Gå til innhold
Hundesonen.no

Å skjerme valpen


Mud

Recommended Posts

Å være miljøsterk betyr jo nettopp det, slik jeg oppfatter det, at miljøet blir uvesentlig - slik at hunden bare "sjalter det ut" for å gjøre det man har trent den til, og som den er motivert for.

Jo mer motivert hund, som er "født" med arbeidslyst og som man tar det videre derfra med, og som ikke har noen "skrekker" eller fobier... den vil vel blåse i miljøet? Samtidig er det jo lurt at man trener i ulike miljøer fra tidlig av, kanskje? Og at man ikke blir så opptatt av at alt skal "stemme" - slik det tildels var i endel LP-klubber jeg var innom før. Husker da vi var borti redningshundtrening; da trente vi rundering i byen, det var spor med flere hunder samtidig, det var masse ståhei rundt ting, hundene skulle nærmest kunne gå rett ut av bilen og på sporet, slike ting.

Ene hunden her er junkie på spor og søk, og den presterer uansett. Trener vi feltsøk i parken, slik vi ofte gjør nå for tiden, så kan det komme andre hunder sosende - og da er det full bust over hele ryggen og en fjern murring, men den fortsetter å jobbe - kanskje enda mer febrilsk, for å sikre seg funnet først. Myldrer det rundt hunder ved sporstart, så blir hunden enda mer fokusert på å finne sporet først og eie det. Sitter det hauger av skumle figuranter RUNDT og OPPÅ sporet i skumringen inni mørke skauen (festlig overraskelse fra en sporguru engang), så bustes det en smule... men nesa kommer ikke opp fra sporet.

MITT spor, MITT felt, er visst mottoet... og det betyr at den gjør det overalt. Om det er miljøtrening eller om det er motivasjon og tilvenning av at dette gjør vi snart overalt (trente jo spor i parkeringshus også, såvel som at jeg nå slenger ut godbitspor nær sagt overalt... da får vi trent på dekk også, fordi bikkjene må ligge igjen mens jeg går ut sporet).... det vet jeg ikke. Men den VIL, VIL, VIL, og da spiller omgivelsene null rolle.

Så jeg ser hva du mener... Men på den annen side: Du har jo ikke hatt Loke fra starten. Kanskje du skal "glemme" ham litt, og heller prøve å se valpen som den er - og ta det derfra? Den høres jo ut til å ha maks utgangspunkt. Man kan bli for ivrig også, som flere er inne på, og det kan også bli litt styrete. Når det gjelder trening, så er det jo disse "grunnferdighetene" som Morten E. pleier å snakke om - men at man ikke begynner å "trene" ordentlig.

Hadde jeg visst det om eldstehunden da den var valp, som jeg vet nå, så skulle jeg drøyd konkurransedebuten dens minst et år (i LP), akkurat som de drevne oppdretterne mente - de pleide å beholde et par talenter til de var året, halvannet, pusle LITT med trening (enkel LP, spor, angrep), ha dem som kennelhunder, miljøtrene litt, og så selge dem rett inn til tjenestebruk. De syntes jeg "maste", og det var nok kanskje sant....

Hvis du lurer, hva med å ta kontakt med folk som bruker for eksempel malle til arbeid - politi eller noe sånt? Høre hva de valgte å gjøre i forhold til miljø og valpetrening? For det er jo hunder som presterer og presterer, uten å måtte dilles med - de "kan" jo ikke ha en dårlig dag. Det er interessant å høre hva ulike miljøer velger å gjøre, ikke bare ens egne - for det kan være STORE forskjeller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig der Annette. Jeg merker det på Felix at han er uhyre kjapp til å koble ubehag til treningsplass. Han ble skremt av toget et par ganger da han var liten, og han fungerer bare ikke i de områdene lenger. Han blir som Zizco til Margrete når han blir redd for lyd, han detter helt sammen og det er umulig å få noe som helst kontakt ut av han. Og det er skikkelig synd, synes jeg, det gir meg en ekstra stor dose ansvar når det gjelder å trene han. For den dagen han opplever noe kjipt på en treningsbane, den dagen kan vi ikke trene der mer.

EDIT: Nå ser jeg at mitt svar er OT, for det at Fix detter ut har ikke noe med miljøtrening å gjøre, men heller at han er litt svak på det området. MEN om jeg hadde visst at han var sånn fra starten hadde jeg kanskje kunnet gjort ting litt annerledes og forebygget mer. Det har også kommet mer etter at han fikk vondt. Så. Sorry Margrete, var ikke meningen å dra inn Z heller, var ment som en beskrivelse på hvordan Fix oppfører seg når han blir redd, ikke noe hinting til at Z ikke er miljøtrent nok;) Du har vært så flink til å beskrive Z gjennom bloggen, så tenkte det var en "god" sammenligning, sånn utseendemessig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig der Annette. Jeg merker det på Felix at han er uhyre kjapp til å koble ubehag til treningsplass. Han ble skremt av toget et par ganger da han var liten, og han fungerer bare ikke i de områdene lenger. Han blir som Zizco til Margrete når han blir redd for lyd, han detter helt sammen og det er umulig å få noe som helst kontakt ut av han. Og det er skikkelig synd, synes jeg, det gir meg en ekstra stor dose ansvar når det gjelder å trene han. For den dagen han opplever noe kjipt på en treningsbane, den dagen kan vi ikke trene der med.

