Gå til innhold
Hundesonen.no

Å skjerme valpen


Mud

Recommended Posts

Å være miljøsterk betyr jo nettopp det, slik jeg oppfatter det, at miljøet blir uvesentlig - slik at hunden bare "sjalter det ut" for å gjøre det man har trent den til, og som den er motivert for.

Jo mer motivert hund, som er "født" med arbeidslyst og som man tar det videre derfra med, og som ikke har noen "skrekker" eller fobier... den vil vel blåse i miljøet? Samtidig er det jo lurt at man trener i ulike miljøer fra tidlig av, kanskje? Og at man ikke blir så opptatt av at alt skal "stemme" - slik det tildels var i endel LP-klubber jeg var innom før. Husker da vi var borti redningshundtrening; da trente vi rundering i byen, det var spor med flere hunder samtidig, det var masse ståhei rundt ting, hundene skulle nærmest kunne gå rett ut av bilen og på sporet, slike ting.

Ene hunden her er junkie på spor og søk, og den presterer uansett. Trener vi feltsøk i parken, slik vi ofte gjør nå for tiden, så kan det komme andre hunder sosende - og da er det full bust over hele ryggen og en fjern murring, men den fortsetter å jobbe - kanskje enda mer febrilsk, for å sikre seg funnet først. Myldrer det rundt hunder ved sporstart, så blir hunden enda mer fokusert på å finne sporet først og eie det. Sitter det hauger av skumle figuranter RUNDT og OPPÅ sporet i skumringen inni mørke skauen (festlig overraskelse fra en sporguru engang), så bustes det en smule... men nesa kommer ikke opp fra sporet.

MITT spor, MITT felt, er visst mottoet... og det betyr at den gjør det overalt. Om det er miljøtrening eller om det er motivasjon og tilvenning av at dette gjør vi snart overalt (trente jo spor i parkeringshus også, såvel som at jeg nå slenger ut godbitspor nær sagt overalt... da får vi trent på dekk også, fordi bikkjene må ligge igjen mens jeg går ut sporet).... det vet jeg ikke. Men den VIL, VIL, VIL, og da spiller omgivelsene null rolle.

Så jeg ser hva du mener... Men på den annen side: Du har jo ikke hatt Loke fra starten. Kanskje du skal "glemme" ham litt, og heller prøve å se valpen som den er - og ta det derfra? Den høres jo ut til å ha maks utgangspunkt. Man kan bli for ivrig også, som flere er inne på, og det kan også bli litt styrete. Når det gjelder trening, så er det jo disse "grunnferdighetene" som Morten E. pleier å snakke om - men at man ikke begynner å "trene" ordentlig.

Hadde jeg visst det om eldstehunden da den var valp, som jeg vet nå, så skulle jeg drøyd konkurransedebuten dens minst et år (i LP), akkurat som de drevne oppdretterne mente - de pleide å beholde et par talenter til de var året, halvannet, pusle LITT med trening (enkel LP, spor, angrep), ha dem som kennelhunder, miljøtrene litt, og så selge dem rett inn til tjenestebruk. De syntes jeg "maste", og det var nok kanskje sant....

Hvis du lurer, hva med å ta kontakt med folk som bruker for eksempel malle til arbeid - politi eller noe sånt? Høre hva de valgte å gjøre i forhold til miljø og valpetrening? For det er jo hunder som presterer og presterer, uten å måtte dilles med - de "kan" jo ikke ha en dårlig dag. Det er interessant å høre hva ulike miljøer velger å gjøre, ikke bare ens egne - for det kan være STORE forskjeller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig der Annette. Jeg merker det på Felix at han er uhyre kjapp til å koble ubehag til treningsplass. Han ble skremt av toget et par ganger da han var liten, og han fungerer bare ikke i de områdene lenger. Han blir som Zizco til Margrete når han blir redd for lyd, han detter helt sammen og det er umulig å få noe som helst kontakt ut av han. Og det er skikkelig synd, synes jeg, det gir meg en ekstra stor dose ansvar når det gjelder å trene han. For den dagen han opplever noe kjipt på en treningsbane, den dagen kan vi ikke trene der mer.

