Gå til innhold
Hundesonen.no

Tygget på?


Marianne

Recommended Posts

Assa, den ene seilfinnemolly hannen min har fått en skade på *kremt* snoppen sin, det ser ut som om noen har tatt en jafs helt innest, der den er festet til kroppen...! :lol: Noen som har noen formening om hva dette kan være eller om det bare var en av damene som ble mektig lei av maset hans...? :lol:

Han er i fin form og spiser godt, virker ikke syk..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm...ikke usannsynlig nei, men vanligvis er det finner og siden av kroppen det går verst utover når de napper. Hvordan er vannverdiene dine og de andre fiskene? Er det gjort noe spesielt med karet i det siste slik som nye fisker etc.?

Kan være invollsparasitt også, men det er vanskelig å si uten å ha sett fisken. Har du noen mulighet til å legge ut bilde av den?

P.S: Hvordan går det med Knut da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm...ikke usannsynlig nei, men vanligvis er det finner og siden av kroppen det går verst utover når de napper. Hvordan er vannverdiene dine og de andre fiskene? Er det gjort noe spesielt med karet i det siste slik som nye fisker etc.?

Kan være invollsparasitt også, men det er vanskelig å si uten å ha sett fisken. Har du noen mulighet til å legge ut bilde av den?

P.S: Hvordan går det med Knut da?

Kjøpte to nye damer i forrige uke, men har ikke sett noe krangling eller noe, de virker fredlige og finnet sin plass i flokken (hvis fisker føler noe sånn da :) )

Har ikke peiling på hvordan vannverdiene mine er, har ikke sånne måle greier... :) Alle fiskene virker fine i formen og alle spiser. Men den ene Guramien min har fått noe rart på kroppen, det er noen mørkere flekker helt bak, har sett at den siamesiske algeeteren min har suttet litt på han, men det har sett ut som om han har spist alger på en måte. Rart, har aldri sett han gjøre det før.. Ellers virker alle i finfin form.. Ta bilder av han var ikke spes lett men har nå gjort et tappert forsøk :P

Drit uskarpt men du ser nå at det er noe som mangler!

DSC00572.jpg

Litt bedre av han

DSC00570.jpg

DSC00559.jpg

Sorry, det var de beste jeg fikk til... Han har ikke en helt stødig bli-kommando enda! :P

Knut er sjefen over alle sjefer i det lille karet :P Virker ikke noe dårlig ihvertfall. Men hvordan ser du at han han evt har fått finneråte? (Eller hva du nå kalte det...)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan se ut som om han er blitt spisst på ja.

Gurami og Molly er en dårlig kombinasjon - Molly er nesten for brakkvannsfisk å regne (krever faktisk litt salt i karet) mens Guramien skal ha litt bløtere og usaltet vann.

Også kan Guramier være noen skikkelige bøller både mot hverandre og øvrige fisker - de biter og jager altså!

Guramier er også veldig mottakelige for sykdommer og kan være vanskelige å få til. Jeg har prøvd 3 forskjellig typer Gurami opp gjennom årene og kommet frem til at det er en fisk jeg holder meg langt unna - de bet og jaget hverandre ihjel og hver gang jeg hadde Gurami fikk jeg sykdom i karet. Aldri mer! Hører også stadig vekk om andre akvarister som også sliter med dette, men de som har "ordentlige" Guramier (dvs. kjempene som krever noen 100 liter) registrerer en annen adferd og mindre sykdom på de enn dvergene.

Vil så absolutt anbefale deg å kjøpe en PH-tester da feil PH er vanlig i kranvannet og også årsaken til mye "bugs" med karene. Den koster ca. 130,- kr. og holder vel et par år for deg.

Og hold et øye med at du har rett temperatur i karet i forhold til fiskene du har.

Så flott at det går bra med Knut da! Finnråte ser ut som om finnene er møllspiste og råtne, ikke bare nappet. De går liksom i oppløsning og klistrer seg sammen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan se ut som om han er blitt spisst på ja.

