Gå til innhold
Hundesonen.no

Angrep beste forsvar?


Vala

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har for tiden tatt til meg en katt som trenger midlertidig hjem. Jeg har hatt så mange katter, som har hatt så forskjellige utgangspunkt i livet (villkatter osv.), men har aldri opplevd en katt som faktisk angriper??!

Den angriper ikke mine to katter- og pelsen holder jeg laaaaangt vekke fra den, ellers ville den vel gått i fistel ;)

Jeg antar jo at den er utrygg og redd, men altså, alle andre katter jeg har hatt ville ha gjemt seg vekk hvis den var så utrygg. Denne hopper altså frem og angriper. Den angriper videre bare mennesker og ikke de andre kattene (hvis en ser bort ifra lunsjen den hadde seg i akvariet til datteren min da ;) ).Nå har jeg to katter fra før og en pels.

Nå må jeg si, at jeg har hatt denne katten i mindre enn en uke-en uke først i morgen. Og på denne tiden har den utviklet seg. Altså, den tar kontakt når den ønsker, men da mest utenfor det rommet den har fått "tildelt". I det rommet, så er den egentlig monsterkatten deLuxe!

For å oppklare, jeg lurer egentlig ikke på noen råd osv. Men er mest interessert i denne oppførselen han utviser. En slik oppførsel av pelsen min ville nesten sikkert ført til en avlivning. Men så kan jo en hund gjøre mer skade enn katter. Men allikevel...

Har dere vært borti noe sånt før?

Vala

EDiT: Må legge til at denne katten har vært innekatt i hele sitt liv. Den har visstnok møtt en kattunge tidligere. Når den møtte kattene hos meg første gangen, så var den i fistel over disse vesenene. Men nå (i korte møter), så er den utrolig nysgjerrig og følger etter... ;))

Skrevet

Hehehe... Jeg har en hunnkatt som tror hun er en hund (virker det som). Hun tåler virkelig ikke andre katter, og alarmen går hver gang en hannkatt i området tusler rundt på tomta. Da skrikes, hyles, hveses og knurres det så det høres på mils avstand, og det høres ut som det stakkars dyret holder på å dø.

Hun stikker helst av da, men hun er vel så artig at andre katter ikke klarer å motstå fristelsen å følge etter. :rolleyes:

Når hun ikke har noe valg, så venner hun seg fort til andre katter i huset. Hadde henne med på tur (lar henne ikke være her alene i flere døgn) til et hus med en voksen katt og to kattunger i, da ble det leven, gitt! Jeg tror vel ikke hun er virkelig redd, hun virker bare skikkelig sur. Det blir flere katter i hus etterhvert, så hun får bare finne seg i det! :icon_redface:

Hunder, derimot... De er artige dyr, som man bare MÅ erte, særlig hunder som faktisk ikke er sånn voldsomt vennlig innstilt. <_<

  • 2 weeks later...
Skrevet

Mm, de er noen merkelige dyr til tider *ler*

Siden sist har denne katten nærmest perforert høyrearmen min. Bare fordi jeg ikke var helt opptatt med å kose med ham, men skulle plukke noe opp fra gulvet... Littegrann slitsomt faktisk. Fordi jeg blir litt engstelig for om han kommer til å sitte i ansiktet mitt plutselig en dag.. :whistle:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er ikke snakk om en av rasene som er overrepresentert. Det er ingen gentest eller test utenom individuel allergi testing for dette. Som sagt har ingen av besteforeldrene, søsknene og ingen av foreldrene det. Så for meg er det vanskelig å si om det er arvelig eller ikke. Derfor er det vanskelig å si at jeg burde ha vist at hunden ville utvikle denne sykdommen. Takk for tipset, jeg skal kontakte dem for råd.
    • Jeg kjenner ikke sykdommen nok til å vite, men om den er arvelig så kommer det jo an på om det er noe man burde visst om eller testet for. Jeg vil anbefale deg å kontakte NKK om dette, de har advokater med kunnskap om kjøp og salg av hund og konflikter rundt det.  Hundehelse.no sier: "Tilstanden er arvelig. Raser som er predisponert er Shar-Pei, Labrador retriver, Golden retriver, Dalmatiner, Boxer, Boston terrier, Fox terrier, Skotsk terrier, West Highland White terrier, Lhasa Apso og Shih Tzu. Tilstanden oppdages som regel når hunden er mellom 6 måneder og 3 år gammel."  
    • Hei! Jeg trenger råd angående en situasjon jeg befinner meg i nå. Jeg solgte en hund (1 år gammel) for 2,5 år siden. Hunden ble sjekket av veterinær før flytting. Jeg mottok nå en melding om at eieren har avlivet hunden på grunn av alvorlig atopisk dermatitt. De krever pengene tilbake for hunden, som ble solgt for 7000 kr. Problemet jeg har med dette er at hunden først begynte å utvikle symptomer 1,5 år etter at den forlot meg, ifølge veterinærjournalene, og verken foreldrene eller søsknene er berørt. Uten noen bevis i det hele tatt har veterinæren skrevet i alle journalene at den er "arvelig". Hva ville du gjort i denne situasjonen? Selv om jeg ikke er imot å refundere dem, synes jeg det faller inn under den generelle risikoen ved å eie et dyr. De kontaktet meg ikke på noe tidspunkt da hunden fikk symptomer for å tilby meg å kjøpe den tilbake.
    • Jeg håper jo at folk som velger å ta med hundene sine på Oslo Dog Show har trygge hunder som takler omgivelsene der. Hvis du er ute etter å vite mer om rasen så anbefaler jeg å kontakte raseklubben eller oppdrettere av rasen.
    • Chodsky Pes virka så rolige på Oslo Dog Show.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...