Gå til innhold
Hundesonen.no

Markering overalt:S


meg123

Recommended Posts

Mowgli,4 mnd(eller tre husker ikke i farta :P ) har funnet ut at weee,moro å markere på tepper ol. Noe som da har resultert i at han får ikke løpe løs inne i leiligheten(helt pyton å få vekk flekker og lukt),så han får hoppe i bånd ute og løpe litt i gangene. Men jeg synes det er litt trist da. Synes det var koselig at han kunne hoppe litt fritt(under tilsyn self)i leiligheten,så spm er : Hjelp...noen gode forslag om hva jeg kan gjøre? Går det ann å "avlære" han dette? Dette virker altså som helt bevist markering,bare litt skvetting overalt(hanb er ikke syk,bare for å ha sagt det)

Akkurat dette drev min forrige hannkanin med i denne alderen å <_<

Han er innmari flink å går i doen sin inne i buret(men da må han liksom tisse og bæsje) hvis jeg tar doen ut på gulvet bruker han den hvis han må ordentlig gjøre fra seg,men ikke hvis det bare er sånn markering/skvetting...

Forslag mottas med stooor takk!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du tenkt til å bruke han i avl?

visst ikkje kan jo kastrering vere tingen :P

Kasper, hannkanina mi, har aldri holdt på sånn. men han har gått på do inne, men da har det vert virkelig masse også :P

Har hørt masse positivt om å kastrere hannkaniner. dei slutter og markere (slik som kanina di gjer), og dei slutter med å "ri" på alt dei ser :rolleyes::P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Du kan ikke "avlære" han dette...

Han er i en ungdomsperiode, og det vil gå vekk etter hvert.

De fleste hannkaniner vokser fra dette. :icon_redface:

men kastrasjon er jo også en mulighet, da slipper du ihvertfal at han holder på sånn igjen :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 11 months later...

Hei vi har kaninen i stua - en gutt på 7 mnd. Vi fikk han da han var 3 mnd. Da tisset han på gulvet , i sofaen eller i fanget. Imidlertid var han renslig i buret. Der gikk han til bakken sin hver gang for å tisse, og han hadde til og med en egen liten plass i bakken hvor han tisset med en imponerende treffsikkerhet. Slik skjønte vi at han egentlig måtte ha ganske god kontroll på strålen sin. Vi begynte å sette bakken ut av buret når han var ute. Han tisset da av og til i bakken og av og til på stuegulvet, eller aller helst i sofaen. Vi forstod at vi kunne ikke ha han i stua hvis dette vedvarte. Dette var i såfall en trist løsning for han er utrolig sosial og kan bli sur på oss hvis vi er asosiale. Som siste utvei gjorde jeg følgende: I det han tisset tok jeg han i nakken umiddelbart, og løftet han i buret samtidig som jeg sa shshshshshsh meget høyt. Så stengte jeg døra til buret og vi overså han etterpå. Vi fulgte han også opp etterpå med å nekte han plass i sofaen. til han ble vant med å ikke være i sofaen. Kosing foregikk alltid på gulvet. Han sluttet med tissinga etter kun en gjentatt "shhh-seanse", og heldigvis for det! Nå tisser han ikke utenfor buret mer. Det skal også sies at vi støttet tissinga i buret med godbit. Hver dag når vi skifter i buret blir han nærgående og noe skeptisk, uten å være sint. Etter at ny sagflis er kommet på plass tisser han på sin vante plass i bakken. Under tilvenninga ga vi han alltid en godbit. Hvis vi nå sitter foran buret pleier han å tisse i bakken for deretter å stikke munnen gjennom sprinklene med forventing om å få godbit. Og da får han litt flatbrød. Når han nå er utenfor buret springer han tilbake til buret og bakken sin for å tisse. Han kommer helst hoppende opp i sofaen når han vil noe. Det kan være kos, tigging av mat eller bare hilsing når han slipper ut av buret. Han er ute av buret så godt som hele tiden sålenge det er folk i stua.

Han har en utrolig fin personlighet. Snur vi sofaen fra han og vender oss mot mot tv-en, tramper han mens han ser oss i nakken fra salongteppet. Han er glad i små barn og elsker ansiktsmassaje og turer på verandaen. Han er litt skeptisk til å gå på parketten. Når vi er på kjøkkenet eller går ut av stua, sitter han på en fast plass på salongteppet og venter der hele tiden mens vi er ute. Er vi alene med han er han spesielt opptatt med oss. Da legger han seg langstrakt foran beina og ser på oss. Når han er så sosial hadde det vært trist om vi ikke kunne ha han i stua. Dette er vår første kanin og vi kan ikke tenke oss et bedre kjæledyr! Han har nå fått svært stor respekt for shhh-lyden. Vi har nemlig brukt shhh-lyden når han har gnagd på ledninger. Dette har han sluttet helt med etter et par ganger med høylydt shhh.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Jeg anbefaler kastrering! Da slutter den å markere, og den kan løpe fritt igen:D

Jeg skjønner hva du mener med trist .

Har en kanin selv, han har hele kjellerstua for seg selv. Det er ingenting bedre enn å se han løpe rundt og hoppe og sprette <3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...