Raya - Hva er det rette å gjøre?

[marcoograya]

Jeg har tidligere skrevet ett ganske vanskelig å lese innlegg om collien min Raya. Hun lever enda for å si det sånn.

Det jeg vil nå er at dere skal hjelpe meg til å se saken fra alle sider og ikke bare som "mammas gulljente"

kanskje jeg er litt for tøff når jeg legger det her, men har på følelsen av at man får litt mer saklige svar.

Saken er:

Raya er en 10 år gammel collie dame som har gjort en del skummle ting i det siste. Første gangen hun bet noen, var en gutt på skolen jeg gikk før, som jeg ikke likte og Raya reagerte med å glefse etter han når han skulle kose med henne. Noe mer om dette utdyper jeg ikke.. Da blir det så lett å svare..

Andre gangen hun bet noen var meg.. Jeg skulle løfte henne opp på en stein og det gjorde vondt, så hun hang i kinnet mitt og det var ikke godt for å si det sånn.

Tredje gangen (ja jeg vet...Uff) var når dagen etter at Marco var blitt en del av familien, og hun hadde gjort fra seg inne i løpet av natta og var generelt stresset, da kom faren til samboeren min på besøk og de to hadde en heftig diskusjon. Faren bøyde seg over henne for å kose og hun tok kraftig tak i kinnet hans.

4. Jeg ba henne strengt om å sitte og bøyde meg over henne og hun tok godt tak i armen min. Hun har flekket tenner til en som ville kose med henne og ei lita jente på 4 år. Tikkende bombe har vi fått som svar før og dette er jeg fullt klar over..

Sist hun bet når var ei jente som var på besøk og ta tok hun også tak i kinnet hennes når hun koste med henne, denne gangen ble det ett sår der!

Så, hva er lurest å gjøre? Skal hun få lov å leve en pensjonist tilværelse i armkroken til far, eller er det på tide å gjøre noe mer??

Positive ting men jenta: Hun har vært en god å ha når det har gjeldt Marco. Hun satte han på plass fra dag en og vi har aldri hatt noen store problemer med at han tøffer seg med oss. Hun elsker å trene og jeg har begynt å trene freestyle med henne. Hun er en liten kosebamse og når hun får litt tid, har du en bestevenn for livet. Ja, eller dere skjønner hva jeg mener..

Raya er liksom min godjente, min kosehund.. Hun er den hunden som trøster deg når du er lei deg, gleder deg når du er sint og viser at hun er takknemlig.

Jeg har jo ikke hatt Raya så lenge. Hun kom fra en dame i Stavanger.. (jeg var desperat etter ett dyr i hus, og kjøpte vel katta i sekken) Der hun bodde før fikk hun ikke mosjon, og de avlet på chihuahua noe som gjør at hun ikke liker små hunder.

Hun er en engel med alle slags dyr ute, men inne i leiligheten tar hun dem sjikli!

Hun har en dårlig tarm som gjør at vi ofte har våken netter med hund som må ut. Hun har også astma ,men dette er ikke noe som er god nok grunn til avlivning.

Dette ble jo rotete dette og.. Jaja.. Håper dere forstår.. Er ikke lett å skrive bra om sånne ting.

Håper på svar!

Ett annet spm og.. Er jeg da en uforsvarlig hunde eier som beholder denne hunden dog jeg tar alle de forhandsrelger jeg kan.. Men når Raya biter kommer det som lyn fra klar himmel..

[ingar]

Jeg har tidligere skrevet ett ganske vanskelig å lese innlegg om collien min Raya. Hun lever enda for å si det sånn.

Det jeg vil nå er at dere skal hjelpe meg til å se saken fra alle sider og ikke bare som "mammas gulljente"

kanskje jeg er litt for tøff når jeg legger det her, men har på følelsen av at man får litt mer saklige svar.

Saken er:

Raya er en 10 år gammel collie dame som har gjort en del skummle ting i det siste. Første gangen hun bet noen, var en gutt på skolen jeg gikk før, som jeg ikke likte og Raya reagerte med å glefse etter han når han skulle kose med henne. Noe mer om dette utdyper jeg ikke.. Da blir det så lett å svare..

