Gå til innhold
Hundesonen.no

Skudd, Z og greier?


Margrete

Recommended Posts

Nå føler jeg veldig for å fortelle hele verden dette altså!

I går kjente jeg at var skikkelig lei av å gå på samme turene og jeg har savnet skikkelig å gå tur ved en skytebane. Der er det så mange fine runder og herlige turer å gå. Du kan velge mellom korte turer og lange turer. Dyra kan bade og snuse spor, det er i det hele tatt ett herlig sted. Jeg har ikke gått der på ett års tid nå. Ja, det må være ett år, for jeg var så dum i fjor å og gikk der rett før jul. Men jeg tenkte som så, han blir jo skitredd før eller siden denne mnd, så hvorfor ikke bare starte nå. Så vi gikk der da, jeg tok jo litt hensyn til han og startet fra ett sted som ligger bak en ås hvor skuddene fra banen ikke høres så godt. Jeg hadde i samme slengen bestemt meg for at jeg skulle snu om de begynte å skyte før jeg hadde kommet halvveis. Jeg rakk vel omtrent halvveis før de begynte på skyte. Det kom noen salver som var rimlig høye og Z fikk full panikk. Jeg snur stille og rolig, og går mot bilen igjen. Jeg roper ikke på han, men bare går rolig. Faro er med meg og vi tusler veeeeldig sakte nedover. Z kommer farene nedover etter oss og så ut til å ha fullstendig fnatt. Brått stopper han opp, kommer tilbake til meg og sjekker ståa hos meg. Jeg snakker litt med han, hvorpå han faktisk avreagerer!! Han slenger beinet opp etter ett tre og er skikkelig til kar, sparker og brummer noe veldig. Jeg roser stille og forteller han hvor utrolig tøff han er. Oki, han var vel ikke akuratt den høyeste og mørkeste karen i skogen, men han var ikke kryperedd. Jeg ble altså så glad inne i meg, all jobben vi har gjort har gitt resultater :) MEN jeg hadde forventet at han faktisk skulle være puslete resten av dagen og fortsette med å være engstlig for lyder fremover.

Så jeg tasser ut på ettermiddagen, i den forventning om at han ikke klarer av så mye, men hadde godballen med meg sånn just in case. Planen var å trene noe så fryktlig artig som ruta. Han var så på nett at det ble masse mer! Han var ikke redd noen lyder! Gud bedre så glad jeg ble, selv ikke da maskinen begynte å banke i bakken reagerte han. I dag har vi syklet på tur, og jeg må si jeg dro av gårde med gatas skrekk.... himmel han var høy og mørk, halen i krøll som en buhund og med skuddfast blikk :P

Jeg har jo også sett tendensen til bedring i hele høst, men først i går så jeg det helt tydlig.

Har alt vi har gjort siden vi var hos Terje Østlie i sommer gitt resultater? Har jeg klart å få en hund som ikke lenger er skuddredd, men rett og slett "bare" var?

Kopiav29.jpg

Høy og mørk :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så bra!

Det gjelder å tenke vettugt når ting starter rundt en... som å klare å snu ROLIG, slik det høres ut som om du gjorde. Det handler mye om evnen til "krisehåndtering", og det høres ut som om du klarte bra!

Vi var borti det samme, vi dro til en skytebane med minsten som var litt skuddberørt, men mest påkjent av fyrverkeri. Jeg syntes jo jeg hadde hørt det smelle i mørket, og dumme meg hadde ikke "oppdaget" skiltet om at de faktisk bedrev prøveoppskyting av fyrverkeri PÅ skytebanen!

Men da kunne vi ikke rømme i hysteri heller... så jeg og eldstehunden, som later til å være bombesikker og ikke bare skuddfast, vi var en studie i rolig turgåing en liten runde, før vi like seigt sivet ned mot bilen igjen. Men som jeg skrev i den andre tråden, jeg har også - i likhet med deg, Margrete - testet dyret så jeg vet at det er mye inni der. Og også han er blitt mye bedre.

