Gå til innhold
Hundesonen.no

"Schäferrumpe"


Nirm

Recommended Posts

Skrevet

Hva er egentlig "schäferrumpe"? Noen som kan gi en god forklaring på hva det er?

Har det noe tilknytning til analkjertlene, eller er det cyster som vokser innover i kroppen? Eller noe annet?

Skrevet

Schäferrumpe er betegnelse på at utstillingsschäfere ofte har svært lavt kryss. Rumpa er omtrent i bakken, bakbeina er for skråstilte og korte. For enkelte hunder har dette ført til vanskeligheter med å hoppe opp på høyder - noe de normalt ikke skal ha noe problem med i og med at det er en brukshundrase.

Edit: GLEM det! Jeg har misforstått da man ofte omtaler den lave rumpa til schäferen som schäferrumpe. Jeg stusset litt etterpå og når jeg søkte fant jeg dette: http://www.trondheim-dyrehospital.no/artik...chäferrumpe.htm

Skrevet

En Schäfer jeg kjenner godt har dette.. Det er bra i perioder, før det bygger seg opp igjen. Hun hadde utbrudd en gang jeg hadde henne, jeg visste jo at hun hadde dette, men ikke at det var så ille! Vi var ute på tur og plutselig så jeg at det rant blodvann fra rompa hennes og nedover pelsen. Hun er av den skikkelig langhårs typen så du kan jo tenke deg hvordan pelsen så ut.. *grøss* Jeg fikk litt sånn små panikk, heldigvis var vi nesten hjemme da det skjedde så jeg bare fikk henne inn og la henne ned og fikk sett på det. Ringte litt sånn halvhysterisk til eieren hennes :P

Det som skjer er at det danner seg væskefylte hulrom i huden som så finner seg vei ut til overflaten for å tømme seg, dette er ganske så betent og aua for hunden. De eneste medisinene som funker på denne hunden er så sterke for nyrene hennes, så hun kan ikke gå på de.

Hun blir smurt med Aloe Vera hver dag, noe som ser ut som det hjelper og holder de værste utbruddene unna.

Håper ikke Vida har fått dette?

Skrevet
Det som skjer er at det danner seg væskefylte hulrom i huden som så finner seg vei ut til overflaten for å tømme seg, dette er ganske så betent og aua for hunden. De eneste medisinene som funker på denne hunden er så sterke for nyrene hennes, så hun kan ikke gå på de.

Fistel kalles det vell på fagspråket. Sår som blir dannet innenfra og ut, ofte i forbindlese med tarm. Væske inni tarmen er ganske sterkt og ett hull i tarmveggen gjør at innholde bare fortsetter å "svi" seg en vei ut...

*grøsser*

Skrevet
Håper ikke Vida har fått dette?

Nei. Hun har "bare" hatt problemer med analkjertlene, så hu fikk de fjerna denne uka her. Og da kom jeg bare å tenke på om mye problemer med de kunne kanskje foråsake schäferrumpe...

Men kan slike ting vokse innover i kroppen og? Eller vokser de alltid ut?

Skrevet
Fistel kalles det vell på fagspråket. Sår som blir dannet innenfra og ut, ofte i forbindlese med tarm. Væske inni tarmen er ganske sterkt og ett hull i tarmveggen gjør at innholde bare fortsetter å "svi" seg en vei ut...

*grøsser*

Jepp, det heter fistel på fint! :P Og ja det er bare å grøsse seg i vei for det ER grusomt (og) ekkelt...

Nei. Hun har "bare" hatt problemer med analkjertlene, så hu fikk de fjerna denne uka her. Og da kom jeg bare å tenke på om mye problemer med de kunne kanskje foråsake schäferrumpe...

Men kan slike ting vokse innover i kroppen og? Eller vokser de alltid ut?

