Gå til innhold
Hundesonen.no

hvordan trener man kontakt?


pokoli

Recommended Posts

Skrevet

Har fundert på dette lenge og leita i hundebøkene mine. Men nå må jeg bare våge meg utpå og spørre.

Det er mye skriving om det å trene kontakt med hunden. Kan noen utdype litt om hvordan dette foregår?

Jeg prøver å trene kontakt på min måte, men det finnes helt sikkert bedre metoder.

Hvis noen gidder å skrive et par ord om hva de mener med kontakt trening så blir jeg veldig takknemlig :icon_redface:

Jeg synes stort sett hunden er veldig oppmerksom på meg. Men hvis hun blir redd og stressa sliter jeg med å nå frem til henne.

Jeg tenker at dersom jeg har bedre kontakt med henne så kan vi trene bort menneskeskrekken mer effektivt.

Skrevet

Det aller viktigste når man trener hund er kontakt, og jeg mener den skal tilbys frivillig av hunden så fort du ber den om å jobbe (så fort den forstår at nå går vi ikke tur, men faktisk trener lydighet). Jeg ser mange bruker kommanoen "følg med" eller lignende, og det synes jeg burde være helt unødvendig. Dersom hunden minster oppmerksomheten, så skal man gå inn tildligere og belønne kontakten, ikke gi en ny "følg med".

Dersom man har en fortserker som er sterk for hunden, så vil den naturlig se opp på eieren (hvis belønningen ligger i lommen, vel og merke). Det er derfor det er så mye enklere å trene med en hund som virkelig har en forsterker den vil ha. Den vet den kommer fra eier, dermed blir det naturlig å ta kontakt med eier for å kunne se om den kommer.

Min oppskrift er derfor å ha en forsterker som er super for hunden!

Skrevet

Kontakt er nyttig til mer enn "bare" trening - for en usikker hund som jeg mener å huske at du har, så kan den kontaktbiten være svært nyttig når det gjelder å lære henne til å zoome inn på deg når ting er vanskelige, eller hun er i tvil.

Så for meg handler det kanskje litt mer utover selve lydighets/treningskontakten - men mer det at man får hunder som aktivt velger å "kontakte" eieren (se på eier) når ting skjer, at de "sjekker" ved et øyekast, at de følger med på eier etc.

Det skjer gjennom både det at man forstår hunden for det den er, at man aldri "misbruker" dette med blikkontakt (noen stirrer på hunden sin når de er irritert, tror det er noe instinktivt, synes folk har lett for å glo stygt på barna sine der de herjer i Ikea-kø eller hva det måtte være...), at man tar initiativ til en god del ting, samtidig som man viser at man er trygg og har styring, etc.

Hvorfor bestiller du rett og slett ikke boken som HETER "Kontakt", skrevet av Eva Bodfäldt? Hun skriver, slik den presenteres "innsiktsfullt og overbevisende viser en av Sveriges mest kjente hundekonsulenter hvordan vi kan skape et positivt samspill med hunden gjennom å forsterke dyrets spontane vilje til å ta kontakt". Så det burde jo være noe for deg? En nyttig og fin bok, som også gjør at du tenker gjennom en del ting - og som du lærer av.

Skrevet

det jeg har gjordt med min fra han var valp er å sette deg ned på huk (eller stå oppreis, spørs hvem størrelse hunden din har) med en godbit i hver hånd og hver gang h*n prøver å ta godbiten lukker du hånden slik gjør du helt til h*n ser på deg da gir du godbiten:) hvis det var sånn du mente? jeg har lagt til kommandoen følge med å da;)

  • 2 weeks later...
Skrevet

Takker for svar alle mann! Jeg mista internetten en tid etter innlegget og fikk ikke svart før nå.

Boken hørtes ut som noe for meg ja, får se hva jeg har igjen av lånet ved semesterslutt nå :icon_redface: Blir mye bokinnkjøp og andre utgifter med disse firbeinte. Men den boken hørtes bra ut.

Den teknikken turbogutten beskriver har jeg pusla med når vi kjeder oss på busstoppet. Effektivt det.

Jeg synes faktisk også at hunden min har fått bra kontakt med meg i det siste. Hun kommer innom meg med jevne mellomrom på tur, når hun blir redd noe ser hun på meg istede for å løpe bort med en gang osv.

Det har jeg oppnådd med litt 'masing'. Jeg har kalt henne inn når hun er borte for lenge, bedt henne vente når hun løper for langt, snakket med henne når jeg ser noe skummelt komme mot oss. Og selvsagt belønt henne med godis og lek når hun kommer frivillig til meg på turer. Det er mulig jeg gjør mye galt egentlig, men så gøy det er å se framgangen:) Ikke at vi egentlig har hatt problemer med kontakt, hun er mammadalt for alle pengene, hehe.

Skrevet

Jeg anbefaler også boken "kontakt". Kjempebra bok som har hjulpet oss masse.

Jeg har alltid hatt veldig god kontakt med Luke, utenom når det er forstyrelser som andre hunder og mennesker :icon_redface: hi hi

En god begynnelse er å spytte pølsebiter. Da får du hunden til å fokusere på deg. Så fort han gir meg øyekontakt spytter jeg en pølsebit til han. Jeg merker at kontakten mellom meg og Luke blir bedre og bedre hele tiden, men jeg tror det er noe man må jobbe med.

Skrevet

Hehehe ja de kan bli litt distrahert. Men jeg er egentlig fornøyd med kontakten når det er masse hunder og sånn tilstede også. Eneste gangene jeg sliter med å nå fram er når stressnivået hennes blir for høyt. Enten fordi hun har lekt og herjet for lenge, eller når vi er i en situasjon hun føler seg redd lenge. Og disse situasjonene må jeg jo uansett forsøke å unngå. Men jeg er nysgjerrig på hele konseptet, det er interessant, så når jeg har råd til boka... :D

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...