Gå til innhold
Hundesonen.no

Sutretete eller no..


Ulvinne

Recommended Posts

Skrevet

Jeg føler at det rabler for meg snart.

Jeg fikk type for ca 2 mnd siden, stor trivdes med han i starten. Han ga meg trygghet, han var rolig og tålmodig, alt jeg trenger. Men så etter ett par uker snudde alt seg, han ble mer og mer sjalu, skulle ha kontroll på alt osv.. Jeg klarte i tillegg og forelske meg i en av mine bestevenniner. Dette fortalte jeg han og sa samtidig at jeg ville ha en pause fra han. Følte det ble feil og være i ett forhold da jeg var forelsket i noen andre. Han godtok det, og var litt enig siden det gikk veldig fort fra vi trefftest til vi ble sammen.

Så gikk det noen uker, jeg merket at forelskelsen min i venninna mi var mer som at jeg var betatt, hun er ganske lik meg på mange områder og jeg synes det var spennende og møte noen som meg. (det er en sjelden hendelse.). :huh:

Mannen fortsatte og være hos meg etter det ble slutt, bodde hos meg så godt som hver dag, heldigvis for meg for ellers hadde jeg antakelig sulta ihjel.. Han er kjempe snill, spanderer mat,røyk, kontantkort osv.. han vil gjerne høre om problemene mine og prøve å forstå meg. Men samtidig klarer jeg ikke helt slippe følelsen av at det er noe mer med han. Er vi ute sammen og jeg står å snakker med noen, kommer han nesten løpende bort, legger armen rundt halsen på meg og ber personen jeg snakker med ikke prøve seg på meg osv.. Sender jeg sms med noen skal han vite hvem, og hva vi skriver. Jeg synes det er vanvittig slitsomt.

I tillegg har han to barn, med to forskjellige damer, den yngste sal han ha annenhver helg og en dag i uka, noe som er helt greit, bortsett fra at dt blir MYE oftere, han har ungen nesten hele tiden fordi moren sliter med depresjon og angst. Dette hadde jo også vært greit hadde det ikke vært for at jeg føler det blir veldig ustabilt på ungen, foreldrene krangler som fy, slenger dritt om og til hverandre, tester grenser osv.. Det er mildt sagt ett kaos. OG jeg synes direkte synd på ungen. Foreldrene tenker mer på hva den andre gjør, enn hvordan barnet har det.

Men i tillegg til alt det her har paranoiaen blomstret opp for fullt, jeg har vært hos lege og han skrev henvisning til psykolog men det kan ta lang tid før jeg kommer inn, dessuten, hva kan vel en psykolog gjøre for meg?

Jeg fikk også sykemelding, legen mente at jeg absolutt ikke burde jobbe. Greit nok, jeg er foprsåvidt enig. men hva skal jeg da finne på? Sosialen gir ikke akkurat muligheter for annet en mat på bordet. Og jeg begynner og bli sliten av kun sitte hjemme og gruble på hvordan jeg skal overleve neste dag.

Jeg sover dårlig om natta, har mareritt så det synger etter, selvtillitten begynner og havne på bånn igjen, og at min mor da hyler og skirker hele dagen om hvor dårlig jeg er til og hjelpe til, at jeg ikke klarer og gjøre noe som helst riktig osv hjelper ikke akkurat. (jeg forstår henne, men da jeg må hente omtrendt det jeg eier og har av krefter bare for å komme meg ut av senga, så er det vrient og itillegg måtte hente krefter til husvask,rydding,handling osv..). Jeg er så fortvila. Har begynt og se etter måter og komme meg igjennom dagene på, og jeg skal æærlig innrømme alkoholen har gjort god nytte for seg der. Jeg har vel drikki mer nå de siste 3 ukene enn jeg har gjort de siste årene. Jeg savner fylla hver dag jeg ikke kan gå ut. Og jeg synes det er litt skummelt, jeg vet hvordan jeg ville reagert om noen sa dette til meg, men sammtidig mener jeg at jeg ikke er noen eller vil bli noen alkoholiker, da jeg før eller senere vil finne en annen måte og takle dagene på. Det tar bare litt tid..

så, kveldens sutring fra meg, om noen har gode råd eller varme ord så blir jeg mer enn glad for å høre de. :D

Skrevet

Huff, det høres absolutt ikke bra ut! :P

Har dessverre ingen råd, men håper du snart blir bedre igjen! :huh: Kan ikke være noe morsomt å være så sliten, og å ha det sånn...Huff!

