ba han gå ned fra senga mi, og når han passerte hjørnet, så jeg at han var litt stiv på den foten.

Pussig nok så satt jeg netopp å leste i en blogg om en hund, som også slikket poten sin intens, og som også var stokk stiv. Det var våteksem så nå ble jeg litt bekymra her ;)

Tok på han sokk ,for det er jo ikke bra at han slikekr/gnafser så mye på såret sitt..

Potesokken skal iallefall være på i natt, siden da sover jeg jo, og dermed vet jeg ikke hva han bedriver. Men i morgen og sånn, når vi skal på tur, bør sokken være på da også?

Har teipet til med sportstape, men siden potesokken går opp til hasen når han strekker ut leddet, så sklir potesokken sakte av når han bøyer den. Noen som har tips til hvordan jeg kan feste potesokken bedre?

Blir glad for svar. ;)

God jul forresten!

Edit: Etter litt googling, og en nøye gransking av såret så ser det ut som om det er våteksem..Han har det ubehagelig nå, og jeg er usikker på om hva jeg kan gjøre

Hva kan jeg egentlig gjøre før vi drar til veterinær(gjelder å finne ut hvilken veterinær som har åpent i morgen da) Eller, tar jeg grundig feil når jeg tror at våteksem er ille, og når jeg tror det må behandles fort?

Håper noen gidder å ta seg tid til å svare på alle spørsmålene!

Skrevet

Hvis det er ganske lite så er det ikke vits å skynte seg til dyrlegen. Du bør behandle det fort med å passe på at det holder seg tørt, hvis ikke sprer det seg.

Det er viktig at du holder labben tørr og klipper vekk pelsen rundt såret slik at det kommer luft til.

Jeg ville hatt på potesokken ute på tur ja, hvis ikke er det viktig og tørke labbene godt når du kommer inn.

Leonbergeren min hadde våteksem hver høst på brystet og bak på lårene, da snauet jeg pelsen rundt sårene helt, renset med sårmiddel og tok på potetmel eller brukte hårføneren på kaldluft for å få tørket det litt.

Kan ikke huske dyrlegen gjorde noe annet enn å klippe pels rundt og rense de gangene jeg gikk der før jeg fant ut at å klippe og rense kunne jeg fint gjøre selv.

Skrevet

Lurt å holde det tørt så det ikke sprer seg. Altså han må ikke få tilgang til å slikke. har du en krage liggende? Det beste er å klippe/barbere vekk all pelsen på poten og ikke ha på potesokk slik at den får bra nok luft. Men da betyr det at han da kanskje må ha på seg "lampeskjerm" for ikke å røre det.

Jeg pleier å klippe all pels og vaske godt med god gammeldags grønnsåpe, også føne med hårføner.

Jeg ville sett det ann noen dager og hvis det blir verre bør du kanskje ta en tur til veterinær og få noe kortison tabletter og apolarsalve f.eks.

Ps: Våteksem ser ofte mye verre ut enn det det er. nemlig fordi det er vått og veskende og vi eiere har litt lett for å koble dette til at det ser ut som betente brannskader o.l.

Bare følg med på det så du ser om det blir verre og hold det tørt.

Guest Christine
Skrevet

Tusen Tak for svar! ;)

Var litt desperat i går ja, fikk ikke sove før ejg hadde gjort mitt :wub:

Snakka en del med Labbis på msn i går(tusen Takk!) og fikk roet meg ned...

Er nok en stoor hønemor.. :P

Hadde på sokk i natt, og i dag så fikk jeg låne skjermen til veninna mi sin hund... :D

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...