Gå til innhold
Hundesonen.no

Sutretete eller no..


Ulvinne

Recommended Posts

Skrevet

Jeg føler at det rabler for meg snart.

Jeg fikk type for ca 2 mnd siden, stor trivdes med han i starten. Han ga meg trygghet, han var rolig og tålmodig, alt jeg trenger. Men så etter ett par uker snudde alt seg, han ble mer og mer sjalu, skulle ha kontroll på alt osv.. Jeg klarte i tillegg og forelske meg i en av mine bestevenniner. Dette fortalte jeg han og sa samtidig at jeg ville ha en pause fra han. Følte det ble feil og være i ett forhold da jeg var forelsket i noen andre. Han godtok det, og var litt enig siden det gikk veldig fort fra vi trefftest til vi ble sammen.

Så gikk det noen uker, jeg merket at forelskelsen min i venninna mi var mer som at jeg var betatt, hun er ganske lik meg på mange områder og jeg synes det var spennende og møte noen som meg. (det er en sjelden hendelse.). :huh:

Mannen fortsatte og være hos meg etter det ble slutt, bodde hos meg så godt som hver dag, heldigvis for meg for ellers hadde jeg antakelig sulta ihjel.. Han er kjempe snill, spanderer mat,røyk, kontantkort osv.. han vil gjerne høre om problemene mine og prøve å forstå meg. Men samtidig klarer jeg ikke helt slippe følelsen av at det er noe mer med han. Er vi ute sammen og jeg står å snakker med noen, kommer han nesten løpende bort, legger armen rundt halsen på meg og ber personen jeg snakker med ikke prøve seg på meg osv.. Sender jeg sms med noen skal han vite hvem, og hva vi skriver. Jeg synes det er vanvittig slitsomt.

I tillegg har han to barn, med to forskjellige damer, den yngste sal han ha annenhver helg og en dag i uka, noe som er helt greit, bortsett fra at dt blir MYE oftere, han har ungen nesten hele tiden fordi moren sliter med depresjon og angst. Dette hadde jo også vært greit hadde det ikke vært for at jeg føler det blir veldig ustabilt på ungen, foreldrene krangler som fy, slenger dritt om og til hverandre, tester grenser osv.. Det er mildt sagt ett kaos. OG jeg synes direkte synd på ungen. Foreldrene tenker mer på hva den andre gjør, enn hvordan barnet har det.

Men i tillegg til alt det her har paranoiaen blomstret opp for fullt, jeg har vært hos lege og han skrev henvisning til psykolog men det kan ta lang tid før jeg kommer inn, dessuten, hva kan vel en psykolog gjøre for meg?

Jeg fikk også sykemelding, legen mente at jeg absolutt ikke burde jobbe. Greit nok, jeg er foprsåvidt enig. men hva skal jeg da finne på? Sosialen gir ikke akkurat muligheter for annet en mat på bordet. Og jeg begynner og bli sliten av kun sitte hjemme og gruble på hvordan jeg skal overleve neste dag.

Jeg sover dårlig om natta, har mareritt så det synger etter, selvtillitten begynner og havne på bånn igjen, og at min mor da hyler og skirker hele dagen om hvor dårlig jeg er til og hjelpe til, at jeg ikke klarer og gjøre noe som helst riktig osv hjelper ikke akkurat. (jeg forstår henne, men da jeg må hente omtrendt det jeg eier og har av krefter bare for å komme meg ut av senga, så er det vrient og itillegg måtte hente krefter til husvask,rydding,handling osv..). Jeg er så fortvila. Har begynt og se etter måter og komme meg igjennom dagene på, og jeg skal æærlig innrømme alkoholen har gjort god nytte for seg der. Jeg har vel drikki mer nå de siste 3 ukene enn jeg har gjort de siste årene. Jeg savner fylla hver dag jeg ikke kan gå ut. Og jeg synes det er litt skummelt, jeg vet hvordan jeg ville reagert om noen sa dette til meg, men sammtidig mener jeg at jeg ikke er noen eller vil bli noen alkoholiker, da jeg før eller senere vil finne en annen måte og takle dagene på. Det tar bare litt tid..

så, kveldens sutring fra meg, om noen har gode råd eller varme ord så blir jeg mer enn glad for å høre de. :D

Skrevet

Huff, det høres absolutt ikke bra ut! :P

Har dessverre ingen råd, men håper du snart blir bedre igjen! :huh: Kan ikke være noe morsomt å være så sliten, og å ha det sånn...Huff!

Klem fra meg! :D

Skrevet

Oisann, dette så ikke greit ut. Det er selvølgelig litt vanskelig å komme med råd all den tid jeg ikke kjenner situasjonen din litt bedre enn den du har beskrevet selv her, f eks så vet jeg ikke om det er barn du omtaler i profilen din eller om det er dyr.

