Gå til innhold
Hundesonen.no

Å skjerme valpen


Mud

Recommended Posts

Skrevet

Å være miljøsterk betyr jo nettopp det, slik jeg oppfatter det, at miljøet blir uvesentlig - slik at hunden bare "sjalter det ut" for å gjøre det man har trent den til, og som den er motivert for.

Jo mer motivert hund, som er "født" med arbeidslyst og som man tar det videre derfra med, og som ikke har noen "skrekker" eller fobier... den vil vel blåse i miljøet? Samtidig er det jo lurt at man trener i ulike miljøer fra tidlig av, kanskje? Og at man ikke blir så opptatt av at alt skal "stemme" - slik det tildels var i endel LP-klubber jeg var innom før. Husker da vi var borti redningshundtrening; da trente vi rundering i byen, det var spor med flere hunder samtidig, det var masse ståhei rundt ting, hundene skulle nærmest kunne gå rett ut av bilen og på sporet, slike ting.

Ene hunden her er junkie på spor og søk, og den presterer uansett. Trener vi feltsøk i parken, slik vi ofte gjør nå for tiden, så kan det komme andre hunder sosende - og da er det full bust over hele ryggen og en fjern murring, men den fortsetter å jobbe - kanskje enda mer febrilsk, for å sikre seg funnet først. Myldrer det rundt hunder ved sporstart, så blir hunden enda mer fokusert på å finne sporet først og eie det. Sitter det hauger av skumle figuranter RUNDT og OPPÅ sporet i skumringen inni mørke skauen (festlig overraskelse fra en sporguru engang), så bustes det en smule... men nesa kommer ikke opp fra sporet.

MITT spor, MITT felt, er visst mottoet... og det betyr at den gjør det overalt. Om det er miljøtrening eller om det er motivasjon og tilvenning av at dette gjør vi snart overalt (trente jo spor i parkeringshus også, såvel som at jeg nå slenger ut godbitspor nær sagt overalt... da får vi trent på dekk også, fordi bikkjene må ligge igjen mens jeg går ut sporet).... det vet jeg ikke. Men den VIL, VIL, VIL, og da spiller omgivelsene null rolle.

Så jeg ser hva du mener... Men på den annen side: Du har jo ikke hatt Loke fra starten. Kanskje du skal "glemme" ham litt, og heller prøve å se valpen som den er - og ta det derfra? Den høres jo ut til å ha maks utgangspunkt. Man kan bli for ivrig også, som flere er inne på, og det kan også bli litt styrete. Når det gjelder trening, så er det jo disse "grunnferdighetene" som Morten E. pleier å snakke om - men at man ikke begynner å "trene" ordentlig.

Hadde jeg visst det om eldstehunden da den var valp, som jeg vet nå, så skulle jeg drøyd konkurransedebuten dens minst et år (i LP), akkurat som de drevne oppdretterne mente - de pleide å beholde et par talenter til de var året, halvannet, pusle LITT med trening (enkel LP, spor, angrep), ha dem som kennelhunder, miljøtrene litt, og så selge dem rett inn til tjenestebruk. De syntes jeg "maste", og det var nok kanskje sant....

Hvis du lurer, hva med å ta kontakt med folk som bruker for eksempel malle til arbeid - politi eller noe sånt? Høre hva de valgte å gjøre i forhold til miljø og valpetrening? For det er jo hunder som presterer og presterer, uten å måtte dilles med - de "kan" jo ikke ha en dårlig dag. Det er interessant å høre hva ulike miljøer velger å gjøre, ikke bare ens egne - for det kan være STORE forskjeller.

Skrevet

Enig der Annette. Jeg merker det på Felix at han er uhyre kjapp til å koble ubehag til treningsplass. Han ble skremt av toget et par ganger da han var liten, og han fungerer bare ikke i de områdene lenger. Han blir som Zizco til Margrete når han blir redd for lyd, han detter helt sammen og det er umulig å få noe som helst kontakt ut av han. Og det er skikkelig synd, synes jeg, det gir meg en ekstra stor dose ansvar når det gjelder å trene han. For den dagen han opplever noe kjipt på en treningsbane, den dagen kan vi ikke trene der mer.

EDIT: Nå ser jeg at mitt svar er OT, for det at Fix detter ut har ikke noe med miljøtrening å gjøre, men heller at han er litt svak på det området. MEN om jeg hadde visst at han var sånn fra starten hadde jeg kanskje kunnet gjort ting litt annerledes og forebygget mer. Det har også kommet mer etter at han fikk vondt. Så. Sorry Margrete, var ikke meningen å dra inn Z heller, var ment som en beskrivelse på hvordan Fix oppfører seg når han blir redd, ikke noe hinting til at Z ikke er miljøtrent nok;) Du har vært så flink til å beskrive Z gjennom bloggen, så tenkte det var en "god" sammenligning, sånn utseendemessig.

Skrevet

Enig der Annette. Jeg merker det på Felix at han er uhyre kjapp til å koble ubehag til treningsplass. Han ble skremt av toget et par ganger da han var liten, og han fungerer bare ikke i de områdene lenger. Han blir som Zizco til Margrete når han blir redd for lyd, han detter helt sammen og det er umulig å få noe som helst kontakt ut av han. Og det er skikkelig synd, synes jeg, det gir meg en ekstra stor dose ansvar når det gjelder å trene han. For den dagen han opplever noe kjipt på en treningsbane, den dagen kan vi ikke trene der med.