Klem fra meg! :D

Skrevet

Oisann, dette så ikke greit ut. Det er selvølgelig litt vanskelig å komme med råd all den tid jeg ikke kjenner situasjonen din litt bedre enn den du har beskrevet selv her, f eks så vet jeg ikke om det er barn du omtaler i profilen din eller om det er dyr.

Men for det første ville jeg sagt at du bør fokusere på deg selv og dermed bryte med denne mannen. Vær ute i frisk luft og få med deg det dagslyset som man har. Dagslys er viktig dersom man sliter litt. Så også frisk luft og mosjon.

Organiser hverdagen din slik at du føler du har kontroll. Lag deg gjerne dagsplaner for hva du skal gjøre. Det finnes ganske mange gratis ting man kan gjøre dersom man leter litt. Finn en aktivitet der du føler du er til nytte. Kanskje bli pasientvenn på alders og sykehjem?

Skrevet

Huff, det høres absolutt ikke bra ut! :P

Har dessverre ingen råd, men håper du snart blir bedre igjen! :huh: Kan ikke være noe morsomt å være så sliten, og å ha det sånn...Huff!

Klem fra meg! :D

Tusen takk for gode ord. Det hjelper. :P

Oisann, dette så ikke greit ut. Det er selvølgelig litt vanskelig å komme med råd all den tid jeg ikke kjenner situasjonen din litt bedre enn den du har beskrevet selv her, f eks så vet jeg ikke om det er barn du omtaler i profilen din eller om det er dyr.

Men for det første ville jeg sagt at du bør fokusere på deg selv og dermed bryte med denne mannen. Vær ute i frisk luft og få med deg det dagslyset som man har. Dagslys er viktig dersom man sliter litt. Så også frisk luft og mosjon.

Organiser hverdagen din slik at du føler du har kontroll. Lag deg gjerne dagsplaner for hva du skal gjøre. Det finnes ganske mange gratis ting man kan gjøre dersom man leter litt. Finn en aktivitet der du føler du er til nytte. Kanskje bli pasientvenn på alders og sykehjem?

Ja, tenkt tanken selv.. Bare at det er ett hel**tes slit og komme seg ut. Jeg har 3 hunder, 1 av de er min. Er ute og leker med henne, går noen turer osv.. Men orker rett og slett ikke lange turer og idet hele tatt å stå oppreist i mer enn 5 miutter sliter meg nesten ut. Pasientvenn hørtes bra ut, men jeg må ta buss om jeg skal komme meg dit og da står det igjen om penger. Slik er det med de aller aller fleste ting rundt her.

Takk for gode ord til deg også. :P

Skrevet

Følg magefølelsen din for denne mannen gjør deg syk. Innse det, for det har kroppen din gjort. Alle "psykopater" er trygge klipper, kjærlige, omsorgsfulle og VELDIG flinke til å snakke for seg slik at DU blir holdt ansvarlig for ting som egentlig er hans skyld. At du er sliten og blakk, gjør sikkert at du har enda mindre lyst til å gi slipp på han fordi du føler du trenger han. Men trenger man er forhold som tynger deg? Du bør virkelig tenke litt på det, for det er totalt irrelevant hvilken smørbrødliste av gode egenskaper man legger frem - det er følelsen man sitter igjen med som telles. Og du nevner jo noe om at magefølelsen forteller deg at denne mannen ikke er sunn for deg.

Noen mennesker gir energi, andre tar energi. Hvis denne mannen er av de sistnevnte har du ikke bruk for han, og du fortjener bedre!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk! Vi har vurdert Toller, Flatcoated Retriever og husky faktisk! Synes selv at huskyer er så fantastiske, men ville ha noe litt mer førerorientert. Tror selv at en flat og belgisk fårehund blir for mye hund igjen. Men tusen takk for gode tips! Og når det kommer til røyting har vi tatt dette i betraktning ja! Fordelen med husky er jo at de har røyte perioder! Så satser på at robotstøvsugeren vår får kjørt seg!
    • Tydeligvis. Har snakket med mange som har blitt "tvunget" til å kjøpe hund.  Personlig så ble jeg paff, og skuffet- fra en seriøs oppdretter som kydde så og vær så imøtekommende til skikkelig skarp sur stemme...    
    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...