Andre gangen hun bet noen var meg.. Jeg skulle løfte henne opp på en stein og det gjorde vondt, så hun hang i kinnet mitt og det var ikke godt for å si det sånn.

Tredje gangen (ja jeg vet...Uff) var når dagen etter at Marco var blitt en del av familien, og hun hadde gjort fra seg inne i løpet av natta og var generelt stresset, da kom faren til samboeren min på besøk og de to hadde en heftig diskusjon. Faren bøyde seg over henne for å kose og hun tok kraftig tak i kinnet hans.

4. Jeg ba henne strengt om å sitte og bøyde meg over henne og hun tok godt tak i armen min. Hun har flekket tenner til en som ville kose med henne og ei lita jente på 4 år. Tikkende bombe har vi fått som svar før og dette er jeg fullt klar over..

Sist hun bet når var ei jente som var på besøk og ta tok hun også tak i kinnet hennes når hun koste med henne, denne gangen ble det ett sår der!

Så, hva er lurest å gjøre? Skal hun få lov å leve en pensjonist tilværelse i armkroken til far, eller er det på tide å gjøre noe mer??

Positive ting men jenta: Hun har vært en god å ha når det har gjeldt Marco. Hun satte han på plass fra dag en og vi har aldri hatt noen store problemer med at han tøffer seg med oss. Hun elsker å trene og jeg har begynt å trene freestyle med henne. Hun er en liten kosebamse og når hun får litt tid, har du en bestevenn for livet. Ja, eller dere skjønner hva jeg mener..

Raya er liksom min godjente, min kosehund.. Hun er den hunden som trøster deg når du er lei deg, gleder deg når du er sint og viser at hun er takknemlig.

Jeg har jo ikke hatt Raya så lenge. Hun kom fra en dame i Stavanger.. (jeg var desperat etter ett dyr i hus, og kjøpte vel katta i sekken) Der hun bodde før fikk hun ikke mosjon, og de avlet på chihuahua noe som gjør at hun ikke liker små hunder.

Hun er en engel med alle slags dyr ute, men inne i leiligheten tar hun dem sjikli!

Hun har en dårlig tarm som gjør at vi ofte har våken netter med hund som må ut. Hun har også astma ,men dette er ikke noe som er god nok grunn til avlivning.

Dette ble jo rotete dette og.. Jaja.. Håper dere forstår.. Er ikke lett å skrive bra om sånne ting.

Håper på svar!

Nei det er ikke lett. Nå er hun ti år og mitt synspukt er at du bør la henne få slippe. Hundehimmelen er sikkert et bedre sted for henne.. Selv om hun hadde vært yngre ville jeg gitt samme råd. Hunder som biter syns jeg ikke skal få fortsette. Selv holder jeg kurser og slikt i opplæring og trening av hunder..men må si at jeg kan ikke hjelpe alle. Hunder med et eller annet psykiske atferds problem og som biter kan jeg ikke hjelpe. Mitt råd..gå til veterinær og sjekk hunden. Er atferden ikke smertebetinget eller noe slikt...tenk på det. Selv avlivet jeg en hund som egentlig hadde noen år igjen..men han snappet og bet etter barn og barnebarn og andre ukjente, og jeg klarte ikke å avlære han det.

[Mirai]

Er jeg da en uforsvarlig hunde eier som beholder denne hunden dog jeg tar alle de forhandsrelger jeg kan.. Men når Raya biter kommer det som lyn fra klar himmel..

Hvordan kan du vite hvem hun biter neste gang? Plutselig er det mer enn et lite sår i ansiktet på barnet, eller du kan få alvorlige bittskader i ditt eget ansikt. Sikkert en forferdelig vanskelig situasjon for deg som eier, kjenner og er glad i henne, men for meg som står på utsiden, så høres det ikke ut som en veldig stabil sitasjon, selv om hunden er kosete hjemme og hyggelig med deg.

