Gå til innhold
Hundesonen.no

Bedlington terrier - Noen som vet?


Lemen

Recommended Posts

Noen som har erfaring med Bedlington terrier her?

Jeg er blitt litt sjamert av disse lekre skapningene (spesielt de blå), men har ikke funnet så mye informasjon. Hvordan er gemyttet, forskjell på tisper og hanner? Hvor mye "Terrier" er det i Bedlington terrieren.. Er de typisk "harde i hue"/stabeist som andre terreiere jeg har kjent, og hvor mye jaktinstinkt har de? Kan den være en typisk familiehund, eller trenger den mer (enten i form av jakt, agility eller annen trening).

På nettet har jeg funnet mye av det samme, at en Bedlington ikke skal vise tegn til svakhet eller angst, og at de har mye mot. "Heart of a lion, appearance of a lamb" (betyr det at de er noen slosskjemper uten like, spes ifht hannhundsproblematikk? :P )

De er raske lette løpere, perfekte til agility. Og at rasen tidligere har strevet med Copper Toxicosis. All denne informasjonen er veldig generell.. Så er det noen som kjenner til disse flotte dyra, som kan komme med noe mer informasjon..?

Jeg ville blitt veldig glad! ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  LivB skrev:

Noen som har erfaring med Bedlington terrier her?

Jeg er blitt litt sjamert av disse lekre skapningene (spesielt de blå), men har ikke funnet så mye informasjon. Hvordan er gemyttet, forskjell på tisper og hanner? Hvor mye "Terrier" er det i Bedlington terrieren.. Er de typisk "harde i hue"/stabeist som andre terreiere jeg har kjent, og hvor mye jaktinstinkt har de? Kan den være en typisk familiehund, eller trenger den mer (enten i form av jakt, agility eller annen trening).

På nettet har jeg funnet mye av det samme, at en Bedlington ikke skal vise tegn til svakhet eller angst, og at de har mye mot. "Heart of a lion, appearance of a lamb" (betyr det at de er noen slosskjemper uten like, spes ifht hannhundsproblematikk? :P )

De er raske lette løpere, perfekte til agility. Og at rasen tidligere har strevet med Copper Toxicosis. All denne informasjonen er veldig generell.. Så er det noen som kjenner til disse flotte dyra, som kan komme med noe mer informasjon..?

Jeg ville blitt veldig glad! :P

Vi hadde verdens deiligste belington i 13,5 år :P ! Rasebeskrivelsen passer perfekt! Rasen var tilnærmet utryddet pgs arvelig hepatitt, men nå er det ingen kjente rasetypiske svakheter, så vidt jeg vet...

Bedlington er en myk hund (ikke forveksl med nervøs, engstelig superdemper), som må dresseres med respekt og kyndighet! Det er en intelligent hund som liker å bruke hodet og pga hurtighet og smidighet, er agility en fin sport for rasen! Vi hadde vår som familiehund og han knurret aldri til noen, verken stor eller liten. Derimot var han en hannhund som ikke lot seg pille på nesen av andre og sloss han, var det uten frykt og uten bremser. Sukk! Selvfølgelig barket han i hop med de største og skumleste og mor måtte skille kamphanene før det gikk aldeles galt! (Utrolig mange folk med store hunder som er redd for å gripe unn selvom det er deres hund som angriper og selvfølgelig har overtaket!). Nåvel. Dette hører til skjeldenhetene og var ikke noe som preget vår bedlingtonhverdag!

Det er ganske mye pelsstell med rasen, en hund som ikke røyter har jo gjerne andre pelsutfordringer. Det er ikke så vanskelig å lærer seg klippen og det er lurt å holde den sånn nogenlunde ok.

Jeg traff et par bedlingtoner på Hellerud og eierne skulle aldri mer skifte rase.... ;)

Send meg gjerne en PM, hvis jeg kan svare på noe mer du lurer på!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min lille Carlos var en flott familiehund. Jeg hadde ham lenge før det overhodet fantes en hundeklubb der jeg bodde - og "hundetrening" var et fremmedord ;). Nå er det såpass lenge siden han levde at minnet om ham helt sikkert har blitt veldig rosa med tiden. Jeg husker han var fæl med valpebiting, uten at det gikk ut over annet enn mine hender. Han var imidlertid svært lettlært og kjapp - og hadde MYE i seg. Han virket ikke verken veik eller feig på noe vis, men jeg kan ikke huske at han viste noen aggresjon overfor andre hunder (det kan jo skyldes av vi ikke omgikkes så mange andre hunder heller :P).

Jeg har faktisk tenkt på at om jeg skulle hatt en annen rase nå - så kunne nok bedlington faktisk vært en av dem. Aberet er jo - som Ida nevner - pelsstellet. Det krever en del, og det er jo ingen direkte praktisk pels dersom man skal bruke den i skogen. Nå kjenner jeg heller ikke rasen slik den er i dag - og om den eventuelt har endret seg i løpet av de årene som har gått siden jeg kjøpte ham (han var født i 1981).

Jeg må innrømme at jeg blir "soft" i blikket når jeg treffer bedlingtons :P.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker så mye for tilbakemeldinger!

Men jeg sier ikke nei til flere tilbakemeldinger, .. er det virkelig ikke flere om har kjennskap til disse lekre skapningene?

Jeg leter så smått etter en kandidat til hund nr 2, og selv om det blir leeeenge til, liker jeg å få et innblikk i hvordan de ulike potensielle rasene kan være. Bedlington har egentlig ikke vært på lista en gang, men så så jeg en på nett, og smeltet pladask. Men Bedlington er en terrier, siden jeg ikke er på utkikk etter en ny jaktgal stabeist (tror det må være noe terrier blod i min storpuddel altså.. :P ) vet jeg ikke helt om Bedlington er rasen for meg. Så flere tilbakmeldinger tas i mot med takk! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  LivB skrev:

Takker så mye for tilbakemeldinger!

Men jeg sier ikke nei til flere tilbakemeldinger, .. er det virkelig ikke flere om har kjennskap til disse lekre skapningene?

Jeg leter så smått etter en kandidat til hund nr 2, og selv om det blir leeeenge til, liker jeg å få et innblikk i hvordan de ulike potensielle rasene kan være. Bedlington har egentlig ikke vært på lista en gang, men så så jeg en på nett, og smeltet pladask. Men Bedlington er en terrier, siden jeg ikke er på utkikk etter en ny jaktgal stabeist (tror det må være noe terrier blod i min storpuddel altså.. :P ) vet jeg ikke helt om Bedlington er rasen for meg. Så flere tilbakmeldinger tas i mot med takk! :)

Nå kan jeg ikke huske at han jaktet på noe som helst da... han gikk alltid løs i skogen, og kom alltid (så vidt jeg husker - men det var dette rosa minnet da.. hehehe) når jeg ropte - tror jeg ? En kollega av meg her har også en bedlington nå - og vi har skravla mye, men hun har heller ikke nevnt noe om jakt-problemer :P.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
    • Hva med vanlig cocker? Eller amerikansk cocker? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...