EDIT: Nå ser jeg at mitt svar er OT, for det at Fix detter ut har ikke noe med miljøtrening å gjøre, men heller at han er litt svak på det området. MEN om jeg hadde visst at han var sånn fra starten hadde jeg kanskje kunnet gjort ting litt annerledes og forebygget mer. Det har også kommet mer etter at han fikk vondt. Så. Sorry Margrete, var ikke meningen å dra inn Z heller, var ment som en beskrivelse på hvordan Fix oppfører seg når han blir redd, ikke noe hinting til at Z ikke er miljøtrent nok;) Du har vært så flink til å beskrive Z gjennom bloggen, så tenkte det var en "god" sammenligning, sånn utseendemessig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig der Annette. Jeg merker det på Felix at han er uhyre kjapp til å koble ubehag til treningsplass. Han ble skremt av toget et par ganger da han var liten, og han fungerer bare ikke i de områdene lenger. Han blir som Zizco til Margrete når han blir redd for lyd, han detter helt sammen og det er umulig å få noe som helst kontakt ut av han. Og det er skikkelig synd, synes jeg, det gir meg en ekstra stor dose ansvar når det gjelder å trene han. For den dagen han opplever noe kjipt på en treningsbane, den dagen kan vi ikke trene der med.

Føler jeg må svare for Z her. For greiene til Z har ingenting med dårlig miljøtrening eller planlegging av sådann. Han var med overalt og det helt uten å planlegge en skit, det bare ble sånn i forhold til miljøbiten. At han er skuddredd (nå kun lydvar) er rent genetisk og uannsett hva jeg hadde gjort ville dette blitt utløst uannsett hvor mye jeg trente på å unngå det. Skuddredsel føler jeg ikke hører hjemme i tråden til Annette, det er så veldig mye mer enn miljøtreningsbiten. Han er i utgangspunktet en miljøsterk hund, han takler de fleste miljøer veldig bra, og har gode nerver og godt mot. Så uten skuddgreiene hans, ville han ha vært en super hund. Ja Ingvil, det krever mer av en fører med en slik hund, men det har ingenting med miljø å gjøre. De hundene som ikke takler slike ting, og som ikke kan trene på samme sted igjen, er svake. Z krever kun å få enn vis oversikt over stedet, mye lek også trening. Han legger seg ikke flat på stedet, men fungerer storveis. Vel nok om det.

Jeg er enig i det meste Akela sier, så jeg har ikke så mye annet å tilføre enn at jeg ønsker Annette og Krølle lykke til :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skuddfasthet er en egen greie, ja - og det er jo alle blitt enige om i mellomtiden :)

Men igjen... måten hunden takler sin egen skuddberørthet/redsel på, henger jo også sammen med resten av den genetiske arven OG av hvordan man takler det. Når Margrete beskriver hvordan Z blir bedre, så har det antagelig sammenheng med at det ellers er en god hund - som har guts nok til å klare å overkomme endel av redselen sin, der andre svakere hunder kanskje bare fortsetter å klappe sammen.

Har man en litt svakere hund, så bør man ta hensyn til det - har man en hund som man tror faktisk kan tåle litt mer, så er det verdt et forsøk. Der kan tester være verdifulle. Og være ganske fascinerende, over hvor sammensatte hunder kan være!

Ser det på minsten, som er skuddberørt. Han hadde lav terskel, ble naturligvis skremt av noen tullete naboer som insisterte på prøveoppskyting tidlig på ettermiddagen da han var valp, og da skulle det ikke mye til før han bikket over. Samtidig er han en barsking på de fleste andre felt, så fra å ha halen ned har det gått fremover - på FA ble han på sin post, men strøk fordi han ikke klarte å slutte å fokusere på skytter og komme i lek, men så ikke særlig påkjent ut. Er det noen som skyter opp fyrverkeri, eller noe han synes ligner (kamera om kvelden med blitz ute i mørket for eksempel....), så marsjerer han nå mot det og skjeller det ut med halen rett til værs, og er helt grei å kalle inn igjen også, så han kobler ikke ut.

Men jeg har da faktisk tatt ham med ut, stått og sett på fyrverkeri i en liten grend (vi stod i høyden, oppskytingen var på én side, og ikke så skummel), insistert på at han skal høre - og han tåler det. En annen hund hadde kanskje ikke tålt det, så man må se an. Noen jeg trente med, strøk også suverent på skudd i k-test (hunden stakk) - men fikk tålmodig trent opp sin hund til å funke på brukskonkurranser, fordi det i utgangspunktet er en ganske god hund med gode gener og fra solide linjer.