[Marianne]

Som Ingar sa, hun har det nok bedre i hundehimmelen.. Tviler på at hun har det spesielt godt inne i hodet sitt når hun biter..

Ingen pen måte å si dette på, men here we go: Høres ut på meg som du egentlig selv vet hva som "må til" men egoismen slår til litt for hardt...? Eller..?

Det er tungt og veldig vanskelig å la en hund slippe, uansett grunn.. Lykke til med valget, misunner deg ikke..

[marcoograya]

Jo, jeg vet hva som må til.. Men det er å få det bekrefta på en måte... Om du skjønner?

Følelsen er jo den at hun har så mye godt og.. føler og at jeg har gjort noe som har gjort at hun er blitt sånn.. Men jeg skal ha en grundigere undesøkelse på henne nå og se om det er noe fysisk..

-MEN jeg kommer til å ta skrittet og avlive..

Godt med en bekreftelse.. Takk!

[sveintore]

Dette er alltid vanskelig, og jeg regner med at dette er noe du har tenkt på lenge.

Hun har tydeligvis overtrådt terskelen fra å si ifra når hun ikke vil noe til å bite med en gang. Jeg er ikke i tvil om hva jeg (håper) jeg ville greid å gjort om min hund hadde gjort det.

Du er sterk og jeg er ikke i tvil om at det du gjør er det rette.

[akela]

Uten å ha sett henne, så virker det som om hun går i forsvar når hun opplever noe som "skummelt" - enten det er når noen oppfattes som strenge, når hun frykter en streng reaksjon, når noe gjør vondt, eller også når noen gjør noe hun av en eller annen grunn ikke liker.

Og så har hun dårlig bitehemning, altså at hun faktisk lager hull.

De to tingene i kombinasjon behøver ikke bety at hun hele tiden går rundt og har det dårlig eller fælt. Hun har bare elendige reaksjoner når noe skjer.

Kanskje dette også blir forverret - i form av lavere terskel for å reagere - fordi hun har de andre plagene. Folk som har det vondt, har kort lunte ofte - det kan også hunder ha.

Problemet, slik jeg ser det, er jo bare at DU ikke klarer å forhindre henne fra å komme i disse situasjonene, eller forutse dem! Jeg er klar over at dette er vanskelig, men det er "minimumskravet" - og nå har det jo skjedd såpass mange ganger, uten at du klarer å se hva som vil utløse hundens reaksjon. Det kan være vanskelig, for hvis hun er vàr så kan det være ørsmå nyanser - men det blir helt opp til DEG å lese signalene/situasjonene.

//En liten avsporing og apropos: Husker jeg engang leste om Karen Pryor, tror jeg det var, og en demonstrasjon hun skulle gjøre. Hunden stod helt rolig, den gjorde ingenting, viste ingenting - vel, det var det det gjorde: Hun så "noe" i øynene på den, og unngikk dermed antagelig å bli bitt, fordi hun selv gjorde/oppførte seg på en måte som den reagerte på. Andre ville ikke sett noe, og ment det var "helt uventet" - dette er noe man lærer, ofte "the hard way".//

Da vil jeg også være enig i at avlivning er det beste - for omgivelsene, som da slipper å bli utsatt for eventuelt å bli bitt av denne hunden. Skal man la en hund med slike reaksjoner leve, krever det en utrolig årvåkenhet. Eller en munnkurv. Med de andre helseplagene på lasset, så tror jeg du i grunnen vet svaret selv på hva du bør gjøre. Det er tungt, men hun har fått en sjanse, har vel hatt sin gode tid etter at hun ble omplassert. Men du kan regelrett risikere straff dersom hun får bitt noen igjen - fordi du VET at hun kan gjøre det, og likevel ikke klarer å forhindre det; sånn er Hundeloven.

