Gå til innhold
Hundesonen.no

Skudd, Z og greier?


Margrete

Recommended Posts

Nå føler jeg veldig for å fortelle hele verden dette altså!

I går kjente jeg at var skikkelig lei av å gå på samme turene og jeg har savnet skikkelig å gå tur ved en skytebane. Der er det så mange fine runder og herlige turer å gå. Du kan velge mellom korte turer og lange turer. Dyra kan bade og snuse spor, det er i det hele tatt ett herlig sted. Jeg har ikke gått der på ett års tid nå. Ja, det må være ett år, for jeg var så dum i fjor å og gikk der rett før jul. Men jeg tenkte som så, han blir jo skitredd før eller siden denne mnd, så hvorfor ikke bare starte nå. Så vi gikk der da, jeg tok jo litt hensyn til han og startet fra ett sted som ligger bak en ås hvor skuddene fra banen ikke høres så godt. Jeg hadde i samme slengen bestemt meg for at jeg skulle snu om de begynte å skyte før jeg hadde kommet halvveis. Jeg rakk vel omtrent halvveis før de begynte på skyte. Det kom noen salver som var rimlig høye og Z fikk full panikk. Jeg snur stille og rolig, og går mot bilen igjen. Jeg roper ikke på han, men bare går rolig. Faro er med meg og vi tusler veeeeldig sakte nedover. Z kommer farene nedover etter oss og så ut til å ha fullstendig fnatt. Brått stopper han opp, kommer tilbake til meg og sjekker ståa hos meg. Jeg snakker litt med han, hvorpå han faktisk avreagerer!! Han slenger beinet opp etter ett tre og er skikkelig til kar, sparker og brummer noe veldig. Jeg roser stille og forteller han hvor utrolig tøff han er. Oki, han var vel ikke akuratt den høyeste og mørkeste karen i skogen, men han var ikke kryperedd. Jeg ble altså så glad inne i meg, all jobben vi har gjort har gitt resultater :) MEN jeg hadde forventet at han faktisk skulle være puslete resten av dagen og fortsette med å være engstlig for lyder fremover.

Så jeg tasser ut på ettermiddagen, i den forventning om at han ikke klarer av så mye, men hadde godballen med meg sånn just in case. Planen var å trene noe så fryktlig artig som ruta. Han var så på nett at det ble masse mer! Han var ikke redd noen lyder! Gud bedre så glad jeg ble, selv ikke da maskinen begynte å banke i bakken reagerte han. I dag har vi syklet på tur, og jeg må si jeg dro av gårde med gatas skrekk.... himmel han var høy og mørk, halen i krøll som en buhund og med skuddfast blikk :P

Jeg har jo også sett tendensen til bedring i hele høst, men først i går så jeg det helt tydlig.

Har alt vi har gjort siden vi var hos Terje Østlie i sommer gitt resultater? Har jeg klart å få en hund som ikke lenger er skuddredd, men rett og slett "bare" var?

Kopiav29.jpg

Høy og mørk :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så bra!

Det gjelder å tenke vettugt når ting starter rundt en... som å klare å snu ROLIG, slik det høres ut som om du gjorde. Det handler mye om evnen til "krisehåndtering", og det høres ut som om du klarte bra!

Vi var borti det samme, vi dro til en skytebane med minsten som var litt skuddberørt, men mest påkjent av fyrverkeri. Jeg syntes jo jeg hadde hørt det smelle i mørket, og dumme meg hadde ikke "oppdaget" skiltet om at de faktisk bedrev prøveoppskyting av fyrverkeri PÅ skytebanen!

Men da kunne vi ikke rømme i hysteri heller... så jeg og eldstehunden, som later til å være bombesikker og ikke bare skuddfast, vi var en studie i rolig turgåing en liten runde, før vi like seigt sivet ned mot bilen igjen. Men som jeg skrev i den andre tråden, jeg har også - i likhet med deg, Margrete - testet dyret så jeg vet at det er mye inni der. Og også han er blitt mye bedre.

Så vi får stå på! Og så gir alderen dem litt ekstra også, når det går rette veien tror jeg også at alder bidrar - det var stor forskjell fra to til tre til fire år her i gården på unge mann, ja. Alderens modenhet vettu!

Men gøy å høre, som sagt... lykke til fortsatt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes det er utrolig fasinerende hvor mye man kan fikse, og gjøre rett, bare ved å håndtere ting på en riktig måte.

Tenk så mye mange ødelegger ved å ikke "peppe opp" hundene sine i stedet for å trøste eller velte seg i sympatien med dem! Jeg tror mange hunder blir mye mer engstelige enn de trenger å bli, kun som et resultat av at eierene forsterker alt som de selv tror hunden kan være litt redd for, ja, faktisk bare ubehagelig!

Hvorfor er det forresten bare denne karen --> :) som ikke har nisselue?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes det er utrolig fasinerende hvor mye man kan fikse, og gjøre rett, bare ved å håndtere ting på en riktig måte.

Tenk så mye mange ødelegger ved å ikke "peppe opp" hundene sine i stedet for å trøste eller velte seg i sympatien med dem! Jeg tror mange hunder blir mye mer engstelige enn de trenger å bli, kun som et resultat av at eierene forsterker alt som de selv tror hunden kan være litt redd for, ja, faktisk bare ubehagelig!

Hvorfor er det forresten bare denne karen --> ;) som ikke har nisselue?

Ja det er utrolig! Jeg har ikke brukt noe av det "nye". Eller jeg har prøvd med ett noe variabelt resultat. Det var helt tydlig at jeg forsterket med å se bort, gjespe og alt det der. Klikker turde jeg aldri å leke med. For der kan man lett klikke feil, cd valgte jeg bort av den enkle årsak av at jeg kan ikke kontrolere miljøet rundt meg. Så om han ble trygg på cd, så kunne godt det blitt ødlagt via torden eller en rakett. Og så reiser jeg til en "gammel" brukshund fyr, får ett realt tupp i rompa og blir fortalt med store bokstaver; "gi hunden selvtillit, slutt å dill og gi han litt slakkere tøyler", og med kyndig hjelp fra flere av den gamle skolen har vi klart det (eller jeg håper vi har greid det). Så en tusen takk til de som har hjulpet og støttet med så langt på veien. Vi skal heller ikke glemme at han har bikket over tre år og det kan nok også ha sitt å si. Blitt voksen gutt kanskje? Så hvilkene av delene, selvtillitsbygging eller alder, har gjort sitt er vansklig å si. Jeg velger å tro at det er begge deler i en salig blanding.

Som Akela nevner har jeg jo testet han og vet med stor sikkerhet at det er mye hund inne i den lille redde kroppen, det er bare å hente det frem. Hvem viste vel at han har mye mot, der han kryper gatelangs *flir*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er utrolig fasinerede å se utviklingen hans! Fra den første gangen jeg traff Z, (da "døde" han av lyden fra kameraet mitt når jeg tok bilder) til nå; hvor han klarer å være bittelitt eplekjekkas på Fossum!

Du har jobbet utrolig bra med han Margrete og du kan være stolt av både deg selv og han! ;) Det skal mye til å snu sånn som du har gjort! ;) Uansett så er ihvertfall jeg stolt av deg! ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...