Det var min lille OT!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akela: presiseringen min var ikke ment på deg, den var ment på de som mente at det burde gå greit uansett. Jeg er enig i at det sannsynligvis går greit, men altså - men vet ikke helt om man har en miljøsterk hund før man ber den arbeide.Jeg tar heller jobben på forhånd istedet for å finne ut senere at hun kanskje ikke var så tøff alikevel gitt. Helt enig med deg ang dette å vente med mer seriøs trening og innlæring av øvelser. Det har overhodet ingen hast. Det hjelper ikke om bisken kan alle øvelsene fra kl1 til elite på den vanlige banen hvis ikke grunnlaget er lagt i hunden for å kunne bringe det videre. Lyra skal få goood tid... jeg har jo faktisk en hund fra før som jeg ikke har gitt opp å konkurere med (selv om de fleste nok synes jeg burde gitt han opp for lengst :P )

Men jeg føler meg trygg på at det skal gå bra. Jeg har funnet oppdretterene fra himmelen. Jeg tror aldri engang jeg har hørt om andre oppdrettere som legger ned såå mye tid og krefter i valpene sine! Hele kullet har nå rundet 8 uker, men ingen leveres før fyllte 9 fordi oppdretterene synes det er for tidlig (jeg er helt enig). De har fra første stund hatt sosialisering og miljøtrening i bakhodet og valpisene har fått være med mamma i hundeparken ( noe mattilsynet ikke bør få greie på :P ) og på små utflukter. I tillegg har de invitert hjem forskjellige folk i alle aldre. (spesiellt barn , da oppdretter ikke har egne).

I dag var visst helt hele kullet i dyrebutikken for å terrorisere dyreglade mennesker :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • https://www.spleis.no/project/445754 Jeg har null venner å minimalt med familie så jeg har ingen nettverk så håper på at dere kan være så snille å hjelpe meg å dele. Forventer ingenting og setter ekstremt stor pris på all hjelp vi får ❤️ Bucky kom inn i livet mitt som en liten sjarmør med et stort hjerte. Han er min bestevenn, min lille baby og midtpunktet i livet mitt. Han har gitt meg utallige smil, trøstet meg når livet har vært tøft og spredd mye glede til alle han møter Etter jeg kom hjem fra operasjon på Jack (andre hunden min) på tirsdag så jeg at Bucky ikke var i form å det var rett inn på dyresykehuset med han. Viste seg at han hadde svulst med veske i buken. Etter en rekke prøver og bilder så kom de frem til at han har kreft i leveren. Jeg tokk da valget i å prøve å gi han en kjanse da han fortsatt har mye livsglede igjen. Han ble operert på torsdag og de fikk ut hele kreften. Han mener at det er den possitive typen men vi vet ikke mer før prøvene kommer tilbake om 3-5 uker. Han så heller ikke tegn til noe flere kuler men vi må ta ct om noen uker/måneder igjen for å se om det er flere inni leveren. Men så langt så virker alt bra å jeg får kanskje hente han hjem i morgen ❤️ På tlf i sta så nevnte veterinæren at regningen er nå på nærmere 90 000kr (ink ligge over til mandag). Jeg har igjen ca 50 000kr på forsikringen i tillegg til noe på buffer konto men det er ikke nokk da jeg måtte ha en operasjon på Jack som blir delvis dekket og har måtte ut med en del penger i sommer da hvitevarer røyk og måtte spyle tett rør osv.. Så har valgt å prøve å spørre om hjelp selv om jeg syns det er flaut å ikke liker å spørre om hjelp..  Har over lengre tid prøvd å selge det jeg eier på finn uten hell så tviler på at jeg plutselig får solgt noe mer der nå, skal prøve å male bilder å selge men sliter mye med kronisk migrene utmattelse depresjon osv.. så vet ikke hvor mye jeg får til der. plukker også sopp på bestilling men var helt tørka ut når jeg skulle inn å se på onsdag så max uflaks. Har også valgt å kutte ut behandlinger,legetimer og medisiner fremover for å ta vare på Bucky å få betalt ned det jeg evt må ta opp i lån  
    • Det er masse ekle planter der ute. I områder med f.eks. borree (urt), hundegress eller boress (også gress) er det høyst sannsynlig noe plantemateriale som sitter fast i svelget. De nevnte gressartene har blader som kan forårsake skader, men det finnes mange flere gressarter som har frø med mothaker fra *******. 
    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...