[marcoograya]

Tusen takk Svein Tore

Klokka 8 idag var vi hos en hundekyndig mann.. Han gjorde masse rare greier og greide ikke å fremprovosere aggresivitet. Han mente hunden var helt vanlig og at hun beit i situasjoner som at folk bøyde seg over henne var noe jeg ville klare å hanskes med! Han mente det var hennes måte å si fra.. Og at det var en ok måte å si fra på fordi hun biter strengt tatt ikke, men klyper.. At det ble hull på kinnet til venninen min kan være fordi hun har knekt en tann, og at den var skarp.

Også er det jo det leke Gud da... Uff...

Akela: Jeg må si meg enig i masse av det du sier, men syntest du har litt VEL mye å si uten å ha sett hunden...

[akela]

Vel, du sier selv at du er enig med masse - og jeg understreker at det er UTEN å ha sett hunden.

Hadde det vært bedre om jeg, som de andre, sa "stakkars hund, avliv, avliv"?

Eller det fordi jeg påpeker at det er også DU som svikter i dette - med å LA hunden få komme til å snappe og bite gjentatte ganger? Når du VET den har slike reaksjoner, og når du ikke vet om dette kan bli verre - så synes du det er greit å høre at "det er hennes måte å si fra på" (noe som for så vidt også jeg skrev, men jeg synes forøvrig helt klart at dette er en fullstendig uakseptabel adferd på en hund som du slipper bort til folk) og unnskylder at det ble hull med en "skarp og brukket tann"?

Hva om dette trappes opp, eller om hun kjenner seg MER truet enn hun har gjort hittil? At usikre hunder ikke reagerer på hundekyndige folk er ikke uvanlig - de oppfører seg sikkert, er ofte ikke sinte eller utagerende slik fortvilte eiere kan være, eller tidligere eiere har vært, og de er ikke redd hunden heller.

For å si det slik: Har du en hund som helst "sier fra" til barn, men som ruller mer inn når det er voksne menn, så høres det IKKE bra ut. Det krever sin eier, som ikke lar dette skje mer. Så hvis du gjør leksa di, og sørger for at denne hunden ABSOLUTT IKKE kommer i NOEN situasjoner hvor hun "må" si fra slik hun har gjort gjentatte ganger tidligere, så behøver du ikke "leke Gud". Uansett handler det om at du må ta ansvar, på den ene eller den andre måten.

[Pepsi Max]

Klokka 8 idag var vi hos en hundekyndig mann.. Han gjorde masse rare greier og greide ikke å fremprovosere aggresivitet. Han mente hunden var helt vanlig og at hun beit i situasjoner som at folk bøyde seg over henne var noe jeg ville klare å hanskes med! Han mente det var hennes måte å si fra.. Og at det var en ok måte å si fra på fordi hun biter strengt tatt ikke, men klyper.. At det ble hull på kinnet til venninen min kan være fordi hun har knekt en tann, og at den var skarp.

Også er det jo det leke Gud da... Uff...

Hei!

Mulig du har fortalt om dette tidligere, så jeg beklager om jeg ikke har fått det med meg, men har du fått hunden medisinsk utredet? ( for ting som tannverk, ørebettennelser osv?)

Det kan jo være en logisk forklaring på endringen i adferd, og siden du nevnte brukne tenner så bør hun kanskje utredes om det ikke er gjort. Slikt kan innebære mye smerte for hunden, og det er ikke uvanlig at dyr verner om denne smerten ved å være aggresiv, og gjerne så aggresivt som den ser hensiktsmessig for å holde deg unna området som eventuelt gjør vondt..

Håper iallefall at du finner noe bakenforliggende som kan kureres!

Lykke til!

[marcoograya]

Jo, hun er medisinsk utredet... Hun er helsemessig i god form! Hun er aktiv og leken.

Akela: Selfølgelig hadde det ikke vært bedre om du sa " stakkars hund, avliv avliv" Men det jeg mente var jo at du hadde så innmari mye å si på en hund du ikke har sett, nesten så du burde ta deg en titt;)

Dette handler jo ikke om egosime.. da har dere missforstått!

Marco tok tak i armen til en dame som slang ut handa si, skal jeg avlive han og da eller??