Så vi får stå på! Og så gir alderen dem litt ekstra også, når det går rette veien tror jeg også at alder bidrar - det var stor forskjell fra to til tre til fire år her i gården på unge mann, ja. Alderens modenhet vettu!

Men gøy å høre, som sagt... lykke til fortsatt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes det er utrolig fasinerende hvor mye man kan fikse, og gjøre rett, bare ved å håndtere ting på en riktig måte.

Tenk så mye mange ødelegger ved å ikke "peppe opp" hundene sine i stedet for å trøste eller velte seg i sympatien med dem! Jeg tror mange hunder blir mye mer engstelige enn de trenger å bli, kun som et resultat av at eierene forsterker alt som de selv tror hunden kan være litt redd for, ja, faktisk bare ubehagelig!

Hvorfor er det forresten bare denne karen --> :) som ikke har nisselue?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes det er utrolig fasinerende hvor mye man kan fikse, og gjøre rett, bare ved å håndtere ting på en riktig måte.

Tenk så mye mange ødelegger ved å ikke "peppe opp" hundene sine i stedet for å trøste eller velte seg i sympatien med dem! Jeg tror mange hunder blir mye mer engstelige enn de trenger å bli, kun som et resultat av at eierene forsterker alt som de selv tror hunden kan være litt redd for, ja, faktisk bare ubehagelig!

Hvorfor er det forresten bare denne karen --> ;) som ikke har nisselue?

Ja det er utrolig! Jeg har ikke brukt noe av det "nye". Eller jeg har prøvd med ett noe variabelt resultat. Det var helt tydlig at jeg forsterket med å se bort, gjespe og alt det der. Klikker turde jeg aldri å leke med. For der kan man lett klikke feil, cd valgte jeg bort av den enkle årsak av at jeg kan ikke kontrolere miljøet rundt meg. Så om han ble trygg på cd, så kunne godt det blitt ødlagt via torden eller en rakett. Og så reiser jeg til en "gammel" brukshund fyr, får ett realt tupp i rompa og blir fortalt med store bokstaver; "gi hunden selvtillit, slutt å dill og gi han litt slakkere tøyler", og med kyndig hjelp fra flere av den gamle skolen har vi klart det (eller jeg håper vi har greid det). Så en tusen takk til de som har hjulpet og støttet med så langt på veien. Vi skal heller ikke glemme at han har bikket over tre år og det kan nok også ha sitt å si. Blitt voksen gutt kanskje? Så hvilkene av delene, selvtillitsbygging eller alder, har gjort sitt er vansklig å si. Jeg velger å tro at det er begge deler i en salig blanding.

Som Akela nevner har jeg jo testet han og vet med stor sikkerhet at det er mye hund inne i den lille redde kroppen, det er bare å hente det frem. Hvem viste vel at han har mye mot, der han kryper gatelangs *flir*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er utrolig fasinerede å se utviklingen hans! Fra den første gangen jeg traff Z, (da "døde" han av lyden fra kameraet mitt når jeg tok bilder) til nå; hvor han klarer å være bittelitt eplekjekkas på Fossum!

