Gå til innhold
Hundesonen.no

Markering overalt:S


meg123

Recommended Posts

Skrevet

Mowgli,4 mnd(eller tre husker ikke i farta :P ) har funnet ut at weee,moro å markere på tepper ol. Noe som da har resultert i at han får ikke løpe løs inne i leiligheten(helt pyton å få vekk flekker og lukt),så han får hoppe i bånd ute og løpe litt i gangene. Men jeg synes det er litt trist da. Synes det var koselig at han kunne hoppe litt fritt(under tilsyn self)i leiligheten,så spm er : Hjelp...noen gode forslag om hva jeg kan gjøre? Går det ann å "avlære" han dette? Dette virker altså som helt bevist markering,bare litt skvetting overalt(hanb er ikke syk,bare for å ha sagt det)

Akkurat dette drev min forrige hannkanin med i denne alderen å <_<

Han er innmari flink å går i doen sin inne i buret(men da må han liksom tisse og bæsje) hvis jeg tar doen ut på gulvet bruker han den hvis han må ordentlig gjøre fra seg,men ikke hvis det bare er sånn markering/skvetting...

Forslag mottas med stooor takk!

Skrevet

Har du tenkt til å bruke han i avl?

visst ikkje kan jo kastrering vere tingen :P

Kasper, hannkanina mi, har aldri holdt på sånn. men han har gått på do inne, men da har det vert virkelig masse også :P

Har hørt masse positivt om å kastrere hannkaniner. dei slutter og markere (slik som kanina di gjer), og dei slutter med å "ri" på alt dei ser :rolleyes::P

  • 3 weeks later...
Skrevet

Du kan ikke "avlære" han dette...

Han er i en ungdomsperiode, og det vil gå vekk etter hvert.

De fleste hannkaniner vokser fra dette. :icon_redface:

men kastrasjon er jo også en mulighet, da slipper du ihvertfal at han holder på sånn igjen :rolleyes:

  • 11 months later...
Skrevet

Hei vi har kaninen i stua - en gutt på 7 mnd. Vi fikk han da han var 3 mnd. Da tisset han på gulvet , i sofaen eller i fanget. Imidlertid var han renslig i buret. Der gikk han til bakken sin hver gang for å tisse, og han hadde til og med en egen liten plass i bakken hvor han tisset med en imponerende treffsikkerhet. Slik skjønte vi at han egentlig måtte ha ganske god kontroll på strålen sin. Vi begynte å sette bakken ut av buret når han var ute. Han tisset da av og til i bakken og av og til på stuegulvet, eller aller helst i sofaen. Vi forstod at vi kunne ikke ha han i stua hvis dette vedvarte. Dette var i såfall en trist løsning for han er utrolig sosial og kan bli sur på oss hvis vi er asosiale. Som siste utvei gjorde jeg følgende: I det han tisset tok jeg han i nakken umiddelbart, og løftet han i buret samtidig som jeg sa shshshshshsh meget høyt. Så stengte jeg døra til buret og vi overså han etterpå. Vi fulgte han også opp etterpå med å nekte han plass i sofaen. til han ble vant med å ikke være i sofaen. Kosing foregikk alltid på gulvet. Han sluttet med tissinga etter kun en gjentatt "shhh-seanse", og heldigvis for det! Nå tisser han ikke utenfor buret mer. Det skal også sies at vi støttet tissinga i buret med godbit. Hver dag når vi skifter i buret blir han nærgående og noe skeptisk, uten å være sint. Etter at ny sagflis er kommet på plass tisser han på sin vante plass i bakken. Under tilvenninga ga vi han alltid en godbit. Hvis vi nå sitter foran buret pleier han å tisse i bakken for deretter å stikke munnen gjennom sprinklene med forventing om å få godbit. Og da får han litt flatbrød. Når han nå er utenfor buret springer han tilbake til buret og bakken sin for å tisse. Han kommer helst hoppende opp i sofaen når han vil noe. Det kan være kos, tigging av mat eller bare hilsing når han slipper ut av buret. Han er ute av buret så godt som hele tiden sålenge det er folk i stua.