Jeg trooor ikke de vokser innover, men det vet jeg ikke. Jeg har bare hørt om at de vokser utover ihvertfall, lurer på om det er en av kroppens finulige finesser som gjør at det kommer ut og tømmes på huden.. Håper virkelig at Vida ikke utvilker dette, for Wachita plages endel med det... :P *mumler noen stygge banneord om dårlig avl og ødelegge en flott rase* :P

Skrevet

Eh folkens.. snakker vi ikke "bare" om betente analkjertler her? *Går snart i fistel i frustrasjon" :P

Skrevet
Eh folkens.. snakker vi ikke "bare" om betente analkjertler her? *Går snart i fistel i frustrasjon" :P

Vi snakker om begge deler. Vidaen har "bare" betente analkjertler, mens eieren lurte på hva schäferrumpe egentlig var :P For det er så mye rart som sies om det...

Skrevet
Vi snakker om begge deler. Vidaen har "bare" betente analkjertler, mens eieren lurte på hva schäferrumpe egentlig var :P For det er så mye rart som sies om det...

På "folkemunne" er schäferrumpe og betente analkjertler det samme.

Skrevet
På "folkemunne" er schäferrumpe og betente analkjertler det samme.

:P Analkjertlene ligger da inni, ikke rundt anus...! Hvordan i all verden kan det være det samme da? Fistlene ligger jo rundt anus.. Wachita har også noen helt oppe i/på siden av halefestet...

Skrevet
På "folkemunne" er schäferrumpe og betente analkjertler det samme.

Det tror jeg kommer av at analkjertler som sprikker danner fistler. Fistler har mange årsaker!

Schaferrumpe er ikke når analkjertler danner fistler. Fistler kan også oppstå etter operasjoner som blir angrepet av f.eks hvite.Stafylokokker. Da er det innfeksjon innvendig som tilslutt kommer ut... og er meget vanskelig å få til å gro igjen da det meste rundt "gangen" er ødelagt og har meget dårlig gro kjøtt :P

Skrevet
Det tror jeg kommer av at analkjertler som sprikker danner fistler. Fistler har mange årsaker!

Schaferrumpe er ikke når analkjertler danner fistler. Fistler kan også oppstå etter operasjoner som blir angrepet av f.eks hvite.Stafylokokker. Da er det innfeksjon innvendig som tilslutt kommer ut... og er meget vanskelig å få til å gro igjen da det meste rundt "gangen" er ødelagt og har meget dårlig gro kjøtt :P

Det er vel det samme som når analkjertler sprekker? At kjøttet rundt gror ikke helt som det skal. Dyrlegen snakket noe om at grensen mellom analkjertlene og muskler rundt ble "uklart" om kjertlene var sprukket, eller hadde gått mye betennelse i. Og at operasjonen ble vanskeligere og større sjanser for komplikasjoner etter det.

Noen som veit om schäferrumpe er arvelig? Eller om det bare er tilfeldigheter som gjør at en hund får det? Trur jeg bare har vært borti en hund med dette. Denne hadde noen cyster i buken om jeg ikke husker feil... Er det vanlig, eller var det en tilfeldighet?

Kan man forebygge analkjertelproblemer?

Edit: Må bare skryte av hunden min som er superflink og tar medisinene sine nå. Bare å gi henne tabelettene, så går de ned på høykant. :P

Skrevet
Det er vel det samme som når analkjertler sprekker? At kjøttet rundt gror ikke helt som det skal. Dyrlegen snakket noe om at grensen mellom analkjertlene og muskler rundt ble "uklart" om kjertlene var sprukket, eller hadde gått mye betennelse i. Og at operasjonen ble vanskeligere og større sjanser for komplikasjoner etter det.

Fistler en ikke en sykdom i seg selv, men er komplikasjon i forbindelse med en sykdom/skade/infeksjon.

Har selv hatt en hund hvor analkjertlene sprakk (en Tibetansk Spaniel, og den har ikke en lavtannsatt hale) Jeg var med på operasjonen hans og det var ikke vakkert innvendig etter dem... :P Ham måtte igjennom 3 operasjoner før dem greide å rense ut alt daukjøtte og få det til å gro ordentlig.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...