Du har jobbet utrolig bra med han Margrete og du kan være stolt av både deg selv og han! ;) Det skal mye til å snu sånn som du har gjort! ;) Uansett så er ihvertfall jeg stolt av deg! ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dagen i dag var en kontrast til i går. Foruten en biltur til nærmeste bygdesentrum for å handle var vi bare hjemme. Vi hang utenfor mens naboen var inne og handlet. Ede var mer ufokusert og distrahert av de enkle omgivelsene med få mennesker enn han var på de travle stedene i går. Halvhjertede pliktsitter med beina i alle retninger med mange failed cues. Ingen iver av mestring, unntatt i det nyeste han har lært, som er å snurre en runde og rygge inn mellom beina. Den var han ivrig med. Ellers lett distrahert av de få forstyrrelsene som var. Hadde det ikke vært for HD-frykten hadde jeg benyttet "terrenget" til parkour trening, men jeg er livredd for hoftene hans, så den typen trening påbegynnes ikke før han er et godt stykke inn i puberteten. Håper fortsatt vi klarer utvikle god kroppsbevissthet og motorikk.  Gikk tom for godbiter til sladretrening et par minutter før naboen kom ut igjen, så jeg måtte overlate Ede til ham uten godis. Det ble visst konsert, med klimaks da Ede gjennom vinduet så meg stå i kassen. Han hadde fått panikkanfall da jeg gikk inn, på tross av at han har en kjempegod relasjon til naboen. Gjensynsgleden var 🐾💕 Fikk meg til å tenke på et visdomsord: — Lås bikkja og kona/mannen ned i bagasjerommet på en sedan i noen timer. Se hvem av de to som er glad for å se deg når du åpner igjen 😉 Viktig å huske om en noen gang befinner seg i konflikt med en kjæreste som stiller ultimatum om hunden. Aldri sett et eksemplar av den illojale arten homo sapiens over hunden. Det er uteliggere med hund som er lykkeligere enn ektefeller med fine hus.    Vi gikk en tur på kvelden som resulterte i sandyner inne, selv etter en grundig tørk i gangen. Riesen har ikke den mest funksjonelle og praktiske pelsen å ferdes på bygda med. Suger til seg. De MENGDENE størknet gjørmesand..  Første gang jeg har fått bruke ullrake på ham uten å måtte skjerme meg mot drapsforsøk. Som om han forstod at Coat Prince'n var hjelpsom nå. Ubehagelig, though, og klagde litt, men lot meg, uten en eneste godbit i nærheten. Etterpå ble det et bad. Beste så langt. Kun et par anledninger av lyst til å rygge ut av dusjen, ellers helt kewl med å bli sjamponert og skylt keitete med en hånd mens den andre holdt et steady supply av frosne kjøttboller å slikke på. Selv skjegget og barten fikk jeg sjamponere og skylle mens han klarte gomle uten å få såpe i munnen. Vi er et supert team 👍🏼 Måtte pause for å sjekke med Grok om han kunne komme opp med et like catchy navn på frosne råkjøttboller som "Ice Cream". Vi ble enige om Frostballs som er gøy å si, men det var mange kandidater i mange kombinasjoner av synonymer, derfor fikk Ede chillballs i dusjen, mens jeg fikk frostbites av å holde de.  Han klagde ikke. Var kosete og god og helt rolig ved håndkletørking uten bestikkelser etterpå. Helt utrolig hva et helt måltid av bare frostballs gjør med relasjonen 🥰 ..eller kanskje han var kald og frøs 🥶 og ville varme seg på meg. Også en mulighet. Nå sover han søtt og intetanende om at muttern har bestemt seg for å bare gå byturer på så ren asfalt som mulig de nærmeste dagene. Trenger lære ham å overlate husarbeid til husmor før han kan dra inn så mye sand igjen. Ikke helt enkelt når mopp og kost og kluter i bevegelse er de aller gøyeste lekene han vet om. I likhet med håndklær og klær og sengetøy og muttern og ting som dingler og gjenstander som ligger stille og whatever, så er rengjøringsutstyr også de morsomste bitelekene som finnes.  