Skudd, Z og greier?

[Margrete]

Nå føler jeg veldig for å fortelle hele verden dette altså!

I går kjente jeg at var skikkelig lei av å gå på samme turene og jeg har savnet skikkelig å gå tur ved en skytebane. Der er det så mange fine runder og herlige turer å gå. Du kan velge mellom korte turer og lange turer. Dyra kan bade og snuse spor, det er i det hele tatt ett herlig sted. Jeg har ikke gått der på ett års tid nå. Ja, det må være ett år, for jeg var så dum i fjor å og gikk der rett før jul. Men jeg tenkte som så, han blir jo skitredd før eller siden denne mnd, så hvorfor ikke bare starte nå. Så vi gikk der da, jeg tok jo litt hensyn til han og startet fra ett sted som ligger bak en ås hvor skuddene fra banen ikke høres så godt. Jeg hadde i samme slengen bestemt meg for at jeg skulle snu om de begynte å skyte før jeg hadde kommet halvveis. Jeg rakk vel omtrent halvveis før de begynte på skyte. Det kom noen salver som var rimlig høye og Z fikk full panikk. Jeg snur stille og rolig, og går mot bilen igjen. Jeg roper ikke på han, men bare går rolig. Faro er med meg og vi tusler veeeeldig sakte nedover. Z kommer farene nedover etter oss og så ut til å ha fullstendig fnatt. Brått stopper han opp, kommer tilbake til meg og sjekker ståa hos meg. Jeg snakker litt med han, hvorpå han faktisk avreagerer!! Han slenger beinet opp etter ett tre og er skikkelig til kar, sparker og brummer noe veldig. Jeg roser stille og forteller han hvor utrolig tøff han er. Oki, han var vel ikke akuratt den høyeste og mørkeste karen i skogen, men han var ikke kryperedd. Jeg ble altså så glad inne i meg, all jobben vi har gjort har gitt resultater MEN jeg hadde forventet at han faktisk skulle være puslete resten av dagen og fortsette med å være engstlig for lyder fremover.

Så jeg tasser ut på ettermiddagen, i den forventning om at han ikke klarer av så mye, men hadde godballen med meg sånn just in case. Planen var å trene noe så fryktlig artig som ruta. Han var så på nett at det ble masse mer! Han var ikke redd noen lyder! Gud bedre så glad jeg ble, selv ikke da maskinen begynte å banke i bakken reagerte han. I dag har vi syklet på tur, og jeg må si jeg dro av gårde med gatas skrekk.... himmel han var høy og mørk, halen i krøll som en buhund og med skuddfast blikk

Jeg har jo også sett tendensen til bedring i hele høst, men først i går så jeg det helt tydlig.

Har alt vi har gjort siden vi var hos Terje Østlie i sommer gitt resultater? Har jeg klart å få en hund som ikke lenger er skuddredd, men rett og slett "bare" var?

Høy og mørk

[tuppetroll]

*Klappe meget høylytt*

Flinke Z! Og flink Margrete som lot han få mulighet til å avreagere!

[akela]

Så bra!

Det gjelder å tenke vettugt når ting starter rundt en... som å klare å snu ROLIG, slik det høres ut som om du gjorde. Det handler mye om evnen til "krisehåndtering", og det høres ut som om du klarte bra!

Vi var borti det samme, vi dro til en skytebane med minsten som var litt skuddberørt, men mest påkjent av fyrverkeri. Jeg syntes jo jeg hadde hørt det smelle i mørket, og dumme meg hadde ikke "oppdaget" skiltet om at de faktisk bedrev prøveoppskyting av fyrverkeri PÅ skytebanen!

Men da kunne vi ikke rømme i hysteri heller... så jeg og eldstehunden, som later til å være bombesikker og ikke bare skuddfast, vi var en studie i rolig turgåing en liten runde, før vi like seigt sivet ned mot bilen igjen. Men som jeg skrev i den andre tråden, jeg har også - i likhet med deg, Margrete - testet dyret så jeg vet at det er mye inni der. Og også han er blitt mye bedre.

