Gå til innhold
Hundesonen.no

Kyssesyken..?


Martine

Recommended Posts

Noen som har hatt kyssesyken før? Eller vet hva tegnene på det er?

Ligger hjemme nå, med helt sinnsykt vondt i halsen, vondt i hodet, ørene, utrolig slapp. Har ligget og sovet i hele dag, og er fortsatt kjempetrøtt. Har vært mye syk i det siste, men har ikke vært like ille. Skal mest sannsynlig til legen i morgen, da.

Flere av vennene mine har hatt kyssesyken nå i det siste, men de har hatt forskjellige symptomer...

Så er det noen som vet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis det er kyssesyken må du i alle fall ta det med de to første ukene du er syk. En venninne fikk beskjed om at hun bare latet som hun var syk da hun gikk til legen og at det ikke var noe i veien. Hun var litt hoven i halsen, men det ville visst gå over. Etter to uker med mye jobbing var milten og leveren nesten ødelagt, og hun lå til sengs de neste to ukene. De 4 månedene fikk hun ikke bevege seg for mye, eller løfte for tungt. Dette var i sommer, og hun får fremdeles ikke lov til å bli sliten.

Hun fortalte at hvis man tar det med ro de første to ukene slipper man å være så forsiktig de neste månedene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis det er kyssesyken må du i alle fall ta det med de to første ukene du er syk. En venninne fikk beskjed om at hun bare latet som hun var syk da hun gikk til legen og at det ikke var noe i veien. Hun var litt hoven i halsen, men det ville visst gå over. Etter to uker med mye jobbing var milten og leveren nesten ødelagt, og hun lå til sengs de neste to ukene. De 4 månedene fikk hun ikke bevege seg for mye, eller løfte for tungt. Dette var i sommer, og hun får fremdeles ikke lov til å bli sliten.

Hun fortalte at hvis man tar det med ro de første to ukene slipper man å være så forsiktig de neste månedene.

2 Uker?!?!.. da slapp hun billig unna..

Har du kyssesyken så må du ta det rolig over mye lengre tid. Ikke noe fysisk trening før du er frisk igjen..

Noen blir ekstremt syke med kyssesyken.. det er for noen veldig alvolig sykdom.

Ungder sykdommen så er Milten usetvanlig stor og håven man har vondt i magen ..

Du kan ikke drive med for mye fysisk aktivitet før ultralyd viser at milten er tilbake til normal størrelse og blodprøven er i orden..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Kyssesyken er plagsom! :P

Tror det er 2-3 år siden jeg hadde den, og jeg sliter fortsatt..Mamma hadde den når hu var rundt 20, ble innlagt på sykehus og greier, og hun sliter også fortsatt!

Jeg var veldig svimmel, kvalm og hadde vondt i hodet..Når jeg hadde gym så holdt jeg på å deise ned i bakken, og da fant vi ut at det var noe galt...

Lykke til, krysser fingrene for at det ikke er kyssesyken, eller verre! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 Uker?!?!.. da slapp hun billig unna..

Har du kyssesyken så må du ta det rolig over mye lengre tid. Ikke noe fysisk trening før du er frisk igjen..

Noen blir ekstremt syke med kyssesyken.. det er for noen veldig alvolig sykdom.

Ungder sykdommen så er Milten usetvanlig stor og håven man har vondt i magen ..

Du kan ikke drive med for mye fysisk aktivitet før ultralyd viser at milten er tilbake til normal størrelse og blodprøven er i orden..

Jeg tror ikke hun slapp billig unna. Hun måtte ligge til sengs døgnet rundt i 2 uker, de neste 4 mnd kunne hun gjøre litt mer, men fikk ikke gå i trapper, fikk ikke bære sin egen ransel, og ikke gå så mye. Nå kan hun gjøre litt mer, men har ikke gym, og kan ikke gjøre krevende ting. Det var i sommer hun ble syk, så det har godt rundt 5-6 mnd.

Kyssesyken er uansett en skummel sykdom. Flere som har blitt rammet av kyssesyken har jo blitt ME-syke etterpå, og det er jo i alle fall ikke noe særlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det smitter ved bl.a smyttutveksling- derfor navnet kyssesyken. Jeg hadde det da jeg var liten, og før de testet det med en gang du kom inn med influensasymptomer. Kastet opp sinnsykt mye, var kjempeslapp, feber osv. Måtte ta det med ro i minimum to mnd etterpå. Jeg er heldig som hadde det så tidlig, værre jo eldre man er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blir legevakten etterpå. Halsen er helt tett, rød og hoven, kjennes og som at det brenner nedover i den. Også har jeg vondt i hodet, magen osv. Føles som om magen min er skikkelig oppblåst. Jeg har vært mye småsyk i det siste, plutselig blitt veldig svimmel og holdt på å besvime, men har ikke tenkt at det er noe alvorlig... Spiller fotball, og har vært nødt til å trene masse. Selv om jeg har brukket hånden, og når jeg har vært syk..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde en sjeldnere versjon av kyssesyken i september, ikke noe gøy nei. Begynte med hodeverk, vondt i rygg og skuldre og svimmelhet. Jeg fikk skikkelig leverbetennelse med gulsot, denne "typen" kyssesyke gikk på leveren istede for halsen. Jeg fikk også veldig oppblåst mage(forstørret lever) og klarte bare tvinge i meg en brødskive til dagen. Hadde 40 i feber i 12 dager ;) Gikk ned 8 kg på to uker og klarte ikke engang å gå opp og ned trapper. Lå tre uker i strekk i senga. Ingen andre jeg kjenner har hatt kyssesyken de siste årene så jeg aner ikke hvor jeg fikk det fra.

Hvis du tar smertestillende så styr unna parasett og ta heller ibux, var den beskjeden jeg fikk hvertfall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Herlig fine bilder av glad og superfin hund i farta 
    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...