Gå til innhold
Hundesonen.no

Markering overalt:S


meg123

Recommended Posts

Mowgli,4 mnd(eller tre husker ikke i farta :P ) har funnet ut at weee,moro å markere på tepper ol. Noe som da har resultert i at han får ikke løpe løs inne i leiligheten(helt pyton å få vekk flekker og lukt),så han får hoppe i bånd ute og løpe litt i gangene. Men jeg synes det er litt trist da. Synes det var koselig at han kunne hoppe litt fritt(under tilsyn self)i leiligheten,så spm er : Hjelp...noen gode forslag om hva jeg kan gjøre? Går det ann å "avlære" han dette? Dette virker altså som helt bevist markering,bare litt skvetting overalt(hanb er ikke syk,bare for å ha sagt det)

Akkurat dette drev min forrige hannkanin med i denne alderen å <_<

Han er innmari flink å går i doen sin inne i buret(men da må han liksom tisse og bæsje) hvis jeg tar doen ut på gulvet bruker han den hvis han må ordentlig gjøre fra seg,men ikke hvis det bare er sånn markering/skvetting...

Forslag mottas med stooor takk!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du tenkt til å bruke han i avl?

visst ikkje kan jo kastrering vere tingen :P

Kasper, hannkanina mi, har aldri holdt på sånn. men han har gått på do inne, men da har det vert virkelig masse også :P

Har hørt masse positivt om å kastrere hannkaniner. dei slutter og markere (slik som kanina di gjer), og dei slutter med å "ri" på alt dei ser :rolleyes::P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Du kan ikke "avlære" han dette...

Han er i en ungdomsperiode, og det vil gå vekk etter hvert.

De fleste hannkaniner vokser fra dette. :icon_redface:

men kastrasjon er jo også en mulighet, da slipper du ihvertfal at han holder på sånn igjen :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 11 months later...

Hei vi har kaninen i stua - en gutt på 7 mnd. Vi fikk han da han var 3 mnd. Da tisset han på gulvet , i sofaen eller i fanget. Imidlertid var han renslig i buret. Der gikk han til bakken sin hver gang for å tisse, og han hadde til og med en egen liten plass i bakken hvor han tisset med en imponerende treffsikkerhet. Slik skjønte vi at han egentlig måtte ha ganske god kontroll på strålen sin. Vi begynte å sette bakken ut av buret når han var ute. Han tisset da av og til i bakken og av og til på stuegulvet, eller aller helst i sofaen. Vi forstod at vi kunne ikke ha han i stua hvis dette vedvarte. Dette var i såfall en trist løsning for han er utrolig sosial og kan bli sur på oss hvis vi er asosiale. Som siste utvei gjorde jeg følgende: I det han tisset tok jeg han i nakken umiddelbart, og løftet han i buret samtidig som jeg sa shshshshshsh meget høyt. Så stengte jeg døra til buret og vi overså han etterpå. Vi fulgte han også opp etterpå med å nekte han plass i sofaen. til han ble vant med å ikke være i sofaen. Kosing foregikk alltid på gulvet. Han sluttet med tissinga etter kun en gjentatt "shhh-seanse", og heldigvis for det! Nå tisser han ikke utenfor buret mer. Det skal også sies at vi støttet tissinga i buret med godbit. Hver dag når vi skifter i buret blir han nærgående og noe skeptisk, uten å være sint. Etter at ny sagflis er kommet på plass tisser han på sin vante plass i bakken. Under tilvenninga ga vi han alltid en godbit. Hvis vi nå sitter foran buret pleier han å tisse i bakken for deretter å stikke munnen gjennom sprinklene med forventing om å få godbit. Og da får han litt flatbrød. Når han nå er utenfor buret springer han tilbake til buret og bakken sin for å tisse. Han kommer helst hoppende opp i sofaen når han vil noe. Det kan være kos, tigging av mat eller bare hilsing når han slipper ut av buret. Han er ute av buret så godt som hele tiden sålenge det er folk i stua.

Han har en utrolig fin personlighet. Snur vi sofaen fra han og vender oss mot mot tv-en, tramper han mens han ser oss i nakken fra salongteppet. Han er glad i små barn og elsker ansiktsmassaje og turer på verandaen. Han er litt skeptisk til å gå på parketten. Når vi er på kjøkkenet eller går ut av stua, sitter han på en fast plass på salongteppet og venter der hele tiden mens vi er ute. Er vi alene med han er han spesielt opptatt med oss. Da legger han seg langstrakt foran beina og ser på oss. Når han er så sosial hadde det vært trist om vi ikke kunne ha han i stua. Dette er vår første kanin og vi kan ikke tenke oss et bedre kjæledyr! Han har nå fått svært stor respekt for shhh-lyden. Vi har nemlig brukt shhh-lyden når han har gnagd på ledninger. Dette har han sluttet helt med etter et par ganger med høylydt shhh.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Jeg anbefaler kastrering! Da slutter den å markere, og den kan løpe fritt igen:D

Jeg skjønner hva du mener med trist .

Har en kanin selv, han har hele kjellerstua for seg selv. Det er ingenting bedre enn å se han løpe rundt og hoppe og sprette <3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...