Men for det første ville jeg sagt at du bør fokusere på deg selv og dermed bryte med denne mannen. Vær ute i frisk luft og få med deg det dagslyset som man har. Dagslys er viktig dersom man sliter litt. Så også frisk luft og mosjon.

Organiser hverdagen din slik at du føler du har kontroll. Lag deg gjerne dagsplaner for hva du skal gjøre. Det finnes ganske mange gratis ting man kan gjøre dersom man leter litt. Finn en aktivitet der du føler du er til nytte. Kanskje bli pasientvenn på alders og sykehjem?

Skrevet

Huff, det høres absolutt ikke bra ut! :P

Har dessverre ingen råd, men håper du snart blir bedre igjen! :huh: Kan ikke være noe morsomt å være så sliten, og å ha det sånn...Huff!

Klem fra meg! :D

Tusen takk for gode ord. Det hjelper. :P

Oisann, dette så ikke greit ut. Det er selvølgelig litt vanskelig å komme med råd all den tid jeg ikke kjenner situasjonen din litt bedre enn den du har beskrevet selv her, f eks så vet jeg ikke om det er barn du omtaler i profilen din eller om det er dyr.

Men for det første ville jeg sagt at du bør fokusere på deg selv og dermed bryte med denne mannen. Vær ute i frisk luft og få med deg det dagslyset som man har. Dagslys er viktig dersom man sliter litt. Så også frisk luft og mosjon.

Organiser hverdagen din slik at du føler du har kontroll. Lag deg gjerne dagsplaner for hva du skal gjøre. Det finnes ganske mange gratis ting man kan gjøre dersom man leter litt. Finn en aktivitet der du føler du er til nytte. Kanskje bli pasientvenn på alders og sykehjem?

Ja, tenkt tanken selv.. Bare at det er ett hel**tes slit og komme seg ut. Jeg har 3 hunder, 1 av de er min. Er ute og leker med henne, går noen turer osv.. Men orker rett og slett ikke lange turer og idet hele tatt å stå oppreist i mer enn 5 miutter sliter meg nesten ut. Pasientvenn hørtes bra ut, men jeg må ta buss om jeg skal komme meg dit og da står det igjen om penger. Slik er det med de aller aller fleste ting rundt her.

Takk for gode ord til deg også. :P

Skrevet

Følg magefølelsen din for denne mannen gjør deg syk. Innse det, for det har kroppen din gjort. Alle "psykopater" er trygge klipper, kjærlige, omsorgsfulle og VELDIG flinke til å snakke for seg slik at DU blir holdt ansvarlig for ting som egentlig er hans skyld. At du er sliten og blakk, gjør sikkert at du har enda mindre lyst til å gi slipp på han fordi du føler du trenger han. Men trenger man er forhold som tynger deg? Du bør virkelig tenke litt på det, for det er totalt irrelevant hvilken smørbrødliste av gode egenskaper man legger frem - det er følelsen man sitter igjen med som telles. Og du nevner jo noe om at magefølelsen forteller deg at denne mannen ikke er sunn for deg.

