Gå til innhold
Hundesonen.no

Markering overalt:S


meg123

Recommended Posts

Skrevet

Mowgli,4 mnd(eller tre husker ikke i farta :P ) har funnet ut at weee,moro å markere på tepper ol. Noe som da har resultert i at han får ikke løpe løs inne i leiligheten(helt pyton å få vekk flekker og lukt),så han får hoppe i bånd ute og løpe litt i gangene. Men jeg synes det er litt trist da. Synes det var koselig at han kunne hoppe litt fritt(under tilsyn self)i leiligheten,så spm er : Hjelp...noen gode forslag om hva jeg kan gjøre? Går det ann å "avlære" han dette? Dette virker altså som helt bevist markering,bare litt skvetting overalt(hanb er ikke syk,bare for å ha sagt det)

Akkurat dette drev min forrige hannkanin med i denne alderen å <_<

Han er innmari flink å går i doen sin inne i buret(men da må han liksom tisse og bæsje) hvis jeg tar doen ut på gulvet bruker han den hvis han må ordentlig gjøre fra seg,men ikke hvis det bare er sånn markering/skvetting...

Forslag mottas med stooor takk!

Skrevet

Har du tenkt til å bruke han i avl?

visst ikkje kan jo kastrering vere tingen :P

Kasper, hannkanina mi, har aldri holdt på sånn. men han har gått på do inne, men da har det vert virkelig masse også :P

Har hørt masse positivt om å kastrere hannkaniner. dei slutter og markere (slik som kanina di gjer), og dei slutter med å "ri" på alt dei ser :rolleyes::P

  • 3 weeks later...
Skrevet

Du kan ikke "avlære" han dette...

Han er i en ungdomsperiode, og det vil gå vekk etter hvert.

De fleste hannkaniner vokser fra dette. :icon_redface:

men kastrasjon er jo også en mulighet, da slipper du ihvertfal at han holder på sånn igjen :rolleyes:

  • 11 months later...
Skrevet

Hei vi har kaninen i stua - en gutt på 7 mnd. Vi fikk han da han var 3 mnd. Da tisset han på gulvet , i sofaen eller i fanget. Imidlertid var han renslig i buret. Der gikk han til bakken sin hver gang for å tisse, og han hadde til og med en egen liten plass i bakken hvor han tisset med en imponerende treffsikkerhet. Slik skjønte vi at han egentlig måtte ha ganske god kontroll på strålen sin. Vi begynte å sette bakken ut av buret når han var ute. Han tisset da av og til i bakken og av og til på stuegulvet, eller aller helst i sofaen. Vi forstod at vi kunne ikke ha han i stua hvis dette vedvarte. Dette var i såfall en trist løsning for han er utrolig sosial og kan bli sur på oss hvis vi er asosiale. Som siste utvei gjorde jeg følgende: I det han tisset tok jeg han i nakken umiddelbart, og løftet han i buret samtidig som jeg sa shshshshshsh meget høyt. Så stengte jeg døra til buret og vi overså han etterpå. Vi fulgte han også opp etterpå med å nekte han plass i sofaen. til han ble vant med å ikke være i sofaen. Kosing foregikk alltid på gulvet. Han sluttet med tissinga etter kun en gjentatt "shhh-seanse", og heldigvis for det! Nå tisser han ikke utenfor buret mer. Det skal også sies at vi støttet tissinga i buret med godbit. Hver dag når vi skifter i buret blir han nærgående og noe skeptisk, uten å være sint. Etter at ny sagflis er kommet på plass tisser han på sin vante plass i bakken. Under tilvenninga ga vi han alltid en godbit. Hvis vi nå sitter foran buret pleier han å tisse i bakken for deretter å stikke munnen gjennom sprinklene med forventing om å få godbit. Og da får han litt flatbrød. Når han nå er utenfor buret springer han tilbake til buret og bakken sin for å tisse. Han kommer helst hoppende opp i sofaen når han vil noe. Det kan være kos, tigging av mat eller bare hilsing når han slipper ut av buret. Han er ute av buret så godt som hele tiden sålenge det er folk i stua.

Han har en utrolig fin personlighet. Snur vi sofaen fra han og vender oss mot mot tv-en, tramper han mens han ser oss i nakken fra salongteppet. Han er glad i små barn og elsker ansiktsmassaje og turer på verandaen. Han er litt skeptisk til å gå på parketten. Når vi er på kjøkkenet eller går ut av stua, sitter han på en fast plass på salongteppet og venter der hele tiden mens vi er ute. Er vi alene med han er han spesielt opptatt med oss. Da legger han seg langstrakt foran beina og ser på oss. Når han er så sosial hadde det vært trist om vi ikke kunne ha han i stua. Dette er vår første kanin og vi kan ikke tenke oss et bedre kjæledyr! Han har nå fått svært stor respekt for shhh-lyden. Vi har nemlig brukt shhh-lyden når han har gnagd på ledninger. Dette har han sluttet helt med etter et par ganger med høylydt shhh.

  • 3 weeks later...
Skrevet

Jeg anbefaler kastrering! Da slutter den å markere, og den kan løpe fritt igen:D

Jeg skjønner hva du mener med trist .

Har en kanin selv, han har hele kjellerstua for seg selv. Det er ingenting bedre enn å se han løpe rundt og hoppe og sprette <3

  • 1 month later...
Skrevet

Kastrering vil være en fin måte. Kan sende deg PM med en side der du kan få masse hjelp om kanin info siden jeg regner med at det ikke er lov å reklame her ?

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...