Føler jeg må svare for Z her. For greiene til Z har ingenting med dårlig miljøtrening eller planlegging av sådann. Han var med overalt og det helt uten å planlegge en skit, det bare ble sånn i forhold til miljøbiten. At han er skuddredd (nå kun lydvar) er rent genetisk og uannsett hva jeg hadde gjort ville dette blitt utløst uannsett hvor mye jeg trente på å unngå det. Skuddredsel føler jeg ikke hører hjemme i tråden til Annette, det er så veldig mye mer enn miljøtreningsbiten. Han er i utgangspunktet en miljøsterk hund, han takler de fleste miljøer veldig bra, og har gode nerver og godt mot. Så uten skuddgreiene hans, ville han ha vært en super hund. Ja Ingvil, det krever mer av en fører med en slik hund, men det har ingenting med miljø å gjøre. De hundene som ikke takler slike ting, og som ikke kan trene på samme sted igjen, er svake. Z krever kun å få enn vis oversikt over stedet, mye lek også trening. Han legger seg ikke flat på stedet, men fungerer storveis. Vel nok om det.

Jeg er enig i det meste Akela sier, så jeg har ikke så mye annet å tilføre enn at jeg ønsker Annette og Krølle lykke til :)

Skrevet

Skuddfasthet er en egen greie, ja - og det er jo alle blitt enige om i mellomtiden :)

Men igjen... måten hunden takler sin egen skuddberørthet/redsel på, henger jo også sammen med resten av den genetiske arven OG av hvordan man takler det. Når Margrete beskriver hvordan Z blir bedre, så har det antagelig sammenheng med at det ellers er en god hund - som har guts nok til å klare å overkomme endel av redselen sin, der andre svakere hunder kanskje bare fortsetter å klappe sammen.

Har man en litt svakere hund, så bør man ta hensyn til det - har man en hund som man tror faktisk kan tåle litt mer, så er det verdt et forsøk. Der kan tester være verdifulle. Og være ganske fascinerende, over hvor sammensatte hunder kan være!

Ser det på minsten, som er skuddberørt. Han hadde lav terskel, ble naturligvis skremt av noen tullete naboer som insisterte på prøveoppskyting tidlig på ettermiddagen da han var valp, og da skulle det ikke mye til før han bikket over. Samtidig er han en barsking på de fleste andre felt, så fra å ha halen ned har det gått fremover - på FA ble han på sin post, men strøk fordi han ikke klarte å slutte å fokusere på skytter og komme i lek, men så ikke særlig påkjent ut. Er det noen som skyter opp fyrverkeri, eller noe han synes ligner (kamera om kvelden med blitz ute i mørket for eksempel....), så marsjerer han nå mot det og skjeller det ut med halen rett til værs, og er helt grei å kalle inn igjen også, så han kobler ikke ut.

Men jeg har da faktisk tatt ham med ut, stått og sett på fyrverkeri i en liten grend (vi stod i høyden, oppskytingen var på én side, og ikke så skummel), insistert på at han skal høre - og han tåler det. En annen hund hadde kanskje ikke tålt det, så man må se an. Noen jeg trente med, strøk også suverent på skudd i k-test (hunden stakk) - men fikk tålmodig trent opp sin hund til å funke på brukskonkurranser, fordi det i utgangspunktet er en ganske god hund med gode gener og fra solide linjer.

Det var min lille OT!

Skrevet

Akela: presiseringen min var ikke ment på deg, den var ment på de som mente at det burde gå greit uansett. Jeg er enig i at det sannsynligvis går greit, men altså - men vet ikke helt om man har en miljøsterk hund før man ber den arbeide.Jeg tar heller jobben på forhånd istedet for å finne ut senere at hun kanskje ikke var så tøff alikevel gitt. Helt enig med deg ang dette å vente med mer seriøs trening og innlæring av øvelser. Det har overhodet ingen hast. Det hjelper ikke om bisken kan alle øvelsene fra kl1 til elite på den vanlige banen hvis ikke grunnlaget er lagt i hunden for å kunne bringe det videre. Lyra skal få goood tid... jeg har jo faktisk en hund fra før som jeg ikke har gitt opp å konkurere med (selv om de fleste nok synes jeg burde gitt han opp for lengst :P )

Men jeg føler meg trygg på at det skal gå bra. Jeg har funnet oppdretterene fra himmelen. Jeg tror aldri engang jeg har hørt om andre oppdrettere som legger ned såå mye tid og krefter i valpene sine! Hele kullet har nå rundet 8 uker, men ingen leveres før fyllte 9 fordi oppdretterene synes det er for tidlig (jeg er helt enig). De har fra første stund hatt sosialisering og miljøtrening i bakhodet og valpisene har fått være med mamma i hundeparken ( noe mattilsynet ikke bør få greie på :P ) og på små utflukter. I tillegg har de invitert hjem forskjellige folk i alle aldre. (spesiellt barn , da oppdretter ikke har egne).

I dag var visst helt hele kullet i dyrebutikken for å terrorisere dyreglade mennesker :)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...