Noen mennesker gir energi, andre tar energi. Hvis denne mannen er av de sistnevnte har du ikke bruk for han, og du fortjener bedre!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
    • Hei! Etter å ha kranglet med vår golden retriever hanhund nesten hver dag i ett år så oppdaget jeg dette forumet! Skal prøve å gjøre en lang historie kort. Vi har en golden gutt på 14 mnd som vi plages med. Han er en nydelig hund på alle mulige måter men siden vi fikk han har vi slitt med et og samme problem. Han klikker totalt på tur. Å ikke sånn "han biter i båndet å bjeffer på hunder osv" men ut av det blå så ser han totalt svart å flyr på oss i full kraft. Vi kan gå en kort tur, lang tur, sent eller tidlig, spiller ingen rolle. Ca 85% av turene våre ender i ganske heftige basketak. Vi har vært på valpekurs og grunnkurs og i tillegg hatt 3 ulike hundetrenere hjemme hos oss for å prøve å hjelpe oss. Ingen av de har klart det. Instruktørene på hundekursene fikk også sett noe av adferden hans å mente de kjente det igjen men at han ville vokse det av seg. Trenerne vi har hatt på hjemmebesøk har hatt forskjellige teorier om hvorfor og hvordan det kan løses men ikke noe som har løst problemet.  Vi har forsøkt en hver korrigering vi kan komme over. Vi har avledet, flyttet fokus, godbit søk, distrahere han med leker for å få han til å snappe ut av det. You name it, we've tried it. Vi har også forsøkt å "ta han" ved å fysisk sette han mellom beina våre å holde han fast, men han legger seg ned å biter oppover. Vi har tatt han i nakken, vi har nesten satt oss på han. Ikke for å skvise han men for å få kontroll på han. Vi ser at alle fysiske metoder gjør bare vondt verre. Han eskalerer å blir verre. Problemet er at vi ser ingen mønster i angrepene hans, vi kan gå på fine turer å tro at dette blir en vellykket tur men på 0,5 sekunder så snur han å flyr på oss. Han er 40kg å biter oss i armer, bein, hetten på jakken oppi nakken. Vi har prøvd å stå på båndet men til ingen nytte, han hugger tak i legger og ankler. Den eneste metoden som "funker" er å få bindt han i en lyktestolpe og skape avstand melllom oss å bli stående. Der kan vi bli stående lenge. Til vi tror han har roet seg, forsøker å gå videre å så begynner han igjen å vi binder han på nytt. Har vi ikke en stolpe tilgjengelig så har vi et større problem. Vi har tatt opp dette med flere og de fleste svarer at han vil vokse det av seg å vi må være tålmodige osv, og det kan jeg forstå og være enig i til en viss grad. Men ingen har egentlig sett hvor ille det er til tider. Kan forstå at mye av tullet en unghund gjør er pga alder og umodenhet, men dette er et ekstremt nivå. Å vi kan nesten ikke forstå at dette skal gå over med alderen da det ikke har blitt noe endring i oppførselen hans på ett år, det har bare blitt verre etterhvert som han har blitt eldre. Vi får nye blåmerker å skader på hud og klær hver dag å har ikke "tid" til å vente han ut mer - vi er desperate etter noe som funker kvikt. Det eneste "verktøyet" vi har som faktisk snapper han ut av anfallet er en kompostgrind som han fikk respekt for da han var liten, fordi den veltet. Så om han klikker inne så trengs ikke mer enn å ta i den før han snapper ut av det. Men kan naturligvis ikke gå rundt med den på tur..   Nå ble dette veldig langt, å jeg vet at det er mange ting og detaljer som kunne vært med, men da blir dette en liten novelle. Det vi lurer på er om noen har opplevd lignende å har råd å komme med? Eller eventuelle adferdskonsulenter å anbefale som har ordentlige metoder og erfaringer med denne typen oppførsel? Det er helt tydelig at positiv forsterkning ol. ikke har noen effekt i dette tilfellet. Her må det til en metode som trenger igjennom utbruddet hans.  Håper med dette at noen har kan dele erfaringer eller råd, eller bare en dialog. Å spørr gjerne om noen tenker at detaljer som ikke er med i teksten min er relevant 🙂 Som sagt kunne teksten vært x5 så lang, men frykter at folk ikke gidder å lese da   Legger til at han har vært til flere vetrinærtimer, både kontrolltimer og øvrig, ingenting å bemerke. Vi har begge vokst opp med Golden Retriever og ingen av oss (eller familiene våre) har vært borti den samme adferden. Ikke i denne graden i hvertfall. 
    • Ja, ingen av de du nevner er spesielt enkle å trene eller har lite lyd ihvertfall. Med unntak av whippet og basenji som ikke bjeffer mye, men basenji har ulingen sin. Spanieler luker nok mer hund, og de fleste hunder med underull vil lukte mer enn en puddel. Du kan jo se på de andre vannhundene? Lagotto har hatt mye dårlig gemytt, men portugisisk vannhund er en av mine favoritter som jeg så en del av da jeg drev aktivt med hundesport.
    • Jeg brukte for det meste lek som belønning med puddelen, han krevde en del aktivisering men han begynte ikke å bli destruktiv eller pipete om jeg var litt treg en dag eller to, det var greit. I tilfelle det er interessant har jeg en video av en ekstra lang treningsøkt ute en kveld da han trengte litt ekstra hjelp til å få ut energi. Slikt går helt fint, så lenge hunden ikke sier ifra ved å ødelegge ting 😅   Kan jo hende det blir puddel igjen, men kjekt med input i tilfelle det var noe jeg ikke hadde vurdert. Spaniel var ikke på radaren min, vet ikke om det inntrykket jeg har av dem er helt riktig for meg. Og en tråd jeg fant her inne snakket om at de luktet sterkt for noen, det gjør meg litt skeptisk, lukt er grunn til at jeg ikke ville hatt Golden retriever feks 🫣 Korthår collie så jeg på for en del år tilbake men falt ikke helt i smak. Vurderte også chodsky pes, basenji, lundehund, sort elghund, whippet etc, veldig forskjellige raser med forskjellige behov 😅 
    • Det kommer jo litt på ambisjonene mtp lydighet og sånt også. Hunder som er lette å trene krever ofte også mer aktivisering.  Med labrador er det på godt og vondt mye matfokus, det er et godt verktøy i treningen, men også en utfordring. På samme måte som at mange pudler er kresne og vanskeligere å belønne med mat. Spaniel er generelt også mer matglade, men kanskje ikke så ekstreme som labrador.  Gjeterhundrasene har ofte også en del stress, og gjerne lyd med det.  Korthårscollie er en av de jeg synes er litt annerledes og som er ok hunder på aktivitet, de røyter en god del, men ikke noe pelsstell utover børsting og støvsuging. Jeg er litt usikker på lydnivå der. Men kan være verdt en titt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...