Gå til innhold
Hundesonen.no

Har nettop sett på nydelige bilder fra sonen treff.


Finskefrøkna

Recommended Posts

Hei.

Etter å ha sittet å tittet på flotte bilder av hunder og mennesker fra sonen treff i dag, lurer jeg på om dere fotografene kunne tenke seg å fortelle hva slags kamera dere bruker!? (Når jeg ser på disse bildene tror jeg at jeg må innse at mitt gamle digitalkamera burde byttes ut :unsure:

Heisann :lol:.

Det finnes gode kompaktkamera som tar veldig bra bilder og som nesten er fullt på høyde med de digitale speilreflekskameraene, men det er liksom noe "eget" ved de digitale speilreflekskameraene da - det blir en annen "dimensjon" og dybde i bildene (jeg ser ofte veldig godt om et bilde er tatt med speilrefleks eller kompaktkamera :)).

Jeg bruker et "billig" Nikon D50 når jeg fotograferer - begrensningene ligger ikke i kameraet, men linsene/optikken man har. De linsene jeg har har for dårlig lysfølsomhet, og krever dermed godt lys for at bildene skal bli skarpe (om man ikke bruker stativ), det er liksom litt begrenset hvor mye man har råd til å legge i god optikk :(. Jeg er likevel veldig godt fornøyd med mitt kamera - og den optikken som følger med er veldig bra faktisk - og fungerer godt under de fleste normale forhold.

De bildene jeg tok på sonen-treffet i dag tok jeg med 3 ulike linser: noen tok jeg med ei fastlinse 50mm, f1,4, noen ble tatt med kit-linsa (18-55 mm), mens de fleste ble tatt med ei zoom-linse 70-300 mm.

Det er veldig artig å leke seg med fotografering, men det kan fort bli dyrt når man kjøper seg digitalt speilreflekskamera- man "må" stadig ha nye linser liksom.. hihihihi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
Hei.

Etter å ha sittet å tittet på flotte bilder av hunder og mennesker fra sonen treff i dag, lurer jeg på om dere fotografene kunne tenke seg å fortelle hva slags kamera dere bruker!? (Når jeg ser på disse bildene tror jeg at jeg må innse at mitt gamle digitalkamera burde byttes ut :unsure:

Det finnes som Siri påpeker mange kompaktkameraer i dag som tar veldig gode bilder. Man MÅ ikke ha speilrefleks. For å lese mer om forskjellige kameraer gå til www.akam.no - flott side med masse info om diverse kameraer.

Jeg har imidlertid speilrefleks - ett Canon EOS 350D - bildene i dag ble tatt med zoom linse 70-300 med IS, den er også veldig flink med lyset. Dvs. den krever ikke enormt med lys for at bildene skal bli bra.

Igjen, man må ikke ha utstyr til flerfoldige tusen for å ta gode bilder - men liker man å ta bilder og vil videreutvikle det - ja, så vil jeg nok anbefale speilrefleks.

Dersom du imidlertid tar like mye bilder i bursdagsselskap, på fest, til jul osv. som du gjør av hunden - ja, så ville nok jeg satset på ett kompaktkamera som er lettere å få med seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har imidlertid speilrefleks - ett Canon EOS 350D - bildene i dag ble tatt med zoom linse 70-300 med IS, den er også veldig flink med lyset. Dvs. den krever ikke enormt med lys for at bildene skal bli bra.

Igjen, man må ikke ha utstyr til flerfoldige tusen for å ta gode bilder - men liker man å ta bilder og vil videreutvikle det - ja, så vil jeg nok anbefale speilrefleks.

Dersom du imidlertid tar like mye bilder i bursdagsselskap, på fest, til jul osv. som du gjør av hunden - ja, så ville nok jeg satset på ett kompaktkamera som er lettere å få med seg.

Jeg ville nok også satset på et kompaktkamera med litt utvidete muligheter på dersom jeg "bare" hadde tatt bilder for "hverdag & fest" liksom :lol:. Det holder gjerne i massevis (*og jeg var IKKE noe som helst misunnelig på Belgerpia i dag der hun stod med DEN feite linsa og tok bilder...hehehe*)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine bilder er tatt med kompaktkamere, Canon Ixus 40.

Jeg har og et Canon 350D, men synes, som BP sier, at det er litt klønete å dra med seg rundt.

Bildene blir bedre og skarpere enn med kompakt kameraet mitt, men det krever sin fotograf også. Jeg klarer på langt nær å ta like fine bilder som du har sett fra Belgerpia og Siri. Jeg har og kjøpt en ny linse, som er noe bedre enn kitlinsen, men allikevel...

Speilrefleks er dyrt, og som Siri sier, det er ofte noe "nytt og bedre" tilbehør man hele tiden har lyst på.

Nå fikk jeg mitt kamera i gave, men om jeg kunne valgt om igjen, tror jeg kanskje at jeg hadde hatt større glede av ett dyrere kompaktkamera.

En stor fordel å kunne en del om fotografering før man anskaffer seg etspeilreflekskamera, i hvert fall ha interesse for foto og bilder, utover det å ta fine bilder liksom...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare et kjapt lite spørsmål vedr. digitalt speilrefleks... Jeg har hørt at det egentlig ikke er verdt pengene med speilrefleks på digitale kamera, men kun speilrefleks på "gamle" måten (altså vanlig filmrull kamera).

Er det noe i dette, eller er det bare sprøyt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Herlig fine bilder av glad og superfin hund i farta 
    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...