Gå til innhold
Hundesonen.no

Små barn og hund


Sissi

Recommended Posts

Dere som har små barn( da tenker jeg på under 2 år helst) hvordan har dere dagen med hund og barn da?

Nå tenker jeg på at det er mye jobb med begge deler, altså tenker ikke tiden som skal til og bruke for begge deler, men det og ha begge deler i stuen hehe..

Med selv en klåfingra 1 åring i hus består mye av dagen og flytte han unna hundene, for han oppsøker dem jo veldig gjerne, han er veldig "glad" i dem.. så vil helst være der dem er.

Han er ikke voldsom mot dem heller, men et barn i denne alderen er jo som sagt ikke forstålig med at han kan faktisk gjøre andre vondt hvis han kliper for hardt eller drar i et øre..

Så det når jo fram en dag at hundene skal være for seg selv når dem sover/slapper av på plassene sine, men enda er jo det et stykke dit hen til han virkelig forstår dette.

Innimellom føler jeg det hadde vært lettere og utestenge hundene av stuen, men føler jo det er litt urettferdig for dem også da de trives jo og være der vi er..

Kasnje en grind framfor kjøkkenet hadde vært noe? og laget en soveplass til dem der?

Hva gjør dere med små barn i denne situasjonen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har rett nok ikke unger opp til 2 år i huset lenger, men jeg har 2 barn som har vokst opp med hund :o

For det første, så har hunden fått fast liggeplass litt unna begivenhetenes kjerne, for å si det sånn. Nå har aldri det vært et bevisst valg fra min side, hunden var en sånn en som trakk seg litt unna, så han gikk og la seg i gangen når han ville være i fred - og der fikk han ALLTID være i fred!

For det andre, så har jeg snakket om hva man kan og ikke kan gjøre med hunden med barna mine fra de var helt små, og jeg har alltid tatt hundens parti, om du skjønner hva jeg mener? Hunden har fått velge hvor den skal ligge, og barna SKAL respektere det. Jeg har og forklart de hele veien hva en hund som blir skremt eller sint kan gjøre om de er slemme med den - og selvsagt forklart hva som er slemt å gjøre med en hund - og jeg rett og slett fjerner barnet fra hunden om det ikke hører. Ja, det er mye jobb i en periode, men hunden skal få være i fred om den velger det, enkelt og greit.

Kunne jeg av en eller annen grunn (når jeg lagde middag, f.eks) ikke holde øye med barnet HELE tiden, plasserte jeg barnet enten i lekegrinda eller satte det ved kjøkkenbordet med tegnesaker og/eller leker. Annet husarbeid ble tatt når barnet sov.

Aktivisering.. Vel, vi var 2 da barna var små, så så sant jeg ikke gikk tur med hund og barn sammen, så var en av oss (som regel eksen) hjemme med barna mens den andre (som regel meg) var ute med hunden. Nå hadde jeg alaska husky, så han var ikke spesielt krevende mentalt, og på turer fikk han etterhvert "gleden" av å dra 3åringen på trehjulssykkelen mens babyen lå i vogna. Vi fikk mange lange og koselige turer på den måten.. hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har fire store hunder, og selv om de er snille som dagen er lange (kosete bamsehunder) har vi hundene innestengt når smårollinger kryper rundt på gulvet, eller litt større unger springer rundt og leker (og har venner på besøk)

Vi stoler forsåvidt på hundene, men man vet aldri hva som kan skje. Hundene kan rulle seg over spebarn. Spebarnet kan prøve å reise seg ved å klype hunden i pelsen.

Større unger kan finne på å "teste" hundene for å se hva som skjer hvis man f.eks slår dem på hodet. osv. Dette gjelder selvfølgelig ikke egne barn, men andres barn. Jeg stoler ikke på andres barn, da man ikke vet hva slags oppdragelse de har fått!

Vi har ingen smårollinger i huset lenger, men har et par på besøk av og til, og vi har egne plasser til hundene der de får ligge i fred/spise i fred, og ungene ikke kan rekke dem. Vil de hilse på dem er det helt ok, da tar jeg ut en hund, og alt skjer under kontrollerte forhold.