Jeg mener en hund er en hund og hunder kan finne på å bite, men hver eneste gnag en hund biter kan vi jo ikke bare knerte de! Jeg kjenner mange brukshunder som har gjort lignende og de lever jo i beste vegående hos hundekyndige mennesker...

Jeg tar jo ansvar.. Hun hilser ikke på fremmede lengre, og barn er ikke i nærheten... Lengre! At jeg har gjort noen dumme ting, ja det skal jeg være helt og holdent enig i! Jeg har ikke gjort hva jeg kunne for å hindre at slike ting kunne skje, mest fordi jeg alt for godtroende.. Men nå skjønner jeg jo at hunden min ikke lengre er helt trygg.. Det er letter for henne å angripe enn å stikke av... Mange hunder som er sånn som lever og har det bra!

tanken min nå er at hun er inni en god periode og jeg vil følge med henne veeeldig nøye og se om adferden endrer seg.. Kan bare være at hun ikke spiser en dag eller ikke går på do og lignende.. Jeg kommer ikke til å sette henne opp i en situasjon det hun føler seg utrygg!

Akela: jeg ble ikke sint eller sur for innlegget ditt.. Tvert i mot! Jeg syntest det er bra å ha en diskusjon, og ikke som du sier " uff så synn, avliv du lille venn"

[Pepsi Max]

Jo, hun er medisinsk utredet... Hun er helsemessig i god form! Hun er aktiv og leken.

Hva med den knekte tannen og åpne nerver? Hvordan ble det behandlet? (Poengterer at jeg ikke tviler på at hun er utredet, vil bare vite hva de gjør for å sjekke at munnen og tennene er ok, og hva de gjør med f.eks en brukket tann )

[marcoograya]

Tannen er ikke vond.. Ingen nerver som er synlige o.l. den er jo ikke brekt helt av, bare en bit av den!

Skjedde forresten i slosskamp med gordon setter tispen til Aya.

[Pepsi Max]

Tannen er ikke vond.. Ingen nerver som er synlige o.l. den er jo ikke brekt helt av, bare en bit av den!

Skjedde forresten i slosskamp med gordon setter tispen til Aya.

Uffda..ting kan gå hardt for seg i dyreverden!

Hvordan "ser" man en nerve? (Har aldri sett en, så jeg spør av genuin nysgjerrighet)

Hva med f.eks hull i tennene og tannverk generelt? Blir kanskje litt OT men interessant likevel

[marcoograya]

Aner ikke!! det må du spørre en dyrlege om!

Avgjørelsen er vel igrunn tatt.. Takker for en interessant diskusjon!

[Pepsi Max]

Aner ikke! det må du spørre en dyrlege om!

I den grad man kan ha tiltro til dem da, noe jeg personlig ikke har i bøtter og spann.

Har riktignok bare brukt to dyrleger opp gjennom tidene, og stort sett vært heldig med hundene mine.

Vet også at enkelte dyrleger selvfølgelig er bedre og tar seg lengre tid og stiller mer dyptgående diagnoser enn andre, men mitt generelle inntrykk, basert på personlig og venners erfaring, er "fort & gæli".

Hunder som virkelig har feilet noe har blitt utredet og friskstilt opptil flere ganger før en korrekt diagnose med påfølgende korrekt behandling har forekommet.

Grunnen til at jeg i dine øyne kanskje henger meg litt opp her er at jeg har sett flere dokumentarfilmer som omhandlet drastiske adferds-endringer hos dyr, og veldig ofte er det fysiske forhold, som f.eks tannverk, som ligger til grunne.

Dersom du mener hundens oppførsel er uforklarelig og veldig avvikende fra hundens normale karakter ville jeg sjekket ham mer

[marcoograya]

Flott at du ser det fra den siden og. Hun er en fryktelig dominant tispe... Hun er usikker.. Vanskelig å forklare.. Du må nesten se det selv asså.. Jeg har en, kun en dyrlege jeg stoler på.. Så kjenner den der ja..