Gurami og Molly er en dårlig kombinasjon - Molly er nesten for brakkvannsfisk å regne (krever faktisk litt salt i karet) mens Guramien skal ha litt bløtere og usaltet vann.

Også kan Guramier være noen skikkelige bøller både mot hverandre og øvrige fisker - de biter og jager altså!

Guramier er også veldig mottakelige for sykdommer og kan være vanskelige å få til. Jeg har prøvd 3 forskjellig typer Gurami opp gjennom årene og kommet frem til at det er en fisk jeg holder meg langt unna - de bet og jaget hverandre ihjel og hver gang jeg hadde Gurami fikk jeg sykdom i karet. Aldri mer! Hører også stadig vekk om andre akvarister som også sliter med dette, men de som har "ordentlige" Guramier (dvs. kjempene som krever noen 100 liter) registrerer en annen adferd og mindre sykdom på de enn dvergene.

Vil så absolutt anbefale deg å kjøpe en PH-tester da feil PH er vanlig i kranvannet og også årsaken til mye "bugs" med karene. Den koster ca. 130,- kr. og holder vel et par år for deg.

Og hold et øye med at du har rett temperatur i karet i forhold til fiskene du har.

Så flott at det går bra med Knut da! Finnråte ser ut som om finnene er møllspiste og råtne, ikke bare nappet. De går liksom i oppløsning og klistrer seg sammen.

Åh, det visste jeg ikke..! Men disse guramiene virker ganske så rolige, han i dyrebutikken mente at han trodde han hadde plukket ut et par sånn at de ikke skulle bølle sånn. Det skjer jo at de småkrangler litt men det er mer som et gammelt ektepar, på en måte! :P Har hatt de en stund nå, uten at det har vært noe tull med de.. For å være ærlig så har jeg prøvd å gi de bort, er litt lei av de :P

Det er bare latskap og somling som har gjort at jeg ikk har kjøpt meg et ph sett :P Men lover at jeg skal kjøpe det, tør vel ikke annet nå...! :PDu er liksom litt sånn streng...! *knis*

Oki, da ha ikke Knut fått det! *phu* Han har fått litt sånn mørkere farge på enden av finnene så da ble jeg litt engstelig da vet du :P Forresten så har finnene vokst endel! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det som er det rare med disse dvergene er at de kan gå bra sammen en god stund, til og med leke, for så plutselig ta hverandre.

Men det verste med de er at de er så utsatte for sykdommer og dritt og håpløse å få til uten dekkglass. De er veldig vare for temperaturforskjeller mellom luften i rommet og vannet - da blir de syke!

Sett inn en annonse så blir du sikkert kvitt dem. Du kan jo bytte dem inn i Molly eller noe annet du har fra før.

Streng ja! Klart det vettu. B)

Så flott at finnene har vokst en del da! Da lyser han nok opp o all sin prakt igjen snart skal du se. For han med litt røde mygglarver i blant så skal du se fargen blir flottere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det som er det rare med disse dvergene er at de kan gå bra sammen en god stund, til og med leke, for så plutselig ta hverandre.

Men det verste med de er at de er så utsatte for sykdommer og dritt og håpløse å få til uten dekkglass. De er veldig vare for temperaturforskjeller mellom luften i rommet og vannet - da blir de syke!

Sett inn en annonse så blir du sikkert kvitt dem. Du kan jo bytte dem inn i Molly eller noe annet du har fra før.

Streng ja! Klart det vettu. B)

Så flott at finnene har vokst en del da! Da lyser han nok opp o all sin prakt igjen snart skal du se. For han med litt røde mygglarver i blant så skal du se fargen blir flottere.

Herregud jeg er dårlig på å følge med... Har ikke sett at du har svart her før nå jeg da....! ;)

Men det ser ut som om du har helt rett, guramiene er litt sånn rare/syke nå... (se den andre tråden..)

*løper for å kjøpe mygglarver (grøss de er ekle) og vannmåleting*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...