Vi gjorde dette før også, når våre unger var små. Barna var allikevel mye rundt hundene ute, på turer, utstilling osv, så de vokste opp med forståelsen om å være snille med dem.

Til og med nå, når yngstemann er 14 år, har vi gitt ham klar beskjed om at han ikke skal ta ut hundene hvis han har kamerater på besøk. Han vet dette, og får selv lov til å ta slippe dem ut i hundehagen osv, men hvis vi ikke er hjemme vil vi ikke ha fremmede unger springende rundt våre hunder.

Glemte å legge til at det ikke er dører som skiller av hundene fra resten av flokken. Vi er flittige brukere av slike barnegrinder som skal hindre unger fra å falle ned trappa.

Da er de allikevel en del av stua, de ser oss, vi ser dem.

Har du kun en hund, kan nok kanskje denne separasjonen bli litt vanskeligere..... hvis hunden ikke er til vane med å bli stengt inne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har nettopp fått en vakker datter (som vel de fleste her inne vet nå... :o ) og vi gjør det sånn at storebror Atheo får lukte og snuse og kose med henne, men ikke sleike på. Ekle basselusker i munnen hans må vite. ( Hunde, katte og sikkert flere bæsjetyper er ekkelt! :P ) Når hun ligger på gulvet så sitter eller ligger han på siden av teppet hennes og ser på henne. Vi går aldri ifra dem alene. Passer på bestandig. Men han er nok den stolte storebror ja! :P

Han løper til vogga dersom ikke vi er kjappe nok til å ta henne opp når hun gråter. Akkurat som han skal trøste henne! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt unger og hunder samtidig uten å tenke på at det var noe spesiellt med det.. Dette var jo i tidenes morgen og jeg visste jo ikke at hundene kunne forvandle seg til monstre med en gang det kom småbarn i huset! ikke gjorde de det heller! :P Den eldste lærte seg gå gå ved å klatre opp i hundepelsen og da tiden var moden gikk hunden framover og ungen sto igjen. :wub: De hadde et helt spesielt bånd. de to der! Hund nummer to Bimbo-bedlington knurret aldri til et menneske i hele sitt tretten år lange liv!

Jeg har aldri stresset så mye med å skille barn og hunder, men ungene har da aldri plagd hundene heller. Noen ting bare er sånn. Hunder som sover plager man ikke "Hyyyysj, Tatra sover, vi må være stille. :P ! " "Duene i parken blir redde hvis man løper etter dem.!" Tror nok barn som vokser opp med dyr og hele veien erfarer (og blir fortalt) hvordan man skal oppføre seg mot alle dyr, blir noen harmoniske dyrekjære mennesker!

Tror hunder som er vant til barn, blir noen trygge harmoniske hunder. Selvfølgelig skal barna lære hvordan man gjør og ikke minst ikke gjør, men hundene våre bare var der. Ingen av ungene plagde dyra med å knusklemme rundt halsen på dem for å kose, eller slike ting. De visste hva som var greit og ikke greit, men det har aldri vært noe problem!

Jeg hadde aldri bur, eller egne hundesoner (hihi) og små barn har jeg under oppsyn med eller uten hund i nærheten...

En fordel var også at mine unger aldri har vært sånne som flyr bort til alle bikkjer de møter for å klappe. Hund er en hverdagslig sak og ikke noe å bry seg med! :rolleyes: Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fibi:

jo jeg har jo selv vokst opp med hund på den måten :wub:

Egentlig stresser jeg ikke mye med dette, men det er spennde og høre hvordan andre løser dette..

Er mye fordi jeg har hunder som er litt spesielle på mange måter, jeg vil si en mynde oftere har en tendes og være en smule snar på avtrekkeren hvis dem blir skremmt eller føler seg trengt opp i et hjørne, ikke det jeg tror dem vil gjøre det..men de er jo hunder. Både doffen og sissi trekker seg vekk hvis det skulle bli alt for mye, men de har jo soveplassene sine i stuen og dermed hender det fort som det er min lille kar en snar bort og "Plage" dem hvis mamman er en smule uoppmerksom. Så jeg vil jo ikke ta noen sjanser for verken hund eller barn sin skyld.. spesiellt ikke enda mens han enda er så liten og enda er så uforstandig.. senere blir det lettere og forklare at hunden må sove i fred, og han da VET det ikke er lov og forstyrre voffsen..

