Gå til innhold
Hundesonen.no

Tygget på?


Marianne

Recommended Posts

Assa, den ene seilfinnemolly hannen min har fått en skade på *kremt* snoppen sin, det ser ut som om noen har tatt en jafs helt innest, der den er festet til kroppen...! :lol: Noen som har noen formening om hva dette kan være eller om det bare var en av damene som ble mektig lei av maset hans...? :lol:

Han er i fin form og spiser godt, virker ikke syk..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm...ikke usannsynlig nei, men vanligvis er det finner og siden av kroppen det går verst utover når de napper. Hvordan er vannverdiene dine og de andre fiskene? Er det gjort noe spesielt med karet i det siste slik som nye fisker etc.?

Kan være invollsparasitt også, men det er vanskelig å si uten å ha sett fisken. Har du noen mulighet til å legge ut bilde av den?

P.S: Hvordan går det med Knut da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm...ikke usannsynlig nei, men vanligvis er det finner og siden av kroppen det går verst utover når de napper. Hvordan er vannverdiene dine og de andre fiskene? Er det gjort noe spesielt med karet i det siste slik som nye fisker etc.?

Kan være invollsparasitt også, men det er vanskelig å si uten å ha sett fisken. Har du noen mulighet til å legge ut bilde av den?

P.S: Hvordan går det med Knut da?

Kjøpte to nye damer i forrige uke, men har ikke sett noe krangling eller noe, de virker fredlige og finnet sin plass i flokken (hvis fisker føler noe sånn da :) )

Har ikke peiling på hvordan vannverdiene mine er, har ikke sånne måle greier... :) Alle fiskene virker fine i formen og alle spiser. Men den ene Guramien min har fått noe rart på kroppen, det er noen mørkere flekker helt bak, har sett at den siamesiske algeeteren min har suttet litt på han, men det har sett ut som om han har spist alger på en måte. Rart, har aldri sett han gjøre det før.. Ellers virker alle i finfin form.. Ta bilder av han var ikke spes lett men har nå gjort et tappert forsøk :P

Drit uskarpt men du ser nå at det er noe som mangler!

DSC00572.jpg

Litt bedre av han

DSC00570.jpg

DSC00559.jpg

Sorry, det var de beste jeg fikk til... Han har ikke en helt stødig bli-kommando enda! :P

Knut er sjefen over alle sjefer i det lille karet :P Virker ikke noe dårlig ihvertfall. Men hvordan ser du at han han evt har fått finneråte? (Eller hva du nå kalte det...)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan se ut som om han er blitt spisst på ja.

Gurami og Molly er en dårlig kombinasjon - Molly er nesten for brakkvannsfisk å regne (krever faktisk litt salt i karet) mens Guramien skal ha litt bløtere og usaltet vann.

Også kan Guramier være noen skikkelige bøller både mot hverandre og øvrige fisker - de biter og jager altså!

Guramier er også veldig mottakelige for sykdommer og kan være vanskelige å få til. Jeg har prøvd 3 forskjellig typer Gurami opp gjennom årene og kommet frem til at det er en fisk jeg holder meg langt unna - de bet og jaget hverandre ihjel og hver gang jeg hadde Gurami fikk jeg sykdom i karet. Aldri mer! Hører også stadig vekk om andre akvarister som også sliter med dette, men de som har "ordentlige" Guramier (dvs. kjempene som krever noen 100 liter) registrerer en annen adferd og mindre sykdom på de enn dvergene.

Vil så absolutt anbefale deg å kjøpe en PH-tester da feil PH er vanlig i kranvannet og også årsaken til mye "bugs" med karene. Den koster ca. 130,- kr. og holder vel et par år for deg.

Og hold et øye med at du har rett temperatur i karet i forhold til fiskene du har.

Så flott at det går bra med Knut da! Finnråte ser ut som om finnene er møllspiste og råtne, ikke bare nappet. De går liksom i oppløsning og klistrer seg sammen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan se ut som om han er blitt spisst på ja.

Gurami og Molly er en dårlig kombinasjon - Molly er nesten for brakkvannsfisk å regne (krever faktisk litt salt i karet) mens Guramien skal ha litt bløtere og usaltet vann.

Også kan Guramier være noen skikkelige bøller både mot hverandre og øvrige fisker - de biter og jager altså!

Guramier er også veldig mottakelige for sykdommer og kan være vanskelige å få til. Jeg har prøvd 3 forskjellig typer Gurami opp gjennom årene og kommet frem til at det er en fisk jeg holder meg langt unna - de bet og jaget hverandre ihjel og hver gang jeg hadde Gurami fikk jeg sykdom i karet. Aldri mer! Hører også stadig vekk om andre akvarister som også sliter med dette, men de som har "ordentlige" Guramier (dvs. kjempene som krever noen 100 liter) registrerer en annen adferd og mindre sykdom på de enn dvergene.

Vil så absolutt anbefale deg å kjøpe en PH-tester da feil PH er vanlig i kranvannet og også årsaken til mye "bugs" med karene. Den koster ca. 130,- kr. og holder vel et par år for deg.

Og hold et øye med at du har rett temperatur i karet i forhold til fiskene du har.

