Gå til innhold
Hundesonen.no

"Elever er late og kunnskapsløse"


vipsen

Recommended Posts

En fylkesleder i Norsk Lektorlag mener at

Me har gått frå ein kunnskapsskule til å verta ein koseskule. Elevane har aldri vore meir giddalause enn dei er i dag.

Enig eller uenig?

Når man leser rundtomkring finner man flere og flere forkortelser, skriveleifer, orddelingsfeil etc blandt de yngre. Det kan umulig finnes så mye mer lese- og skrivevansker blandt dem under 25 enn dem over? Er det reformene som har skylden? Skolen eller elevenes feil?

Hvordan synes dere som går på skolen nå at undervisningen er?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig! I mine øyne- skolen i Norge fokuserer altfor mye på det sosiale ift det det egentlig skal handle om; SKOLE. Jeg synes det er en tankevekker når forhenværende RV'ere sier at de heller vil betale for å få barna inn i privatskoler, uansett hvor imot det de er, fordi den offentlige er for dårlig. Jeg vet at norske elever er noen av de flinkeste på samarbeid bl.a, men vi er dårlige i mye annet. Å ta litt inspirasjon fra f.eks de internasjonale skolene, gjøre det "kult" å være flink på skolen igjen, og kanskje prøve å samle sosiale ting som idrett eller kor mer PÅ skolen men etter skoletid tror jeg ville vært bra. På den måten blir det skolesamhold og sosialt på skolen, bare ikke I timene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå ser jo jeg dette fra en mammas ståsted, men jeg er absulutt ikke enig i denne påstanden. Da Ane gikk på videregående besto livet hennes stoer sett av skole, lekser, trening og jobb. De hadde prosjekter og innleveringer i et eneste kjør. Det var mye arbeid og ikke mye slingringsmonn. Tilogmed i gym er det jo teori og prøver.

Da jeg gikk på gymnaset (det het det da), var det selvfølgelig noen prøver og stiler, men så vidt jeg husker hadde vi det stort sett veldig hyggelig og god tid til venner og fritidsaktiviteter! Nå var jeg kanskje mer den typen som utsatte alt til siste liten, men jeg kom meg nå greit gjennom skolen.

Tolvåringen har en arbeidsplan som går over to uker. Den er lang som et vondt år og det er forventet at barna selv planlegger arbeidet, slik at leksene blir gjort til riktig tid over denne perioden. Veldig lurt og veldig krevende å selvstendiggjøre barna slik. De lærer også mye mer om samfunnet, miljø og andre aktuelle tema enn vi gjorde! Nei, jeg syns skolen i dag er en dynamisk og levende læringsarena i dag, på en helt annen måte enn da jeg vokste opp. Hatten av for flinke lærere og kjekke unger (ungdom)!

Edit: Er veldig enig med Ingvild i at idrett, korps og andre aktiviteter burde integreres i skolen. Her foregår jo disse aktivitetene på skolen uansett!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forskjellige skoler, forskjellige problemer og utfordringer.

Skoler med høy andel av fremmedspråklige elever sliter litt med guttenes respekt for kvinnelige lærere, samt språkproblemer mellom foreldre og lærere. Andre skoler har større andel av funksjonshemmede elever (både fysisk og psykisk) og har sine utfordringer i forhold til dette.

Men det jeg vil si er det største problemet i skolen i dag er at mange foreldre ikke oppdrar sine barn skikkelig og at barna derfor ikke har respekt for lærerne sine. Lærerne igjen er for lite flinke til å sette grenser og overholde dem i klasserommet. Økt bruk av åpne miljø og færre vanlige klasserom gjør at det blir mer støy og urolighet i undervisningssituasjonen. Nedprioritering av realfagene er heller ikke et pluss.

Flinke elever blir for ofte brukt som hjelpelærere for svakere elever fremfor å gi dem ekstra utfordringer. For utstrakt bruk av gruppeoppgaver uten at det følges opp at alle medlemmene i gruppa gjør sin del av arbeidet.

Selv er jeg for nivåinndeling i skolen fra 5. klasse og oppover. Elevene får da undervisning og utfordringer tilpasset sitt nivå. Nivåinndeling må da skje i alle fag enkeltvis da en som er rasende god i matte kan være en sinke i engelsk.