Han har en utrolig fin personlighet. Snur vi sofaen fra han og vender oss mot mot tv-en, tramper han mens han ser oss i nakken fra salongteppet. Han er glad i små barn og elsker ansiktsmassaje og turer på verandaen. Han er litt skeptisk til å gå på parketten. Når vi er på kjøkkenet eller går ut av stua, sitter han på en fast plass på salongteppet og venter der hele tiden mens vi er ute. Er vi alene med han er han spesielt opptatt med oss. Da legger han seg langstrakt foran beina og ser på oss. Når han er så sosial hadde det vært trist om vi ikke kunne ha han i stua. Dette er vår første kanin og vi kan ikke tenke oss et bedre kjæledyr! Han har nå fått svært stor respekt for shhh-lyden. Vi har nemlig brukt shhh-lyden når han har gnagd på ledninger. Dette har han sluttet helt med etter et par ganger med høylydt shhh.

  • 3 weeks later...
Skrevet

Jeg anbefaler kastrering! Da slutter den å markere, og den kan løpe fritt igen:D

Jeg skjønner hva du mener med trist .

Har en kanin selv, han har hele kjellerstua for seg selv. Det er ingenting bedre enn å se han løpe rundt og hoppe og sprette <3

  • 1 month later...
Skrevet

Kastrering vil være en fin måte. Kan sende deg PM med en side der du kan få masse hjelp om kanin info siden jeg regner med at det ikke er lov å reklame her ?

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er ikke snakk om en av rasene som er overrepresentert. Det er ingen gentest eller test utenom individuel allergi testing for dette. Som sagt har ingen av besteforeldrene, søsknene og ingen av foreldrene det. Så for meg er det vanskelig å si om det er arvelig eller ikke. Derfor er det vanskelig å si at jeg burde ha vist at hunden ville utvikle denne sykdommen. Takk for tipset, jeg skal kontakte dem for råd.
    • Jeg kjenner ikke sykdommen nok til å vite, men om den er arvelig så kommer det jo an på om det er noe man burde visst om eller testet for. Jeg vil anbefale deg å kontakte NKK om dette, de har advokater med kunnskap om kjøp og salg av hund og konflikter rundt det.  Hundehelse.no sier: "Tilstanden er arvelig. Raser som er predisponert er Shar-Pei, Labrador retriver, Golden retriver, Dalmatiner, Boxer, Boston terrier, Fox terrier, Skotsk terrier, West Highland White terrier, Lhasa Apso og Shih Tzu. Tilstanden oppdages som regel når hunden er mellom 6 måneder og 3 år gammel."  
    • Hei! Jeg trenger råd angående en situasjon jeg befinner meg i nå. Jeg solgte en hund (1 år gammel) for 2,5 år siden. Hunden ble sjekket av veterinær før flytting. Jeg mottok nå en melding om at eieren har avlivet hunden på grunn av alvorlig atopisk dermatitt. De krever pengene tilbake for hunden, som ble solgt for 7000 kr. Problemet jeg har med dette er at hunden først begynte å utvikle symptomer 1,5 år etter at den forlot meg, ifølge veterinærjournalene, og verken foreldrene eller søsknene er berørt. Uten noen bevis i det hele tatt har veterinæren skrevet i alle journalene at den er "arvelig". Hva ville du gjort i denne situasjonen? Selv om jeg ikke er imot å refundere dem, synes jeg det faller inn under den generelle risikoen ved å eie et dyr. De kontaktet meg ikke på noe tidspunkt da hunden fikk symptomer for å tilby meg å kjøpe den tilbake.
    • Jeg håper jo at folk som velger å ta med hundene sine på Oslo Dog Show har trygge hunder som takler omgivelsene der. Hvis du er ute etter å vite mer om rasen så anbefaler jeg å kontakte raseklubben eller oppdrettere av rasen.
    • Chodsky Pes virka så rolige på Oslo Dog Show.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...