[Pepsi Max]

Flott at du ser det fra den siden og. Hun er en fryktelig dominant tispe... Hun er usikker.. Vanskelig å forklare.. Du må nesten se det selv asså.. Jeg har en, kun en dyrlege jeg stoler på.. Så kjenner den der ja..

Hvordan utarter denne dominansen seg? Hvordan utarter usikkerheten seg? Har hun alltid vært dominant og usikker eller er det noe hun har begynt med nå? Samme oppførsel ovenfor andre hunde og fremmede mennesker?

[akela]

Ok, lett å misforstå på nett

Ellers: Har kjent "lettbitte" hunder, og det er et utrolig ansvar å ha dem. Så det kommer an på hvordan man bor, i by eller på landet, hvor godt man kan kontrollere hjemmetilværelsen (antall familiemedlemmer, hvem de får på besøk, muligheter til å holde hunden unna), og hvor mye man vil legge ned i arbeidet. Det ER slitsomt, og nervepirrende, og dessuten også litt guffent med tanke på lovgivning og ansvar. Enten må man være sikker, og klare det helt på G, slik mange gjør - kanskje på grunn av erfaring eller fordi de lever "passe" til; eller så er det bedre å la en hund slippe - fordi det er ikke så greit for en hund å bli overvåket og sett på med mistenksomhet. Den kan jo ikke bedre, stakkars!

En usikker hund er ikke "egentlig" dominant; den er usikker og så velger den seg en strategi for hvordan den skal hevde seg her i verden - gjennom å braute, gjennom å utfordre, etc. Noen hunder vil "falle sammen" eller prøve å stikke når de blir redde, andre går i forsvar og tør å bite - det har ofte sammenheng med raser/bruksområde, der vi har modifisert ulven. Fight or flight, som det heter.

Hunder kan ha dårlige erfaringer; forsvar i gitte situasjoner kan ha sammenheng med tidligere opplevelser - å kjefte og være sint på en hund som utagerer, for eksempel mot andre hunder, kan føre til at den går i forsvar fordi den føler seg truet, og går på eier selv. Men hunder kan også ha en "dårlig" genetisk sammensetning, som gjør at de faktisk slenger lettere med tenna enn andre - har sett dette kan variere også med raser, og at de har nok guts til ikke å finne seg i situasjonen, men samtidig føler seg så truet at de ikke "tør" annet enn å gå på.

Når det gjelder tenner: Siden atferden også var tilstede før brukken tann, så spørs det. Og poenget mitt er kanskje selve "valget" denne hunden gjør - å bruke bittet/tennene. At terskelen kan bli lavere på grunn av sykdom/smerter, det endrer ikke "grunnatferden". Og hunden din har jo sitt fra før av, med andre ting.

Men altså tenner, sånn generelt, det var det jeg EGENTLIG hadde tenkt å si noe om, siden vi hadde noen runder med det her tidligere i heimen: En brukken tann, der nerven synes (brun "prikk" i tannen), den kan forårsake betennelser langt avgårde - hunder har utrolig lange tannrøtter. En infeksjon i en bakre tann kan føre til hevelse under øyet.... Det tar vel litt tid før betennelse inntreffer? Jeg pleier å ile så raskt avgårde at det vet jeg ikke. Det finnes dyrleger som har etterutdannet seg på tenner, man kan kanskje få sin egen dyrlege til å sjekke med slike kolleger. Selv betennelser i tannkjøtt etc kan ligge og gnage på kroppens immunsystem, og gjøre det mer svekket over tid, for eksempel på gamle hunder med mye gugge rundt tenner med tannkjøtt som drar seg oppover. Er tennene derimot slitt ned over tid, så vil det dannes et belegg som dekker over nerven - selv om den er synlig. Da behøver man ikke gjøre noe (ikke la hunden gnage på tennisball, belegget "sliper" vekk dekket ifølge min vet), mens man bør gjøre noe ved brå skade (trekke/rotfylle/iallfall sjekke, evt med røntgen over tid, om det har blitt noe guffe).