Så vi får stå på! Og så gir alderen dem litt ekstra også, når det går rette veien tror jeg også at alder bidrar - det var stor forskjell fra to til tre til fire år her i gården på unge mann, ja. Alderens modenhet vettu!

Men gøy å høre, som sagt... lykke til fortsatt.

[Aya]

Herlig Flink Z, og flink Margrete!

[Line_]

Så bra

[AnitaW]

Så godt å høre Lykke til videre, følger med i utviklingen vi... *S*

[Mud]

Flinke lille z! Skal hilse fra Loke og si at Z er fryktelig fryktelig tøff!

[Guest Christine]

Så bra! E

[meg123]

Så flott!

[Yngvil]

Synes det er utrolig fasinerende hvor mye man kan fikse, og gjøre rett, bare ved å håndtere ting på en riktig måte.

Tenk så mye mange ødelegger ved å ikke "peppe opp" hundene sine i stedet for å trøste eller velte seg i sympatien med dem! Jeg tror mange hunder blir mye mer engstelige enn de trenger å bli, kun som et resultat av at eierene forsterker alt som de selv tror hunden kan være litt redd for, ja, faktisk bare ubehagelig!

Hvorfor er det forresten bare denne karen --> som ikke har nisselue?

[Margrete]

Synes det er utrolig fasinerende hvor mye man kan fikse, og gjøre rett, bare ved å håndtere ting på en riktig måte.

Tenk så mye mange ødelegger ved å ikke "peppe opp" hundene sine i stedet for å trøste eller velte seg i sympatien med dem! Jeg tror mange hunder blir mye mer engstelige enn de trenger å bli, kun som et resultat av at eierene forsterker alt som de selv tror hunden kan være litt redd for, ja, faktisk bare ubehagelig!

Hvorfor er det forresten bare denne karen --> som ikke har nisselue?

Ja det er utrolig! Jeg har ikke brukt noe av det "nye". Eller jeg har prøvd med ett noe variabelt resultat. Det var helt tydlig at jeg forsterket med å se bort, gjespe og alt det der. Klikker turde jeg aldri å leke med. For der kan man lett klikke feil, cd valgte jeg bort av den enkle årsak av at jeg kan ikke kontrolere miljøet rundt meg. Så om han ble trygg på cd, så kunne godt det blitt ødlagt via torden eller en rakett. Og så reiser jeg til en "gammel" brukshund fyr, får ett realt tupp i rompa og blir fortalt med store bokstaver; "gi hunden selvtillit, slutt å dill og gi han litt slakkere tøyler", og med kyndig hjelp fra flere av den gamle skolen har vi klart det (eller jeg håper vi har greid det). Så en tusen takk til de som har hjulpet og støttet med så langt på veien. Vi skal heller ikke glemme at han har bikket over tre år og det kan nok også ha sitt å si. Blitt voksen gutt kanskje? Så hvilkene av delene, selvtillitsbygging eller alder, har gjort sitt er vansklig å si. Jeg velger å tro at det er begge deler i en salig blanding.

Som Akela nevner har jeg jo testet han og vet med stor sikkerhet at det er mye hund inne i den lille redde kroppen, det er bare å hente det frem. Hvem viste vel at han har mye mot, der han kryper gatelangs *flir*

[Marianne]

Det er utrolig fasinerede å se utviklingen hans! Fra den første gangen jeg traff Z, (da "døde" han av lyden fra kameraet mitt når jeg tok bilder) til nå; hvor han klarer å være bittelitt eplekjekkas på Fossum!

Du har jobbet utrolig bra med han Margrete og du kan være stolt av både deg selv og han! Det skal mye til å snu sånn som du har gjort! Uansett så er ihvertfall jeg stolt av deg!

[molly]

Hyggelig med sånne historier. Og viktig å legge de ut på sånne steder som dette, det gir pågangsmot for andre som strever med sine små og store problemer...

[Tine]

Så flott da, og lykke til videre