Så flott at det går bra med Knut da! Finnråte ser ut som om finnene er møllspiste og råtne, ikke bare nappet. De går liksom i oppløsning og klistrer seg sammen.

Åh, det visste jeg ikke..! Men disse guramiene virker ganske så rolige, han i dyrebutikken mente at han trodde han hadde plukket ut et par sånn at de ikke skulle bølle sånn. Det skjer jo at de småkrangler litt men det er mer som et gammelt ektepar, på en måte! :P Har hatt de en stund nå, uten at det har vært noe tull med de.. For å være ærlig så har jeg prøvd å gi de bort, er litt lei av de :P

Det er bare latskap og somling som har gjort at jeg ikk har kjøpt meg et ph sett :P Men lover at jeg skal kjøpe det, tør vel ikke annet nå...! :PDu er liksom litt sånn streng...! *knis*

Oki, da ha ikke Knut fått det! *phu* Han har fått litt sånn mørkere farge på enden av finnene så da ble jeg litt engstelig da vet du :P Forresten så har finnene vokst endel! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det som er det rare med disse dvergene er at de kan gå bra sammen en god stund, til og med leke, for så plutselig ta hverandre.

Men det verste med de er at de er så utsatte for sykdommer og dritt og håpløse å få til uten dekkglass. De er veldig vare for temperaturforskjeller mellom luften i rommet og vannet - da blir de syke!

Sett inn en annonse så blir du sikkert kvitt dem. Du kan jo bytte dem inn i Molly eller noe annet du har fra før.

Streng ja! Klart det vettu. B)

Så flott at finnene har vokst en del da! Da lyser han nok opp o all sin prakt igjen snart skal du se. For han med litt røde mygglarver i blant så skal du se fargen blir flottere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det som er det rare med disse dvergene er at de kan gå bra sammen en god stund, til og med leke, for så plutselig ta hverandre.

Men det verste med de er at de er så utsatte for sykdommer og dritt og håpløse å få til uten dekkglass. De er veldig vare for temperaturforskjeller mellom luften i rommet og vannet - da blir de syke!

Sett inn en annonse så blir du sikkert kvitt dem. Du kan jo bytte dem inn i Molly eller noe annet du har fra før.

Streng ja! Klart det vettu. B)

Så flott at finnene har vokst en del da! Da lyser han nok opp o all sin prakt igjen snart skal du se. For han med litt røde mygglarver i blant så skal du se fargen blir flottere.

Herregud jeg er dårlig på å følge med... Har ikke sett at du har svart her før nå jeg da....! ;)

Men det ser ut som om du har helt rett, guramiene er litt sånn rare/syke nå... (se den andre tråden..)

*løper for å kjøpe mygglarver (grøss de er ekle) og vannmåleting*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er mange måter å gjøre dette på. Og man bør definitivt ha en plan, for alenetrening fram til en hel arbeidsdag kan ta tid. Med den siste hunden vår tok det 6 mnd. Jeg var da delvis ufør, så mannen hadde ham med på kontoret de dagene jeg var på jobb. Personlig mener jeg at man bør være hjemme med valpen minimum en uke, helst to, for å bruke tid sammen, bli kjent både med hverandre og den nye hverdagen, og etablere litt rutiner, før man i det hele tatt kan starte alenetreningen gradvis. Så bruker man tiden man har, men minst et par uker med systematisk alenetrening hjelper for de fleste. Når man må tilbake på jobb er det mange muligheter. Det viktigste er å ikke pushe valpen for lenge for tidlig, da risikerer man i verste fall å få en hund som ikke tåler å være alene hjemme i det hele tatt, og det er ganske slitsomt. Hjemmekontor. Ta med hunden på jobb.  Hundepasser/hundebarnehage (NB! Vær ekstremt nøye på hundebarnehage, der trenger valpen også tilvenning, og 5 dager i uken er alt for mye. Det er MYE stimuli, stress og påvirkning på slike steder, og det bør være en god plan for hvordan hundene får nok ro i løpet av dagen. Sjekk gjerne at de som håndterer hundene til daglig, altså ikke bare daglig leder, har kursing og faktisk kunnskap om språk og adferd hos hund, å "bare være glad i hunder" er ikke nok på slike steder). Om man er flere i huset, kan man flekse på jobbtid slik at en kan dra tidlig på jobb og komme tidlig hjem, og den andre drar sent. Nabo/familie/venn som passer valpen på dagtid og etterhvert stikker innom og lufter. Omplasseringshund som er vant til å være alene hjemme, heller enn valp. Da bør man også bruke tid på å bli kjent, og starte rolig og gå forsiktig frem med alenetrening på nytt sted, men så lenge de er vant til (og komfortabel med!) å være alene så bør treningen gå ganske raskt.  
    • Jeg lurer på hvor lenge man bør ta fri fra jobb for å være hjemme med den nye valpen, dersom man ikke har mulighet for hjemmekontor? Jeg har en valpebok der det anbefales 5-6 uker, men dette er jo ikke så enkelt i praksis. Det kan sikkert variere mye når valpen er tilvendt å være alene hjemme også. Noen tips?
    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...