Likeledes mener jeg at almennlærere skal undervise bare opp til et visst nivå. Over dette bør spesialiserte lærere ha hovedansvaret for undervisningen. dette i tråd med nivåinndelingen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Allmennlærere underviser jo bare opp til 10.klasse uansett. Men jeg er helt enig i at et stort problem ligger i det at elevene ikke har respekt for lærerne. Jeg synes ikke det er noe galt i å kunne tiltale lærer med etternavn, eller iallefall å HØRE på læreren. Jeg føler at bl.a på de tidligere nevnte internasjonale skolene har elevene større respekt for lærerne. Har det noe med oppdragelse å gjøre, har det med lærere å gjøre? Jeg er ikke tilhenger av kadaverdisiplin i klasserommet, ikke i det hele tatt, og jeg er glad for elevdemokrati osv. MEN når halve timen benyttes til å falle til ro, og siste kvarteret brukes til å pakke sakene er det klart det blir lite tid til undervisning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forskjellige skoler, forskjellige problemer og utfordringer.

Skoler med høy andel av fremmedspråklige elever sliter litt med guttenes respekt for kvinnelige lærere, samt språkproblemer mellom foreldre og lærere. Andre skoler har større andel av funksjonshemmede elever (både fysisk og psykisk) og har sine utfordringer i forhold til dette.

Men det jeg vil si er det største problemet i skolen i dag er at mange foreldre ikke oppdrar sine barn skikkelig og at barna derfor ikke har respekt for lærerne sine. Lærerne igjen er for lite flinke til å sette grenser og overholde dem i klasserommet. Økt bruk av åpne miljø og færre vanlige klasserom gjør at det blir mer støy og urolighet i undervisningssituasjonen. Nedprioritering av realfagene er heller ikke et pluss.

Flinke elever blir for ofte brukt som hjelpelærere for svakere elever fremfor å gi dem ekstra utfordringer. For utstrakt bruk av gruppeoppgaver uten at det følges opp at alle medlemmene i gruppa gjør sin del av arbeidet.

Selv er jeg for nivåinndeling i skolen fra 5. klasse og oppover. Elevene får da undervisning og utfordringer tilpasset sitt nivå. Nivåinndeling må da skje i alle fag enkeltvis da en som er rasende god i matte kan være en sinke i engelsk.

Likeledes mener jeg at almennlærere skal undervise bare opp til et visst nivå. Over dette bør spesialiserte lærere ha hovedansvaret for undervisningen. dette i tråd med nivåinndelingen.

Så klokt svar! De er nok i ferd med å gjeninnføre litt folkeskikk i enkelte skoler (som å stå ved pulten til læreren sier værsågod, si pent takk for i dag etc), men det er selvfølgelig i hjemmene den viktigste delen av barneoppdragelsen skal finne sted!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Allmennlærere underviser jo bare opp til 10.klasse uansett.

Jeg synes dette er for lenge. Spesialiserte lærere bør ha hovedansvar for det faglige minimum i hele ungdomsskolen.

Kadaverdisiplin blir å trekke det for langt, men normal folkeskikk, høflighet og respekt bør man kunne forlange. Lærerne bør også få mer makt tilbake. Man kan jo snart knapt snakke til en unge uten å få "du kan ikke gjøre noe, da saksøker vi deg" tilbake.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes dette er for lenge. Spesialiserte lærere bør ha hovedansvar for det faglige minimum i hele ungdomsskolen.

Kadaverdisiplin blir å trekke det for langt, men normal folkeskikk, høflighet og respekt bør man kunne forlange. Lærerne bør også få mer makt tilbake. Man kan jo snart knapt snakke til en unge uten å få "du kan ikke gjøre noe, da saksøker vi deg" tilbake.

Jeg er hundre prosent enig med deg. Utdanner meg til faglærer selv, og jeg synes det er ganske hårreisende at lærere som har hatt tre mnd med det og tre mnd med det skal undervise på ungdomskolen. Vi hadde endel lærere som kun kunne undervise utifra boka, og aldri svare på ting h*an ikke hadde forbredt seg på forhånd på. Og det med folkeskikken er jeg og helt enig i. Normal høflighet burde ikke være så vanskelig å lære.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Herlig fine bilder av glad og superfin hund i farta 
    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...