Plan for i morgen: Leave it med distraksjoner  Bli sittende/liggende/stående med distraksjoner  Hold posisjon urørlig (fordi vi skal opp i ansiktet nær øynene med saks snart  Klippe klør og potepels. Se an humøret hans og kanskje prøve med maskin på potene igjen. ...eller saks. Det blir antagelig saks fordi jeg blir utålmodig på et punkt hvor han bare øker i stress. Potene er precious. Veldig cautious om de.  Klippe kropp og bein med maskin Gå tur på tørr asfalt  Whatever vi får av innfall som passer i øyeblikket  Også, Milepæl: Første virkelige vokterbjeff, 14 uker. Det var alvor. Nabo som har vært bortreist en uke kom gående gjennom porten i mørket. Silhuett med stor bag. Det var reelt alvor for Ede. Dypeste vokterbjeffene lød plutselig fra den lille valpen, og han gikk selvstendig til enden av båndet med høy hale for å ta seg av denne trusselen selv. Reagerte på kontaktlyd fra meg og kom inn igjen, men lot ikke guard down før han var i nærkontakt og gjenkjente ham.  Usikker på om det var rett av meg å la ham selvstendig gå frem til naboen med den attituden der. Rådene fra de som driver med Den Typen Hund er å utøve lederskap ved å be ham bak meg. Jeg tenkte at siden han kjenner naboen skulle han få gå frem selv og oppdage at det ikke var noen trussel, men en bekjent. Jeg vet ikke helt hva fasitsvaret er. Antakelig er det at han går bak når jeg ber ham, men jeg trenger ikke be ham hver gang. Om jeg reelt ber ham bak fordi jeg frykter for noens liv og helse, så tror jeg ikke det vil berolige ham ^^ Om jeg ber ham bak fordi jeg ikke ønsker at han skal hilse ivrig på personen er det et annet scenario. Jeg ser ikke noe galt i å være inkonsekvent på det. 
    • Ok, det var bra. Ja det gir mer mening i land med større smitttepress. 
    • Dette med beskyttelse opp til 12 uker er en gammel greie, og mest utbredt i Utlandet, ja. Jeg ville definitivt unngår samvær med ukjente hunder fram til andre vaksine, men ikke noe særlig mer enn det tror jeg. Kanskje det hadde vært annerledes om jeg hadde bodd i et land med mer smittsomme dyresykdommer.
    • Hehe, ja tida går. Pax ble gammel og grå, og litt døv. Men ung til sinns hele livet   Godt å høre at de gamle bøkene gjelder enda. Har ikke glemt alt, men litt oppfrisking må nok til. Holder meg nok fortsatt på den positive delen av spekteret.  Blir ny rase også denne gangen så det blir spennende   Der bekrefter du inntrykket jeg også har fått av det som rører seg på sosiale medier. Mange selvoppnevnte eksperter og mer eller mindre kvalifiserte "trenere". Typisk at det går i pendler. Men som Simira sier så er det jo mye US/UK innhold. der, i hvert fall på mine feeds. Som sagt så holder jeg meg til det positive.  Men når sant skal sies høres det jo ganske kjent ut som for 10-15 år siden. Nye aktører, samme show 😋 Hørte/leste forresten noe om at valper ikke skal settes ned på gress/tas med ut i verden før de er vaksinerte? Må bæres rundt om de skal miljøtrenes og sosialiseres før 12 uker (og det bør de jo). Det er vel en UK/US greie? Har ikke hørt om slikt her før. Mener ikke hilse på alt som rører seg altså, men gå på bakken må da gå an? 
    • @MaskotMen alt det du nevner høres ut som amerikanske og europeiske trender. Selv om det såklart er mange som følger ulike sosiale media internasjonalt, så er det ofte ikke representativt for hva som faktisk beveger seg og skjer i de aktive hundetreningsmiljøene i Norge. Heldigvis. Dessuten, om du søker på begrep som "positive reinforcement" "fearfree" etc, så får du garantert masse innhold da også. Det handler litt om hva man velger å fokusere på, følge, og lytte til. Til en viss grad kan det være nyttig å følge med på hva som beveger seg utenfor egne kretser også, men det kan være greit å være litt bevisst på hvordan algoritmer fungerer i sosiale media. Samt at det du ser på blir også vist til din krets, så det spres ytterligere.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...