Gå til innhold
Hundesonen.no

Markering overalt:S


meg123

Recommended Posts

Skrevet

Mowgli,4 mnd(eller tre husker ikke i farta :P ) har funnet ut at weee,moro å markere på tepper ol. Noe som da har resultert i at han får ikke løpe løs inne i leiligheten(helt pyton å få vekk flekker og lukt),så han får hoppe i bånd ute og løpe litt i gangene. Men jeg synes det er litt trist da. Synes det var koselig at han kunne hoppe litt fritt(under tilsyn self)i leiligheten,så spm er : Hjelp...noen gode forslag om hva jeg kan gjøre? Går det ann å "avlære" han dette? Dette virker altså som helt bevist markering,bare litt skvetting overalt(hanb er ikke syk,bare for å ha sagt det)

Akkurat dette drev min forrige hannkanin med i denne alderen å <_<

Han er innmari flink å går i doen sin inne i buret(men da må han liksom tisse og bæsje) hvis jeg tar doen ut på gulvet bruker han den hvis han må ordentlig gjøre fra seg,men ikke hvis det bare er sånn markering/skvetting...

Forslag mottas med stooor takk!

Skrevet

Har du tenkt til å bruke han i avl?

visst ikkje kan jo kastrering vere tingen :P

Kasper, hannkanina mi, har aldri holdt på sånn. men han har gått på do inne, men da har det vert virkelig masse også :P

Har hørt masse positivt om å kastrere hannkaniner. dei slutter og markere (slik som kanina di gjer), og dei slutter med å "ri" på alt dei ser :rolleyes::P

  • 3 weeks later...
Skrevet

Du kan ikke "avlære" han dette...

Han er i en ungdomsperiode, og det vil gå vekk etter hvert.

De fleste hannkaniner vokser fra dette. :icon_redface:

men kastrasjon er jo også en mulighet, da slipper du ihvertfal at han holder på sånn igjen :rolleyes:

  • 11 months later...
Skrevet

Hei vi har kaninen i stua - en gutt på 7 mnd. Vi fikk han da han var 3 mnd. Da tisset han på gulvet , i sofaen eller i fanget. Imidlertid var han renslig i buret. Der gikk han til bakken sin hver gang for å tisse, og han hadde til og med en egen liten plass i bakken hvor han tisset med en imponerende treffsikkerhet. Slik skjønte vi at han egentlig måtte ha ganske god kontroll på strålen sin. Vi begynte å sette bakken ut av buret når han var ute. Han tisset da av og til i bakken og av og til på stuegulvet, eller aller helst i sofaen. Vi forstod at vi kunne ikke ha han i stua hvis dette vedvarte. Dette var i såfall en trist løsning for han er utrolig sosial og kan bli sur på oss hvis vi er asosiale. Som siste utvei gjorde jeg følgende: I det han tisset tok jeg han i nakken umiddelbart, og løftet han i buret samtidig som jeg sa shshshshshsh meget høyt. Så stengte jeg døra til buret og vi overså han etterpå. Vi fulgte han også opp etterpå med å nekte han plass i sofaen. til han ble vant med å ikke være i sofaen. Kosing foregikk alltid på gulvet. Han sluttet med tissinga etter kun en gjentatt "shhh-seanse", og heldigvis for det! Nå tisser han ikke utenfor buret mer. Det skal også sies at vi støttet tissinga i buret med godbit. Hver dag når vi skifter i buret blir han nærgående og noe skeptisk, uten å være sint. Etter at ny sagflis er kommet på plass tisser han på sin vante plass i bakken. Under tilvenninga ga vi han alltid en godbit. Hvis vi nå sitter foran buret pleier han å tisse i bakken for deretter å stikke munnen gjennom sprinklene med forventing om å få godbit. Og da får han litt flatbrød. Når han nå er utenfor buret springer han tilbake til buret og bakken sin for å tisse. Han kommer helst hoppende opp i sofaen når han vil noe. Det kan være kos, tigging av mat eller bare hilsing når han slipper ut av buret. Han er ute av buret så godt som hele tiden sålenge det er folk i stua.

Han har en utrolig fin personlighet. Snur vi sofaen fra han og vender oss mot mot tv-en, tramper han mens han ser oss i nakken fra salongteppet. Han er glad i små barn og elsker ansiktsmassaje og turer på verandaen. Han er litt skeptisk til å gå på parketten. Når vi er på kjøkkenet eller går ut av stua, sitter han på en fast plass på salongteppet og venter der hele tiden mens vi er ute. Er vi alene med han er han spesielt opptatt med oss. Da legger han seg langstrakt foran beina og ser på oss. Når han er så sosial hadde det vært trist om vi ikke kunne ha han i stua. Dette er vår første kanin og vi kan ikke tenke oss et bedre kjæledyr! Han har nå fått svært stor respekt for shhh-lyden. Vi har nemlig brukt shhh-lyden når han har gnagd på ledninger. Dette har han sluttet helt med etter et par ganger med høylydt shhh.

  • 3 weeks later...
Skrevet

Jeg anbefaler kastrering! Da slutter den å markere, og den kan løpe fritt igen:D

Jeg skjønner hva du mener med trist .

Har en kanin selv, han har hele kjellerstua for seg selv. Det er ingenting bedre enn å se han løpe rundt og hoppe og sprette <3

  • 1 month later...
Skrevet

Kastrering vil være en fin måte. Kan sende deg PM med en side der du kan få masse hjelp om kanin info siden jeg regner med at det ikke er lov å reklame her ?

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...