Ellers har jeg tidligere satt inn både bilder og en liten tråd her om italiensk mynde og små barn :P så jeg vet dem apsolutt kan hygge seg sammen allerde.. iallefall elsker italieneren som bor hos oss i perioder min sønn.. hun er helt på tuppa når hun ser han og vil helst være der han er.. Er ganske rart egentlig, da det er hun som er mest sårbar og liten i forhold til de andre hundene, men hun er den som tpler mest både støy og ellers ikke blir helt hystreisk skulle han få tak i et øre eller en fot. Så er merkelig disse hundene hvor forskjellige de takler dette med og ha små barn i hus. Aila har jo egentlig aldri sett en baby før min gutt.. de andre har truffet mange før.. men aliakvel er dem langt nær så begeistert for han som aila.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fibi:

jo jeg har jo selv vokst opp med hund på den måten :P

Egentlig stresser jeg ikke mye med dette, men det er spennde og høre hvordan andre løser dette..

Er mye fordi jeg har hunder som er litt spesielle på mange måter, jeg vil si en mynde oftere har en tendes og være en smule snar på avtrekkeren hvis dem blir skremmt eller føler seg trengt opp i et hjørne, ikke det jeg tror dem vil gjøre det..men de er jo hunder. Både doffen og sissi trekker seg vekk hvis det skulle bli alt for mye, men de har jo soveplassene sine i stuen og dermed hender det fort som det er min lille kar en snar bort og "Plage" dem hvis mamman er en smule uoppmerksom. Så jeg vil jo ikke ta noen sjanser for verken hund eller barn sin skyld.. spesiellt ikke enda mens han enda er så liten og enda er så uforstandig.. senere blir det lettere og forklare at hunden må sove i fred, og han da VET det ikke er lov og forstyrre voffsen..

Ellers har jeg tidligere satt inn både bilder og en liten tråd her om italiensk mynde og små barn :P så jeg vet dem apsolutt kan hygge seg sammen allerde.. iallefall elsker italieneren som bor hos oss i perioder min sønn.. hun er helt på tuppa når hun ser han og vil helst være der han er.. Er ganske rart egentlig, da det er hun som er mest sårbar og liten i forhold til de andre hundene, men hun er den som tpler mest både støy og ellers ikke blir helt hystreisk skulle han få tak i et øre eller en fot. Så er merkelig disse hundene hvor forskjellige de takler dette med og ha små barn i hus. Aila har jo egentlig aldri sett en baby før min gutt.. de andre har truffet mange før.. men aliakvel er dem langt nær så begeistert for han som aila.

Fibi takker for det lange og koselige innlegget og ber meg hilse! Hun sier også at alle småunger er noe herk (hun er ikke særlig høflig av seg), men at hun vurderer å ombestemme seg hvis det kommer noen nye verdensborgere i hennes flokk!

Klem fra ida :wub: !

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kiara er faktisk ganske glad i minstemann her, følger etter han, og hadde hun kunnet hadde hun sikkert matet han. Noe hun egentlig gjør på sin måte ved å dele matskåla si med han... :wub:

Er sammen med dem når minstemann er løs på gulvet, han får lov av Kiara og leke med halen hennes og rufse i pelsen, og blir hun lei, år hun sin vei å legger seg en annen plass. Ellers så ligger hun på plassen sin, og han leker i barnegrinda si..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fibi takker for det lange og koselige innlegget og ber meg hilse! Hun sier også at alle småunger er noe herk (hun er ikke særlig høflig av seg), men at hun vurderer å ombestemme seg hvis det kommer noen nye verdensborgere i hennes flokk!

Klem fra ida :P !

: :wub::P jeg mente IDA Da :P:P jeg ser jo nå du bruker Ida og ikke fibi til bruker navn :P bare jeg som hastet litt i går.. og sikkert ble noe tull da jeg så signaturen din :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja... Gizmo elsker unger i alle aldre, men de små kan jo være en smule ivrige da, så jeg passer alltid på liksom... Ikke at jeg tror Gizmo glefser om de kan være en smule ivrige, men man vet alldri dette liksom :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...