Gå til innhold
Hundesonen.no

Nyttår..2007...hva med hunden?


janne&kenny

Recommended Posts

Deco er ikke helt fornøyd med rakettene, inne går det kjempe greit, men ute mistrives han etter vi fikk en hyler over hodet på oss i fjor. I år var vi like uheldig med at naboene begynte å skyte opp sekunder etter vi hadde gått ut døra. :) Da sleiker han seg om munnen, vifter så mye han kan med halen og drar så hardt han kan mot huset. :sad:

Rajah (14 uker gammel) var fryden selv og var ikke det minste påvirket av oppførselen til Deco. :icon_fun: Hun sov mye av kvelden, men fant det for godt å måtte ut halv tolv og litt over tolv. Første turen så hun litt i beudring opp mot himmelen (broren min gikk med henne), andre turen tilbydde hun flere fantastiske utgangsstillinger og en lekker lang lineføring (noe vi aldri har trent på før (har dog trent på å gå i bånd, men det ser jo langt fra like pent ut), og som selvfølgelig ble belønnet mye). Ellers hilste hun på naboene, og kunne ikke brydd seg mindre om lydene og lyset. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 127
  • Created
  • Siste svar

Vi har en rottweiler på nesten to år, og han tar nyttårsaften helt med ro. Og alle dagene rundt også. Vi har ikke gått noe særlig turer i dagene rundt nyttårsaften bare, det er det eneste "preventive" vi har gjort.

Men så er han generellt sett en veldig laid back hund.

Han bryr seg ikke døyten om hverken raketter eller smell, mens stjerneskudd, oh my, dét er saken det dere! :ahappy:

Han brant seg sikkert 5 ganger på snuta før han sluttet å hoppe opp etter de fantastiske lysende sakene :) Nå pleier ikke vi å la ham skade seg, men jeg tenkte at dette kunne være en måte å la ham se at ild faktisk ikke er morsomt, for han er veldig interessert i telys osv. iblant også.

Han elsker stjerneskudd, og det var 100% konsentrasjon da matfar brukte stjerneskudd til å tenne raketter. Det å se at lunten blusser opp var tydeligvis et høydepunkt, for ikke å snakke om løpingen vekk fra raketten etterpå... :whistle:

Jeg må si jeg er veldig glad for at hunden tar det så greit, for hunden hjemme hos mamma hadde det helt forferdelig! Og det er vondt å se på, rett og slett, når hundene har så vondt av noe som er så unaturlig, egentlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
    • Hva med vanlig cocker? Eller amerikansk cocker? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...