Føler jeg må svare for Z her. For greiene til Z har ingenting med dårlig miljøtrening eller planlegging av sådann. Han var med overalt og det helt uten å planlegge en skit, det bare ble sånn i forhold til miljøbiten. At han er skuddredd (nå kun lydvar) er rent genetisk og uannsett hva jeg hadde gjort ville dette blitt utløst uannsett hvor mye jeg trente på å unngå det. Skuddredsel føler jeg ikke hører hjemme i tråden til Annette, det er så veldig mye mer enn miljøtreningsbiten. Han er i utgangspunktet en miljøsterk hund, han takler de fleste miljøer veldig bra, og har gode nerver og godt mot. Så uten skuddgreiene hans, ville han ha vært en super hund. Ja Ingvil, det krever mer av en fører med en slik hund, men det har ingenting med miljø å gjøre. De hundene som ikke takler slike ting, og som ikke kan trene på samme sted igjen, er svake. Z krever kun å få enn vis oversikt over stedet, mye lek også trening. Han legger seg ikke flat på stedet, men fungerer storveis. Vel nok om det.

Jeg er enig i det meste Akela sier, så jeg har ikke så mye annet å tilføre enn at jeg ønsker Annette og Krølle lykke til :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skuddfasthet er en egen greie, ja - og det er jo alle blitt enige om i mellomtiden :)

Men igjen... måten hunden takler sin egen skuddberørthet/redsel på, henger jo også sammen med resten av den genetiske arven OG av hvordan man takler det. Når Margrete beskriver hvordan Z blir bedre, så har det antagelig sammenheng med at det ellers er en god hund - som har guts nok til å klare å overkomme endel av redselen sin, der andre svakere hunder kanskje bare fortsetter å klappe sammen.

Har man en litt svakere hund, så bør man ta hensyn til det - har man en hund som man tror faktisk kan tåle litt mer, så er det verdt et forsøk. Der kan tester være verdifulle. Og være ganske fascinerende, over hvor sammensatte hunder kan være!

Ser det på minsten, som er skuddberørt. Han hadde lav terskel, ble naturligvis skremt av noen tullete naboer som insisterte på prøveoppskyting tidlig på ettermiddagen da han var valp, og da skulle det ikke mye til før han bikket over. Samtidig er han en barsking på de fleste andre felt, så fra å ha halen ned har det gått fremover - på FA ble han på sin post, men strøk fordi han ikke klarte å slutte å fokusere på skytter og komme i lek, men så ikke særlig påkjent ut. Er det noen som skyter opp fyrverkeri, eller noe han synes ligner (kamera om kvelden med blitz ute i mørket for eksempel....), så marsjerer han nå mot det og skjeller det ut med halen rett til værs, og er helt grei å kalle inn igjen også, så han kobler ikke ut.

Men jeg har da faktisk tatt ham med ut, stått og sett på fyrverkeri i en liten grend (vi stod i høyden, oppskytingen var på én side, og ikke så skummel), insistert på at han skal høre - og han tåler det. En annen hund hadde kanskje ikke tålt det, så man må se an. Noen jeg trente med, strøk også suverent på skudd i k-test (hunden stakk) - men fikk tålmodig trent opp sin hund til å funke på brukskonkurranser, fordi det i utgangspunktet er en ganske god hund med gode gener og fra solide linjer.

Det var min lille OT!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akela: presiseringen min var ikke ment på deg, den var ment på de som mente at det burde gå greit uansett. Jeg er enig i at det sannsynligvis går greit, men altså - men vet ikke helt om man har en miljøsterk hund før man ber den arbeide.Jeg tar heller jobben på forhånd istedet for å finne ut senere at hun kanskje ikke var så tøff alikevel gitt. Helt enig med deg ang dette å vente med mer seriøs trening og innlæring av øvelser. Det har overhodet ingen hast. Det hjelper ikke om bisken kan alle øvelsene fra kl1 til elite på den vanlige banen hvis ikke grunnlaget er lagt i hunden for å kunne bringe det videre. Lyra skal få goood tid... jeg har jo faktisk en hund fra før som jeg ikke har gitt opp å konkurere med (selv om de fleste nok synes jeg burde gitt han opp for lengst :P )

Men jeg føler meg trygg på at det skal gå bra. Jeg har funnet oppdretterene fra himmelen. Jeg tror aldri engang jeg har hørt om andre oppdrettere som legger ned såå mye tid og krefter i valpene sine! Hele kullet har nå rundet 8 uker, men ingen leveres før fyllte 9 fordi oppdretterene synes det er for tidlig (jeg er helt enig). De har fra første stund hatt sosialisering og miljøtrening i bakhodet og valpisene har fått være med mamma i hundeparken ( noe mattilsynet ikke bør få greie på :P ) og på små utflukter. I tillegg har de invitert hjem forskjellige folk i alle aldre. (spesiellt barn , da oppdretter ikke har egne).

I dag var visst helt hele kullet i dyrebutikken for å terrorisere dyreglade mennesker :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...